Hjem

Blogg

Enkle, billige og effektive behandlingsprotokoller som er tilgjengelige for alle og enhver

Enkle, billige og effektive behandlingsprotokoller som er tilgjengelige for alle og enhver

Under følger en liste over enkle, billige og effektive behandlingsprotokoller der brukere innimellom rapporterer om positiv respons på behandlingen, og det selv ved langtkommede tilfeller av kreft:

 

Neste artikkel: Finnes det en enkel kur mot kreft?

 

Caserapporter, studier, etc…

Hydrogen therapy can be used to control tumor progression and alleviate the adverse events of medications in patients with advanced non-small cell lung cancer:
https://www.medgasres.com/article.asp?issn=2045-9912;year=2020;volume=10;issue=2;spage=75;epage=80;aulast=Chen

Here is a link to my latest lecture on the origin of cancer as a mitochondrial metabolic disease.
https://www.youtube.com/watch?v=06e-PwhmSq8

Dobesilate blir i denne caserapporten gitt utenfor godkjent indikasjon for å hemme FGF-sinalering i et tilfelle av lungekreft. Effekten er dramatisk. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4544079/#R29

Her følger en caserapport om en komplett remisjon av en spindel-celle karsinom ved bruk av et kosttilskudd (germanium GE-132) kjøpt på helsekostbutikken. https://journal.chestnet.org/article/S0012-3692(15)48656-8/fulltext

Den soppdrepende medisinen intraconazole viser her virkning ved langtkommet basalcellekarsinom.

ASCO Publications@ASCO_pubs

Case Report: Itraconazole for advanced basal cell carcinoma https://fal.cn/3agdD
#JCOOP

Just published! Repurposing of drugs for triple negative breast cancer: an overview. Drug repurposing is a highly interesting novelty strategy for oncology. https://www.anticancerfund.org/en/repurposing-drugs-triple-negative-breast-cancer-overview #anticancerfund #drugrepurposing #cancerresearch

Kreftfri. no mener man må stille spørsmål ved om NAFKAM fyller den funksjon det er tenkt å fylle, og om NAFKAM - med tanke på den kvaliteten de her, og jevnt over leverer, i det hele tatt har livet rett. https://nafkam.no/kreftfrino-vurdert #nafkam

I dette tilfelle fremmer periodisk faste og en ketogen diett, sammen med medisiner rettet mot å kontrollere myastenisymptomer, en fullstendige tilbakegang av metastatisk thymom. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fonc.2020.00578/full

Her er en caserapport i fra en lege med langtkommet bukspyttkjertelkreft som har greid å reversere kreftutviklingen sin ved hjelp av gemcitabine, capecitabine, paricalcitol og hydroxychloroquine. http://apc.amegroups.com/article/view/4269/5197Her

Her følger en caserapport om en komplett remisjon av en kronisk lymfatisk leukemi ved bruk av grønn te ekstrakt (EGCG).

https://www.researchgate.net/publication/288857079_A_Case_of_Complete_and_Durable_Molecular_Remission_of_Chronic_Lymphocytic_Leukemia_Following_Treatment_with_Epigallocatechin-3-gallate_an_Extract_of_Green_Tea

Last mer...

Du bør gjøre egne undersøkelser om du blir diagnostisert som “uhelbredelig” kreftsyk

Du bør gjøre egne undersøkelser om du blir diagnostisert som “uhelbredelig” kreftsyk

Som kreftpasient bør man ikke la seg begrense av behandlingstilbudet man får i fra det offentlige helsevesenet. Kreftpasienter bør heller velge kreftbehandling basert på den logikk, kunnskap og muligheter som er tilgjengelig for seg og sin diagnose.

Og da må man se forbi de juridiske, ideologiske, sosiale og kapitalistiske mekanismene som begrenser bruken av midler og metoder som kan benyttes for å reversere og kontrollere kreftutviklingen.

For du vil oppleve at den offentlige utnevnte kreftlegen din:

    1. ikke har rammer til å følge annet enn sin standardiserte behandlingsprotokoll som er utviklet for å forlenge livslengden med uker og måneder for et statistisk gjennomsnittsindivid.
    2. ikke har hatt tid til å oppdatere seg på den seneste forskningen og erfaringene på sitt felt.
    3. ikke har interesse av å ta for seg forskningslitteraturen for å tilegne seg kunnskap om alternative behandlingsmuligheter.
    4. ikke ønsker å tilby eksperimentell behandling, og er avvisende til alle muligheter som ikke har støtte i store randomiserte og kontrollerte studier.

I ditt møte med systemet vil du videre oppleve:

  1. manglende distribusjon av behandlingsalternativer på tvers av sykehus og landegrenser grunnet faglig uenighet, små budsjetter, mangel på spesialister eller “sånn gjør vi det her” mentalitet.
  2. manglende distribusjon av behandlingsalternativer på grunn av en medisinsk-økonomiske filosofi som krever at alle behandlingsalternativer må kunne patenteres og/eller kommersialiseres.
    • Det er få eller ingen incentiver for å kommersialisere forskning som ikke kan patenteres.
  3. manglende distribusjon av behandlingsalternativer på grunn av medisinsk-filosofiske dogmer som krever at det skal foreligge flere store randomiserte placebo-kontrollerte studier for at et behandlingsalternativ skal kunne benyttes i behandling av “uhelbredelige” kreftsyke.
  4. at kreftleger har bygget sin karrière rundt den etablerte metoden, og i tillegg bygget sin identitet rundt den. For disse finnes det ikke det bevis som noen gang vil kunne få dem til å avvike i fra deres praksis.
  5. at det gir ikke status å løse problemer innenfor medisinsk praksis, det som derimot gir status er å gi uttrykk for en grenseløs skepsis overfor alt som utfordrer den etablerte måten å gjøre ting på.
  6. at forskere er avhengig av å bli publisert, og det betyr at de må skrive om ting som kollegiet kjenner til og kan gjenkjenne, og det fører til at alle jobber med det samme og drar i samme retning. Det er ingenting som insentiverer dem i retning av å skulle forske på noe som kan gi store fremskritt og praktisk nytteverdi, og de forsker av den grunn på “trygge” ting som kan gi små framskritt innenfor områder som allerede er godt utforsket.
  7. at det ikke er karrièrefremmende å forske på noe som befinner seg i ytterkanten av konsensus – manglende distribusjon av kunnskap grunnet en konsensus på avveie, noe som for eksempel har ført til at forskning som tar for seg kreftcellers avvikende metabolisme og immunterapi er blitt neglisjert i årtier.
    • Psykososial konformisme gjør at folk i liten grad tenker selv – alle ser på hverandre, og pengene/forskningen følger det som gir status og som er mote å forske på.
  8. at kreftforskningen typisk ligger 10-30 år før etablert praksis. Det betyr at du har store muligheter til å finne lovende behandlingsalternativer som ennå ikke er blitt en del av standard behandling. For det tar år eller tiår i fra en forskningsartikkel som i dag kan vise til midler og metoder som kan redde livet ditt blir materialisert, distribuert og allment kjent.
  9. at totaliteten av de erfaringer og studier som foreligger ofte vil kunne vise vei til interessante kombinasjonsbehandlinger der synergistiske og additative effekter kan gjøre tilnærmingen kurativ.
  10. at du selv kan dra nytte av kompetansen som finnes ut over landegrensene ved å søke etter kreftbehandling i utlandet.
  11. at vi i  Norge i dag har en universell helsetjeneste som bygger på solidaritet, en solidaritet som har gjort at vi har måtte prioritert bort behandling av vanskelige tilfeller. Vi er derfor en av de landene i vesten som er dårligst til å investere i medisinsk utstyr og til å ta i bruk nye metoder og medisiner som er tilgjengelig.
  12. at vi i veldig liten grad bedriver uavhengig klinisk kreftforskning med praktisk nytteverdi for pasienten, men setter heller vår lit til store industristyrte studier.
  13. at våre sykehus styres etter en økonomisk styringsmodell som straffer kreftleger som ønsker å gå ut over standard behandling for å forlenge og redde menneskeliv.
  14. at våre leger styres av en streng lovgivning (tilnærmet totalitarisme) og et stort byråkrati som har tatt all frihet i fra legen til å utøve faget medisin – alle medisinere som baserer sin praksis på annet enn særnorske byråkratiske retningslinjer og behandlingstradisjoner vil få sin lisens inndratt.

 

Les også: Finnes det en enkel kur mot kreft?

 

Ingeborg Senneset leser kreftfri.no som Fanden leser bibelen

Ingeborg Senneset leser kreftfri.no som Fanden leser bibelen

Sak: Kreftfri.no ble omtalt og hengt ut av Aftenposten 12. og 13 april 2018

Oppdatering: Aftenposten har etter et varsel om søksmål i ettertid avpublisert kommentaren, utbetalt en erstatning og trykket en beklagelse.

Her følger Kreftfri.no sin kommentar til Ingeborg Senneset og Aftenposten sin skittpakke (skrevet i samarbeid med kreftforeningen) om kreftfri.no:

 

Det er vanskelig å få helt grep om Ingeborg Senneset sin kommentar om kreftfri.no, da ikke et eneste argument blir adressert og ikke et eneste argument blir fremmet i kommentaren hennes.

I stedet har hun i ren affeksjon basert fortellingen sin om kreftfri.no på en intuitiv komposisjon av falske påstander, konstruerte sammenhenger og vill spekulasjon – noe som ikke er en unaturlig reaksjon for en person som har behov for faste rammer og regler – rammer og regler som det er tydelig at hun opplever at kreftfri.no prøver å ta i fra henne.

Kreftfri.no blir i fortellingen til Senneset låst inne i hennes manier, der hun driver skyggeboksing mot sin demoniske stråmann – en demon av uante proporsjoner – som hun går til et hodeløst angrep på.

Et angrep der hun:

  • fremmer en påstand om at kreftfri.no er noe av det verste som er der ute.
  • benytter et fiktivt sitat som påstår at kreftfri.no mener at helsevesenet består av “en gjeng korrupte sosiopater uten interesse for pasientenes overlevelse”.
  • påstår at kreftfri.no utnytter syke og svake.
  • beskylder kreftfri.no for å mene at kreftpasienter som ikke “har gjort det riktig” har seg selv å takke for sin død.
  • kobler kreftfri.no til religiøse miljøer med millionomsetning som utsetter sine klienter for sterk sosial kontroll og som krever at man bryter familierelasjoner.
  • fremmer det syn at kreftfri.no (mest sannsynlig) driver med ulovligheter.
  • beskylder kreftfri.no for å fremme “naturtrenden”, en trend som visst nok tar livet av babyer.

…  kommentaren til Senneset foregår helt i sin egen sfære uten kontakt med den ytre virkeligheten.

Senneset kan rett og slett ikke ha lest særlig mye av innholdet på Kreftfri.no, og det hun måtte ha lest har hun tydelig vranglest og tolket i verst mulig mening, for innholdet på siden har lite med de oppsiktsvekkende påstandene som Senneset her fremmer å gjøre.

Formålet er helt opplagt å fremme assosiasjoner som kan støte Kreftfri.no ut av ordskiftet. Målet helliger middelet for journalisten, og Aftenposten ser sitt snitt til å skape business og show ut av vrangforestillingene.

 

Byråkratiet og pasientforeningen

Aftenposten, Helsetilsynet, Legemiddelstilsynet, Forbrukertilsynet og NAFKAM og Barne- og likestillingsdepartementet har etter ønske i fra Kreftforeningen gransket Kreftfri.no, men ingen av dem har valgt å imøtegå argumentasjonen de møter på nettsiden, eller gitt uttrykk for å ha funnet feil eller ulovligheter.

Kreftforeningen, en støttegruppe for kreftrammede og pårørende, har derimot i sin iver etter å skulle “ta” kreftfri.no, brutt loven ved å la sin advokat gå ut offentlig og hevde at kreftfri.no driver med ulovligheter. Å fremsette uberettiget mistanke om at en straffbar handling er begått rammes av straffelovens §225 og kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, men det virker ikke som om dette virker videre avskrekkende for Kreftforeningen, som i sin hunger etter testamenterte penger, tydeligvis er villige til å bryte loven for å hindre kreftsyke tilgang på informasjon som potensielt kan redde livet deres.

Kreftforeningen er dessverre en ikke-aktør når det kommer til utprøvende behandlingsalternativer:

  1. Foreningen holder seg dessverre fast i skjørtekanten til industrien, og har ingen kompetanse om eller interesse for behandlinger som det ikke kan tjenes penger på.
  2. Foreningen drar inn store summer, men fremmer i veldig liten grad uavhengig klinisk kreftforskning med praktisk nytteverdi for kreftpasienter.
    1. Kreftforeningen bruker kun halvparten av budsjettet sitt på kreftforskning, og av det veldig få kroner på klinisk utprøving av midler og metoder som i dag kan redde liv.

All granskning av kreftfri.no summeres enkelt opp med at behandlingsalternativene som omtales på Kreftfri.no ikke tilfredsstiller Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM) sitt krav til dokumentasjon. En konklusjonen kreftfri.no fint kan leve med, da NAFKAM er en statlig virksomhet som ikke har klinisk- eller forskningsmessig kompetanse på dette området. NAFKAM mener kort og godt at man ikke kan mene noe som helst før et middel eller metode er patentert og kommersialisert og under byråkratisk kontroll, og har med det spilt seg langt ut over sidelinjen ved spørsmål om eksperimentell kreftbehandling.

Det som virker å være feil er å stille spørsmål ved etablert praksis, regulatoriske myndigheter og misvisende markedsføring som har til hensikt å “lure” penger ut av intetanende kreftsyke. Og det selv om de involverte ikke har noe formålstjenlig å tilby kreftsyke som ikke kan kureres ved hjelp av norske behandlingstradisjoner.

Samtidig krever de full råderett over kreftsyke sin kropp og de behandlingsalternativene som de skal få lov til å benytte.

 

Alt som er nytt og disrupterende vil kunne vekke sterke følelser.

Senneset, NAFKAM og Kreftforeningen skal få lov til å føle, men det er smått utrolig at en kommentar i form av et infantilt følelsesutbrudd mot journalistens eget monster kan gå gjennom redaksjonen til en avis som Aftenposten. Og det er ikke minst utrolig at Aftenposten velger å benytte kommentaren til å (nok en gang) fremme sin fortelling om det Underkaste seg autoritet“alternative”/onde mot det konvensjonelle/gode, uten å bry seg nevneverdig om det som skrives medfører riktighet eller ikke.

Inn- og utgrupper benyttes aktivt i fortellingene til Aftenposten for å skape splid og bygge samhørighet rundt normative ideer.

Det viktige virker å være å fremme en fortelling om at man skal underkaste seg autoritet, og signalere til inngruppen at de nå kan komme sammen for å nikke bekreftende til hverandre, og få sine fordommer mot dem som fremmer tanker som utfordrer denne fortellingen bekreftet. 

For man er vantro om man ikke underkaster seg systemet, og det er ingen andre enn “øversteprestene” som skal tolke tekstene.

 

Aftenposten vet at de bløffer leserne sine, men hvorfor?

Det hele gir bare mening innenfor en kontekst der Aftenposten driver med historiefortelling (fiksjon) og ikke objektiv journalistikk.

Ingeborg Senneset sprer artikkelen ved hjelp av løgn og bedrag.l

Aftenposten ble for eksempel tidlig gjort oppmerksom på at Kreftfri.no ikke omtaler helsevesenet som “en gjeng korrupte sosiopater uten interesse for pasientenes overlevelse”, og at dette var et fiktivt sitat forfattet av Senneset for å få Kreftfri.no til å passe inn i hennes vrangforestillinger, men Aftenposten valgte allikevel å benytte sitatet aktivt videre for å fremme kommentaren og spre den i sosiale medier.

Aftenposten ble og umiddelbart gjort oppmerksom på at Kreftfri.no aldri har tilbudt produkter eller tjenester, eller markedsført nettsiden på noe sett eller vis – allikevel valgte Frøydis Braathen i Aftenposten å bygge opp under kommentaren til Senneset ved å publisere en oppfølgingsartikkel der Braathen slår stort opp at statsråd Helleland fremmer en påstand om at Kreftfri.no driver med aggressiv markedsføring mot kreftsyke.

Det er tydelig at Kreftfri.no ble valgt ut til å representere den onde i en fortellingen Aftenposten ønsket å fremme, og at Aftenposten ser på det som sin oppgave og aktivt henge ut og “true” kreftfri.no til taushet. Men heldigvis har vi her i Norge et lovverk som beskytter oss i fra denne type oppførsel/trakassering.

 

Fornuften seiret

Selv om politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, skrev på det sosiale mediet Facebook, at Senneset står fritt til å komme med sine subjektive erindringer, da hun er kommentator og ikke en journalist som dekker helsefaglig innhold i Aftenposten, så er lovverket tydelig på området.

Det var derfor ikke en stor overraskelse at Aftenposten sin advokat gikk med på å trekke sakene, trykke en beklagelse og betale seg ut av en rettsak og en PFU dom.

Men det var altså ikke før etter at kreftfri.no sendte et varsel om søksmål og klaget kommentaren til Senneset og den oppfølgende artikkelen inn for PFU, at Aftenposten i særlig grad viste vilje til å rette på sine feil, og det sier mye om deres redaksjonelle etterrettelighet.

Redaktørene Trine Eilertsen og Tone Tveøy Strøm-Gundersen, og journalistene Frøydis Braathen, Nina Selbo Torset og Ingeborg Senneset var alle involvert i saken, og det viser at publiseringen ikke var en glipp i fra èn overivrig journalist, men heller et eksempel på en større ukultur der det er innenfor å drive heksejakt mot individer og organisasjoner som fremmer ideer som er lite kjente og som ennå ikke er populære i den generelle populasjonen.

 

Mennesket er et offer og Aftenposten er en del av redningen

I fortellingen til Aftenposten fremstiller Aftenposten seg selv som den gode som beskytter de svake som ikke vet sitt eget beste, og Kreftfri.no som den onde sekteriske som utnytter og lurer sårbare kreftpasienter. Men det de ikke nevner er at kreftfri.no er en “sekt” som hverken tilbyr varer eller tjenester eller har inntekter i fra sitt virke, og som først og fremst fremmer et syn om å være nysgjerrig, stille spørsmål og involvere seg i egen (kreft)sykdom.

Aftenposten sitt fortellerperspektiv er at det er synd på mennesket, at mennesket er et offer som ikke er tjent med å tenke selv, og at mennesket må føye seg etter “ekspertene” og byråkratiet.

Aftenposten står med det godt plantet i en radikal kollektivistisk ideologisk tradisjon som sier at det er byråkratiet og establishmentet som skal få bestemme over individets liv og død, og de viser ved å publisere denne kommentaren og den oppfølgende artikkelen at de er villige til å lyve og mislede sitt publikum for å bygge støtte for dette perspektivet. For det skal koste å utfordre det etablerte og deres fortellinger …

Annerledestenkende, som forteller en fortelling som ikke samsvarer med, eller som utfordrer Aftenposten sin fortellingen, blir av Aftenposten karikert som vantro oppviglere, useriøse aktører eller sjarlataner som er ute etter å lure penger ut av sårbare kreftpasienter, og det selv i tilfeller der Aftenposten ikke finner annen støtte for sitt perspektiv enn at man skal føye seg etter autoritet.

 

Aftenposten og Senneset ønsker seg en svart-hvit debatt

Aftenposten bruker i sin kommentar og artikkel ekstreme ytringer for å generere klikk og selge aviser, og Senneset bruker kommentaren til å dyrke sitt image som hardcore skeptiker (med de dogma, doktriner, absolutter og klare fiendebilder som det medfører) for å selge kommentarer, bøker, foredrag og intervjuer.

KultSenneset lever av og identifiserer seg med sine ekstreme meninger, meninger som er identiske med de dogma og doktriner som forkynnes i den kontroversielle skeptikerbevegelsen – en bevegelse som representerer en form for ny-religiøsitet der troen på en gud er erstattet med troen på en ytterst konservativ og “ren” tolkning av vitenskapen.

Dette er en ny-ortodoks bevegelse som ikke bare gir struktur og en forutsigbar verden for individer med umodne binære sinn, den fyller og et tomrom for individer som ikke evner å gi slipp på sitt pubertale behov for gruppetilhørighet.

En gruppetilhørighet som bevegelsen baserer på en ikke-tilhørighet til individer som tror på selvstendig kritisk tenkning/det rasjonelle sinnet. Bevegelsen tror nemlig ikke på at sinnet kan evne å identifisere asymmetri i medisinsk praksis, eller gjenkjenne mønstre eller tilegne seg kunnskap som kan benyttes til å lindre eller lege egen sykdom.

Alle omdiskuterte hypoteser som Aftenposten merkelig nok har adoptert, og aktivt fremmer ved hjelp av “ekspertkommentatorer” som Ingeborg Senneset, Nina Kristiansen og Kristian Gundersen.

Hypotesene til bevegelsen, har om man behersker litt kontekst, ikke rot i virkelighetens verden – en verden som sympatisører og tilhørere av bevegelsen kan stifte nærmere bekjentskap med ved for eksempel å åpne sine øyne og ører for Per Egil Hegge sin utmerkede lille bok “Og så må du ikke stille spørsmål!” og for eksempel Sam Harris sin podcast med Eric Topol.

Senneset virker for kreftfri.no å elske ideologien sin på samme måte som tenåringer elsker hverandre. Hun tilber den blindt, uten evne til å se opplagte feil eller se dens begrensninger. Og med stor entusiasme fremmer hun hat og intoleranse for å styrke sin tro og oppildne stammen.

 

Hatered is the most accessible and comprehensive of all the unifying agents. Mass movements can rise and spread without belief in a god, but never without a belief in a devil. – Eric Hoffer, The True Believer: Thoughts on the Nature of Mass Movements

 

Arv og miljø kan rote det såpass til for enkelte at de har mer enn nok med å holde orden på egen tenkning. Mange velger derfor å binde identiteten sin til ett perspektiv, for på den måten å kunne møte virkeligheten med enkle mekaniske forholdningssett som kan gi klare svar (et fenomen som vi ser forekommer like ofte blant professorer som hos mannen i gata).

Og da er det lett å glemme at det og finnes mange mennesker som har utviklet god dømmekraft og som evner å manøvrere i gråsoner, og som ved en kreftdiagnose har kapasitet og ønske om å gjøre grundige undersøker om hvilke behandlingsalternativer som finnes for seg og sin diagnose.

Senneset har tatt rollen som talsperson for den første kategorien, og med en blind tro på systemet kjemper hun en febrilske kamp for at alle skal føye seg og innordne seg i rekken. En kombinasjon som er særdeles uheldig, for føyelighet og autoritet har aldri drevet medisinsk praksis eller vitenskapen fremover.

Mennesket har siden tidenes morgen hentet sine svar i fra autoriteter som forteller fortellinger som kan gi mennesket tilhørighet, enkle svar og en forutsigbar verden. Men man skulle tro at Aftenposten, selv midt i sin poseringsiver, hadde vett nok til å hente sitt vitenskapelig alibi (som skal stå for formidling av kritisk tenkning) i fra andre personlighetstyper og miljøer enn dette.

 

Les mer: Bevissthet, tilbøyeligheter og kritisk tenkning

 

Senneset og hennes meningsfeller har lenge jobbet for en kvakksalverlov

TotalitarismeAftenposten viser seg her som en aktiv motstander av den deregulerte medisinen som gir større rom for eksperimenter og fremgang, og en aktiv motstander av at kreftpasienter skal gjøres i stand til å foreta egne undersøkelser og blir aktive deltakere i egen behandling. Et bekymringsverdig standpunkt, da vi vet at Norge er et U-land når det kommer til utprøvende kreftbehandling.

Senneset, Aftenposten og deres meningsfeller i skeptikerbevegelsen har lenge jobbet for en kvakksalverlov og strengere reguleringer for å ta i fra kreftpasienter all valgfrihet i behandling av egen sykdom, og det på tross av at det norske lovverket allerede i dag gir kreftpasienter marginalt med valgmuligheter eller selvbestemmelse.

Da “skittpakken” til Aftenposten og kreftforeningen mangler argumenter, men har et helt tydelig motiv, er det vanskelig å tolke kommentaren og artikkelen som noe annet enn et innlegg i denne debatten.

 

Kreftfri.no mener

Kreftfri.no mener at det er særs uheldig å pålegge at mennesker skal underkaste seg ortodoks praksis. Kreftfri.no mener derimot at det bør være rom for både de som ønsker å forfølge sin dødsdom og de som ønsker å forfølge sine behandlingsmuligheter. Og at det vil være naturlig å gi kreftrammede i Norge samme rettigheter og muligheter som kreftrammede i land som Nederland, Danmark, Tyskland, Israel, England og USA.

