Hjem

Off-label

Mifepristone

Mifepristone

Phase II study of mifepristone (RU486) in refractory ovarian cancer.

Gynecol Oncol. 2000 Jun;77(3):429-32.

CONCLUSION: Mifepristone has activity against ovarian cancer resistant to cisplatin and paclitaxel. The drug is well tolerated. Further studies need to be performed when this drug becomes more widely available in the United States.

 

Efficacy of the progesterone receptor antagonist mifepristone for palliative therapy of patients with a variety of advanced cancer types.

Anticancer Res. 2010 Feb;30(2):623-8.

CONCLUSION: Our data demonstrate a palliative role for the use of mifepristone in cancer therapy. Progesterone receptor antagonists should be given a therapeutic trial in larger controlled studies of various malignancies in humans.

 

Mifepristone may halt progression of extensively metastatic human adenocarcinoma of the colon – case report.

Anticancer Res. 2009 May;29(5):1611-3.

RESULTS: Both patients not only survived far longer than expected but had marked improvement in their quality of life similar to mice. Though the metastatic lesions did not disappear, no new ones appeared for a long time and the ones present did not grow. The drug was extremely well tolerated. CONCLUSION: The use of progesterone receptor antagonists may present a novel immunotherapy to help fight cancer. A larger controlled study is needed.

 

LDN – Lav dose naltrexone

LDN som kreftbehandling

Lave doser av Naltrexone har siden siden slutten av 80-tallet blitt benyttet som eksperimentell behandling av kreft.

Legemiddelet Naltrexone fikk i 1984 markedsføringstilatelse for behandling av avhengighet til heroin, opium, morfin og kodein. Allerede året etter, under klinisk utprøving på heroinavhengige og hiv-smittede, oppdaget legen Bernard Bihari en betydelig immunstimulerende effekt (betydelig økning i endorfinnivå) hos pasienter som var blitt gitt Naltrexone.

Senere fant han interessante mønstre ved utprøving av lave doseringer Naltrexone ved AIDS og kreftformer som lymfekreft og bukspyttkjertelkreft. Spesielt lymfekreft har vist seg å respondere bra på lavdose Naltrexone behandling, men lavdose Naltrexone har også i enkelttilfeller vist seg å kunne kontrollere og begrense kreftutviklingen til de fleste krefttyper, og det uten signifikante bivirkninger.

 

Få historien til LDN fortalt av pioneren som startet det hele, Dr. Bernard Bihari.

 

Virkningsmekanismer

Ved bruk av lave doseringer av legemiddelet Naltrexone vil kroppens opioid reseptorene bli blokkert i 4-6 timer, noe som resulterer i at kroppen oppregulerer antallet opioid reseptorer og forhøyer nivået av endorfiner i kroppen – ved å blokkere opioid reseptorene lurer man nemlig hjernen til å tro at den mangler endorfiner, og den starter da å produsere mer endorfin og enkephalin.

 

LDN sin virkning mot kreft er trolig avledet av tre virkningsmekanismer:

  1. LDN ser ut til å øke antall opioid reseptorer og tettheten til opioid reseptorene på kreftcellene, som i sin tur gjør dem mer responsive til naturlige endorfiner.
  2. LDN har ikke-spesifikke immunstimulerende egenskaper som blant annet viser seg gjennom et økt antall NK-celler og høyere NK-celle aktivitet.
  3. LDN stimulerer til økt utskillelse av beta-endorfin og metenkephalin, som først og fremst er hjernekjemikalier, men nær sagt alt vev og alle immunceller har reseptorer for disse molekylene. Disse endorfinene fester seg på alle kreftceller som har opioid reseptorer, og ødelegger og hemmer slik kreftcellene gjennom å fremme programmert celledød.