Kreftfri.no mener videre at kreftpasienter bør gis fullmakt til å få lov til å prøve mer eksperimentelle former for behandling i de tilfeller de har en “uhelbredelig” sykdom. Og at kreftleger bør få lov til å behandle pasienter, om pasienten ønsker det, med midler og metoder som har vist seg effektive i eksperimenter, men som ennå ikke er godkjente eller regulerte av lovverket.

For når man er diagnostisert med uhelbredelig kreft, så er det krise. Og da kreves kriseledelse. Man kan da ikke gjøre tiltak som man vet ikke fungerer. Man må heller handle basert på den kunnskapen som foreligger for å forsøke å redde sitt eget liv.

Kreftfri.no har forståelse for at påstander om at kreftpasienter som er diagnostisert med uhelbredelig kreft kan oppnå bedre resultater ved å behandle seg selv enn ved bruk av standard behandling, er både ny og oppsiktsvekkende informasjon for de som ikke kjenner til forskningen eller klinisk praksis på feltet, og at man derfor har behov for å stille kritiske spørsmål vedrørende sidens innhold. Men å skulle “straffe” Kreftfri.no med en særdeles irrasjonell kommentar, som hverken adresserer kreftfri.no sine argumenter, logikk eller den empiri som siden henviser til, har lite med journalistikk eller kritisk tenkning å gjøre.

Aftenposten går tabloid

Kommentaren og artikkelen er derimot erketypiske eksempler på alt det Aftenposten hevder å være en motvekt mot i Aftenposten sin fortellingen om den “skumle” demokratiseringen av informasjon som vi er vitne til (les: internettet). Aftenposten fremstår rett og slett som bipolare når de her fremmer falske nyheter i samme åndedrag som de hevder å bekjempe det.

Det viser at Aftenposten ikke behersker formidling av kritisk tenkning (eller i det hele tatt vet hva kritisk tenkning er), og det er tydelig at de ikke ser på etterrettelighet som sin oppgave. Aftenposten sine handlinger viser derimot at de er en avis som ønsker å dyrke den kreative, lekne og engasjerende fortellerstemmen som man ellers bare finner i klikkhungrige britiske tabloidaviser.

Kreftfri.no ønsker Aftenposten lykke til videre i dette arbeidet.

 

Vedlegg

Kommentar til NAFKAM sin vurdering av kreftfri.no

Kommentar til NAFKAM sin vurdering av kreftfri.no

Se: https://nafkam.no/kreftfrino-vurdert

Det er alltid fint å bli sett på med kritiske øyne, da dette normalt sett vil gi en mulighet til læring og utvikling, men tankefeil, negativ spekulasjon og falske påstander florerer i vurderingen til NAFKAM av kreftfri.no.

NIFAB vurderer kreftfri.noNAFKAM virker ikke helt å vite hva de omtaler eller hvordan de skal omtale det, og kreftfri.no plasseres derfor mer eller mindre ubevisst inn i NAFKAM sin standardfortelling om det gode (norske behandlingstradisjoner) vs det onde (alternativer til det offentlige behandlingstilbudet).

Tanken om å skulle involvere seg i egen kreftsykdom og å ta forskningslitteraturen på området i nærmere øyesyn, virker å være så fremmed for NAFKAM, at det virker som om det har gått litt rundt for dem i deres vurderinger, og NAFKAM ble derfor kontaktet for en nærmere avklaring:

Det resulterte i at NAFKAM kunne opplyste om at deres vurderinger av kreftfri.no var basert på visse undersider, avsnitt og setninger, og ikke siden i sin helhet. Med andre ord har NAFKAM med viten og vilje tatt innhold ut av kontekst og tolke det med fri fantasi.

Det er merkelig at et “statlig nettsted som skal tilby kunnskapsbasert, upartisk informasjon om alternativ behandling” skal fremstå så useriøst, men sånn er det nå bare…

 

Kan kreftpasienter stole på NAFKAM?

Det er ikke bare i sin omtale av kreftfri.no at NAFKAM fremstår som useriøse, Vinjar Fønnebø, direktør for NAFKAM, har for eksempel uttalt at han aldri har sett noen bevis for at alternativer til standard behandling noensinne har kunnet reversere eller kontrollere kreftutviklingen. Dette er uttalelser av den heller merkelige sorten, da  alle med internettilgang og 5 minutter til rådighet vil kunne greie å falsifisere  denne påstanden.

NAFKAM fremmer beviselig heller ikke upartisk informasjon om alternativer til det offentlige behandlingstilbudet, for NAFKAM har ikke skrevet en eneste artikkel som er positiv til bruk av alternativer til standard behandling, eller en eneste artikkel som på noe sett eller vis stiller spørsmål ved, eller utfordrer norske behandlingstradisjoner.

 

NAFKAM sin tilnærming

Men det NAFKAM gjør, er å rette et meningsløst ideologisk krav til dokumentasjon for alternative behandlingsformer. NAFKAM later nemlig som om de ikke kan vite noe før en kommersiell aktør har forsket frem en “sikker” konklusjon, eller det foreligger en kunnskapsoppsummering med randomiserte, dobbelt-blinde studier som de kan basere sin konklusjon på. Noe som er en erkekonservativ posisjon som bryter med majoriteten av medisinsk praksis på norske sykehus.

NAFKAM overser her viktigheten av småskala studier, bred og dyp innsikt i publiserte studier, klinisk praksis – og avledet kunnskap, og de tar heller ikke hensyn til at det er få eller ingen incentiver for å kommersialisere forskning som ikke kan patenteres (off-label, repurpose, plantemedisin, innovative metoder, etc,..), og at det er en kjensgjerning at det kan ta tiår i fra en forskningsartikkel som i dag kan vise til midler og metoder som kan redde liv blir materialisert, distribuert og allment kjent.

Og de fremstiller seg med denne tilnærmingen som en ekstremt konservative aktør som ikke tilbyr særlig verdi til kreftpasienter som ønsker å benytte mindre prøvede behandlingsalternativer i et forsøke på å redde livet sitt.

 

Hvorfor alternativ kreftbehandling?

Alternativer til standard behandling benyttes av kreftpasienter på bakgrunn av at standard behandling ikke kan benyttes med en kurativ intensjon, det finnes med andre ord altså ikke noen formålstjenlige medikamenter med markedsføringstillatelse/fase 3-studier å benytte for den diagnosen man har.

Den kreftsyke som ønsker å forfølge alle behandlingsmuligheter senker da naturlig nok sitt krav til dokumentasjon for å forsøke finne alternativer til standard behandling som kliniske erfaringer eller innledende studier har vist å kunne være lovende behandlingsalternativer. Kreftpasienten er på dette stadiet klar over at han ikke vil finne perfekt informasjon å legge til grunn for de valg han tar i arbeidet med å forsøke å redde sitt eget liv.

Det kreftpasienten nå er opptatt av, er om det finnes lovende behandlingsalternativer for den kreftdiagnosen han har, hvor stor effekt behandlingsalternativene potensielt kan ha på sykdomsforløpet, hvor ofte effekten kan forventes å forekomme, og til slutt om behandlingsalternativene er trygge eller ikke?

Det opplyste individet vil så vurdere dette opp mot hva det har å tape på å benytte de ulike behandlingsalternativene som er blitt identifisert.

Du vil kanskje si at dette er enkel logikk, men utrolig nok er denne formen for tenkning fjerne tanker for NAFKAM.

 

Det er 8 feil i NAFKAM sin forholdsvis korte vurdering av kreftfri.no

Feil 1. NAFKAM spekulere i den retning at det kan finnes økonomisk interesse hos kreftfri.no for å få pasienter til å benytte seg av alternativ behandling.

– Kreftfri.no tilbyr ikke produkter eller tjenester, og har ingen inntekter i fra sitt virke, så dette er kun retorikk som benyttes for å sette kreftfri.no i dårlig lys i fra NAFKAM sin side.

Feil 2. NAFKAM hevder at kreftfri.no fremmer alternative årsaker til kreft.

– Kreftfri.no sin beskrivelse av årsakene til kreft er hentet rett ut av læreboka, og i fra journaler som Nature, CELL og JAMA, så her må NAFKAM lese seg litt opp og oppdatere sin forståelse på området.

Feil 3. I sin vurdering av kreftfri.no benytter NAFKAM begrepet “alternativ behandling” i betydning av at noe er uvitenskapelig. Og vurderingen av hva som er uvitenskapelig eller ikke, er det visst NAFKAM/byråkratiet selv som kan bestemme, helt uavhengig av den publiserte forskningen.

– I denne sammenheng kan det være greit å vite at under 50% av all praksis på norske sykehus ikke tilfredsstiller NAFKAM sitt ideologiske krav til dokumentasjon (mener NAFKAM at denne praksisen skal opphøre?). Og det blir da naturlig å stille spørsmål om hvor formålstjenlig NAFKAM sitt krav til dokumentasjon er for kreftpasienter som ikke kan helbredes ved bruk av standard behandling.

Feil 4. NAFKAM skriver at “nettstedets beskrivelser av skolemedisinsk kreftbehandling og norsk helsevesen er gjennomgående negative. Kreftfri.no legger også ord i munnen på helsepersonell, og trekker deres motiver i tvil.”

– Kreftfri.no tar kun for seg den delen av behandlingen som tilbys pasienter som er diagnostisert som uhelbredelig av det offentlige helsevesenet. Og argumenterer for at det er feil å kreve høyeste dokumentasjonsnivå i behandling av livstruende lidelser. Man gjør dette unntaket ved en rekke andre lidelser og praksis, så hvorfor ikke ved kreft?

Man kan i denne sammenheng fint sette legens sitt motiv i tvil, for hadde legens motiv vært å redde menneskeliv hadde han brutt med kravet om høyeste dokumentasjonsnivå, og heller tatt valg basert på den dokumentasjonen som foreligger, for i mange tilfeller foreligger det studier og kliniske erfaringer som viser at det finnes behandlingsalternativer som kan benyttes med en kurativ intensjon, og da er det meningsløst å sitte og hevde at det ikke er mer å gjøre for pasienten.

Det finnes heller ikke noe i retningslinjene til helsebyråkratiet som fremmer det syn at overlevelse skal være ledende for handling. Tvert imot – det viktigste virker å være å hindre kreftleger i å benytte lovende behandlingsalternativer.

Feil 5. NAFKAM skriver at “nettstedets argumentasjon for bruk av alternativ behandling hovedsakelig baserer seg på at dette kan gi tilleggseffekter utover den skolemedisinske behandling som blir tilbudt.”

– Kreftfri.no argumenterer for at man må se etter andre valgmuligheter i de tilfeller man blir diagnostisert som “uhelbredelig” kreftsyk av det offentlige helsevesenet, og skriver ingen steder på siden at behandling som ikke tilbys av det offentlige kun skal benyttes for å gi tilleggseffekter.

Feil 6. NAFKAM skriver at kreftfri.no “setter skolemedisinsk kreftbehandling i et ufortjent dårlig lys overfor pasientene, siden at risikoen for å dø av kreft er 2,5 ganger så høy hvis man velger bort skolemedisinsk kreftbehandling til fordel for alternativ kreftbehandling.”

NAFKAM setter her likhetstegn mellom de tusenvis av alternativene som finnes til standard behandling, i fra bruk av krystaller til medikamenter som har gått gjennom fase 2 studier, så for et rasjonelt sinn gir påstanden om høyere dødelighet for de som ikke følger norske behandlingstradisjoner ved “uhelbredelig” kreft absolutt ingen mening, ut over det at den demonstrerer en grenseløs inkompetanse hos NAFKAM.

Feil 7. NAFKAM skriver at: “Videre finner man en viss bruk av faglige ord og uttrykk på nettstedet, som for den jevne pasient lett kan oppfattes som råd fra formelt kompetente om å velge bort skolemedisinsk behandling til fordel for alternativ kreftbehandling, som for eksempel:”

–  Dette føyer seg inn i rekken av merkelig og usakelig kritikk, da faglige ord og uttrykk benyttes, som i all annen litteratur,  for å gi en presis og detaljert beskrivelse av de behandlingsstrategiene og behandlingsalternativene som omtales, og for å gjøre påstander konkrete og etterprøvbare.

Feil 8. NAFKAM skriver at “Vi finner heller ingen tydelig disclaimer om ansvarsfraskrivelse for eventuelle skader og negative forløp dersom man følger rådene på Kreftfri.no.”

– Alle anbefalinger, omtaler og henvisninger til behandlingsalternativer på siden har aldri hevdet annet enn å være mulige utgangspunkt for egne undersøkelser. Dette kommer klart frem for den som leser gjennom siden, så et krav om en ytterligere “disclaimer” er en konstruert problemstilling i fra Nifab sin side.

Som man ser, florerer det av feil og unøyaktigheter i fra NAFKAM sin side, noe de er blitt gjort oppmerksomme på, men de har kommunisert at de ikke ønsker å rette opp i feilene og unøyaktighetene, og man kan av den grunn ikke tolke NAFKAM sin omtale av kreftfri.no som noe annet enn en bevisst handling som søker å sette kreftfri.no i dårlig lys.

Kreftfri.no mener man må stille spørsmål ved om NAFKAM fyller den funksjon det er tenkt å fylle, og om NAFKAM – med tanke på den kvaliteten de her, og jevnt over leverer, i det hele tatt har livet rett.

 

 

 

Utprøvende kreftbehandling som forsikrer resultatløshet og den sikre død for kreftpasienten

Utprøvende kreftbehandling som forsikrer resultatløshet og den sikre død for kreftpasienten

– Menneskets evne til å lære av andre er utgangspunktet for all fremgang og utvikling

Den etablerte modellen som benyttes for å forske frem nye konvensjonelle behandlingsalternativer anser en til tre måneders lenger overlevelse som suksess – og det selv om behandlingsalternativene gir store fysiske plager og lite livskvalitet.  

 

En villedende strategi

Dette er en villedende strategi som forsikrer resultatløshet og den sikre død for kreftpasienten, for modellens mål for suksess er “prosentvis hemming av kreftvekst”, og ikke langtidsoverlevelse. Det er derfor ikke videre overraskende at det blant de hundrevis av nye kreftmedikamenter som er blitt lansert de to siste tiårene, kun finnes en håndfull som har nevneverdig innvirkning på langtidsoverlevelse.

 

Tre hovedårsaker er: 

  • En modell belønner medikamenter som er så immunødeleggende at kreftpasienten aldri vil kunne overleve sykdommen – for det viktigste er å behandle tumoren og ikke pasienten.
  • Regulerende myndigheter som har foretrukket terapier basert på enkle molekyler med veldefinerte virkningsmekanismer fremfor komplekse molekyler som virker gjennom mindre forståtte mekanismer.
  • Kreftmedisiner testes i stor grad kun ut på de sykeste pasientene, selv om man vet at alle langtkommende kreftforløpet skrider frem og blir mer og mer komplekse å behandle.
  • At det i hovedsak forskes på en og en medisin (deltakerene i studien får derfor kun benytte denne ene medisinen) der det settes opp eksperimentelle grupper og kontrollgrupper bare for å se hvor mange uker eller måneder lenger pasientene som får medikamentet kanskje, eller kanskje ikke vil overleve i den ene gruppen.

 

PATh-ways to Success: Collaborative Cancer Research and Therapeutic Development at Cornell

 

En uetisk tilnærming

Dette er høyst uetisk, for man må alltid søke etter en kurativ tilnærming der man benytter seg av den fremste forskningen som til enhver tid foreligger til å sette sammen en individuelt tilpasset kombinasjonsbehandling. For med tanke på alle mulighetene som i dag foreligger kan man ikke la seg begrense av èn patentbar delvis virkbar metode, immunterapi eller cytostatika.

Men unntaksvis kan det dukke opp interessante muligheter, og en gjør derfor klokt i å holde døren åpen for enhet for utprøvende kreftbehandling ved Rikshospitalet, for å se om de har noen formålstjenlige behandlingsalternativer å tilby.

 

Tenk på deg selv

Medisin som fag er en kunstform der praktikeren skal benytte alle tilgjengelige virkemidler for å lindre og lege, og ikke en medisinsk-økonomisk filosofi der de kommersielle hensynene er viktigere enn pasientenes overlevelse – i en situasjon der liv står på spill må man se på hva andre som har vært i tilsvarende situasjon har gjort for å bli friske, og ikke ukritisk ofre livet sitt for å skape profitt for et aksjeselskap som ønsker å kommersialisere sitt patenterte middel.

 

Vurder andre alternativer

Det finnes heldigvis flere valgmuligheter, der et mulig alternativ er å selv sette opp sin egen studie der en selv setter sammen en behandlingsprotokoll bestående av velkjente medikamenter som i studier har vist virkning mot kreft. Dette er medikamenter som har vist lovende resultater i innledende studier, men som ennå ikke er kommersialisert for bruk mot kreft. De har kjente og forholdsvis få og små bivirkninger, og er alternativer som en selv kan benytte ved å besøke en privat kreftklinikk, eller skaffe til veie i fra et internettapotek.

Eksempler på mulige valgmuligheter er: 2DG, 3-bp, Albendazole, Artesunate, Chloroquine, Disulfiram, Neupogen (G-CSF), Salinomycin, Mebendazole, Propranolol, Cimetidine, Dipyridamole, LDN, Metformin, Mifepristone, Phenytoin, Tetrathiomolybdate, med flere…

 

 

 

Du trenger en plan B om du har tenkt å bruke cellegifter

Du trenger en plan B om du har tenkt å bruke cellegifter

Inntil man har fått stadfestet kreftdiagnosen og kartlagt sine behandlingsalternativer benytter man seg typisk ikke av cellegifter, for cellegifter (det være seg naturlige eller syntetiske) vil uansett hvor effektive de enn måtte være ikke greie å drepe alle kreftcellene. 

Kreftcellene som er igjen etter innledende behandling vil være en mix av semi-transformerte lavgradige celler som er veldig vanskelig å forgifte, og aggressive kreftceller (ofte mesenkymalt transformerte) som må behandles umiddelbart.

Før man benytter seg av cellegifter bør man altså ha en så presis diagnose som overhode mulig for å kunne velge den type cellegifter som litteraturen sier oss vil være mest effektive ved gitt diagnose, og man må ha en plan (for eksempel differensieringsinduserende terapi, EMT- hemmere og anti-stamcelleterapi) klar for videre behandlingsforløp for å fange opp de kreftcellene som er resistente eller som har utviklet resistens.

Inntil diagnosen foreligger bør man av den grunn prioritere kosthold og terapiformer som søker å støtte opp under immunfunksjoner. LDN med lipoic acid, beta glukaner og andre anbefalinger under immunterapier vil for eksempel kunne være gode valg.

 

Du kommer langt med rett mental innstilling

Du kommer langt med rett mental innstilling

– Mennesket har en tendens til og ikke ønske å forbedre seg, det ønsker ikke engang å vite

Når du blir diagnostisert med en kreftsykdom er det viktig å velge en konstruktiv mental innstilling der du ikke lar deg styre av dogma og doktriner, for du må være åpen for å ta i bruk alle behandlingsalternativene som har vist seg å fungere ved gitt diagnose, og da kan du ikke følge et trossystem med absolutte sannheter når det kommer til bruk av dietter, protokoller, filosofier, kosttilskudd, medisiner, maskiner og metoder.

Dette vil gi deg tilgang på betydelig flere behandlingsalternativer, og gi deg friheten til å skape den virkelighet du selv ønsker, for mulighetene er betydelig større enn det du selv tror, fordi din oppfatning av dine muligheter høyst trolig har vært begrenset av det de sosiale-, medisinske- og filosofiske strukturer har gjort synlig for deg.

Dogma og doktriner

Ved å fri deg i fra strukturene – som er opptatt av alt annet enn din overlevelse – kan du ta ansvar for egen helse, og du står da fri til å benytte den nyeste kreftforskningen som foreligger til å reversere og kontrollere kreftutviklingenn din.

Av og til vil du oppleve at du mislykkes med din praksis – ”akkurat dette var ikke mulig”, men for å oppnå fremgang og resultater må du tåle å stå i motstand, og bruke den til å gjøre nødvendige endringer. Å møte motgang med negativitet eller omfavnelse vil kun sende deg i en negativ tankespiral der du til slutt vil tro at alt er umulig – en innstilling som komfortabelt nok vil gjøre at du aldri noen gang vil oppleve å ta feil.

Det konstruktive er derimot å gå ut i fra at alt er mulig, for går du ut i fra at alt er mulig, så vil du finne ut at det i alminnelighet stemmer, og du vil som oftest lykkes med det du prøver å virkeliggjøre.

 

Anbefalt hjelpemiddel

  • Idrettspsykolog

 

 

Sukkerets rolle i kreftutviklingen

Sukkerets rolle i kreftutviklingen

Kreftceller flest er for det meste ikke i stand til å forbrenne betydelige mengder fettsyrer, proteiner eller ketonlegemer grunnet dysfunksjonelle mitokondrier, og er derfor avhengig av å få det meste av sin energi fra karbohydrater (blodsukker) gjennom glykolysen.

Kreftceller benytter mye mer (opp til 200 ganger mer) sukker enn normalt sunt vev for å opprettholde sin vekst, og selv om kreftceller er gode på å tilegne seg glukose ved blodglukosekonsentrasjoner som er under normale nivåer (grunnet overaktivisering av glukose transportøren GLUT1 og/eller GLUT3), så har vi i dyreforsøk sett at tumorvekst er direkte korrelert med nivået på blodsukkeret, og klinisk ser vi at mennesker med langtkommet kreft som går over på en lavkalori-/lavblodsukker diett har kunnet bremse sykdomsforløpet sitt.

Det anbefales derfor å holde et jevnt lavt blodsukker for å hemme energiforsyningen til kreftcellene (spesielt hypoksiske kreftceller med dårlig blodforsyning), men mer viktig er nok effekten en lavkalori-/lav-blodsukker-diett har på vekstfaktorer som insulin, IGF og signalveien PI3K−Akt−mTOR.

 

As we learn more and more about cancer metabolism, we understand that individual cancers are addicted to particular things. In a lot of cancers, that’s insulin—and sugar.

– Dr. Lewis Cantley

 

Blodsukkeret

En persons blodsukkernivå er avledet av mengde og type mat som blir konsumert, og fra mengde glykogen (ca 1000 kalorier) som til en hver tid er lagret i leveren. Hvordan matvarer påvirker blodsukkeret vil variere i fra individ til individ, og det anbefales derfor å gå til anskaffelse av en blodsukkermåler for å lære sin kropp å kjenne.

Blodsukkeret blir sugd opp fra tarmen eller skilt ut fra leveren og inn i blodet. Derfra sirkulerer det med blodstrømmen rundt til kroppens celler og forsyner disse med glukose.

Kroppen har og evnen gjennom en kompensatorisk stoffskifteprosess (glykoneogenesen) å hente glukose fra andre stoffer enn karbohydrater (for det meste fra aminosyrer).

Leveren er flink til å holde blodsukkeret innenfor et “normalt” nivå. Den gjør dette ved å bryte ned glykogen som den har lagret (glykogen er et kompleks sukkermolekyl som leveren benytter for å regulere blodsukkeret) – i tilfeller der blodsukkeret faller sendes det ut hormonelle signaler som får leveren til å bryte ned glykogen til glukose for sirkulasjon, og den vil slik kunne holde glukosenivåene i blodet på et minimumsnivå på rundt omkring 5 mmol/L.

Men selv om blodsukkeret er nøye regulert så ser vi at det er mulig å fremme en varig senkning av blodsukkeret i blodet ved hjelp av en restriktiv kreftdiett eller en ketogen kreftdiett – ved hjelp av en ketogen kreftdiett kan man etter en tre ukers tid greie å senke blodsukkernivået til 3,5 mmol/L, noe som bidrar til å hemme kreftcellenes energigrunnlag og vekstfaktorer som insulin og IGF-1.

 

Insulin

Insulin er det hormonet i kroppen som hjelper cellene med å ta opp blodsukkeret slik at det kan nyttiggjøres som energi. Mat innvirker på blodsukkeret på ulike måter: enkelte matvarer innvirker lite på blodsukkeret, andre virker blodsukkerstabiliserende, mens for eksempel “raske” karbohydrater vil føre til at blodsukkeret stiger hurtig.

Et kronisk forhøyet blodsukker grunnet misbruk av raske karbohydrater er i dag en vanlig livsstilssykdom. Dette misbruket øker aktiviteten til betennelses-molekyler, og fører til et kronisk høyt nivå av insulin (hyper-insulinemi). Hyper-insulinemi er direkte kreftfremmende da tilstanden fører til en kronisk aktivering av de intracellulære signalmolekylene nedstrøms insulinreseptoren som regulerer kreftcellers vekst, spredning og motstand mot apoptose (programmert celledød).

En ketogen diett er det beste hjelpemiddelet vi har for å holde insulin på et så lavt nivå som mulig. Etter ca to uker på en ketogen diett vil insulinnivåene falle kraftig og forholde seg lave.

Innledende FDG-PET studier bekrefter at en ketogen diett er korrelert med et lavere glukoseopptak hos svulsten.

 

PI3K

Mutasjoner i PI3CA, som fremmer en overaktivisering av den insulin-aktiverte fosfatidylinositol-3-kinase sinalveien (PI3K), er en av de hyppigste identifiserte forandringene ved malign utvikling.

Denne aktiveringen øker insulinsensitiviteten til kreftcellene og øker deres glukoseopptak, et glukoseopptak som fremmer vekst og utvikling hos kreftcellene.

Det betyr at om du har en av disse mutasjonene, som de fleste kreftrammede har, og spiser “raske karbohydrater” (stimulerer til utskillelse av insulin), vil dette i større grad fremme vekst hos ondartede celler enn det det vil gjøre i normalt vev.

Mulig medikamentell intervensjon kan være PI3K hemmere som alpelisib og gamma-Tocotrienol, og matrine  (Sophora flavescens Ait) og I3C som fremmer en reaktivering av PTEN (hemmer av PI3K signalering). Sammen med en ketogen diett ser PI3K hemmere ut som en svært potent strategi.

 

IGF-1

Sukker og kreftUtskillelsen av insulin ledsages av et annet molekyl kalt insulinliknende vekstfaktor 1 (IGF-1), et effektormolekyl for veksthormoner som stimulerer celledifferensiering, proteinsyntesen og glukoseopptaket i en rekke vev.

IGF-1 er et naturlig forekommende hormon i menneskekroppen, og er et av kroppens sterkeste anabole hormoner.

Det meste av sirkulerende IGF-1 er produsert i leveren og er regulert av hormonelle og ernæringsmessige faktorer. Melk fra pattedyr og en høyglykemisk diett har i en rekke studier vist seg å kunne heve nivået av sirkulerende IGF-1, og vil slik stimulerer til vekst i alle kroppens celler (også de ondartede).

Spesielt ved tilfeller av bryst-, prostata- og tykktarmkreft har IGF-1 vist seg som en mulig vekstfaktor, men IGF-1 vil trolig også kunne trigge utvikling og progresjon hos kreftceller med annen opprinnelse.

 

Sukker omgjøres til laktat

I prosessen med å omgjøre sukkeret til energi omgjør de glykolytiske kreftcellene sukkeret til laktat, som skilles ut og syrliggjør miljøet rundt tumoren. Laktatet vil og bli tatt opp igjen av kreftcellene via transportøren MCT1, for så å bli konvertert til pyruvat og energi. Laktat som ender opp i blodbanen blir konvertert tilbake til glukose av leveren, noe som igjen gir et forhøyet blodsukker.

Glykolytiske/anaerobe celler produserer 60 ganger mer laktat enn normale celler, og konsentrasjonen av laktat rundt en svulst er omtrent 40 ganger høyere enn i normalt vev. Dette er noe vi vet hemmer immunfunksjoner (T-celler, NK-celler og makrofager), fremmer vekst og spredning (gjennom blant annet økt uttrykk av VEGF) og hemmer effekten til kjemoterapier som er svakt basiske.

Denne prosessen søker vi å utnytte i kreftcellene disfavør i en restriktiv kreftdiett med synergister.

Det er viktig for kreftcellene å kvitte seg med laktat for ikke å forgifte seg selv – anaerobe kreftceller tenderer til cellulær acidose, noe som fremmer programmert celledød. For å unngå dette transporterer kreftcellen laktatet ut av cellen ved hjelp av transportøren MCT4. Dette er en transportør som vi kan søke å hemme ved hjelp av hjelpemidler som quercetin, diclofenac, simvastatin og syrosingopine, som alle hemmer kreftcellenes evne til å skille ut laktat.

 

Vi kan søke å utnytte laktat ytterligere i behandlingsøyemed

Ved å øke syrenivået i blodet hemmer man tumorens evne til å skille ut syre gjennom blodårene, noe som videre fører til at PH-nivået i tumoren senkes dramatisk. Den lokale syrekonsentrasjonen kan da gå over toleransegrensen til kreftcellene, og fremme celledød.

Syrenivået i blodet kan blant annet økes ved hjelp av høyintensitiv anaerob trening: Intervalltrening med svært høy intensitet kan derfor trolig hemme kreftcellenes metabolisme (glykolysen) ved at treningen gir en midlertidig økning av laktat i kroppen.

Høyintensitiv anaerob trening flere ganger i uken over flere måneder ser derfor ut til å kunne være en lovende strategi som kan være med på å sette press på kreftcellene for kreftpasienter som er i stand til å gjennomføre treningen.

 

Oppsummering

Kort sagt får sukker vevet til å vokse raskere. Dessuten har insulin og IGF-1 den egenskapen at de promoterer betennelser, som stimulerer til celledeling, så en kan si at de vil virke som gjødsel for en tumor.

Viten sier oss altså at et kronisk høyt blodsukker vil stimulere til vekst hos kreftcellene, og at det i lengden vil kunne føre til spredning av kreftceller.

Ved siden av en lavglykemisk diett anbefales det ved langtkommet kreftsykdom ofte å benytte kombinasjoner av medikamenter og kosttilskudd som:

  • Hemmer glykolysen – 2-deoxyglucose (2DG)
  • Hemmer glukoneogenesen – Metformin, berberine
  • Hemmer SGLT2 – Canagliflozin
  • Hemmer strømmen av pyruvate til mitokondriene – DCA
  • Hemmer glukoneogenesen – Sulforafane
  • Hemmer IGF-1 medierte biologiske effekter – Metformin

 

Synergister

  • Immunterapi

 

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

 


 

Kilder

  1. Glucose feeds the TCA cycle via circulating lactate. Nature 551, 115–118 (2017).
  2. Lactate Metabolism in Human Lung Tumors, VOLUME 171, ISSUE 2, P358-371.E9, OCTOBER 05, 2017.
  3. Dose-Ranging Effects of Canagliflozin, a Sodium-Glucose Cotransporter 2 Inhibitor, as Add-On to Metformin in Subjects With Type 2 Diabetes. Diabetes Care. 2012 Jun; 35(6): 1232–1238.
  4. The diabetes medication Canagliflozin reduces cancer cell proliferation by inhibiting mitochondrial complex-I supported respiration. Mol Metab. 2016 Aug 26;5(10):1048-1056
  5. Cancer and Exercise: Warburg Hypothesis, Tumour Metabolism and High-Intensity Anaerobic Exercise. Sports (Basel). 2018 Mar; 6(1): 10.
  6. https://www.researchgate.net/project/Triple-edged-approach-targeting-cancer-acidity
  7. Follow-up of water-only fasting and an exclusively plant food diet in the management of stage IIIa, low-grade follicular lymphoma FREE. BMJ Case Rep. 2018 Aug 9;2018. pii: bcr-2018-225520
  8. Restricting carbohydrates to fight head and neck cancer—is this realistic? Cancer Biol Med. 2014 Sep; 11(3): 145–161.
  9. Restricting Glycolysis Preserves T Cell Effector Functions and Augments Checkpoint Therapy. Cell Reports, Volume 29, Issue 1, 1 October 2019, Pages 135-150.e9
  10. Genetic Disruption of Lactate/H+ Symporters (MCTs) and Their Subunit CD147/BASIGIN Sensitizes Glycolytic Tumor Cells to Phenformin. Cancer Reaserch. DOI: 10.1158/0008-5472.CAN-14-2260 Published January 2015
  11. Lactic acidosis switches cancer cells from aerobic glycolysis back to dominant oxidative phosphorylation. Oncotarget. 2016 Jun 28;7(26):40621-40629. doi: 10.18632/oncotarget.9746.
  12. Lactate: mirror and motor of tumor malignancy. Semin Radiat Oncol. 2004 Jul;14(3):267-74.
  13. The Circle of Lactate: How cancer cells can reuse their own waste
  14. Dual Inhibition of the Lactate Transporters MCT1 and MCT4 Is Synthetic Lethal with Metformin due to NAD+ Depletion in Cancer Cells. Cell Rep. 2018 Dec 11; 25(11): 3047–3058.e4.
  15. Targeting lactate metabolism for cancer therapeutics. J Clin Invest. 2013 Sep 3; 123(9): 3685–3692.
  16. Targeting Cancer Metabolism: Dietary and Pharmacologic Interventions. Cancer Discov; 6(12); 1315–33.
  17. The low-affinity monocarboxylate transporter MCT4 is adapted to the export of lactate in highly glycolytic cells. Biochem J. 2000; 350: 219-227
  18. Quercetin, an inhibitor of lactate transport and a hyperthermic sensitizer of HeLa cells. Cancer Res. 1984 Jan;44(1):102-6
  19. Cellular acidification as a new approach to cancer treatment and to the understanding and therapeutics of neurodegenerative diseases. Seminars in Cancer Biology. Volume 43, April 2017, Pages 157-179
  20. Experimental and human cancer, PH, and spontaneous regression. By S. Harguinday and M. Gillies
  21. Lactate in the Regulation of Tumor Microenvironment and Therapeutic Approaches. Front Oncol, 9, 1143, 2019 Nov 1, eCollection 2019
  22. Is there a role for carbohydrate restriction in the treatment and prevention of cancer? Nutr Metab (Lond). 2011; 8: 75. Published online 2011 Oct 26.
  23. High-fructose corn syrup enhances intestinal tumor growth in mice. Science 22 Mar 2019: Vol. 363, Issue 6433, pp. 1345-1349
  24. Sugar, Uric Acid, and the Etiology of Diabetes and Obesity. Diabetes. 2013 Oct; 62(10): 3307–3315.
  25. Metformin prevents aggressive ovarian cancer growth driven by high-energy diet: similarity with calorie restriction. Oncotarget. 2015 May 10;6(13):10908-23. Thus metformin can closely mimic CR’s tumor suppressing effects by inducing similar metabolic changes, providing further evidence of its potential not only as a therapeutic drug but also as a preventive agent.
  26. Efficacy of Berberine in Patients with Type 2 Diabetes. Metabolism. 2008 May; 57(5): 712–717. Fasting plasma insulin and HOMA-IR were reduced by 28.1% and 44.7% (P<0.001), respectively. Total cholesterol and low-density lipoprotein cholesterol (LDL-C) were decreased significantly as well.
  27. Suppression of insulin feedback enhances the efficacy of PI3K inhibitors. Nature. 2018 Aug;560(7719):499-503.
  28. Reactivation of PTEN tumor suppressor for cancer treatment through inhibition of a MYC-WWP1 inhibitory pathway. Science 17 May 2019: Vol. 364, Issue 6441, eaau0159
  29. The role of insulin-like growth factor I and its receptor in cell growth, transformation, apoptosis, and chemoresistance in solid tumors. Journal of Cancer Research and Clinical Oncology, April 1999, Volume 125, Issue 3–4, pp 166–173
  30. Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: A pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition. Volume 28, Issue 10, October 2012, Pages 1028-1035
  31. Metformin blocks the stimulative effect of a high-energy diet on colon carcinoma growth in vivo and is associated with reduced expression of fatty acid synthase. Endocr Relat Cancer. 2010;17(2):351-60.
  32. Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: a pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition. 2012 Oct;28(10):1028-35.
  33. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr 1995;14:202-208
  34. Elevated insulin and insulin resistance are associated with the advanced pathological stage of prostate cancer in korean population. J Korean Med Sci. 2012 Sep;27(9):1079-84. Epub 2012 Aug 22. The patients in highest tertile of insulin had a more than 5.6 fold risk of locally advanced stage than those in the lowest tertile (OR = 5.62, 95% CI = 1.88-16.83, P = 0.002). Moreover, the patients in the highest tertile HOMA-IR group was associated with an increased risk of locally advanced stage than the lowest tertile group (OR = 3.10, 95% CI = 1.07-8.99, P = 0.037). These results suggest that elevated insulin and insulin resistance are associated with the advanced pathological stage of prostate cancer in Korean patients.
  35. Congenital IGF1 deficiency tends to confer protection against post-natal development of malignancies. Eur J Endocrinol. 2011 Apr;164(4):485-9. Epub 2011 Feb 3. Our findings bear heavily on the relationship between GH/IGF1 and cancer. Homozygous patients with congenital IGF1 deficiency and insensitivity to GH such as LS seem protected from future cancer development, even if treated by IGF1. Patients with congenital IGHD also seem protected.
  36. Short-term effects of replacing milk with cola beverages on insulin-like growth factor-I and insulin-glucose metabolism: a 10 d interventional study in young men. Br J Nutr. 2009 Oct;102(7):1047-51. Epub 2009 Sep 22. The present study demonstrates that high intake of cola over a 10 d period decreases total IGF-I compared with a high intake of milk, with no effect on glucose-insulin metabolism in adult men. It is unknown whether this is a transient phenomenon or whether it has long-term consequences.
  37. ERGO2: A prospective randomized trial of calorie restricted ketogenic diet and fasting in addition to re-irradiation for malignant glioma. International Journal of Radiation Oncology, June 30, 2020
  38. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr. 1995 Apr;14(2):202-8.
  39. Growth Hormone Receptor Deficiency Is Associated with a Major Reduction in Pro-Aging Signaling, Cancer, and Diabetes in Humans. Science Translational Medicine 16 Feb 2011: Vol. 3, Issue 70, pp. 70ra13
  40. Insulin-like Growth Factor-I Concentration and Risk of Prostate Cancer: Results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2012 Sep;21(9):1531-41. Epub 2012 Jul 3. CONCLUSION: In this European population, high circulating IGF-I concentration is positively associated with risk for prostate cancer over the short and long term. Impact: As IGF-I is the only potentially modifiable risk factor so far identified, research into the effects of reducing circulating IGF-I levels on subsequent prostate cancer risk is warranted.
  41. Dietary glycemic load and cancer recurrence and survival in patients with stage III colon cancer: findings from CALGB 89803. J Natl Cancer Inst. 2012 Nov 21;104(22):1702-11
  42. Frequent ice cream consumption is associated with reduced striatal response to receipt of an ice cream–based milkshake. The American Journal of Clinical Nutrition, Volume 95, Issue 4, 1 April 2012, Pages 810–817.
  43. The association between diet and serum concentrations of IGF-I, IGFBP-1, IGFBP-2, and IGFBP-3 in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2009 May;18(5):1333-40. The results from this large cross-sectional analysis show that either the intake of dairy protein or calcium is an important dietary determinant of IGF-I and IGFBP-2 concentrations; however, we suggest that it is more likely to be protein from dairy products.
  44. Minireview: IGF, Insulin, and Cancer. Endocrinology. 2011 May 3. [Epub ahead of print] In this minireview, we discuss some of the recent in vitro, animal, and clinical studies that have elaborated our understanding of the influence of IGF and insulin on tumorigenesis. These studies have shed more light on the interaction between insulin and IGF signaling in cancer cells. They have made possible the development of novel targeted therapies and highlighted some of the potential future directions for research and therapeutics. 

En korrektiv kreftdiett

En korrektiv kreftdiett

Her tilfører man kroppen optimale mengder med næringstoffer, mens man holder seg borte fra matvarer som potensielt kan fremme vekst hos kreftcellene.  

Ved hjelp av å overdrive inntaket av kjente krefthemmende enkeltelementer, og ikke overspise potensielt kreftfremmende mat som sukker, melkeprodukter, hvetemel, transfett og animalske proteiner kan man potensere denne dietten.

Denne tilnærmingen benyttes i de tilfeller en sultende eller restriktiv diett ikke forventes å ha noen effekt.

En korrektiv kreftdiett bør ha:

  • moderat med karbohydrater (lavglykemisk)
  • moderat med proteiner
  • et anti-inflammatorisk fokus

.. og ha et fastende element i seg.

Ved valg av enhver diett er det viktig å huske på at ethvert menneske er genetisk unikt, og at genetiske variasjoner assosiert med metabolisme gjør at vi responderer ulikt på ulike næringsstoffer. Det gjelder derfor å prøve seg litt frem for å finne den dietten som en føler seg vel på, og som vil være helsebringende for en selv. Mange vil for eksempel føle seg uvel på en diett som er så godt som fri for animalske proteiner, og da bør man selvfølgelig ikke slutte å spise kjøtt.

 

Middelhavsdietten

Middelhavsdietten er en kjent mild helsebringende korrektiv diett som er bredt anerkjent, og som de fleste enkelt kan greie å følge. Dietten har vist seg å kunne redusere kreftforekomsten i ulike populasjoner og være positiv for de fleste kroniske sykdomstilstander.

Ved å følge middelhavsdietten reduserer man inntaket av kjøtt og raske karbohydrater til moderate mengder, og spiser mer av frukt, grønnsaker, linser, fullkorn, olivenolje og fisk – maten lages i fra bunnen av med friske ingredienser – og da gjerne mens man nipper til et glass rødvin.

Les mer om middelhavsdietten

 

Dr. Johanna Budwigs diett

Dr. Johanna Budwigs diett er en korrektiv diett som benyttes i behandling av kreft, og er en mer rigid korrektiv diett som er utarbeidet med tanke på å reversere kreftutviklingen – dietten er et mer rituelt og rigid alternativ for dem som ikke selv ser seg i stand til å sette sammen sin egen korrektiv diett.

Hovedkomponentene i Dr. Johanna Budwigs diett er kaldpresset linfrøolje blandet med ubehandlet økologisk cottage cheese (kvarg), kesam eller yoghurt, nypresset juice av friske grønnsaker og nykvernede linfrø

Linfrøoljedietten ble opprinnelig utformet av Dr. Johanna Budwig, en tysk biokjemiker med interesse for fettsyrer og oljer. Dr. Budwig hadde en doktorgrad innenfor naturvitenskap, med medisinsk praksis, og skolering innenfor farmakologi, fysikk, botanikk og biologi. Hun er best kjent for sine omfattende studier av egenskapene og fordelene ved linfrøolje kombinert med svovelrike proteinkilder.

Les mer om Dr. Johanna Budwigs diett

 

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

 

En sultende kreftdiett (faste)

En sultende kreftdiett (faste)

En faste kan være en god strategi for mange kreftrammede. Det finnes mange forskjellige typer kreft-faster, fra tre dagers vannfaster til en seks ukers faste der en kun inntar svært begrensede mengder rotgrønnsaker og ulike typer krefthemmende te, og ulike teblandinger som er ment å støtte opp om nyre- og leverfunksjon.

Som utgangspunkt for fasten kan man bruke breuss juice fast [1]. Denne fasten kan benyttes av alle som tåler å gå ned 10-15kg, og som ikke har en saktevoksende lav grads krefttype, eller en underliggende sykdom som tilsier at en faste kan forverre sykdommen.

En gulrotjuice-faste er et annet alternativ, man drikker da en liter gulrotjuice fordelt ut over dagen. Dette har i enkelttilfeller vist seg å kunne fungere, men man har og sett enkelttilfeller der store mengder gulrøtter i form av juice muligens kan fremprovosere vekst, da gulrot inneholder en stor andel sukker.

Forventet responstid ved en juicefaset vil være 6-8 uker, og etter seks til åtte uker kan man begynne å fase ut “fasten” til en ketogen-, korrektiv- eller restrektiv diett.

Fasten kan effektiviseres med bruk av quercetin, som forstyrrer transporten av laktat ut av kreftcellene, noe som vil hemme den anarobe glykolysen som i stor grad er utgangspunktet for det meste av energiproduksjonen til de fleste typer kreftceller. Kreftcellene får da store problemer med å overleve siden vi forstyrrer den uønskede syklusen der kreftcellene forbruker glukose og produserer laktat, som så blir fraktet ut av kreftcellene videre til leveren, der laktatet konverteres tilbake til glukose, som igjen suges opp av sultne kreftceller.

Quercetin hemmer altså den uønskede syklusen der kreftcellene kaprer din egen leverfunksjon for å fø seg selv. Grunnet fasten og en svekket glykolyse vil nå kreftcellene ha et svekket vekstgrunnlag.

Særlig de ytterste skallene i rødløk er rike på quercetin, så å koke suppe på dette kan være gunstig under fasten – rødløk vil og kunne virke dempende på sultfølelsen.

Under denne fasten begrenser man næringsinntaket til maksimum en halv liter med grønnsaksjuice som drikkes jevnt fordelt ut over de timene man er våken. Typisk benytter en rotgrønnsaker som rødbeter gulrot, sellerirot, svarte reddiker og en liten potet, men det finnes og ferdig blandet juice i serien Biotta organic breuss juice som kan benyttes. Disse juicene kan kjøpes i de fleste helsekostbutikker.

Fasten er sjelden en “kur” i seg selv, men det er veldig vanskelig for kreftcellene å vokse under fasten, og man vil ofte se en betydelig reduksjon i størrelse på svulstene. Det er her veldig viktig å la kroppen gradvis vende seg til fast føde, da “overspising” etter avsluttet faste kan gi alvorlige komplikasjoner.

 

Synergister

  • Pau d’arco te
  • Olivenblad te
  • Malurt te
  • Løvetann te

 

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

En ketogen kreftdiett

En ketogen kreftdiett

En ketogen kreftdiett er en diett der man inntar svært små mengder karbohydrater, og baserer næringsinntaket i stor grad på fett og begrensede mengder proteiner. Sammen med kosttilskudd og medikamenter som hemmer kreftcellenes energimetabolisme, så har man her en tilnærming som kan greie å reversere og kontrollere de fleste kreftformer.

Kreftceller har grunnet sin endrede metabolisme problemer med å benytte seg av fett til energiproduksjon, mens de normale cellene i kroppen ofte foretrekker fett som energikilde. En forsøker derfor å minimere inntaket av karbohydrater (glukose) som både direkte og indirekte fremmer vekst hos kreftcellene, mens en forsøker å gi de normale cellene nok næring i form av sunt fett og (begrensede mengder) proteiner. Ved å gjøre dette bringer en kroppen i en ny metabolsk tilstand der de normale cellene blir sunnere og kreftcellene blir svakere.

Som for eksempel sett i dette tilfelle, der periodisk faste og en ketogen diett, sammen med medisiner rettet mot å kontrollere myastenisymptomer, fremmer en fullstendige tilbakegang av metastatisk thymom.

 

En alternativ energikilde kalt ketoner

I mangel på inntak av karbohydrater dannes en alternativ energikilde kalt ketoner: Ketoner er energimetabolitter som produseres naturlig i kroppen under fysiologiske forhold som sult, faste, langvarig trening eller under en ketogen diett. Ketonlegemene dannes i fra acetyl-Coa under nedbrytning av fettsyrer i leveren, og er en viktig del av organismens metabolisme, der de fungerer som et backup-energisystem i de tilfeller blodsukkeret faller ved faste eller karbohydratrestriksjon.

Ketonlegemer har og vist seg å kunne hemme vekst og til og med være giftig for kreftcellene.

 

Normale celler kan benytte ketoner til energiproduksjon

De normale cellene i kroppen kan benytte ketoner til energiproduksjon, mens kreftceller grunnet dysfunksjonelle mitokondrier i liten grad har evne til å nyttiggjøre seg av disse, og man kan på denne måten sette kreftcellene under metabolsk stress. Dette gjør det uproblematisk å følge en diett som nesten ikke inneholder karbohydrater, så lenge noe proteiner og nok sunt fett blir konsumert. Til og med hjernen som normalt er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av glukose kan gå over til å benytte ketoner som kilde til energi.

Ketogen diett ved hjernekreftCellene som utgjør hjernen er normalt avhengig av glukose for energi, så en ser typisk at kreftceller med opprinnelse i hjernen blir spesielt hardt rammet av å minimere inntaket av karbohydrater. 

En ketogen diett senker de fastende insulinnivåene som igjen reduserer PI3K signalering, som er en av de viktigste intracellulære signalveiene som regulerer cellevekst. Insulinsensitive krefttyper som livmorhalskreft og eggstokkreft forventes av den grunn å være mest responsive på en ketogen kreftdiett. 

Ved lavgradige lite differensierte tumorer som i mindre grad skiller seg i fra normalt vev forventes ikke en ketogen diett å fremme særlig respons.

En ketogen diett er i dag et veldokumentert alternativ for barn med epilepsi, og en lovende behandling for sykdommer og tilstander som kreft, IBS, astma, ALS, epilepsi, diabetes og generelt tilstander som fremmes av inflammasjon.