 

Dosering og administrasjon

Dosering er typisk 3 mg ved sengetid (kroppen skiller normalt ut store mengder endorfiner i firetiden på natten, og det er denne prosessen en søker å stimulere ved å ta LDN), men man har også sett betydelige resultater hos individer som grunnet søvnproblemer ikke har kunnet benytte mer enn 1,5 mg. Enkelte responderer også bedre på 4,5 mg enn på 3 mg. Men ved LDN behandling så er mer nødvendigvis ikke bedre, da doseringer på >5 mg kan virke mot sin hensikt ved å ha en undertrykkende virkning på immunforsvaret. Hyppigere doseringer fører til en vedvarende blokkering av opioid reseptorene, og vil også virke mot sin hensikt.

Antall opioid reseptorer og utskillelse av endorfiner er genetisk betinget, og vil i stor grad være styrende for hvor god respons man har på LDN behandling. OGF (Metenkaphalin) vil i slike tilfeller være et alternativ, men er vanskelig å få tak i med tanke på selvbehandling. Enkelte typer kreft som bukspyttkjertelkreft har en defekt i opiod vekstfaktor reseptoren, og da må OGF ofte benyttes for å generere nok endorfiner til at behandlingen skal kunne ha en god effekt.

Ved for store bivirkninger kan man begynne med en dosering på 1 mg og trappe opp 1 mg for hver 3-4 dag. Man kan og ta doseringen på morgenen, men dette er ikke optimalt, men det har vist seg som en formålstjenlig tilnærming for enkelte som sliter med ubehagelige drømmer eller søvnløshet – tar man doseringen kl 09.00 vil man typisk merke en stimulerende effekt av endorfinene 4-6 timer etterpå.

 

Anskaffelse

 

Bivirkninger og kontraindikasjoner

En kontraindikasjon ved lavdosert Naltrexone er om man benytter seg av opioider (f.eks. morfin, kodein, etc,..) som smertestillende. I slike tilfeller vil LDN være virkningsløst, og LDN vil også kunne redusere effekten av de smertestillende medikamentene. Benytter en seg av opioider vil det kreves en gradvis nedtrapping før LDN kan introduseres, da LDN ellers fort kan fremprovosere abstinenssymptomer.

Benytter en seg av hormon-hemmere vil trolig LDN heller ikke ha virkning, men det er observert tilfeller der dette ikke har vært tilfelle. Hormon-hemmere skal derfor ikke være et absolutt hinder fra å prøve LDN.

Ved leversykdom der leveren vil ha problemer med å metabolisere Naltrexone vil en kunne oppleve en opphopning av Naltrexone, og behandlingen vil da kunne virke mot sin hensikt.

Ut over dette kjenner en foreløpig ikke til kontraindikasjoner med andre konvensjonelle- eller alternative behandlingsformer.

Det er ingen signifikante bivirkninger forbundet med lavdosert Naltrexone behandling. Den mest fremtredende bivirkningen er søvnproblemer, tydelige drømmer og tretthet. Lavere doseringer vil ofte kunne hjelpe ved søvnløshet.

 

Kliniske betraktninger

En opplever ofte bedring innen en måned og tilbakegang i kreftutbredelsen innen seks måneder. Etter innledende positive resultater vil enkelte kunne oppleve at virkningen til LDN avtar, noen opplever dette etter 6-12 måneder, mens andre opplever at LDN kan kontrollere kreftutviklingen over flere år.

En trolig årsak til at LDN slutter å virke er en opplagring av Naltrexone i kroppen eller at metabolismen forandres over tid. Personer som har opplevd at LDN sin virkning har avtatt har ofte hatt suksess med å ta LDN hver annen eller hver tredje dag. Tilskudd av DMSO og fysisk aktivitet kan trolig også være til hjelp.

For å oppnå stimulerende effekt på de hvite blodcellene er det kun snakk om dager før LDN kan heve antallet betraktelig.

LDN er først og fremst primærbehandling i tilfeller av ved lymfekreft, og et godt hjelpemiddel i de tilfeller en trenger å kjøpe seg tid til å hente seg inn igjen etter immun-ødeleggende konvensjonelle behandlingsformer, slik at en har mulighet til å dra nytte av andre ukonvensjonelle behandlingsalternativer, som ofte er avhengig av velfungerende immunfunksjoner.