 

Les også: Sukkerets rolle i kreftutviklingen

 

Praktisk gjennomføring

En ketogen diett er en krevende diett å gjennomføre, men lærer man seg det grunnleggende, og ser det som overkommelig å spore antall gram protein, karbohydrater og fett måltidene består av, spise “ketomat”, og måle blodsukkeret og ketonene, ja, så tenker man ikke så mye på at man er på diett, så fort rutinene er etablert.

En ideell start på dietten vil være en vannfaste på 2-3 dager – dette anbefales for alle som har en generelt god helsetilstand og som ikke har spist et kosthold med mye raske karbohydrater før diagnosen. Etter vannfasten begynner man på en ketogen diett der man konsumerer <12-50 gram (anbefalingene varierer) karbohydrater om dagen, og spiser mat som hjelper en å holde blodsukkeret lavt og som fremmer dannelsen av ketonlegemer. Lett til moderat mosjon hver dag vil og være gunstig for å holde blodsukkeret nede. De normale cellene i kroppen vil da begynne å forbrenne fettsyrer og ketoner, og den viktigste energiforsyning er da ikke lenger glukose.

Under dietten spiser man for det meste fett, små mengder proteiner og er særdeles restriktiv med inntak av karbohydrater (65-90% fett, 10-30% protein, 8-10% karbohydrat). Dette skaper en tilstand der ketonlegemer blir benyttet som energi istedenfor glukose, og etter hvert som blodsukkeret og insulinnivået (til en femtedel av normalnivået) minker og ketonlegemene blir flere, hemmes kreftcellene sin tilgang på næring, og de kan da få problemer med å vokse og utvikle seg.

For at dietten skal ha virkning må en holde blodsukkeret under 55-65 milligram per desiliter (3-3,5 mmol/L) og beta-OHB mellom 4-7 mmol/L. Dette måles typisk ved hjelp av en blodsukkermåler før frokost, to timer etter lunsj og ved middagstid.

For å se om du er i ketose bør du måle nivået av ketoner i blodet. Mengde ketoner i blodet bør optimalt ligge mellom 1-3 mmol/L.

 

Mål om du er i ketose

 

Tilpasningsfasen

Det kan ta noen uker for de metabolske prosessene å tilpasse seg til å forbrenne fett og bruke ketonlegemer som primærbrensel. Under denne transesjonsfasen vil man kunne oppleve ubehag (“keto flu”) de første dagene eller ukene, og for de som har levd på en høykarbodiett kan det være en ide å ta tilpasningen gradvis for å minimere ubehagene.

Når kroppen er tilpasset vil man typisk føle seg vel og kjenner at kroppen fungere bra, og en anbefaling er at man først på dette stadiet går videre med å benytte (aggressiv) medikamentell intervensjon med det formål å ytterligere hemme kreftcellene.

 

“Keto flu”

I sammenheng med at kroppen tilpasser seg et lavt inntak av karbohydrater vil den de første ukene skille ut mye vann, natrium og kalium. Dette betyr at man i løpet av den første uken++ kan oppleve elektrolyttforstyrrelser og dehydrering, noe som kan gi mangel på energi, hodepine, svimmelhet, kramper, forstoppelse – symptomer som i litteraturen blir benevnt som “keto flu”.

Dette er midlertidige symptomer som forsvinner så fort kroppen har tilpasset seg til å bruke fett som kilde til energi.

For å motvirke disse symptomene bør man etterstrebe å spise mat (spinat, avokado, nøtter) som er rik på elektrolytter og være påpasselig med å få i seg nok væske. Det anbefales og ofte at man tar tilskudd av natrium (bordsalt) og magnesium, og til en viss grad kalium  (reddik, pistasjnøtter, avokado) i tilpasningfasen. Dette vil motvirke en elektrolyttubalanse og ofte gjøre at man kan tilpasse seg dietten uten større ubehag.

 

Typiske matvarer på en ketogen diett (karbohydrater pr 100g)

avokado (1.90g) | smør fra gressbeitende kyr | kakaosmør | 2 ss mandelsmør (4g)| olivenolje | avokadoolje| macadamiaolje | kokosnøttolje | roe | ghee | bok choy (1.18g)| asparges (1.80g) | selleri (2g)| spinat (1g)| brokkoli (4g)| grønnkål | blomkål (2.97g)| kålrabi (4g)| rosenkål (5g)|reddik (3g) | chilli (1g) | okra (3g)| neper | agurk (3.2)| squash (3g)| grønne bønner (7g) | sopp | oliven | tomat (2.5g)| bringebær (4.5g) | mandler (4g) | valnøtter (5g)| macadamia (4.6g) | gresskarkjernefrø | 1 kopp alfalfaspirer (4g)| hvitløk | koriander | oregano | basilikum | løvetann | persille | ost | TOFU (2g) | kjøtt (0g)| ett egg (0.5g)

 

For oppskrifter: www.dietdoctor.com

 

Dette er en restriktiv form for diett der en bør innta rundt 1500 kalorier daglig, men metabolismen vil variere i fra person til person, og en må av den grunn selv eksperimentere for å finne den mengden kalorier en kan ligge på for å stabilisere eller reversere sykdomsforløpet – noen vil måtte benytte en veldig restriktiv diett, mens andre kan oppnå gode resultater uten restriksjon. Før man begynner med en kalorirestriksjon bør man trolig vente til at kroppen er tilvennet til å forbrenne fett.

Et væskeinntak på 2-3 liter i døgnet og tilskudd av fiskeolje, linfrøolje, GLA og kokosnøttolje (MCT, medium-chain-triglyserider), ketone ester, beta-hydroxybutrate, spirulina, salter og vitaminer og mineraler (hvis man spiser lite grønnsaker) anbefales under denne dietten.

Legemidlene 2-deoxyglucose (2DG) som hemmer glykolysen, metformin og berberine som hemmer glukoneogenesen, og phenylbutyrate, EGCG og chloroquine som hemmer opptaket av glutamine er medikamentelle alternativer som bør vurderes ved valg av en ketogen diett. 2DG og metformin har og virkning mot stamceller, noe som er viktig for en vedvarende kontroll av sykdomsforløpet.

 

Typiske faktorer som kan hindre kontroll av blodsukkernivået:

  • Mentalt stress
  • Dehydrering
  • For stort inntak av proteiner
  • Et for lavt kaloriinntak
  • Lavt stoffskifte
  • Koffein
  • Steroider

 

Øvrige synergister

  • 3-bromopyruvate (3-BP)
  • DCA
  • Methylglyoxal
  • DON, 6-diazo-5-oxo-L-norleucine + EGCG (hemmer glutamine metabolismen)
  • HBO + sanguinarine + artemisinin + IVC (senke glutation i kreftcellene og fremme ROS)
  • PI3K hemmere
    • gamma-Tocotrienol
    • alpelisib
  • Somatostatin + α og β-blokkere (phentolamine & propranolol)
  • Metformin + syrosingopine

Behandlingsstrategier som kan fungere i synergi med en ketogen diett vil være metoder som kan hemme glutamine, glukose, oksidativ fosforylering og glykolysen, og det gjerne sammen med bruk av glukose-analoger.

Å stenge av metabolismen til kreftcellene kan alene gi en dramatisk behandlingsrespons (tumor lysis syndrome), og det anbefales av den grunn å gå varsomt frem når en benytter ulike kombinasjoner av medikamenter og kosttilskudd for å hemme kreftcellene.

 

Bivirkninger og kontraindikasjoner

  • Et høyt inntak av mettet fett kan føre til høye kolesterolnivåer.
    • Krefttyper (f.eks. prostata- og brystkreft) som i stor grad påvirkes av hormoner kan trolig stimuleres av en ketogen diett.
  • Hvis man får høye nivåer av triglyserider og LDL ved inntak av mye mettet fett, bør man bytte ut noe av det mettede fettet med enumettet fett, eller minimere inntaket av mettet fett noen dager i løpet av uken. Noen må ned under 25 g dagen for å se normale nivåer av triglyserider og LDL. Typisk vil man se en økning av LDL de tre første månedene av dietten før nivåene igjen normaliserer seg.
  • Dietten bør trolig ikke benyttes ved leukemi, da en har sett at en ketogen diett kan fremme vekst i musemodeller.
  • For lite proteiner kan føre til muskelsvinn.
  • Ikke alle er ut til å ha en genprofil som gjør at de responderer særlig godt på dietten.
    • SGLT-2 hemmere (Canagliflozin) kan benyttes som en erstatning for dietten, men trolig ikke sammen med dietten.
  • Lave insulinnivåer kan senke ativiteten til skjoldbruskkjertelen ved å øke rT3, noe som kan senke kroppstemperaturen og gjøre at man kjenner seg kald. Dette kan motvirkes ved å ha en lengre tilpassningsfase, spise flere kalorier hver 3-4 dag og få i seg nok jod og selen.
  • Vitamin D frigjøres i fra fettvevet ved en ketogen diett, tilskudd vitamin D kan derfor gjøre mer skade enn nytte under dietten.

A total of 55 patients participated in the study, and data from 37 patients administered the ketogenic diet for three months were analyzed. No severe adverse events associated with the diet were observed.” Nutrients 2020, 12(5), 1473

 

Anbefalt lesning

Kreft som en metabolsk sykdom

Thomas Seyfried presenterer her kreft som en mitokondriell metabolsk sykdom som kan kontrolleres ved hjelp av en ketogen diett.

 

Nutritional Ketosis and Ketogenic Diets (Part 1-4)

Dr. Stephen Phinney tar her for seg vitenskapen bak ernæringsmessig ketose

 

 

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

 


Kilder

  1. Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: a pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition. 2012 Oct;28(10):1028-35. doi: 10.1016/j.nut.2012.05.001. Epub 2012 Jul 26. CONCLUSION: The extent of ketosis, but not calorie deficit or weight loss, correlated with stable disease or partial remission.
  2. Role of glucose and ketone bodies in the metabolic control of experimental brain cancer. Br J Cancer. 2003 Oct 6;89(7):1375-82.
  3. Targeting the Warburg effect for cancer treatment: Ketogenic diets for management of glioma. Seminars in Cancer Biology. Volume 56, June 2019, Pages 135-148
  4. Effects of a ketogenic diet on the quality of life in 16 patients with advanced cancer: A pilot trial. Nutr Metab (Lond). 2011 Jul 27;8(1):54. doi: 10.1186/1743-7075-8-54. CONCLUSIONS: These pilot data suggest that a KD is suitable for even advanced cancer patients. It has no severe side effects and might improve aspects of quality of life and blood parameters in some patients with advanced metastatic tumors.
  5. Management of Glioblastoma Multiforme in a Patient Treated With Ketogenic Metabolic Therapy and Modified Standard of Care: A 24-Month Follow-Up. Front Nutr. 2018 Mar 29;5:20.
  6. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reportsJ Am Coll Nutr. 1995 Apr;14(2):202-8.. One patient exhibited significant clinical improvements in mood and new skill development during the study. She continued the ketogenic diet for an additional twelve months, remaining free of disease progression.
  7. Targeting energy metabolism in brain cancer through calorie restriction and the ketogenic diet. J Cancer Res Ther. 2009 Sep;5 Suppl 1:S7-15. We propose a different approach to brain cancer management that exploits the metabolic flexibility of normal cells at the expense of the genetically defective and less metabolically flexible tumor cells. This approach to brain cancer management is supported from recent studies in orthotopic mouse brain tumor models and in human pediatric astrocytoma treated with calorie restriction and the ketogenic diet. Issues of implementation and use protocols are discussed. 
  8. The Ketogenic Diet: Uses in Epilepsy and Other Neurologic Illnesses. Curr Treat Options Neurol. 2008 November; 10(6): 410–419. The ketogenic diet may have a role in treating disorders of cellular proliferation, especially cancer. Just as chemotherapy selectively targets tumors based on differences in the way they divide compared with normal cells, investigators have proposed targeting tumors on the basis of differences in their metabolism.
  9. Metabolic management of glioblastoma multiforme using standard therapy together with a restricted ketogenic diet: Case Report. Nutr Metab (Lond). 2010 Apr 22;7:33. This is the first report of confirmed GBM treated with standard therapy together with a restricted ketogenic diet. As rapid regression of GBM is rare in older patients following incomplete surgical resection and standard therapy alone, the response observed in this case could result in part from the action of the calorie restricted ketogenic diet. Further studies are needed to evaluate the efficacy of restricted ketogenic diets, administered alone or together with standard treatment, as a therapy for GBM and possibly other malignant brain tumors.
  10. Feasibility study of metabolically supported chemotherapy with weekly carboplatin/paclitaxel combined with ketogenic diet, hyperthermia and hyperbaric oxygen therapy in metastatic non-small cell lung cancer. Int J Hyperthermia. (2019) 36:446–55.
  11. Starvation of Cancer via Induced Ketogenesis and Severe Hypoglycemia. Neoplasms are highly dependent on glucose as their substrate for energy production and are generally not able to catabolize other fuel sources such as ketones and fatty acids. Thus, removing access to glucose has the potential to starve cancer cells and induce apoptosis.
  12. Efficacy of metabolically supported chemotherapy combined with ketogenic diet, hyperthermia, and hyperbaric oxygen therapy for stage IV triple-negative breast cancer. Cureus. (2017) 9:e1445.
  13. The development of tumours under a ketogenic diet in association with the novel tumour marker TKTL1: A case series in general practice.Oncol Lett. 2016 Jan; 11(1): 584–592. In conclusion, the results from the present case series in general practice suggest that it may be beneficial to advise tumour patients to adopt a ketogenic diet, and that those who adhere to it may have positive results from this type of diet.
  14. Targeting glucose metabolism in cancer: new class of agents for loco-regional and systemic therapy of liver cancer and beyond?Hepat Oncol. 2016 January 1; 3(1): 19–28. Particularly, antiglycolytic drugs that exploit the hyperglycolytic cancer cell metabolism – also known as the ‘Warburg effect’ – have emerged as promising therapeutic options.
  15. Modified ketogenic diet in lymphoma: A case series in the Veteran Affairs Pittsburgh Healthcare System. Journal of clinical oncology
  16. Clinical effects of one year of chemotherapy with a modified medium-chain triglyceride ketogenic diet on the recurrence of stage IV colon cancer. J Clin Oncol 36, 2018 (suppl; abstr e15709)
  17. Ketogenic diet in cancer therapy. Aging (Albany NY). 2018 Feb 11;10(2):164-165.
  18. Favorable Effects of a Ketogenic Diet on Physical Function, Perceived Energy, and Food Cravings in Women with Ovarian or Endometrial Cancer: A Randomized, Controlled Trial. Nutrients. 2018 Aug 30;10(9).
  19. Press-pulse: a novel therapeutic strategy for the metabolic management of cancer. Nutr Metab (Lond). 2017 Feb 23;14:19
  20. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr. 1995 Apr;14(2):202-8.
  21. A hypothetical method for controlling highly glycolytic cancers and metastases. Med Hypotheses. 2018 Sep;118:19-25. doi: 10.1016/j.mehy.2018.06.014. Epub 2018 Jun 18.
  22. Anticancer Effects of γ-Tocotrienol Are Associated with a Suppression in Aerobic Glycolysis. J-Stage 2015 Volume 38 Issue 9 Pages 1352-1360
  23. Suppression of insulin feedback enhances the efficacy of PI3K inhibitors. Nature. 2018 Aug;560(7719):499-503.
  24. Therapeutic benefit of combining calorie-restricted ketogenic diet and glutamine targeting in late-stage experimental glioblastoma. Nature, Communications Biology 2, Article number: 200 (2019)
  25. On the Origin of ATP Synthesis in Cancer. iScience | VOLUME 23, ISSUE 11, 101761, NOVEMBER 20, 2020
  26. Starvation of cancer via induced ketogenesis and severe hypoglycemia. Med Hypotheses. 2015 Mar;84(3):162-8
  27. A hypothetical method for controlling highly glycolytic cancers and metastases. Med Hypotheses. 2018 Sep;118:19-25.
  28. 10 patients, 10 years – Long term follow-up of cardiovascular risk factors in Glut1 deficiency treated with ketogenic diet therapies: A prospective, multicenter case series. Clin Nutr. 2018 Dec;37(6 Pt A):2246-2251.
  29. Dual Inhibition of the Lactate Transporters MCT1 and MCT4 Is Synthetic Lethal with Metformin due to NAD Depletion in Cancer Cells. Cell Reports, 2018; 25 (11): 3047
  30. The Positive Effect of Skd Plus Iot and Hbo2t In The Treatment Of Cancer [Introducing Sorush Cancer Treatment Protocol (Sctp)]
  31. Effect of a ketogenic diet on the clear cell renal cell carcinoma cell growth. European Urology Supplements 17(2):e57-e59 · March 2018
  32. We’re Not “DON” Yet: Optimal Dosing and Prodrug Delivery of 6-Diazo-5-oxo-L-norleucine. Mol Cancer Ther. September 2018 Volume 17, Issue 9
  33. 38-month long progression-free and symptom-free survival of a patient with recurrent glioblastoma multiforme: A case report of the Paleolithic Ketogenic Diet (PKD) used as a stand-alone treatment after failed standard oncotherapy. International Center for Medical Nutritional Intervention – Paleomedicina Hungary Ltd., Budapest, Hungary
  34. Consideration of Ketogenic Metabolic Therapy as a Complementary or Alternative Approach for Managing Breast Cancer. Front. Nutr., 11 March 2020
  35. Promising Effect of a New Ketogenic Diet Regimen in Patients with Advanced Cancer. Nutrients 2020, 12(5), 1473

En restriktiv kreftdiett

En restriktiv kreftdiett

Ved en restriktiv kreftdiett søker man å hold plasma-aminosyrenivåene akkurat innenfor det området som kreves for å opprettholde generell helse, for normale celler vil raskt utnytte aminosyrer frigjort av nedbrytningen av maten, mens de overflødig aminosyrene typisk vil fremme vekstfaktorer og være tilgjengelig for bruk av kreftcellene.

Ved en restriktiv kreftdiett holder man seg ikke bare borte i fra mat som gir hurtig økning av blodsukkeret, men man reduserer også inntaket av proteiner og fett til at man får i seg akkurat nok næring til at en holder kroppen igang og holder “idealvekten” sin – kroppen vil da i mindre grad skille ut vekstfaktorer.

Raw food En må i begynnelsen belage seg på følelsen av tretthet, slapphet og sult, men etter 2-3 uker tilpasser kroppen seg som regel til kalorirestriksjonen. Kroppsvekten vil da stabiliseres, og energiforbruket falle slik at homeostasen gjenopprettes

Et utgangspunkt for en restriktiv diett kan være:

  • En raw food-diett der man kun spiser komplekse karbohydrater som utsetter kreftcellene for krefthemmende og kreftødeleggende plantekjemikalier.
  • Gerson-dietten som har et høyt innhold av vitaminer, mineraler, enzymer, mikronæringsstoffer, og har lavt innhold av fett og proteiner.
  • Cone-dietten som er et alternativ for dem som ser det som en umulighet å nærmest kun skulle knaske grønnsaker.

Ved en restriktiv diett ønsker man å inkludere ulike strategier som kan stresse og vanskeliggjøre leveforholdene for kreftcellene.

Eksempler på strategier som kan støtte opp om en restriktiv diett:

  1. Her ønsker man å stresse kreftcellene ved å fremprovosere et økt behov av energi i kroppen, slik at alle celler, enten de er av godartet eller ondartet karakter får behov for mer energi. Dette gjør man ved å øke kroppens stoffskifte. Stoffskifte reguleres av hormoner, og det viktigste hormonet er i denne sammenhengen tyroksin, som skilles ut av skjoldbruskkjertelen. Høye nivåer av tyroksin betyr høyt stoffskifte, og motsatt. Disse hormonene virker på celler overalt i kroppen og øker hastigheten på de metabolske reaksjoneveiene, altså øker forbrenningen, og man tar derfor tilskudd av T3 for å øke stoffskiftet.
  2. Her ønsker man å hemme transport av fettsyrer  ved å ta tilskudd av EGCG, evodiamine, Pu`er te, atorvastatin og melatonin, for å hemme kolesterol og kreftcellers næringsgrunnlag [23].
  3. Limonene som det finnes rikelig av i lavendel har vist seg å kunne hemme cellemetabolismen ved å hemme syntesen av Coenzym Q10 i kreftcellers mitokondrie. Limonene blokkerer også protein prenylation, en prosess som er viktig for syntesen av proteiner som er involvert i reguleringen av cellevekst og celledeling.
  4. Ved hurtigvoksende kreft ser det ut til å være spesielt gunstig å være restriktiv med inntaket av aminosyren methionine. Den finnes rikelig i kjøtt, solsikkefrø, brie, parmesan, cheddar, tørrmelk og egg – methionine-restriksjon kan støttes opp under ved å ta tilskudd av Methioninase [1] (L).
  5. Medikamenter og kosttilskudd som for eksempel 2-deoxyglucose (2DG) som kan hemme glykolysen hører også med i denne tilnærmingen. Det samme gjør berberine og sulforafane som hemmer glukoneogenesen, metformin som hemmer både glukoneogenesen og IGF-1 medierte biologiske effekter og genistein som hemmer GLUT1 og GLUT4.
  6. mTOR (mammalian target of rapamycin) er et proteinkompleks som er hyppig involvert i maligne cellers biologi, og ser ut til å være en av de viktigste patofysiologiske forandringer ved malign utviklingen – mTOR kontrollerer en rekke funksjoner, og er en viktig regulator av gener som fremmer cellevekst, spredning av kreftceller og motstand mot programmert celledød. Ved stor tilgang på næringsstoffer aktiveres mTOR av insulin, vekstfaktorer (IGF-1 og IGF-2) og aminosyretilgjengelighet, mens mTOR nedreguleres ved lite tilgang på næringsstoffer.
    1. Ved en faste eller kalorirestriktiv diett styrer mTOR cellene i retning av å skulle spare på energi, og en hemmer slik proteinsyntesen som kreftcellene er avhengig av for videre utvikling. Koffein, resveratrol, curcumin og quercetin er mTOR-hemmere og kan støtte opp om en faste/kalorirestriksjon.
    2. Metformin og berberine som hemmer aktiveringen av AMPK, og ellers alt annet som kan hemme signalveien PI3K/Akt/mTOR oppstrøms for mTOR vil også være til hjelp for oss. Mulige alternativer vil her være arctigening som finnes i storborrerot/burdock root (hemmere Akt), apigenin som finnes i persille (hemmer Akt), losartan (hemmer ACAT1), honokiol og tocotrienol.
  7. Når det er knapphet på aminosyrer hemmes proteinsyntesen og autofagi initieres. Autofagi og makropinocytose er to hovedmekanismer som fremmer gjenvinning av næringsstoffer hos kreftcellene, og den kan vi søke å hemme gjennom å benytte hjelpemidler som Tetrandrine, bergamott (limonen) og Hydroxychloroquine.

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

 


Kilder

  1. Dietary and pharmacological modification of the insulin/IGF-1 system: exploiting the full repertoire against cancer. Oncogenesis volume 5, page e193 (2016)
  2. A hypothetical method for controlling highly glycolytic cancers and metastases. Medical Hypotheses. Volume 118, September 2018, Pages 19-25
  3. Combination of Hypoglycemia and Metformin Impairs Tumor Metabolic Plasticity and Growth by Modulating the PP2A-GSK3β-MCL-1 Axis. Cancer Cell. 2019 Apr 10. pii: S1535-6108(19)30152-7.
  4. Macropinocytosis and autophagy crosstalk in nutrient scavenging. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci. 2019 Feb 4; 374(1765): 20180154.
  5. Recommendations on Screening for Chloroquine and Hydroxychloroquine Retinopathy – 2016. Ophthalmology. 2017 Mar;124(3):e28-e29.
  6. A metabolic synthetic lethal strategy with arginine deprivation and chloroquine leads to cell death in ASS1-deficient sarcomas. Cell Death Dis. 2016 Oct 13;7(10):e2406
  7. https://yufoundation.org/
  8. Glycolytic suppression dramatically changes the intracellular metabolic profile of multiple cancer cell lines in a mitochondrial metabolism-dependent manner. Scientific Reports volume 9, Article number: 18699 (2019)
  9. The Promising Anticancer Efficacy of Parsley Seeds Flavonoid (Apigenin) in Induced Mammary Adenocarcinoma (AMN3) Mice. J Physiol Biomed Sci. 2012; 25(1): 5-12
  10. Bioavailability of Apigenin From Apiin-Rich Parsley in Humans. Ann Nutr Metab, 50 (3), 167-72 2006
  11. Apigenin overcomes drug resistance by blocking the signal transducer and activator of transcription 3 signaling in breast cancer cells. Oncology Reports, august 2017, Volume 38 Issue 2
  12. Apigenin in cancer therapy: anti-cancer effects and mechanisms of action. Cell Biosci. 2017;7:50. Published 2017 Oct 5. doi:10.1186/s13578-017-0179-x

Har vi vestens dårligste behandlingstilbud?

Har vi vestens dårligste behandlingstilbud?

“Madness is rar in individuals – but in groups, parties and nations, and ages it is the rule.” – Nietzsche

En vanlig oppfatning er å tro at alle behandlingsformer som viser lovende og dokumentert effekt mot kreft vil bli tatt i bruk ved norske sykehus. Dette er dessverre en misoppfatning som betinger en romantisk overbevisning om at det finnes en ytre styrende altruistisk rasjonalitet bak kapitalistiske markedskrefter og sosiale systemer. 

Denne typen overbevisninger bør man holde seg for god for, da den norske medisinske institusjonen og dens behandlingsformer styres og begrenses av:

  • Norge er et lite land med et lite og homogent fagmiljø.
  • En gjeldende medisinsk-økonomisk filosofi som sier at behandlingsalternativene må være patenterbare og tilfredsstille et gitt krav til avkastning for at de skal kunne tas i bruk.
  • Et byråkrati som har tatt ifra pasienten og legen alle valgmuligheter som ikke er under byråkratisk kontroll.
  • Manglende konkurranse mellom sykehusene om å ha det beste utstyret for diagnostikk og behandling.
  • Norges særdeles begrensede kliniske- og forskningsbaserte kompetanse.

 

Et lite og homogent fagmiljø

Norge er dessverre et land med et lite og homogent fagmiljø, med et begrenset antall kreftspesialister og kreftforskere, som er kjent for å praktisere en ytterst konservativ tolkning av filosofien evidensbasert medisin. Norske kreftleger er og kjent for å vise en sterk forsettelig ignorans ovenfor behandlingsalternativer de selv ikke har kjennskap til eller kunnskap om, og er sterkt preget av en faglig forfengelighet som setter særnorske behandlingstradisjoner foran annen praksis.

 

Behandlingen må kunne patenteres

Det finnes ingen statlig finansiert utvikling av legemidler, og legemiddelindustrien tilbyr kun patenterbare og kommersialiserbare substanser. Vi som pasienter går derfor glipp av mange gode behandlingsalternativer om vi ikke går utenom konvensjonelle sykehus.

  • Mange gamle medikamenter blir for eksempel ved hjelp av ny forskning aktuelle til ny bruk, men siden dette ofte er generiske medikamenter er det ikke mulig å kommersialisere dem for kreftbehandling, og de kan da ikke foreskrives av kreftlegen din.
  • Metoder og administrasjon (IPT, regelmessig lavdose, Coley’s toxins, hypertermi, diettstrategier, etc..) som er kompetansemessig eller ressursmessing krevende, og som ikke er støttet av kommersielle interesser vil ha problemer med å bre ut seg.
  • Det finnes få incentiver for å utvikle kombinasjonsbehandlinger, noe som resulterer i sekvensiell bruk av hurtigvirkede monoterapier med store bivirkninger, og liten innvirkning på langtidsoverlevelse.

 

Byråkratisk kontroll

Byråkratisk kontrollVåre sykehus styres etter en økonomisk styringsmodell som straffer kreftleger som ønsker å forlenge og redde menneskeliv.

Kreftlegen din er og bundet til å bruke de medikamentene som står i tilbudskatalogen til legemiddelverket for gjeldende diagnose; om det for eksempel finnes en studie som har vist at en annen medisin, urt eller kombinasjon av medisiner har vist seg spesielt effektiv for din diagnose, så vil kreftlegen din dessverre ikke ha den nødvendige friheten til å foreskrive dette, da alt skal under streng byråkratisk kontroll for å kunne foreskrives.

Konsekvensen er at vi er så godt som eneste land i verden der kreftpasienter ikke kan få prøve eksperimentell behandling utenfor kliniske studier.

Byråkratiet vil ha rene og isolerte produkter med kjent dose-respons sammenheng og tydelige virkningsmekanismer, men rent farmakologisk sett trenger mange medikamenter ikke å være rene eller isolerte, som for eksempel plantemedisiner med en bred sikkerhetsmargin eller med en stor variasjon av aktive komponenter (cannabisolje), og da er det synd at byråkratiet skal begrense tilbudet av mulige behandlingsalternativer nærmest av byråkratisk forfengelighet.

Ola nordmann elsker lover og regler, og Norge er derfor ikke uventet det land i verden med mest konservativ regulering av medikamenter og kosttilskudd, noe som fratar kreftpasienter mulighetene for egenbehandling. Dette høres selvfølgelig trygt og godt ut, men det er helt til du står i en situasjon der byråkratiet står mellom deg og det medikamentet du trenger å få tak i for å redde livet ditt.

De byråkratiske bødlene er nådeløse mot de som ikke støtter opp om byråkratiet: Våre leger styres av en streng lovgivning og et stort byråkrati som har tatt all frihet i fra legen til å utøve faget medisin – de legene som har tøyd strikken for pasientene sine eller baserer sin praksis på annet enn særnorske byråkratiske retningslinjer og behandlingstradisjoner har alle fått streng korreks eller mistet sin autorisasjonen, og pasienter som selv importerer noe uskyldig som CBD-olje kan forvente å få politiet på døren.

 

Det finnes ingen konkurranse om å ha det beste utstyret

Det finnes ingen konkurranse mellom sykehusene eller uttalt målsetning om å ha de beste maskinene eller utstyr for diagnostikk og behandling, og denne posten blir av den grunn alltid bortprioritert når nye budsjetter settes opp, noe som gjør at mye av utstyret vi i Norge i dag benytter er et U-land verdig.

Det å gjøre de siste medikamentene tilgjengelig for norske pasienter ikke en prioritet for byråkratiet, som ikke nevneverdig bryr seg om norske behandlingstradisjoner strider mot vitenskapelige framskritt:

“Ifølge en rapport utarbeidet av analysebyrået IQVIA, som så på tiden det tar fra en kreftbehandling har fått markedsføringstillatelse til den er tilgjengelig for pasientene, ligger Norge på en 24. plass av 27 europeiske helsesystemer. De eneste landene som kommer dårligere ut enn oss er Litauen, Estland og Portugal.” – Dagens Medisin

Byråkratiet er blitt selvdestruktivt, og bruker heller sin tid og sine ressurser på selvpreservasjon, der det viktige er å passe på at alle går i takt og innordner seg norske behandlingstradisjoner.

 

Les også: Kommentar til NAFKAM sin vurdering av kreftfri.no

 

Norges særdeles begrensede kliniske og forskningsbaserte kompetanse

Manglende behandlingstilbudAlternativer til standard behandling som klinisk har vist seg å kunne reversere og kontrollere kreftforløpet, og som har støtte i småskala studier, logikk og teoretisk medisin, men som ikke er patenterbare og slik i liten grad kommersialiserbare, vil innenfor den gjeldende filosofi ikke bli vurdert som mulige behandlingsalternativer, men heller lagt i en skuff og karakterisert som en mer eller mindre lovende utprøvende eksperimentelle behandlingsformer – og der blir de som regel liggende.

Unntaksvis blir noen alternativer forsket videre på, men Norge er et lite land med et dertil lite forskningsmiljø, der det er små muligheter for pasienter å ta del i medikamentelle kreftstudier.

Ser vi for eksempel på Norges kliniske og forskningsbaserte kompetanse, som målt i antall pågående kliniske medikamentelle kreftstudier, kan vi trygt si at Norge er et U-land når det kommer til utprøvende kreftbehandling.

Lederen for Ekspertpanelet som ble opprettet for å bistå pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom med en ny vurdering skriver for eksempel at “det er rystende hvor få aktuelle studier som er tilgjengelig for pasienter i Norge

Her på berget sitter vi heller passive og setter vår lit til store internasjonale industristyrte studier der private aktører har som mål å behandle et så stort antall pasienter som mulig for å generere maksimal avkastning på investert kapital.

Det norske helsevesenet tilbyr av den grunn sjelden utprøvende kreftbehandling, og de holder seg til sine protokoller og evidenskrav selv i tilfeller der de aldri har lykkes med å reversere eller kontrollere kreftforløpet med den behandlingen de tilbyr.

 

Multi-målrettet kreftbehandling

Dette er en utdatert og særs problematisk tankegang: Kreft er nemlig en ytterst kompleks sykdom, der en behandlingsprotokoll som kan reversere og kontrollere kreftforløpet i de aller fleste tilfeller vil måtte være individuelt tilpasset, der en rekke ulike medikamenter og kosttilskudd må kombineres i en multi-målrettet behandlingsprotokoll for å få kontroll på sykdomsforløpet.

Dette er noe alle som har innsikt i forskningslitteraturen vet, men norske behandlingstradisjoner og byråkratiet har dessverre valgt å lukke øynene for denne viten.

Men det finnes heldigvis et alternativ, for med dagens informasjonstilgjengelighet og informasjonsflyt står vi selv frie til å benytte den aller nyeste kreftforskningen som foreligger til å utvikle vår egen multi-målrettede behandlingsprotokoll til selvbehandling.

 

Systemet har feilet i arbeidet med å tilby kreftsyke best mulig behandling:

  • Onkologisk forening har feilet.
  • Legeforeningen har feilet.
  • Kreftforeningen har feilet.
  • Legemiddelverket har feilet.
  • Helsetilsynet har feilet.

… alle som har fått vår tillit og tiltro har feilet.

Det er rett og slett en total systemkollaps vi er vitne til, og ingen av de involverte bryr seg.

Norske kreftpasienter vil derfor ofte oppleve at de har et av vestens dårligste behandlingstilbud i de tilfeller der standard behandling ikke kan benyttes for å reversere og kontrollere kreftsykdommen.

Individer som ønsker tilgang på de nyeste kreftmedisinene, eller som ønsker å prøve mer eksperimentelle og mindre prøvede behandlingsalternativer må derfor gjøre egne undersøkelser eller se til andre land for hjelp.

 

Les mer: Du bør gjøre egne undersøkelser om du blir diagnostisert som “uhelbredelig” kreftsyk

 

Finnes det en enkel kur mot kreft?

Finnes det en enkel kur mot kreft?

I din egen søken etter behandlingsalternativer vil du komme over mengder av alternativer som hevder å være ”det beste alternativet”, ”en enkel kur mot kreft” eller ”det eneste som fungerer”. Men et kreftforløp er komplekst og enhver kropp er unik, og ingen alternativer vil av den grunn fungere for alle og enhver, og det er livets realitet.

Selv om medisiner, urter, kosttilskudd og dietter som for eksempel disulfiram, mifepristone, miltefosine, mebendazole, Omega-3, LDN, DCA, cannabisolje, artemether, benzaldehyde, pau d`arco, rodent tuber, tetrathiomolybdate og en ketogen diett i enkelttilfeller har vist seg effektive i behandling av kreft, vil du ytterst sjelden finne en enkeltfaktor som over tid kan reversere og kontrollere sykdomsforløpet.

Alle nye eksperimentelle behandlingsformer skape stor entusiasme og håp, men erfaringsmessig ser vi at de aldri er en kur for kreft, men heller hjelpemidler som kan kontrollere og reversere et begrenset antall krefttilfeller.

Heller ikke det å sette sin lit til skolemedisinen med sine meningsløse evidenskrav, eller alternative mirakelprodukter uten rot i virkelighetens verden, er videre formålstjenlige løsninger – løsningen er derimot en kombinasjonsbehandling som baserer seg på den beste mulige informasjonen som til enhver tid foreligger, og som har langtidsoverlevelse som behandlingsintensjon.

Mange kreftsyke går seg vill i markedsføringslitteraturen og hopper i fra det ene fantastiske produktet til det andre, og gjør seg slik til offer for gode historiefortellere og selvutnevnte autoriteter.

En kombinasjonsbehandling krever at vi selv må jobbe metodisk og aktivt problemløsende med å sette sammen dietter, immunterapier, medisiner og kosttilskudd til en behandlingsprotokoll som har mulighet til å kontrollere og reversere kreftutviklingens naturlige forløp.

Bilde av en som blir opplyst i møte med alternativ kreftbehandlingDette er en omfattende oppgave, for det finnes mange alternativer, mye å sette seg inn i, og det er ikke mye hjelp å få i fra det offentlige helsevesenet.

Kreftfri.no har derfor tatt for seg mange av de mest lovende behandlingsalternativene og gjort rede for dem her på siden.

Det er mye å sette seg inn i, men under menypunktene 1 til 6 vil du finne veiledning og tips til hvordan du kan gå frem for sette opp en effektiv behandlingsprotokoll, og under menypunktet Tekstforklaring kan du gå i dybden og lese om mange av de ulike alternativene som omtales.

Det er heller ikke alltid like lett å finne gode nettbutikker som selger det du trenger, men det som omtales av kosttilskudd og medisiner har siden i de fleste tilfeller greid å finne selgere av, og listet opp under menypunktet nettbutikker.

Det vil dessverre være lite hjelp å få i fra det norske helsevesenet, som ekskluderer mange behandlingsmuligheter av ideologiske overbevisninger som sier at man ikke kan benytte medikamenter som ikke har gjennomgått fase 3-studier i behandling av langtkommet kreft.

Men du står heldigvis ikke alene i ditt arbeid med å kontrollere og reversere kreftutviklingen din, for under sidens lenker og ressurser vil du finne en rekke sider der du kan utveksle erfaringer med mennesker som er i samme situasjon som deg selv.

 

Les også: Du kommer langt med rett mental innstilling

 

Lagre

Lagre

Hvordan reversere resistente kreftceller

Hvordan reversere resistente kreftceller

Kreftcellene har en evne til å beskytte seg mot giftstoffer for å sikre sin overlevelse, og de gjør dette ved hjelp av en rekke mer eller mindre kjente mekanismer. Vi sier da at kreftcellene utvikler resistens mot behandlingen – spesielt ved bruk av kjemoterapi vil en utvikle en bredspektret resistens mot annen behandling.

Det er vanlig at kreftcellene tidlig i behandlingsforløpet er sensitive mot cellegiftene de utsettes for, for så å utvikle resistens mot behandling etter hvert som de blir utsatt for gjentatte forgiftningsforsøk.

Men det finnes metoder, medisiner og kosttilskudd som man kan benytte for å hemme og reversere utviklingen av resistente kreftceller. De to mest forståtte og brukte metodene vil bli gjort rede for her i denne artikkelen.

 

Vi ønsker å senke nivået av glutation i kreftcellene

Det er betydelige bevis for at følsomheten for alkylerende kjemoterapier kan gjenopprettes ved å senke det intracellulære nivået av glutation. Glutation har en tendens til å være høy i kreftceller, og kreftceller har en tendens til å produserer mer glutation når de blir utsatt for gjentatt administrasjon av store doser kjemoterapi – kreftcellene utvikler da resistens mot videre behandling, og man blir da typisk gitt opp, og/eller overbehandlet uten effekt på kreftcellene.

Glutation redusere virkningen til legemidler og plantekjemikalier ved å tilrettelegge metabolismen av legemidler til mindre aktive forbindelser, og ved “avgiftning” av frie radikaler.

Ved bruk av kjemoterapier eller naturmidler som har lignende virkningsmekanismer som alkylerende kjemoterapier, kan det derfor være lurt å benytte seg av medisiner og kosttilskudd som begrenser kreftcellers tilgjengelighet til glutation.

Medikamenter og kosttilskudd som en kan se nærmere på:

  • Buthionine sulfoximine
  • Sanguinarine
  • Paracetamol
  • Fenbendazole

Dette er kosttilskudd og medisiner som har evne til å hemme utviklingen av resistente kreftceller, og en gjøre resistente kreftceller igjen mottakelige for cellegifter.

Selv om kreftcellene benytter glutation for å beskytte seg fra cellegifter vil det under kjemoterapibehandlingen ansees det som uproblematisk å supplere med tilskudd som kan heve nivået av glutation for å beskytte de normalt differensierte cellene i kroppen, for dette vil i liten grad heve nivået av glutation i kreftcellene, og fremmer derfor heller ikke utviklingen av resistente kreftceller i signifikant grad.

For å heve nivået av glutation i de normalt differensierte cellene i kroppen under andministrasjon av kjemoterapistrategier kan man vurdere tilskudd av glutamine, cysteine/NAC og glycine.

Typisk ser en at redusert glutation kan beskytte beinmarg og nervesystemet, og en ser færre tilfeller av lungebetennelser, med mere. I tillegg kan glutation bedre reparasjonsevene av medikamentindusert skade, men da først og fremst på DNA-nivå.

 

Hemme membranproteinet P-glykoprotein

Overekspresjon av permeabilitetsglykoproteinet P-glykoprotein (Pgp), kalles og for MDR1, er en av flere multiresistensmekanismer vi i dag kjenner til. Ikke alle funksjonene til Pgp er kjente, men pumpen antas å være en veldig viktig mekanisme ved multi-medikamentell resistens (MDR) ved kreftsykdom.

Pgp er et membranprotein som pumper fremmende stoffer ut i fra cellen og til omgivelsene, og den beskytter slik celler og vev i kroppen mot fremmedelementer. Pgp er uttrykt i en rekke normale vev som i nyrer, lever, bukspyttkjertel, blodhjernebarrieren og tarm, og spiller slik en viktig rolle for transport av medikamenter i en rekke organer.

Pgp uttrykkes ofte selv i kreftceller som springer ut i fra vev som normalt ikke uttrykker Pgp, og kreftceller har som mange av våre organer med ekskresjonsfunksjoner vist seg å ha en egen evne til å oppregulerer Pgp når de blir eksponert for cellegifter. Gjentagende forgiftnigsforsøk vil øke uttrykket og aktiviteten til Pgp både i normalt og ondartet vev, og vi vil da få problemer med å nå høye nok blodplasmanivåer og intracellulære konsentrasjoner av giftstoffer/virkestoffer til at behandlingen vil være virksom, og kreftcellene blir da det vi kaller for resistente.

En veldig aktiv Pgp-pumpe gjør kreftmedisiner virkningsløse, og vi ønsker av den grunn i mange tilfeller å hemme pumpen sin funksjon ved å benytte legemidler og plantekjemikalier som har evne til å gjøre nettopp dette.

 

Medikamenter og kosttilskudd som hemmer Pgp

  • Chloroquine
    • Autogafi hemmer->hemmer utvikling av resistens til BRAF hemmere
  • Dipyridamole
  • Honokiol
  • Verapamil sammen med disulfiram (L) (Calcium channel antagonist)
  • Itraconazole
  • Ketoconazole
  • Silymarin
  • Teanin
  • Koreansk ginseng
  • Resveratol
  • Tetrandrine
  • Quercetin

 

Protonpumpe hemmere

Manipulering av PH kan innvirke på opptaket av kjemoterapier. Hvis kjemoterapien er svakt basisk vil lav PH i omgivelsene rundt kreftcellene kunne deaktivere kjemoterapien før den når frem til kreftcellen, og man ønsker av den grunn å øke PH`en rundt kreftcellene før administrasjon av kjemoterapien.

Vel fremme i krefcellen vil kjemoterapien bli fanget i lysosomene om syrenivået er for høyt. For å senke syrenivået til lysosomene kan man benytte protonpumpe hemmere som omeprazole eller esomeprazole, og hypertermi.

Kjemoterapien blir da hindret i fra i nå sitt intracellulære mål, som typisk er cytosolen eller nukleus.

Kjemoterapier som er svake syrer vil derimot ha en fordel av lave ekstracellulære syrenivåer, da dette fremmer opptaket av kjemoterapien. Protonpumpe hemmere vil i disse tilfellene hemme opptaket av kjemoterapien.

 

Les også: Komplementær kreftbehandling

 


 

Kilder

Sensitivitetstester kan gi en indikasjon på forventet respons

Du kan benytte sensitivitetstester for å finne behandlingsalternativer som kreftcellene responderer på

Et problem med kjemoterapi er at medisineren i liten grad vet hvordan tumoren vil respondere på medisinen eller kombinasjonen av medisinene som blir benyttet. De aller fleste pasienter blir av den grunn, ved andre og tredjegangs behandling, gitt kjemoterapier som de ofte har lite utbytte av.

Screeningen er mangelfull og pasienter blir behandlet som om de alle er like, og det selv om det er mulig å gjennomføre kjemosensitivitets- og gentester for å se hvilken av de forskjellige kjemoterapiene som man kan forvente respons på, men testene er “kostbare” og foreløpig eksperimentelle, så en må regne med å måtte benytte private klinikker med en mer eksperimentell tilnærming for å nyttiggjøres seg av denne nyere viten.

 

Flere laboratorier tilbyr sensitivitetstester

Ved utvikling av resistens mot gitt behandling kan en gjennomføre tester for å finne nye legemidler og kosttilskudd som kreftcellene responderer på. Det finnes flere laboratorier som gjennomfører slike tester: R.G.C.C. Research Genetic Cancer Centre Ltd. som ligger lokalisert i Hellas, Caris Life Sciences som er et amerikansk selskap og BioFocus som ligger lokalisert i Tyskland. R.G.C.C tester for respons til flere “naturlige” virkemidler enn Caris Life Science og BioFocus.

Blodprøven pakkes kaldt og sendes til Tyskland eller Hellas, der kreftceller isoleres og kultiveres. Kreftcellene blir så utsatt for en rekke ulike kjemoterapier og kosttilskudd, og en måler så grad av celledød. I retur får en en detaljert oversikt over resultater med grafter for målt sensitivitet overfor ulike kjemoterapier og kosttilskudd.

Den jevne kreftlege har lite eller ingen kunnskap om slike tester, og en må derfor på forhånd avklare om kreftlegen er villig til å benytte resultatene av testen før en velger å benytte 10-20 000 kr på dette.

 

Kliniske vurderinger

Testene kan ikke direkte overføres til hva som kommer til å skje i kroppen, men de kan gi verdifull informasjon om mulige effektive behandlingsalternativer. Testene er også verdifulle med tanke på at de raskt kan hjelpe en til å finne virkemidler som gir høyest sjanse for suksess. Kreftbehandlinger som krever tid før en ser virkning vil i liten grad slå ut på tester som dette, da testene begrenser seg til behandlinger som umiddelbart søker å ødelegge så mange kreftceller som mulig.

Sensitivitetstester er eksperimentelle og det er av den grunn usikkerhet rundt deres treffprosent, men en rekke uavhengige klinikere som har benyttet disse sensitivitetstestene over tid, har funnet dem formålstjenelige.

Sensitivitetstester er en av mange verktøy som kan være verdifulle så lenge man evner å innse deres begrensninger.

 

Tilbydere av sensitivitetstester

 

 

Konvensjonell kreftbehandling har sine begrensninger

Konvensjonell kreftbehandling har sine begrensninger

“Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results.” 

Enkelte typer kreft som koriokarsinom, testikkelkreft, lymfekreft, hodgkin lymfom, non-hodgkin lymfom, burkitts lymfom, leukemi, wilms tumor, ewings sarkom, rhabdomyosarcoma og retinoblastoma kan behandles med stor grad av suksess ved hjelp av konvensjonelle behandlingsmetoder.

Ved andre diagnoser kan man generelt si at om kreften har dannet metastaser, så vil man ikke få annet enn midlertidig hjelp ved bruk av den konvensjonelle modellen for behandling, og man bør derfor se etter en alternativ tilnærming med en kurativ intensjon.

Det er bred konsensus om at de aller fleste statistiske forbedringer innenfor kreftbehandling er kommet som en følge av forebyggende arbeid og bedrede diagnostiske metoder – som gjør at man kan operere ut tumoren på et tidlig stadie, og ikke som en følge av forbedrede medikamentelle behandlingsalternativer, selv om det heldigvis finnes enkelte unntak.

Konvensjonell behandling

For selv om behandlingsalternativene – etter hvert som vi har lært kreftsykdommen bedre å kjenne – har gått i retning av mer og mer spesifikk og selektiv i sin påvirkning på kreftcellene. Har lærdommen dessverre vært at det har gitt oss begrenset med fremskritt, og grunnen til det er at det sjelden finnes en svart/hvit selektivitet når det kommer til kreftceller vs friske celler, og en har derfor sett at den ene lovende behandlingen etter den andre har feilet i møte med kreftpasienten.