LDN vil trolig ikke være til særlig nytte ved aggressive kreftformer med metastaser, men transdermal (krem/salve) administrasjon av metenkaphalin vil i slike tilfeller kunne være et alternativ som kan forsøkes for å bedre responsen til behandlingen.

 

Erfaringer og kontekst

Det finnes mye erfaring med bruk av LDN innenfor medisinske miljøer som er villig til å benytte alternative tilnærminger i tilfeller der de patenterbare og kommersialiserbare medikamentene ikke strekker til. LDN er i disse miljøene blitt en forholdsvis vanlig medisin å foreskrive ved kreft og autoimmune sykdommer, og en rekke leger har holdt presentasjoner der de deler sine erfaringer.

 

Dr. Berkson har holdt en rekke presentasjoner om sin suksess med bruk av LDN og ALA i behandling av kreft og autoimmune sykdommer.

 

Synergister

  • Alpha lipoic acid (ALA)
  • Vitamin D

 

Lenker og ressurser

The Game Changer

I filmen får du høre fra leger og kreftoverlevende om hvordan de bruker LDN til å behandle kreft.

 

 


 

Kilder

  • Revisiting the ALA/N (a-Lipoic Acid/Low-Dose Naltrexone) Protocol for People With Metastatic and Nonmetastatic Pancreatic Cancer: A Report of 3 New Cases. Integr Cancer Ther. 2009 Dec;8(4):416-22. The authors, in a previous article, described the long-term survival of a man with pancreatic cancer and metastases to the liver, treated with intravenous alpha-lipoic acid and oral low-dose naltrexone (ALA/N) without any adverse effects. He is alive and well 78 months after initial presentation. Three additional pancreatic cancer case studies are presented in this article.
  • Opioid growth factor improves clinical benefit and survival in patients with advanced pancreatic cancer. Open Access J Clin Trials. 2010 Mar 1;2010(2):37-48. OGF biotherapy improves the clinical benefit and prolongs survival in patients with pancreatic cancer by stabilizing disease or slowing progression. The effects of OGF did not adversely alter patient quality of life. The use of OGF biotherapy at earlier stages of disease or in combination with other chemotherapeutic agents may further improve the outcome of this malignancy.
  • The opioid growth factor-opioid growth factor receptor axis: Homeostatic regulator of cell proliferation and its implications for health and disease. Biochem Pharmacol. 2012 Sep 15;84(6):746-55. Epub 2012 Jun 1. The opioid growth factor (OGF), chemically termed [Met(5)]-enkephalin, is an endogenous opioid peptide that interacts with the OGF receptor (OGFr) to delay the G(1)/S interface of the cell cycle by modulating cyclin-dependent inhibitory kinase (CKI) pathways. The OGF-OGFr axis is a tonically active, inhibitory pathway that is an important regulator during homeostasis and re-epithelialization, and plays a role in the onset and progression of autoimmune diseases and cancer.
  • The effect of naltrexone as a carboplatin chemotherapy-associated drug on the immune response, quality of life and survival of dogs with mammary carcinoma. PLoS One. 2018 Oct 4;13(10):e0204830.
  • The Long-Term Survival of a Patient With Stage IV Renal Cell Carcinoma Following an Integrative Treatment Approach Including the Intravenous α-Lipoic Acid/Low-Dose Naltrexone Protocol. Integrative Cancer Therapies, vol. 17, 3: pp. 986-993. , First Published December 19, 2017.
  • Low Dose Naltrexone and Lung Cancer: A Case Report and Discussion. Cureus. 2018 Jul; 10(7): e2924.

 

Cimetidine

Cimetidine

Cimetidine er en billig generisk medisin som for mange kan benyttes for å hemme videre vekst og spredning av kreftcellene. Cimetidine har først og fremst vist seg å være et veldig godt alternativ ved bryst-, føflekk- og tykktarmskreft, men det anbefales at de fleste tar en titt på cimetidine sine egenskaper for å se om de bør inkludere den i sin behandlingsstrategi.