 

Benyttes ved akutte behov eller ved kurative resultater

En konvensjonell tilnærming er i de fleste tilfeller særdeles giftig for de normalt differensierte cellene i kroppens vev og organer, og slik ødeleggende for en rekke av kroppens livsviktige immunfunksjoner (gjelder ikke vincristine, bleomycin og monoklonale antistoffer), og det er problematisk. For et velfungerende immunsystem er avgjørende for å holde seg i live, en konvensjonell tilnærming med kjemoterapi og stråling benyttes derfor kun ved akutte behov, eller i de tilfeller der den ansvarlige behandler kan vise til minimale bivirkninger, eller kurative resultater med lignende diagnose og helsetilstand.

“Livsforlengende” cellegiftbehandling viser seg nemlig i ytterst få tilfeller å ha noen “positiv” effekt, og er i de fleste tilfeller en høyst eksperimentell behandlingsform med elendige resultater å vise til.

 

Over-, under- eller feilbehandlet

Et annet problem ved bruk av en konvenjonell tilnærming vil være at alle kreftrammede blir behandlet som en statistisk gjennomsnittspasient.

  • Dette innebærer at kreftrammede ofte blir over-, under- eller feilbehandlet, da gjeldende praksis ikke tar høyde for kunnskap som kan hemme bivirkninger og effketivisere behandlingen for den enkelte.
  • Manglende evne og vilje i det diagnostiske arbeidet gjør og at man i liten skiller ut krefttyper som ikke trenger å være av en farlig aggressiv type, og som ikke gir særlig fare for spredning, og som kan behandles ved hjelp av å reversere immunhemmende vaner [12] og skånsom immunterapi.

Det blir for eksempel diagnostisert og behandlet seks ganger så mange med prostatakreft i USA enn det det blir i Danmark, mens det prosentvise antallet som dør av sykdommen er det samme.

Kreftfri.no mener at enhver kreftpasient fortjener å bli behandlet basert på den logikk og kunnskap, og de mulighetene som gir størst mulighet for overlevelse for seg og sitt krefttilfelle, eller i det miste bli informert om de mulighetene som finnes ut over det offentlige behandlingstilbudet.

 

Gjør grundige undersøkelser

Selv om kreftlegen din kan finne på å gi deg diagnosen som “uhelbredelig” syk kan en utprøvende studie eller et søk i forskningslitteraturen si noe helt  annet – det offentlige gjør få eller ingen egne (uavhengige) undersøkelser og benytter seg kun av medikamenter som har gått gjennom fase 3 studier. Ved å da ukritisk kjøpe enhver argumentasjon om at livsforlengende eller symptomlindrende behandling er den eneste muligheten man har, og det beste alternativet tilgjengelig, vil man kunne gå glipp av mange muligheter.

Muligheter som nettopp er avhengig av et fungerende immunforsvar som “livsforlengende” kjemoterapistrategier eller radikal kirurgi [2] vil kunne ødelegge.

 

“Repeated behavior in the same mode over a long time generates a kind of an etheric possibility of it recurring and being potentized by its ongoing, indefinite repetition.” – Kathleen Harrison

 

 

 

Urter som kreftbehandling

Bruk av urter i behandling av kreft

Medisinplantene og deres plantekjemikalier har vært en del av menneskets kosthold og blitt benyttet som medisin for å fremme helse og behandle sykdom siden tidenes morgen.

I dag må plantemedisiner ofte benyttes da de norske lover/byråkratiet ikke gir leger eller kreftpasienter nødvendig frihet til å benytte de medikamentene de skulle ønske å benytte for gitt diagnose.

Forskning på plantemedisiner

Utallige plantekjemikalier (se f.eks. en rekke alkaloider, terpenoider og fenoliske forbindelser) har isolert sett vist seg å ha en betydelig effekt på syntese- og signalveier som kan hemme vekst hos kreftceller gjennom å være anti-karsinogene, anti-inflammatoriske, anti-proliferative og anti-østrogene, og det uten alvorlige bivirkninger.

Men plantemedisiner krever uavhengig forskning – og det er mangelvare. De store gode studiene finnes derfor ikke.

Det er og en kjensgjerning at forskning på plantekjemikalier i begrenset grad blir publisert såfremt forskningen ikke kan føre frem til et patent.

Vi er derfor:

  1. avhengig av å benytte tradisjonelle medisinske systemer som Ayurveda, TCM, The Thomsonian system og andre systemer fra folkemedisinen for å få informasjon om virkning og bivirkning.
  2. avhengige av å søke i patentlitteraturen for å finne upublisert informasjon og forskning som kan gi oss ny og bedre innsikt.
  3. avhengige av å benytte cellestudier, dyreforsøk, kliniske erfaringer og småskala studier som vi kan benytte for å ta kvalifiserte beslutninger.

… sett sammen kan punktene benyttes for å finne og identifisere mønstre som man kan basere beslutningen sin på. Man kan for eksempel se på om det finnes beslektede urter med samme virkestoff som er blitt benyttet mot samme lidelse på tvers av ulike medisinske systemer, for så å bygge videre på dette ved hjelp av kliniske erfaringer og nyere medisinske studier – flere lag av data lagt opp på hverandre kan gi et tydelig bilde. Og ved å legge flere lag opp på hverandre på denne måten kan man trekke lærdom i fra store mengder data, data som isolert sett ikke hadde vært til særlig nytte for kreftpasienten.

Lærdommen man gjør seg sees så opp mot hva man har å tape på å benytte middelet eller metoden, og opp mot hvor stor risiko det er for alvorlige bivirkninger.

Doseringer av plantekjemikalier

Kosttilskudd og urter vil i liten grad ha effekt om en ikke optimaliserer doseringen av tilskuddene en benytter, og for å forvente virkning ved kreft kreves typisk en helt annen dosering enn det som står anbefalt på innholdsanvisningen.

Virkningene er alltid doseavhengige, og for å forgifte kreftceller og manipulere signal- og synteseveier vil en av og til måtte bevege seg opp i doseringer som ligger tett opp til der en må forvente å kunne få forgiftningssymptomer. Men mer vanlig er det å rullere på ulike kombinasjoner av urter/cellegifter med lav systemisk giftighet, nettopp for å unngå immunhemmende effekter. For det er den vedvarende daglige administrasjon av krefthemmende midler og metoder som vil kunne kontrollere kreftforløpet, og sjeldent aggressive forgiftningsforsøk. Det er uansett av stor betydning å gjøre grundige undersøkelser før man eventuelt velger å inkludere et kosttilskudd eller urt i sin behandlingsstrategi.

Spesielt interessant urtemedisin

  • Aloe Arborescens
  • Cannabisolje
  • Curcumin
  • Pau ‘d arco
  • Rodent Tuber
  • Scutellaria barbata

Kjøp av urteekstrakter

Seriøsiteten til produsenter av urteekstrakter varierer. Det kan derfor være lurt å sjekke dem for ISO- eller GMP-sertifiseringer, som kan si noe om kvaliteten på  ingredienser og produksjonsstandarder.

Les mer: Gå til menypunktet tekstforklaring for å lese mer om de ulike urtene og kosttilskuddene som kan være aktuelle i behandling av kreftsykdom.


Kilder

Komplementær kreftbehandling

Komplementær kreftbehandling

Ved behov av konvensjonell kjemoterapi, eller i tilfeller der en ikke er blitt tilbudt en kurativ tilnærming av sin kreftlege, så må (!) man benytte seg av komplementær kreftbehandling. For ved å benytte metoder supplere med midler som kan minimere bivirkningene og effektivisere behandlingen kan den bli en del av en større kurativt tilnærming.

I denne sammenheng er det viktig å samarbeide med en kreftlege som er lett å samarbeide med, og som respekterer og verdsetter pasientenes involvering i egen sykdom, for tradisjonelle konvensjonelle cellegifter har liten til ingen spesifitet og dreper alt som kommer i deres vei:

  1. Røde blodceller, hvite blodceller og blodplater faller etter hvert som celledelingen hemmes av cellegiftene.
  2. Koaguleringen hemmes og blåmerker synes.
  3. Anemi fører til utmattelse.
  4. Infeksjonsfaren øker da immunforsvaret ødelegges.
  5. Flere og flere celler hemmes, hår kan ikke vokse og faller ut.
  6. De hurtigvoksende cellene i tarm drepes og gir diare og dysbiose i mage og tarm.

… og da trenger man all den hjelp man kan få for å skille kreftcellene i fra de normale cellene i kroppens vev og organer, sånn at man kan effektivisere behandlingen og minimere bivirkninger.

 

Innovative kjemoterapistrategier

Konvensjonell kjemoterapi er effektiv til å midlertidig senke kreftmarkører eller krympe tumorer, men ingen av de to er særlig gode bevis på kreftoverlevelse (dobling av masse vil for de fleste tumorer ta omkring tre måneder, så om en tumor krympes med 50%, betyr det at man har fått tre måneder lenger levetid). Ved vanskelige tilfeller bør kjemoterapi derfor kun benyttes ved akutte behov, og ikke som standard behandling, for forventet utfall ved metastaserende kreft er her ensbetydende med døden.

Kjemoterapi har sine begrensninger, men det er mulig å benytte seg av innovative teknikker som vil kunne gjøre den nyttig for mange pasienter. Et stort problem innen medisin, som også er gjeldende innenfor kreftbehandling, er medisiner som blir gitt med alt for høye doseringer – kommersialiseringsprosessen til medisiner søker nemlig litt for ofte å finne maksimal dosering korrelert mot “tolererbare” bivirkninger for å kunne vise til en “selgende” umiddelbar respons.

Ved hurtigvoksende aggressiv kreft vil man ofte ikke ha annet valg enn å benytte seg av maksimal dosering, og en må da heller se mot andre metoder som kan fremme tumorrespons og redusere ødeleggelsene på immunforsvaret. Men ved lavgradig saktevoksende kreft og andre og tredje gangs behandling er respons uten nevneverdig innvirkning på overlevelse mer vanlig enn uvanlig, og en bør i disse tilfellene se mot mer målrettede og skånsomme lavdose kjemoterapistrategier som IPT, phlorizin potentert terapi, metronomisk administrasjon og kronoterapi.

 

Nicolas André : From metronomic to… chaotic therapy ?

 

Eksempler på hva som kan vurderes for å effektivisere kjemoterapier

  • Dipyridamole (Persantine) [234]
  • Kenneth Matsumura`s Neupogen protocol
  • Ketogen diett
  • Hyperbarisk oksygenterapi
  • Hyperthermia [1]
  • Intravenøs vitamin C med K3
  • Losartan
  • Pentamidine
  • Protonpumpe-hemmere (Omeprazole, esomeprazole)
  • Valproic acid/Magnesium valproate [1]

… en vannfaste er og noe som kan vurderes, da faste har vist seg å være gunstig med tanke på å forebygge bivirkninger ved bruk av sterke cellegifter. Ved en faste går de normalt differensierte cellene (spesielt de hurtigvoksende cellene i hår, negler, hud og mage-tarm-systemet) inn i en modus preget av lav vekst, og høy motstand mot stress. De vil da i mindre grad ta til seg cellegifter, og de vil ha større motstandskraft mot de cellegiftene de blir utsatt for.

Kreftceller har ikke denne evnen, og en kan slik greie å skille de normalt differensierte cellene i fra kreftcellene. En faste varer typisk i 48-72 timer før cellegiftbehandlingen, men kortere faster eller kalorirestriksjon før cellegiftbehandlingen kan og gi gode resultater med tanke på å redusere bivirkninger.

 

The Science of Fasting, Section on Cancer Studies

Valter Longo, professor ved University of Southern California,  som har vært involvert i det meste av den kliniske forskningen som har vært gjort vedrørende bruk av faste ved cellegiftbehandling, har i artikkelen Protective effects of short-term dietary restriction in surgical stress and chemotherapy oppsummert erfaringene de til nå sitter igjen med.

 

Bruk av medikamenter og kosttilskudd

En vanlig tankefeil og alt for lettvindt tilnærming er å tro at alle naturmidler vil ødelegge for en konvensjonell behandlingsform. Enkelte kreftleger vil til og med kunne si at naturmidler i stor grad vil promotere vekst. Dette er kun galskap, og på generelt grunnlag vil en kunne si at få naturmidler vil ha noe signifikant negativ innvirkning på en konvensjonell tilnærming, heller tvert imot [1]. Unntak som johannesurt, folat og grapefrukt finnes, så en bør gjøre grundige undersøkelser før en velger å benytte seg av komplementære virkemidler. De vanligste eksemplene på interaksjoner er blodfortynnende kosttilskudd (urter vil ofte kunne virke lett blodfortynnende) som for eksempel omega 3, hvitløkekstrakt og ginseng, som ikke skal benyttes i forbindelse med operasjoner eller sammen med blodfortynnende medikamenter eller i de tilfeller det er fare for blødninger. Kosttilskudd som er ment å virke beroligende skal og benyttes med varsomhet, som for eksempel valeriana, som ikke skal benyttes i sammenheng med narkose. [1]

Om det ikke finnes opplagte synergier bør tilskudd og medikamenter som en selv benytter stoppes 3-5  dager før bruk av standard behandling – alt som for eksempel hemmer aktiviteten til kreftcellene vil hindre opptak av medikamenter, osv, osv,..

 

Les også: Søk etter medikamentelle interaksjoner

 

Tilskudd ved strålebehandling

Ved strålebehandling har man sett at 1000 I.U. vitamin E succinate daglig både kan effektivisere strålebehandlingen og beskytte mot mulige bivirkninger. NAC kan med fordel benyttes for å beskytte nyrene. COX-2 hemmere som boswellia og Celebrex kan benyttes for å hemme den pro-invasive og immunosuppressive virkninger av PGE2, som økes i svulsten som følger strålingen. Annet som man kan se i retning av for å effektivisere strålebehandlingen og hindre mulige bivirkninger er hyperthermia, delta/gamma tocotrienol, krill, quercetin, dipyridamole, losartan, sanguinarine, koffein og parp-hemmere (theobromine og niacinamide) [1].

For å beskytte mot bivirkninger generelt under strålebehandling kan en og se nærmere på og eventuelt benytte et bredt spekter av antioksidanter og adaptogener.

 

Tilskudd ved operasjon

Å fjerne en tumor på et tidlig stadie er den beste behandlingen, og en slik operasjon kan være kurativ. Men en primær-tumor produserer endostatin og angiostatin som hemmer vekst hos kreftceller som har spredt seg, og ved tilhelning etter en operasjon produserer kroppen og forskjellige vekst- og reparasjonshormoner og cytokiner som vil fremme vekst og spredning av kreftceller som er igjen i kroppen.

Ved diagnoser med spredning (metastaser) vil en operasjon derfor ofte kunne ha en negativ virkning på sykdomsforløpet. Men det finnes effektive tiltak  man kan gjøre for å hemme disse mekanismene:

I de tilfeller man velger å fjerne en tumor kan det være en god strategi å benytte en inflammasjonshemmer (Ketorolak) før operasjon for å hemme vekstmekanismene som fremmes av den systemiske inflammasjonen som er forbundet med en operasjon, og propranolol og angiogenese-hemmere i perioden etter at operasjonen er leget for å hindre vekst og spredning.

 

Dr. Vikas P. Sukhatme snakker her om hvordan sårhelningsprosessen etter en operasjon innvirker på kreftforløpet.

 

Tilskudd ved bruk av cellegifter

For å tåle behandlingen på best mulig måte kan man prøve å optimalisere sin helsetilstand ved å trene moderat og fylle opp med mye god næring (husmannskost/middelhavskosthold) i perioden før behandlingen starter i den hensikt å fremme utskillelsesevne og bygge motstandskraft mot giftstoffene en vil bli eksponert for. Her kan typiske detox-aktiviteter vurderes som et supplement for den enkelte.

Ved bruk av cellegifter bør man vurdere å ta tilskudd av NAC for å beskytte de normalt differensierte cellene fra cellegiftens destruktive virkninger. Tillskudd av astragalus, og aminosyrene L-Glutamine, L-Cysteine, L-Arginine og L-Ornithine er andre muligheter som kan hjelpe til med å minimere bivirkninger som hårtap og problemer med mage/tarm.

Under selve administrasjonen av cellegift kan man ta tilskudd av sanguinarine for å svekke kreftcellene i den hensikt å gjøre cellegiften mer effektiv (sanguinarine senker drastisk nivået av glutathione i kreftceller, og gjør slik kreftcellene mer sårbare for cellegift, og en vil dermed også kunne ødelegge resistente kreftceller). Selen er  og noe som bør vurderes ved resistente kreftceller, og/eller for å hindre utvikling av resistente kreftceller.

Koffein og niacinamide er PARP-hemmere som vil kunne effektivisere behandlingen ved å hemme kreftcellenes evne til å reparer sitt DNA under angrep av cellegifter.

Glutamine brukes så til å lede cellegiften inn i kreftcellene, men denne aminosyren er også veldig effektiv for å beskytte mot bivirkninger i mage/tarm (obligatorisk ved bruk av taksan- og platinum basert kjemoterapi, og ved bruk av vinka-alkaloider). Det kan være gunstig å ta cellegift på fastende mage, for så å spise banan, druesukker, sukkerbiter, eller lignende for å heve blodsukkeret mest mulig mens nivået av cellegiften er høy i blodet. Dette øker cellemembranens permeabilitet, og gjør kreftcellene mer mottagelige for å ta til seg cellegiftene [1,2, 3]. C-vitaminer (redusert sukker) har lignende egenskaper, man beskytter da samtidig de normalt differensierte cellene fra mulige bivirkninger. Melk er et annet alternativ en kan benytte for å prøve og stimulere kreftcellene til aktivitet, noe som vil gjøre at de i større grad vil ta til seg cellegiften.

Sterk ingefærte kan drikkes i tre dager før kjemoterapibehandlingen, og i påfølgende dager for å øke appetitt og motvirke kvalme. Ginseng, melatonin og spesielt pau d`arco er annet som en kan vurdere å benytte for å øke effektiviteten til cellegifter og minimere bivirkninger. Mariatistel er videre en fin urt å benytte mellom rundene for å hjelpe leveren med å regenerere og avgifte.

Sammen med en diett som tar sikte på å gi kroppen optimale mengder med næringsstoffer vil dette være en mindre skadelig og mer potent behandling enn kun standard konvensjonell kjemoterapi. Men ved metastaser så vil bruk av cellegifter i de aller fleste tilfeller være å se på som en tilnærming som kun er egnet til å midlertidig senke antall kreftceller, og det anbefales av den grunn å følge opp med immunterapier og homeostatiske tilnærminger som kan kontrollere de øvrige kreftcellene uten uønskede bivirkninger om en ønsker å ha en kurativ intensjon i sin tilnærming.

 

Andre tilskudd en bør vurdere ved bruk av konvensjonell cellegift

  • Agaricus Blazei
  • Chlorella
  • Grønn tea (Teanin)  (N)
  • Melatonin
  • Parthenolide
  • Rosenrot
  • Spirulina
  • Vitamin C

Generelt vil de som benytter supplerende kosttilskudd/medisiner respondere og tåle behandlingen betydelig bedre enn de som følger standard retningslinjer. Men unntaksvis vil supplerende kosttilskudd/medisiner ha negativ innvirkning på primærbehandlingen. Av den grunn bør en alltid gjennomføre grundige undersøkelser ved kompletterende behandling i den hensikt å utelukke uheldig innvirkning med gitt primærbehandling. Et tips kan være å gjøre et søk i pubmed.com med navnet på medisinen/virkestoffet. Søket bør ha med “vivo” i søkefeltet for å begrense søket til menneske- og dyrestudier.

MDR, EMT og redusert celle-mediert immunrespons er uheldige og lite ønskede  bivirkninger indusert av toksiske kjemoterapistrategier. Ved valg av konvensjonell behandling må en derfor være nøye med å velge en kreftlege som har kjennskap til og har erfaring med metoder som kan beskytte de normalt differensierte cellene, hindre eller reversere utviklingen av resistente kreftceller, behandle sovende stamceller, og som har erfaring med ukonvensjonell bruk av medikamenter som for eksempel lonidamine, dipyridamole, BSO og R-verapamil.

 

Komplementær kreftbehandling i Norge

Om man har en samarbeidsvillig lege i Norge kan gode alternativer som man kan få på resept: artesunate, calcitriol/vitamin-D, celebrex, dipyridamole, lavdosert naltrexone, miltefosine, mebendazole, sulindak, propranolol og tagamet. Dette er medikamenter som har støtte i teoretisk medisin, og som har vist seg effektive i små skala studier og ved klinisk bruk, men de mangler markedsføringstilatelsen som skal til for at de kan skrives ut som kreftmedisin i Norge. De ødelegger ikke immunfunksjoner, og er under kyndig veiledning så godt som bivirkningsfrie, og vil ofte kunne være til uvurderlig hjelp, men de står altså ikke i katalogen til legemiddelverket under kategorien kreftmedisin.

Norske sykehus og private klinikker har også alternative løsninger å by på, som for eksempel persontilpasset behandling.

Dette er ikke behandlingsalternativ som man vanligvis blir tilbudt, så en protokoll må settes sammen ved å snakke med de rette personene. Her ønsker man typisk samarbeid med en kreftlege som har erfaring med forskning og utprøvende medisin, da disse som oftest har et mer problemløsende sinn enn kreftleger som kun benytter standard protokoller rettet mot en tenkt gjennomsnittspasient.