 

Virkningsmekanismer

Cimetidine sine egenskaper mot kreft kommer av:

  • evnen til å stimulere immunfunksjoner (fremmer den kreftdrepende synteseveien Th1).
  • evnen til å hemme histamin som vekstfaktor – histamin er en nevrotransmitter som kan akselerere hastigheten av ondartet vekst via H2 reseptorene.
  • evnen til å hemme uttrykket av E-selektin – adhesjon av kreftceller til vaskulære endotheliale celler som uttrykker E-selektin er et viktig steg i invasjon om metastasering.
  • evnen til å hemme leverens avgiftningsfunksjoner, VEGF og EGF.
  • evnen til å stimulere penetrasjonsevnen til de hvite blodcellene ved hjelp av å undertrykke de immunhemmende kjemikaliene som produseres av kreftcellene.

… i kliniske studier med pasienter som har langtkommet tykktarms- og endetarmskreft har cimetidine også vist seg å kunne gjenopprette normal NK aktivitet etter en operasjon.

 

Bivirkninger og kontraindikasjoner

Cimetidine er et relativ trygt legemiddel uten store bivirkninger, cimetidine er for eksempel ikke et reseptpliktig legemiddel i USA. Men det meste som har en virkning vil også ha bivirkninger: cimetidine kan dramatisk øke halveringstiden til en rekke substanser grunnet dens evne til å hemme leverens avgiftningsfunksjoner. Dette kan være positivt ved at den har evne til å potensere en rekke kjemoterapier, og andre substanser som oleander og mebendazole, men det er i denne sammenheng verdt å merke seg at cimetidine også i enkelttilfeller kan skape farlige synergier, da blandingen med enkelte kjemoterapier fort kan bli farlig potent.

Cimetidine hemme utskillelsen av histamin i magen, histamin signalerer til magen at den må skille ut magesyre for å fordøye maten, dette kan forhindres ved å ta tilskudd av HCL og fordøyelsesenzymer, og ved å holde seg borte fra sukker og raske karbohydrater.

Leveren bør forsiktighets skyld overvåkes ved bruk over lengre perioder, men bruk av cimetidine skal vanligvis ikke kunne føre til leverskader, såfremt en ikke fra før har iboende betennelsestilstander eller metastaser til lever. En bør da overvåke leverenzymene nøye.

Cimetidine kan hemme opptaket av enkelte anti-koagulerende medikamenter, og er en mild anti-androgen som kan heve nivået av østrogen ved å forlenge halveringstiden til østradiol, og kan slik gi sensitive bryster og ereksjonsproblemer hos menn, og muligens stimulere til vekst i tumorer som er østrogenreseptor positive (ER+). Allikevel ser en at fordelene ved bruk av cimetidine i de aller fleste tilfellene overgår nedsidene.

Men benytter man et medikament for å hemme østrogen vil det i liten grad være problematisk å benytte seg av cimetidine. For sikkerhets skyld kan man for eksempel i disse tilfellene benytte cimetidine i to uker hver tredje måned. Ut over dette skal cimetidine være et trygt medikament uten alvorlige bivirkninger. Allikevel anbefales det at en tar hver 5-6 uke fri fra medikamentet.

 

Dosering og administrasjon

Doseringen økes gradvis fra en tablett per dag til 4 per dag (1,000 mg). Ved manglende respons kan en prøve med 800 mg to ganger daglig. Cimetidine hemmer produksjonen av magesyre, og en bør av den grunn ikke ta cimetidine i forbindelse med måltider. Tidligst to timer før et måltid, eller to timer etter måltidet er anbefalt. Minimum dosering er 400 mg daglig i to uker. Cimitidine kan være hurtigvirkende, og to uker kan i noen tilfeller være lenge nok til å se om en får fremprovosert en effekt mot kreftcellene.

 

Synergister

Cimetidine kan skape synergier ved bruk av mebendazole, og mariatistel kan benyttes for å for å gi støtte til leveren, da cimetidine over tid kan virke nedbrytende på leverfunksjonen. Cimetidine hemmer opptaket av medikamenter og kosttilskudd som metaboliseres av cytocrom P-450 isoenzymer (CYP2d6/CYP3A4), og hever slik deres plasmanivåer og gjør det mulig å benytte lavere doseringer av mange dyre og “giftige” medikamenter, eller fremme virkningen til medikamenter med lav biotilgjengelighet.

 

Andre synergister

  • Dipyridamole
  • Curcumin

 

Kliniske betraktninger

Enkelte har rapportert om gunstige resultater med utvortes bruk mot ondartede hudforandringer. En knuser da cimetidine i litt vann, for så å blande løsningen i DMSO. Denne blandingen smører man så på de ondartede hudforandringene.

Ved innvortes bruk har en i enkelttilfeller sett at cimetidine kan reversere tilfeller av føflekkreft og gi god respons ved brystkreft. Spesielt effektiv ser den ut til å være hos individer som har et høyt uttrykk av Lewis A og Lewis X antigener (bryst-, bukspytt- og endetarmkreft). Ved endetarmskreft ser en at cimetidine i betydelig grad hemmer spredning, og som adjuvant behandling vil den i de fleste tilfeller være livsforlengende.

Ved bruk sammen med dipyridamole og curcumin vil cimitidine kunne være en effektiv anti-metastaseterapi.

 


 

Kilder

  1. http://ecancer.org/journal/8/full/485-repurposing-drugs-in-oncology-redo-cimetidine-as-an-anti-cancer-agent.php
  2. Dormant breast cancer micrometastases reside in specific bone marrow niches that regulate their transit to and from bone, Science Translational Medicine 25 May 2016:
    Vol. 8, Issue 340, pp. 340ra73
  3. Synergistic antitumor activity of interleukin-2 and cimetidine against syngeneic murine tumor. Cancer Immunol Immunother. 1991;33(1):9-14. Phenotyping performed on the murine splenocytes on day 18 indicated a significant reduction in Lyt2-positive cells in the cimetidine-treated group in comparison with the PBS group. A significant increase in asialo GM1-positive cells and IL-2-receptor-positive cells was detected in the group treated with IL-2 plus cimetidine in comparison with the PBS and IL-2 control groups. Therefore, this study indicates a synergistic enhancement of IL-2-induced NK and LAK cell activities in tumor-bearing hosts by cimetidine, a noncytotoxic inhibitor of suppressor T function, and a significantly prolonged survival of tumor-bearing animals treated by IL-2 plus cimetidine. It also suggests the clinical potential of combination therapy of IL-2 with cimetidine.
  4. Cimetidine reduces impairment of cellular immunity after transcatheter arterial embolization in patients with hepatocellular carcinoma. Hepatogastroenterology. 2003 Mar-Apr;50(50):460-2.
  5. Cimetidine preserves non-specific immune function after colonic resection for cancer. Aust N Z J Surg. 1994 Dec;64(12):847-52.
  6. Chemotherapy Combined with Cimetidine for Recurring and Progressive Gastric Cancer. Meeting abstract 1999 ASCO Annual Meeting
  7. Metastatic malignant melanoma: regression induced by combined treatment with interferon [HuIFN-alpha(Le)] and cimetidine. Int J Cancer. 1983 Dec 15;32(6):657-65.
  8. [Effect of cimetidine with chemotherapy on stage IV colorectal cancer]. Gan To Kagaku Ryoho. 2003 Oct;30(11):1794-7.
  9. Cimetidine increases survival of colorectal cancer patients with high levels of sialyl Lewis-X and sialyl Lewis-A epitope expression on tumour cells. Br J Cancer. 2002 Jan 21;86(2):159-60.
  10. Cimetidine inhibits cancer cell adhesion to endothelial cells and prevents metastasis by blocking E-selectin expression. Cancer Res. 2000 Jul 15;60(14):3978-84.
  11. Histamine receptors and cancer pharmacology. Br J Pharmacol. 2010 October; 161(4): 755–767.
  12. The Effect of Perioperative Cimetidine Administration on Time to Colorectal Cancer Recurrence. Am J Ther. Jul/Aug 2018;25(4):e405-e411.