 

Linker

 

Les også: Hvordan reverser resistente kreftceller

 


 

Kilder

  • ERGO2: A prospective randomized trial of calorie restricted ketogenic diet and fasting in addition to re-irradiation for malignant glioma. International Journal of Radiation Oncology Biology Physics. Available online 30 June 2020
  • Chemotherapy and Dietary Phytochemical Agents. Chemother Res Pract. 2012; 2012: 282570. Various plant-derived compounds improve the efficiency of cytotoxic agents, decrease their resistance, lower and alleviate toxic side effects, reduce the risk of tumour lysis syndrome, and detoxify the body of chemotherapeutics. The personalised approach using various phytochemicals provides thus a new dimension to the standard cancer therapy for improving its outcome in a complex and complementary way.
  • Treatment of cancer with phlorizin and its derivatives. United States Patent 4840939
  • Vitamin E and N-Acetylcysteine as Antioxidant Adjuvant Therapy in Children with Acute Lymphoblastic Leukemia. Hematology/Oncology Unit, Mansoura University Children’s Hospital, Faculty of Medicine, Mansoura University, 35516 Mansoura, Egypt. We can conclude that vitamin E and NAC have been shown to be effective as antioxidant adjuvant therapy in children with ALL to reduce chemo-/radiotherapy-related toxicities during the initial period of treatment.
  • Multiple dietary antioxidants enhance the efficacy of standard and experimental cancer therapies and decrease their toxicity. Integr Cancer Ther. 3, 310-322
  • Scientific Rationale for Using High-Dose Multiple Micronutrients as an Adjunct to Standard and Experimental Cancer Therapies. Journal of the American College of Nutrition, Vol. 20, No. 90005, 450S-463S (2001)
  • The Use of Antioxidants with First-Line Chemotherapy in Two Cases of Ovarian Cancer. J Am Coll Nutr. 2003 Apr;22(2):118-23. Antioxidants, when added adjunctively, to first-line chemotherapy, may improve the efficacyof chemotherapy and may prove to be safe. A review of four common antioxidants follows. Because of the positive results found in these two patients, a randomized controlled trial is now underway at the University of Kansas Medical Center evaluating safety and efficacy of antioxidants when added to chemotherapy in newly diagnosed ovarian cancer.
  • Pros and cons of antioxidant use during radiation therapy. Cancer Treat. Rev, 28(2), 79-91
  • Impact of antioxidant supplementation on chemotherapeutic toxicity: a systematic review of the evidence from randomized controlled trials. Int J Cancer. 2008 Sep 15;123(6):1227-39.
  • Antioxidants and cancer therapy II: quick reference guide. Altern Med Rev. 2000 Apr;5(2):152-63. Colon cancer survival with herbal medicine and vitamins combined with standard therapy in a whole-systems approach: ten-year follow-up data analyzed with marginal structural models and propensity score methods.
  • Sustained complete response of advanced hepatocellular carcinoma with metronomic capecitabine: a report of three cases. Cancer Commun (Lond). 2018; 38: 41.
  • Metronomic Chemotherapy: Possible Clinical Application in Advanced Hepatocellular Carcinoma. Transl Oncol. 2013 Oct; 6(5): 511–519.
  • Metronomic S-1 Chemotherapy and Vandetanib: An Efficacious and Nontoxic Treatment for Hepatocellular Carcinoma. Neoplasia. 2011 Mar; 13(3): 187–197.
  • Eleven-Year Survival with Unresectable Metastatic Pancreatic Carcinoma: A Roadmap to Long-term Survival for Metastatic Disease. Journal of the Pancreas, November 07th, 2017
  • Multiple low dose therapy as an effective strategy to treat EGFR inhibitor-resistant NSCLC tumours. Nature Communications volume 11, Article number: 3157 (2020)
  • Case report of long-term survival with metastatic triple-negative breast carcinoma. Medicine (Baltimore). 2019 Apr;98(16):e15302
  • Preliminary results of capecitabine metronomic chemotherapy in operable triple-negative breast cancer after standard adjuvant therapy–a single-arm phase II study. J Egypt Natl Canc Inst. 2014 Dec;26(4):195-202.
  • Early relapses in breast cancer can be prevented by a perioperative NSAID, which would be a solution to a 2000 year old problem.
  • Abstract P1-10-12: Differential benefit of intra-operative administration of ketorolac on breast cancer disease recurrence according to baseline body mass index. Article in Cancer Research 78(4 Supplement):P1-10-12-P1-10-12 · February 2018
  • Colon cancer survival with herbal medicine and vitamins combined with standard therapy in a whole-systems approach: ten-year follow-up data analyzed with marginal structural models and propensity score methods. Integr Cancer Ther. 2011 Sep;10(3):240-59
  • Lung cancer survival with herbal medicine and vitamins in a whole-systems approach: ten-year follow-up data analyzed with marginal structural models and propensity score methods. Integr Cancer Ther. 2011 Sep;10(3):260-79. doi: 10.1177/1534735411406439. Epub 2011 Aug 8.
  • Modulating the Tumor Microenvironment to Enhance Tumor Nanomedicine Delivery. Front. Pharmacol., 22 December 2017
  • Astragalus-based Chinese herbs and platinum-based chemotherapy for advanced non-small-cell lung cancer: meta-analysis of randomized trials. J Clin Oncol. 2006 Jul 1;24(19):3215-6; author reply 3216-7. Systemic treatments for advanced non-small-cell lung cancer have low efficacy and high toxicity. Some Chinese herbal medicines have been reported to increase chemotherapy efficacy and reduce toxicity. In particular, Astragalus has been shown to have immunologic benefits by stimulating macrophage and natural killer cell activity and inhibiting T-helper cell type 2 cytokines. 
  • Neuroprotective effect of vitamin E supplementation in patients treated with cisplatin chemotherapy. J Clin Oncol. 2003 Mar 1;21(5):927-31. Twenty-seven patients completed six cycles of cisplatin chemotherapy: 13 patients in group one and 14 patients in group two. The incidence of neurotoxicity was significantly lower in group one (30.7%) than it was in group two (85.7%; P <.01). The severity of neurotoxicity, measured with a comprehensive neurotoxicity score based on clinical and neurophysiological parameters, was significantly lower in patients who were supplemented with vitamin E than in patients who were not supplemented with vitamin E (2 v 4.7, P <.01). 
  • Muscle and Plasma Amino Acids after Injury: Hypocaloric Glucose vs. Amino Acid Infusion. Ann Surg. 1980 April; 191(4): 465–472. There was a marked decrease in muscle glutamine and smaller decreases in the basic amino acids in both muscle and plasma. 
  • Metabolic disorders in severe abdominal sepsis: Glutamine deficiency in skeletal muscle. Clinical Nutrition Volume 1, Issue 1, March 1982, Pages 25-41. A correct classification of non-survivors and survivors could be obtained from the plasma and muscle amino acid concentrations, the highest discriminant power being from muscle glutamine. In severe sepsis metabolic changes correlate with the outcome of the patients, and amino acid metabolism seems to be characterised by low concentrations of muscle glutamine and high levels of the branched chain amino acids possibly indicating an inhibited intracellular glutamine formation in muscle tissue. 
  • Chemotherapy alone vs. chemotherapy plus high dose multiple antioxidants in patients with advanced non small cell lung cancer. J Am Coll Nutr. 24 (1), 16-21
  • Lycopene in the treatment of high-grade glioma: a pilot study. Neurologica India, 58. 20-23
  • Amifostine reduces side effects and improves complete response during radiotherapy: results of a meta-analysis. Int. J. Radiat Oncol Biol. Phys., 64 (3), 784-91
  • Effect of amifostine on response rates in locally advanced non-small-cell lung cancer patients treated on randomized controlled trials: a meta-analysis. Int J Radiat. Oncol Biol. Phys. 68(1), 111-18
  • Hyperthermia: The Optimal Treatment to Overcome Radiation Resistant Hypoxia. Cancers (Basel). 2019 Jan; 11(1): 60.
  • Commentary: The pharmacological antioxidant amifostine – Implications of recent research for integrative cancer care. Integr. Cancer Ther. 4(4), 329-351
  • Efficacy of Metabolically Supported Chemotherapy Combined with Ketogenic Diet, Hyperthermia, and Hyperbaric Oxygen Therapy for Stage IV Triple-Negative Breast Cancer. Cureus. 2017 Jul; 9(7): e1445.
  • Feasibility study of metabolically supported chemotherapy with weekly carboplatin/paclitaxel combined with ketogenic diet, hyperthermia and hyperbaric oxygen therapy in metastatic non-small cell lung cancer. Received 10 Sep 2018, Accepted 27 Feb 2019, Published online: 01 Apr 2019. International Journal of Hyperthermia
  • Six-month outcome of critically ill patients given glutamine-supplemented parenteral nutrition. Nutrition. 1997 Apr;13(4):295-302. An abundant amino acid in the human body, glutamine (Gln) has many important metabolic roles that may protect orpromote tissue integrity and enhance the immune system. Low plasma and tissue levels of Gln in the critically ill suggest that demand may exceed endogenous supply. A relative deficiency of Gln in such patients could compromise recovery and result in prolonged illness and an increase in late mortality… 
  • Effects of oral glutamine supplementation on children with solid tumors receiving chemotherapy. Pediatr Hematol Oncol. 2006 Jun;23(4):277-85. There were significant improvements of some nutritional and immunological parameters in the glutamine-supplemented course. Also glutamine seemed to reduce antibiotic necessity. Oral glutamine supplementation could be considered in children with solid tumors receiving chemotherapy. 
  • Valproic acid as epigenetic cancer drug: preclinical, clinical and transcriptional effects on solid tumors. Cancer Treat Rev. 2008 May;34(3):206-22. doi: 10.1016/j.ctrv.2007.11.003. Epub 2008 Jan 15.
  • A PHASE II STUDY OF CONCURRENT RADIATION THERAPY, TEMOZOLOMIDE AND THE HISTONE DEACETYLASE INHIBITOR VALPROIC ACID FOR PATIENTS WITH GLIOBLASTOMA MULTIFORME. Neuro-Oncology, Volume 16, Issue suppl_5, November 2014, Pages v15–v16
  • Natural cytotoxicity in breast cancer patients receiving neoadjuvant chemotherapy: effects of L-arginine supplementation.Eur J Surg Oncol. 1994 Aug;20(4):467-72. Those patients receiving L-arginine supplementation (30 g/day for 3 days prior to each course of chemotherapy) had a smaller and delayed onset of immunosuppression (day 14), compared with those patients who had CHOP only (day 9). L-Arginine was able to repeatedly stimulate NK and LAK cell cytotoxicity in patients who were receiving CHOP chemotherapy (P < 0.003)
  • Ginger for chemotherapy-related nausea in cancer patients: A URCC CCOP randomized, double-blind, placebo-controlled clinical trial of 644 cancer patients. J Clin Oncol 27:15s, 2009 (suppl; abstr 9511). All doses of ginger significantly reduced nausea (p=0.003). The largest reduction in nausea occurred with 0.5g and 1.0g of ginger. Also, time of day had a significant effect on nausea (p<0.001) with a linear decrease over 24 hours for patients using ginger. Conclusions: Ginger supplementation at daily dose of 0.5g-1.0g significantly aids in reduction of nausea during the first day of chemotherapy. Supported by NCI PHS grants 1R25CA10618 and U10CA37420.
  • Caffeine Sensitizes Nondividing Human Fibroblasts to X Rays by Inducing a High Frequency of Misrepair. Radiation Research, Volume 164, Issue 4 (October 2005). Caffeine sensitizes cells to ionizing radiation, and this effect is believed to be associated with the disruption of DNA damage-responsive cell cycle checkpoints, which is controlled by ATM. Recent studies suggest that misrejoining of DSBs is one of the underlying mechanisms of AT cell hyper-radiosensitivity.
  • Multicenter, phase-III study comparing selenium supplementation with observation in gynecologic radiation oncology. J Clin Oncol 26: 2008 (May 20 suppl; abstr 9539). For the first time, the significant benefit of sodium selenite with regard to selenium deficiency and radiotherapy-induced diarrhea in patients with cervical and uterine cancer could be shown in a prospective randomized trial. Overall survival rates show that supplementation of selenium does not interfere with the positive biological effects of RT.
  • Why Is L-Glutamine Metabolism Important to Cells of the Immune System in Health, Postinjury, Surgery or Infection? Journal of Nutrition. 2001;131:2515S-2522S.
  • Melatonin in the treatment of cancer: a systematic review of randomized controlled trials and meta-analysis. 39, 360-66
  • Increased survival time in brain glioblastomas by a radio-neuroendocrine strategy with radiotherapy plus melatonin compared to radiotherapy alone. Oncol, 1996, 53, 43-46
  • Decreased toxicity and increased efficacy of cancer chemotherapy using the pineal hormone melatonin in 37 metastatic solid tumor patients with poor clinical status. Eur J Cancer, 35, 1688-1692
  • Randomized study with the pineal hormone melatonin versus supportive care alone in advanced non-small cell lung
    cancer resistant to a first-line chemotherapy containing cisplatin. Oncol, 49, 336-339
  • Valter Longo Foundation
  • Fasting mimicking diet as an adjunct to neoadjuvant chemotherapy for breast cancer in the multicentre randomized phase 2 DIRECT trial, Nature Communications volume 11, Article number: 3083 (2020)
  • MULTI-TARGETED THERAPY OF CANCER BY GENISTEIN. Cancer Lett. 2008 October 8; 269(2): 226–242. Taken together, both in vivo and in vitro studies have clearly shown that genistein, one of the major soy isoflavones, is a promising agent for cancer chemoprevention and further suggest that it could be an adjunct to cancer therapy by virtue of its effects on reversing radioresistance and chemoresistance. In this review, we attempt to provide evidence for these preventive and therapeutic effects of genistein in a succinct manner highlighting comprehensive state-of-the-art knowledge regarding its multi-targeted biological and molecular effects in cancer cells.
  • Boswellia serrata acts on cerebral edema in patients irradiated for brain tumors: a prospective, randomized, placebo-controlled, double-blind pilot trial. Cancer. 2011 Aug 15;117(16):3788-95.
  • Intermittent high dose proton pump inhibitor enhances the antitumor effects of chemotherapy in metastatic breast cancer. Journal of Experimental & Clinical Cancer Research volume 34, Article number: 85 (2015)
  • Effects of omeprazole in improving concurrent chemoradiotherapy efficacy in rectal cancer, World J Gastroenterol. 2017 Apr 14; 23(14): 2575–2584.
  • Repositioning Proton Pump Inhibitors as Anticancer Drugs by Targeting the Thioesterase Domain of Human Fatty Acid Synthase. J Med Chem. 2015 Jan 22; 58(2): 778–784.
  • Evidence-based support for the use of proton pump inhibitors in cancer therapy. J Transl Med. 2015; 13: 368.

 

Hjelp for kreftavledede plager og komplikasjoner

Hjelp for kreftavledede plager og komplikasjoner

Bivirkninger som kvalme, depresjon, søvnløshet, forstoppelse, diare, anemi, utmattelse, smerter med mer er veldig viktig å behandle da de over tid kan være så tunge å bære at man rett og slett velger å gi opp. Smerter og ubehag fører også til stress som kan hemme immunforsvaret og på den måten sette en stopper for en ellers effektiv behandling.

Kreftfri.no har derfor satt opp en oversikt over mulige hjelpemidler for ulike plager og komplikasjoner:

 

Albumin (Lav)

  • Eggehviter
  • Whey protein (non-denatured)

 

Amyloidose

  • Bromelain
  • Curcumin
  • Tocotrienol
  • Vitamin D3

 

Appetitt (manglende)

  • Medisinsk marijuana

 

Blodet og kreftavledede abnormaliteter

 

Jernmangel 

  • Ferric gluconate complex [1] (L)

 

Mangel på hvite blodlegemer

  • Haileverolje (2 gram tre ganger daglig i ca tre uker)
  • Hvetegress ved lavt antall lymfocytter
  • LDN ved lavt antall nøytrofile blodceller (L)
  • Neupogen ved lavt antall nøytrofile blodceller (L)
  • Realbuild fra Natural Source International
  • Melatonin

 

Mangel på røde blodlegemer

  • Algebaserte produkter som chlorella og spirulina [12] (N)
  • Beinmargsuppe (kun fra dyr som har vært foret på gress)

 

Mangel på blodplater

  • Goji juice
  • Haileverolje (2 gram tre ganger daglig i ca tre uker)
  • Miltefosine
  • Papayablad ekstrakt/te

 

Annet som kan hjelpe ved mangler eller sykdomstillstander i blodet

  • Alfalfa
  • Lever (økologisk)
  • Rødbeter
  • Spinat
  • B-12 (N)
  • Lactoferrin
  • MSM (I)

 

Blodforgiftning

  • Curcumin
  • MMS
  • Vitamin C

 

Candida

  • Berberine
  • Biotin
  • Candex
  • Caprylic acid
  • Lufenuron
  • Olivenbladekstrakt
  • Nicotinamide
  • Pau d`arco
  • Probiotika intensiv kur
  • Tanalbit
  • Viracin
  • Vita Biosa
  • En lavglykemisk diett

 

Diabetes

  • Krom
  • Benfotiamine
  • Metformin

 

Fordøyelsesproblemer

  • Beinmargsuppe + grønnsakspure
  • Betaine Hydrochloride
  • Fennikel (N)
  • Fermentert Papayajuice (N)
  • Fordøyelsesenzymer ved hvert måltid
  • Ingefær iste (N)
  • Klyster med probiotika, kaffe, etc..
  • Loppefrø (N)
  • Probiotika (N)
  • Sennepsfrø
  • Surkål (fermentert)
  • Vita biosa (N)

 

Forstoppelse

  • Svisker
  • Magnesium
  • Nonne-te
  • Varmtvannsklyster
  • Vitamin c (2-5 gram i timen)
  • Umeboshi plomme
  • Ulike urter: Cayennepepper, ingefær, hvitløk

 

Kvalme

  • Ingefær [1] (N)
  • CBD-olje
  • Cannabis/Marijuana
  • Slippery elm/rødalm [1] (N)
  • Zofran (L)

 

Leddgikt

  • Borax [1]
  • Curcumin/gurkemeie
  • Omega 3

 

Leverproblemer

  • Alpha Lipoic Acid  (I)
  • Artisjokk ekstrakt
  • Kutki
  • Limonin
  • Lion’s mane
  • Mariatistel (silymarin) (N)
  • Punarnava
  • SAMe (I)
  • Tocotrienol
  • TUDCA

 

Lymfødem

– Hevelse (væskeansamling)

  • Brenneslerot-/tea  (N)
  • DMSO (2-4 ss blandet i biola, e.l.)
  • Punarnava
  • Ricinusolje kompress

 

Metastaser til ben og skjelett

Bifosfonater (Zometa og Xgeva) er som adjuvant behandling ikke godkjent for bruk på generelt grunnlag i Norge, men en god kliniker vil benytte bifosfonater preventivt ved alle tilfeller av kreft der en har erfart stor sannsynlighet for spredning til skjelettet (multiple myeloma, bryst-, lunge, og prostatakreft). En benytter da ukentlige lavdose injeksjoner og ikke konvensjonell praksis med månedlige høydose injeksjonene. Det tar typisk opp til seks uker før en oppnår smertereduserende effekt med denne typen behandling. Inntil smertelindrende virkning kan man benytte Ibuprofen eller andre smertelindrende medisiner/tilskudd.

  • Boron/Borax
  • Cannabisolje
  • Ibuprofen
  • Magnesium
  • MSM
  • Pamidronate (L)
  • Purreløk, hvitløk, persille, kål
  • Vitamin-D
  • Vitamin K2
  • Resveratrol
  • Selen
  • Simvastatin
  • Xgeva

 

Mukositt

  • Indirubin/Indigowood root
  • Glutamin blandet med vann (Skyll munnen med blandingen og svelg seks ganger daglig)

 

Nevropati

  • ALA
  • Coptidis Rhizome
  • L-Carnitine
  • Tiamin

 

Parasitter

  • Papayafrø
  • Tanalbit

 

PPE (palmar-plantar erytrodysestesi/hånd-fot-syndrom)

PPE er en tilstand som kjennetegnes av symptomer som smerter/ømhet, hevelse, nummenhet, kribling, rødhet og små hvite blemmer først og fremst i håndflatene og på fotsålene. Dette utslettet kan oppstå som en bivirkning av kjemoterapibehandling ved at små mengder av medisinen lekker ut av blodårene og dermed irriterer og skader vevet.

  • Vitamin B6

 

Smerter

  • Cannabisolje/CBD
  • Celebrex blandet i DMSO
  • Curcumin
  • DLPA kan i enkelttilfeller erstatte morfin (Daglig dosering er 3 gram til smerten er borte, for så å gå over til en daglig dosering på 500mg).DLPA benyttes som oftest i sammen med høye doseringer av c-vitamin og vitamin k3. DLPA (aminosyren penylalanine) bør ikke benyttes ved melanoma.
  • Essiac Tea/Flor essence
  • Germanium 132
  • Ibuprofen
  • Kaffeklyster [1]
  • Laetrile
  • Menadione(vitamin K3) (kan ikke brukes hvis man har alvorlige sykdomstilstander i blodet, eller de bloddannende organene)
  • MSM/MSM gel
  • Proglumide (kan hindre og reversere toleranse mot opioder)
  • Rife [3]
  • Slippery elm/rødalm [1] (N)
  • Sulindak (L)
  • Tramadol

Smerter i skjelettet er ofte assosiert med inflammasjoner, og inflammasjonsdempende medikamenter/kosttilskudd vil da være et godt alternativ.

 

Stoffskifteproblemer

I de tilfeller der man har slitt med kroniske stoffskifteproblemer før en kreftdiagnose kan det gjøre underverker å rette på dette. Ved å lese bøkene “Solved: The Riddle of Illness” og “Stop the Thyroid Madness II” vil man finne all den informasjonen man trenger for å rette på stoffskifteproblemene sine.

 

Stress

  • Propranolol

 

Søvnproblemer

  • Melatonin (15-40 mg daglig) (N), (R)
  • Vitamin B6
  • Esteriske oljer (røkelsetre, lavendel)
  • Kamille tea (N)
  • Lavendel (N)
  • Valeriana (N)
  • Varmt bad med rikelig med magnesiumklorid (N)

 

Tarmvegghelse (leaky gut)

  • Aloe vera  (N)
  • Deglycyrrhizinated licorice  (N)
  • Gelatin (N)
  • Glutamine (N)
  • Goldenseal (I)
  • Legestokkrose  (N)
  • MSM
  • Omega 3 (N)
  • Slippery elm gruel/rødalm

 

Transdermal applikasjon

  • DMSO
  • PLO-Gel

 

Vektreduksjon (kakeksia/cachexia)

 

Virus- og bakterielle infeksjoner

Epstein bar virus er veldig vanlig blant kreftrammede, men spesielt blant de som er rammet av aggressiv brystkreft, lymfomer, og kreft i nese og bihuler. En intensiv behandling med følgende bestanddeler vil betydelig redusere eller kurere en virus- eller bakteriell infeksjon.

  • Astragalus (I)
  • Beta glukan
  • Cimetidine (L)
  • Grapefruktkjerneekstrakt
  • Hvitløkekstrakt (N)
  • Olivenbladekstrakt (N)
  • Oreganoolje
  • Lakrisrot te (N)
  • MMS
  • Pau d`arco
  • Svarthyll  (N)
  • Rød solhatt (N) (Allergiske reaksjoner forekommer hvis man er allergisk i mot planter i kurvplantefamilien)
  • Vitamin C (2 gram < pr døgn)
  • Vitamin D

 

Vitalitet

Et adaptogen er en substans som er generelt styrkende og balanserende for immunforsvaret, nervesystemet og hjerte- og karsystemet. Hos kreftpasienter ser en ofte bedre appetitt og vitalitet hos personer som benytter adaptogener.

  • Ashwagandha
  • Chaga
  • Cordyceps
  • Ginseng
  • Rosenrot

 

Urinsyre

  • Kirsebærjuice (ved høye nivåer av urinsyre)

 

Urinveisinfeksjon

  • D-Mannose (ved e.coli-infeksjon)
  • Grapefruktkjerneekstrakt

 

Åreforkalkning

  • Bromelain (N)
  • Cayennepepper (N)
  • Curcumin  (N)
  • Granateple (N)

 

(E) Eksperimentell behandling, (G) Kan føre til forgiftning ved for høye doseringer, (L) Administreres av medisinsk sakkyndige, (N) Kan kjøpes i Norge, (R) Kjøpes med resept på apotek, (I) Legemiddel som må bestilles fra et eøs-land

 


 

Kilder

 

 

Den vitenskapelige prosess

Den vitenskapelige prosess

– Vitenskap er ikke en klubb man er medlem av, men en måte å tenke på.

Vitenskap handler om å beskrive virkeligheten så godt som mulig basert på de bevisene som foreligger. Og det å være vitenskapelig betyr at man evner å endre sitt syn sett i lys av de bevisene som til enhver tid foreligger.

En vitenskapelig tilnærming starter med en observasjon. Observasjonen danner så grunnlag for en antagelse (hypotese). En antagelse som videre må testes for etterprøvbarhet. For å etterprøve antagelsen trengs observasjoner som kan støtte opp om antagelsen. Og om mange og gode nok observasjoner støtter opp om antagelsen, ja, så kan den aksepteres og en teori utformes – en teori som er ment å gi oss mulighet til å fremme presise prediksjoner.

 

Definisjon av vitenskap

Vitenskap er definert som den enkleste etterprøvbare hypotese som er konsistent med reproduserbare observasjoner, eller som den enkleste forklaring konsistent med alle kjente fakta – en definisjonen som ikke har forandret seg siden 1100-tallet.

 

Prinsipper som fremmer vitenskapelig tenkning

  • Du må ikke må lure deg selv – og du må se på deg selv som den enkleste å lure.
  • Vi er vår egen verste fiende når det kommer til å identifisere eventuelle mangler i våre egne hypoteser.
  • Uansett hvor smertefullt det enn er, så er det å vurdere problemer og løsninger i fra perspektiver som er i konflikter med våre egne, en av de bedre metodene å benytte for å forbedre egne beslutningsprosesser.
  • Alternative og motstridende meninger om problemer og løsninger trenger å bli fremmet, hørt og diskutert i form av konstruktiv samtale.

Å tenke vitenskapelig handler i stor grad om å tvile seg frem til svar, for ingen vitenskapelig hypotese, teori eller praksis vil noen gang oppnå en så stor grad av sikkerhet, at den vil være utenfor rekkevidden av kritikk eller modifisering. Evnen til å endre mening i takt med nye fakta er derfor det viktigste vitenskapelig prinsippet av dem all.

 

Vitenskapen er ingen intuitiv prosess

Vitenskapen er ingen intuitiv prosess, da den menneskelige oppfatningsevne er begrenset og verden rundt oss må kunne sies å være ganske så uforutsigbar. Prosessens fremskritt vil derfor stort sett være basert på en selektiv vektlegging av sin egen umiddelbare fortid, men historien har og vist at prosessen kan være en dynamisk kreativ ikke-lineær prosess som har vært avhengig av øyeblikk av kreativ inspirasjon og intuitive sprang.

 

Vitenskap i kontekst

Vitenskapen er ment å være en åpen altruistisk selvkontrollerende kollektiv prosess der de gode ideene vinner frem, men opportunistiske kapitalistiske- og sosiale systemer har sett seg tjent med å ta hevd på å kontrollere denne prosessen for sin egen vinnings skyld. Vitenskapen må derfor sees på som en industri styrt av markedskapitalistiske mekanismer og mekanismene i komplekse sosiale systemer, med de feil og mangler det måtte medføre, og ikke som en altruistisk epidemiologisk enterprise, som så mange later til å tro.

 

Legemiddelindustrien

Spørsmålet er ikke om de store farmasøytiske selskapene som dominerer industrien er uetiske og fremmer pseudovitenskap, de er og gjør dette, da vi regelmessig registrerer at de blir dømt for bedrageri og bestikkelser, og tatt for selektiv publisering og rapportering. Vi skal heller ikke lenger tilbake enn til 2002 og Voixx skandalen før vi kommer over et eksempel på at Merck, et av verdens største legemiddelselskap, kom med alvorlige trusler mot familien til forskeren som avslørte økt dødelighet ved bruk av Merck sitt legemiddel.

Storkapitalen har lykkes i å få kontroll over hva som blir publisert og hva som ikke blir publisert, og slik har kapitalistiske markedskrefter de seneste 50 årene bestemt over hva som er objektiv kunnskap og hva som ikke er objektiv kunnskap. 9 av 10 studier kan for eksempel for et legemiddel potensielt være negative, mens den ene positive er den som blir publisert og definert som objektive bevis i litteraturen, og så presentert for pasienten som sannhet. Vi må derfor ta høyde for at konsensus kan være på avveie…

 

Beatrice Golomb er Associate Professor i medisin ved UC San Diego. Hun tar her for seg interessekonflikter, korrupsjon og bedrageri i medisinske studier.

 

Peter C. Gøtzsche, MD er en kjent dansk medisinsk forsker som her snakker om sitt kritiske syn på legemiddelsindustrien.

 

Politisk korrekthet og kulturelle tilbøyeligheter

Den vitenskapelige prosessen er i stor grad preget av politisk korrekthet og kulturelle tilbøyeligheter, der vi ser at høytidelige autoriteter og etablerte maktstrukturer rutinemessig fornekter observasjoner og hemmer distribusjon av kunnskap grunnet institusjonelle barrierer (ego, forfengelighet og forsettelig ignoranse) om observasjonene ikke støtter opp om deres rolle og posisjon.

Kunnskap gir makt, og rollen og posisjonen står og faller med denne kunnskapen; kontroversielle observasjoner som utfordrer etablert kunnskap vil typisk ikke bli publisert i betydningsfulle medisinske fagbøker og ansette tidsskrifter med fagfellesvurdering før det er uunngåelig. Vi må derfor ta høyde for at etablert konsensus alltid vil gi en skjev fremstilling av virkeligheten.

Dette og andre kulturelle og monetære hindringer gjør at det kan ta opp til 30 år fra en medisinsk oppdagelse gjøres til den blir en allment godtatt behandlingsform – det må gjerne et generasjonsskifte til for å gjennomføre endring, og det er av den grunn alltid lurt å gjøre egne undersøkelser for å få tilgang på nyere objektiv kunnskap som kan benyttes i en gjør-det-selv protokoll, eller vise vei til innovative kreftklinikker som har kreftpasientens overlevelse som mål for den behandling de benytter.

 

Monetære hindringer

Når det dukker opp ny og spesielt lovende kreftforskning kaster både legemiddelindustrien og de eksperimentelle miljøene seg over forskningen for å se om de kan utvikle nye prosedyrer og medikamenter for å tilby ny og bedre behandling til kreftrammede.

Kommersialiseringen av nye medikamenter er en omstendelig prosess som kanskje aldri materialiserer seg – ofte vil ikke prosedyren (f.eks. ketogen diett, IPT, metronomisk) eller substansen (f.eks. cimetidine, metformin, IVC med menadione) være patenterbar og dermed ikke adopterbar av konvensjonelle kreftsykehus, og ny kunnskap vil av den grunn ofte ikke komme til nytte for den kreftrammede grunnet filosofiske distribusjonsproblemer. (Se f.eks. også antibiotika vs bakteriofager)

Men de eksperimentelle miljøene i USA, Tyskland og Mexico vil heldigvis og kaste seg over den samme forskningen for å se om de kan utnytte den til å bedre sitt behandlingstilbud, og i de tilfellene et patent setter begrensninger vil de enten bryte patentet, søke å benytte analoger av den oppdagede grunnsubstansen, eller finne frem til substanser (urter, medikamenter) med lignende virkningsmekanismer som de kan gjøre tilgjengelig i sine klinikker, og på denne måten kan de materialisere forskningen 10-30 år før den i beste fall blir lansert gjennom konvensjonelle kanaler.

 

Vitenskap i praktisk anvendelse

Å vente på den definitive studien er ikke god vitenskapelig praksis. Medisinsk praksis vil være delt opp i en teoretisk-, eksperimentell- og etablert praksis der en dyktig kliniker til daglig vil måtte bevege seg innenfor alle tre områdene i sin søken etter å løse problemer. For i vår søken etter å løse problemer må vi forfølge all input som kan være med på å løse problemet som vi står ovenfor.

Det er ikke alltid vi har gode statistiske modeller, og vi må da gjøre våre egne kunnskapsoppsummeringer.

Ved et selvstudium må en manøvrere i blant hauger av ikke-reproduserbare studier, og en finner raskt ut at majoriteten av vitenskapelige studier er så reduksjonistiske at de er på grensen til det irrelevante, og at funn jevnt over strider med konklusjoner fra andre studier – ulike studier rundt et emne rapporterer typisk forskjellige resultater alt etter hvordan de er utført, og det er mer vanlig enn uvanlig med iboende systematiske skjevheter og konklusjoner som ikke stemmer overens med det innsamlede datagrunnlaget.

Årsaken er som oftest forskere som gjennomfører studier de ikke har kunnskap, erfaring eller forståelse nok til å gjennomføre. Eller juks som i de tilfeller man ekskludere deltakere med uønskede bivirkninger.

Vitenskapelige studier har som du kanskje skjønner så mange feil at det vil være lite fornuftig å ikke inkludere en menneskelig fornuftsbasert tolkning av de vitenskapelige studiene som foreligger:

 

Fornuftsbasert tolkning

  • Hvor stort utvalg er det snakk om
  • Hvor mange uavhengige observasjoner/rapporter/studier finnes
  • Er utvalget representativt for meg
  • Henger det hele på greip, eller kunne det ha skjedd ved en tilfeldighet
  • Du er smartere enn dataen
    • Data skjønner ikke årsak virkning, og kan ikke skiller mellom et utfall gitt visse betingelser, og utfallet uten disse betingelser, men menneske gjør det.

 

Metaanalyser

Når de tilgjengelige studiene varierer i sitt utvalg, intervensjon, metode eller andre forutsetninger for å gjennomføre en metaanalyse, vil metaanalyser være mindre nyttig enn en nitidig granskning av den totale forskningslitteraturen på området – noe som i de fleste tilfeller vil være tilfelle.

Men vi ser allikevel at dårlig gjennomførte metaanalyser ofte benyttes i den hensikt å skulle bevise om noe er vitenskapelig etterprøvbart eller ikke. Typisk blir studier med liten eller ingen relevans benyttet basert på at de utelukkende tilfredsstiller metodekravene, og det gir en skjev seleksjon av tilgjengelige studier som i liten grad vil evne å reflektere virkelighetes verden.

 

Conclusion: Parachute use did not reduce death or major traumatic injury when jumping from aircraft in the first randomized evaluation of this intervention. However, the trial was only able to enroll participants on small stationary aircraft on the ground, suggesting cautious extrapolation to high altitude jumps. – BMJ 2018;363:k5094

 

I de aller fleste tilfeller vil vi måtte ta beslutninger på tross av mangel på store gode studier, og det gjøre det lite formålstjenlig å avvise en stor majoritet av tilgjengelig data bare fordi de ikke oppfyller de strenge kriteriene for EBM – noe som også bryter med et vitenskapelig prinsipp som sier at man ikke skal velge ut sine data.

Vi søker altså å ta best mulig beslutninger basert på det kunnskapsgrunnlaget som foreligger. Det er selvfølgelig alltid lov å mene at kunnskapsgrunnlaget som foreligger ikke kan gi grunnlag for noen beslutninger, men hvis det er bevis for at noe kan fungere og oppsiden er større enn nedsiden, så er det opp til den som er negativ til å benytte behandlingen å legge frem bevisene.

 

Observasjoner og anekdoter

En vitenskapelige tilnærming må innbefatte alle kjente fakta for å være en vitenskapelig tilnærming, og tilnærmingen må da sees i kontekst av å være i overensstemmelse med alt som foreligger av eksperimenter og observasjoner.

Alle kjente fakta inkluderer dine egne og andres erfaringer: en observasjon er basert på faktiske data, og den er dermed fakta for observatøren, og hvis du har all grunn til å tro at observatøren gir nøyaktig informasjon rundt observasjonen, så er observasjonen faktisk fakta for deg og – om disse subjektive sensasjonene er støttet av objektive tester, og i mange nok saker til at de kan være rimelig konkluderende, ja, så trumfer disse en hvilken som helst systematisk oppsummering (“dokumentert” behandling) – ingenting slår erfaring, for alle de menneskene som noensinne har skapt noe, har gjort det gjennom å kombinere egen med andres erfaring.

Anekdoter er vitenskapelig materiale, og observasjonen er vitenskapens eneste virkelighet, men anekdoter og småskala studier må være reproduserbare og verifiserbare ved hjelp av en rekke uavhengige observasjoner, og de trenger å bli kombinert med, bli sett i lys av og testet opp mot forståtte observasjoner som har blitt systematisert i lettfattelige teorier innenfor farmakologi, kinetikk, mekanisme, metabolisme, med fler, for å kunne testes for mangel på sammenhenger.

Det er helt avgjørende å være bevisst på dette for at en vitenskapelig tilnærming skal kunne nyttiggjøres i å trekke riktige konklusjoner fra anekdotale bevis og vitenskapelige studier – for det å skulle ta beslutninger vedrørende en individuelt tilpasset behandlingsprotokoll kun ved hjelp av en metastudie, systematisk oppsummering, enkeltstudie eller anekdoter vil gjøre en til offer for gruppestatistikk eller ønsketenkning – ved vanskelige tilfeller vil man derfor måtte kombinere dem alle for å kunne ta gode beslutninger.

 

Observasjonen falsifiserer teorien

Den viktigste informasjonskilden vil alltid være mennesker som har omfattende erfaring med ekte levende mennesker, for observasjonen falsifiserer teorien, og når den er falsifisert, vil teorien for alltid være uvitenskapelig.

Men mange har et høyst naivt forhold til den selvkontrollerende kollektive prosessen vitenskapen er ment å være, og er indoktrinert til å tro at systematiske oppsummeringer er det samme som vitenskaplige sannheter, og ofte har de en så sterk systemtro at de ikke har gjort egne observasjoner, og neglisjerer og glemmer betydningen av interaksjon med ekte levende mennesker.

Alle kjente fakta inkluderer dine og andres observasjoner, men inkluderer ikke en ukritisk aksept av alt i litteraturen. Litteraturen er påståtte fakta, og det første du tester den mot, er om den viser noe annet enn dine personlige erfaringer, eller presise observasjoner videreformidlet av andre troverdige kilder.

Men det vil kreve at du gjør ditt ytterste for å etterstrebe rasjonalitet, og er kritisk til din egne antagelser, tilbøyeligheter og kritisk tenkning.

 


 

Kilder

 

 

 

Rollespillet – kulturen binder og blinder

Rollespillet – kulturen binder og blinder

Med en diagnose som “uhelbredelig” kreftsyk vil du i ditt møte med medisineren, den medisinske institusjonen og helsebyråkratiet oppleve tilhørerne som “passive” deltakere i et rollespill der det viktigste ikke er å forsøke å redde menneskeliv, men å gå i takt og delta i systemets ritualer.

Vi skal her belyse noen av de sosiale- og kapitalistiske mekanismene som står bak denne galskapen, og som har fått vokse frem grunnet en norsk behandlingstradisjon som ikke har hatt fokus på å bygge opp et kompetansehierarki som har overlevelse som mål for sine handlinger.

Rollespillet

Medvirkende mekanismer er:

  • Manglende faglig frihet
  • Medisineren – “den allvitende”
    • Rollespillet
    • Virkeligheten fortrenges
    • De lærde er ikke nyfikne
    • Motforestillinger tas personlig
  • Det sosiale spillet: “Hierarkiet”
    • Gruppetenkning
    • Karrieristen
    • Ikke-samhørighet basert på ulikhet
  • De kapitalistiske markedsmekanismene
    • Kommersialiseringsprosessen
  • Systemet (fakultetet, pasientforeninger og byråkratiet)

… det hele er en galskap satt i system.

Manglende faglig frihet

Mennesker skaper stammer og stammer skaper kulturer.

En lege som praktiserer medisin i Norge i dag har lite faglig frihet og lever på helsebyråkratenes og gildets nåde – et helsebyråkrati og kollegie som passer på at de særnorske behandlingstradisjonene blir fulgt til punkt og prikke.

Byråkratiet dominerer over den enkelte lege, som har er blitt frarøvet sin rett til selvstendige tenkning og utøvelse, noe som har gjort at legen i dag har mistet sin kliniske vurderingsevne – og sin kontakt med virkeligheten.

Medisineren er i dag derfor som en passive ideolog/byråkrat å regne – en byråkrat er som vi vet kun opptatt av selve presisjonen i arbeidet han er satt til å utføre, for han utfører bare sine plikter, og det er ikke hans jobb å stille spørsmål eller utfordre systemet.

Vi mennesker kan fort bli fanget i regler uten å vite at vi følger dem, og da er det naturligvis vanskelig å endre sin måte å være på, for man er stengt inne i reglene, uten bevissthet og uten mulighet til å ta stilling.

Typisk ser vi derfor at medisineren ikke lenger er interessert i selve pasienten, men mer opptatt av å følge den oppnevnte protokollen for gitte objektiviserte parametre hos den ikke-eksisterende gjennomsnittspasienten, der tumorrespons og behandling av ulike markører settes foran langtidsoverlevelse – og de behandler gjerne titusenvis av pasienter med resultatløshet uten å endre sin tilnærming, for det viktigste er jo å være tro mot systemet og å følge protokoller.

Medisineren – “den allvitende”

Medisineren blir lært opp til å tro at han representerer noe større, noe rent og enhetlig – som i en konsensus uten dynamikk som distribueres og adopteres med lynets hastighet.

Som pasient ønsker vi å gi noen rollen som “den allvitende”, for i nød og elendighet har vi et sterkt behov av å kunne overgi oss til noe større. Legen har både fått og tatt rollen som “den allvitende”, og den er i dag institusjonalisert og blitt en del av legens identitet.

Rollespillet

Rollespillet kommer til syne hver gang legen spiller rollen som ”den allvitende”, legen får da illusjonen av at han/hun kan forstå ethvert komplekst problem uten å ha gjort egne erfaringer eller ha kjennskap til forskningslitteraturen på området – og alt som bryter eller ødelegger denne selvoppfattelsen skaper misnøye, da det er ødeleggende for rollespillet.

Rollespillet er blitt “virkelighet”, og selv om legen tror hans handlinger er til gode for omgivelsene, så er ikke det underliggende motivet til legen i rollespillet at menneskene i omgivelsene trenger disse tingene – legens motiv er først og fremst at omgivelsene skal støtte opp om og bekrefte hans rolle som “den allvitende”.

Virkeligheten fortrenges

Hadde legen sitt motiv derimot vært avledet av å skulle hjelpe menneskene han er satt til å hjelpe, så hadde ikke legen følt seg angrepet i de tilfeller pasienter informerer om at de vurderer andre behandlingsalternativer enn standard behandling – som pasient opplever man at det ofte oppstår problemer i de tilfeller legen ikke kan sortere nye inntrykk og erfaringer inn i etablerte erfaringskategorier, men i stede må sette spørsmålstegn ved sin allvitenhet.

For bryter den nye erfaringen (studien, observasjonen) så mye med etablerte tankemønstre at legen må sette spørsmålstegn ved sin allvitenhet, og dermed sin identitet, så opplever vi ofte at legen velger å “utsette” eller fornekte observasjonen – og dermed ikke ta lærdom av erfaringen. Legen velger da å ikke utfordre sine mentale modeller, og han velger å ikke lenger forholde seg til den objektive virkeligheten, og virkeligheten fortrenges.

Fornektelse

Vi ser dette utspille seg i de tilfeller pasienter rapporterer om eksepsjonelle sykdomsforløp uten at legen virker å bry seg så mye om akkurat det – fortellingen som sier at legen ikke kan vite noe før en kommersiell aktør har forsket frem en sikker konklusjon, er så sterkt at legen velger å stille seg som uviten før en slik konklusjon skulle finne på å foreligge – for det er det fortellingen sier han skal gjøre.

De lærde er ikke nyfikne

Dette er et velkjent fenomen som ofte rammer individer som prøver å spille rollen som “den allvitende” – hva som har blitt sagt eller gjort, eller grunnlaget for hva som er blitt sagt eller gjort er nemlig ikke det viktige, det viktige er at der er legen som har sagt eller gjort det.

Anatole France sa: ”Les savants ne sont pas curieux” (De lærde er ikke nyfikne). De har sin opphøyde posisjon i kraft av sin ”viten”. De vet allerede, og deres roller står og faller med denne viten – å søke viten innebærer at vi må se på oss selv som uvitende i forhold til det vi søker, og det har den lærde ikke råd til.

I sitt møte med legen vil man derfor ofte oppleve at han er negativ til involvering i egen sykdom, og fiendtlig innstilt til nye behandlingsalternativer.

Motforestillinger tas personlig

Å stille spørsmålstegn ved sin identitet og virkelighetsforståelse er noe av det vanskeligste et menneske kan stilles ovenfor, og er noe våre psykologiske forsvarsmekanismer sjelden lar oss få mulighet til å gjøre. Men et rasjonelt individ må skille sine oppfatninger følelsesmessig i fra selve selvet, slik at kritikk og motforestillinger ikke tas personlig. For ens oppfatning vil ofte være gal, og da er det viktig å ikke ha bygget sin identitet rundt en idè eller oppfatning.

Det sosiale spillet: “Hierarkiet”

I et større perspektiv figurerer medisineren blant andre på toppen i et større hierarki (“de helliges herredømme”) der det foregår et rollespill som stort sett går ut på å bekrefte hverandres roller og forventninger.

Rollespillets funksjon er å opprettholde den etablerte maktstrukturen som gir de involverte sine sosiale- og monetære privilegier. Rollespillet har og en annen funksjon, og det er å gi forutsigbarhet (status quo) i en ellers omskiftende verden. Men forutsigbarheten kommer med en pris, og det er statiske strukturer med en manglende evne til endring og nytenkning.

For nytenkning krever at en må stille spørsmål ved seg selv, som igjen gjør at man må stille spørsmål ved andre, noe som er disrupterende for hele maktstrukturen, og i ytterste konsekvens ens eget verdensbilde.

Fremgang blir således ikke videre viktig – det viktige er derimot å opptre korrekt og være systemtro, for det er nettopp dette som støtter opp om maktstrukturen, og som gjør at den enkelte har mulighet til å beholde sin posisjon, eller å posisjonere seg for videre opprykk.

Alle maktstrukturer er opportunistiske av natur, og søker uavhengig av mandat og opprinnelige altrusistiske mål først og fremst å øke sin innflytelse og sikre sin egen eksistens, og maktstrukturen legger derfor sterke føringer for at individet skal innordne seg og ikke skille seg ut i fra de etablerte normene for gruppens atferd.

Les mer: Ingeborg Senneset leser kreftfri.no som Fanden leser bibelen

Gruppetenkning oppstår

Gruppemedlemmene inntar da gjerne umoralske og irrasjonelle standpunkt (som i å hindre pasienter tilgang på livreddende behandlingsalternativer) i de tilfeller der verdsatte verdier er involvert og blir truet av alternative valg – alt i den hensikt å minimere konflikter – med det resultat å eliminere konstruktiv konflikt og spenning i hierarkiet, som vi alle vet er avgjørende for innovasjon og fremgang.

Hierarkiet har ikke plass for individuell kreativitet, unikhet eller uavhengig tenkning – karrieremessig er det derfor sjelden særlig smart å gjøre banebrytende arbeid som truer maktstrukturene.

Karrieristen

I komplekse sosiale systemer vil mennesket primært jobbe for å oppnå status innenfor gjeldende kultur.

Hierarkiet og rollespillet fylles opp av karrierister som forsøker å bygge seg en karriere ved å følge de etablerte normer, dogmer og doktriner som kan gi de ønskede sosiale- og monetære fremgangene.

For karrieristene handler det om å gjøre ting riktig, alt for å kunne bevare sin posisjon og klatre i hierarkiet, hva som eventuelt er de riktige tingene å gjøre for pasienten sin overlevelse, er sekundært, eller en fjern tanke.

De troende som bygger sin identitet rundt etablert praksis stiger i gradene. Og ingen bevis vil noen gang være sterke nok til å få dem til å endre sin tro/praksis.

I små homogene miljøer, som det vi har i Norge, ser vi at etablert praksis sjelden dør ut før de menneskene som praktiserer praksisen selv dør ut.

Det er derfor veldig viktig å bygge en kultur der overlevelse er mål for alle handlinger, hvis ikke, kan vi få en seleksjonsprosess som fremmer et ondartet dominanshierarki, med tilfeldige mål støttet på tilfeldige dogma og doktriner, der psykopatfordelen, ideologi eller annen ukultur får være det styrende for systemet.

Karrieristene sirkulerer så mellom posisjoner i helsevesenet, legemiddelindustrien og myndighetsorganer med det fokus å premiere egne privilegier. Pasientene er overlatt til seg selv.

Aristokratiet
Karrieristene har ikke din overlevelse som mål for sine handlinger

Ikke-samhørighet basert på ulikhet

Samhørigheten dyrkes i hierarkiet (samhørighet er basert på likhet når det gjelder vurderinger, interesser og synsmåter), og innebærer i sterke kulturer en ikke-samhørighet basert på ulikhet, som innenfor medisinen viser seg gjennom medisinernes behov for å ta avstand fra ukonvensjonelle behandlingsalternativer.

Annerledestenkende som har påpekt brister i trossystemet (persepsjonell bias), og praktiserende som har oppnådd oppsiktsvekkende gode resultater ved bruk av ukonvensjonelle behandlingsalternativer, blir sett på som en trussel, og frosset ut eller “truet” til taushet – for i følge rollespillet kan de ikke være annet enn vantro oppviglere, useriøse aktørere eller ute etter å lure penger ut av kreftpasienter.

De kapitalistiske markedskreftene

Den medisinske institusjonen styres ikke bare av sosiale mekanismer, men og av kapitalistiske markedskrefter.

Dette er markedskrefter som alltid søker mot å maksimere avkastning (monopol) på investert kapital, og de søker derfor naturlig nok å påvirke myndighetsorganer med det mål å hindre pasienter tilgang på konkurrerende ikke-patenterbare substanser og generiske medikamenter som kan hemme deres profitt.

Og det har de dessverre lykkes med, for et stort antall substanser og medikamenter som har vist seg å ha positiv effekt gjennom å kunne reversere og kontrollere sykdomsforløpet, benyttes i dag ikke på norske sykehus. Behandlingsalternativene som blir tilbudt på norske sykehus er nemlig sterkt redusert av gjeldende medisinsk-økonomiske filosofi, som krever at alle “medisiner” må være patenterbare, kommersialiserbare og under streng byråkratisk kontroll.

En filosofi som har fått fotfeste grunnet omfattende lobbyvirksomhet med den hensikt å indoktrinere og manipulere politikere, myndighetsorganer, utdannelsesinstitusjoner, pasientforeninger og media, sånn at de skal støtte opp om behandlingsmonopol for patenterbare og kommersialiserbare substanser.

Kommersialiseringsprosessen

Uansett hvor lovende et molekyl enn måtte være i behandling av kreft, så finnes det ikke et legemiddelselskap som kommer til å forfølge og forske videre på dette molekylet såfremt det ikke kan patenteres og kommersialiseres.

Driveren i systemet er forretningspotensial og ikke potensiale for å reverserve og kontrollere kreftutviklingen.

Farmasøytiske selskaper driver ikke business på bakgrunn av altruisme, deres primære ansvar er å akkumulere kapital for aksjonærene, og den eneste vitenskapen som de praktiserer er vitenskapen som handler om å skille folk fra deres penger.

Så når det gjøres fremskritt i medisinsk forskning som potensielt kan gi et nytt medikament går det derfor i to retninger: Molekylet kan enten gå i retning av et profittskapende medikament, eller i retning av en historisk kuriositet – molekyler uten profittpotensiale vil ikke bare bli satt på vent, de vil og typisk bli satt på en liste over konkurrerende kandidater som bør undertrykkes – for alt og alle som gir legitimitet til billige, lett tilgjengelige plantekjemikalier og medikamenter er en konkurrent.

Gordon Gekko

Det er mange behandlingsalternativer som er ukjente og som det ikke reklameres for, da det ikke går an å tjene penger på dem, det er, inntil et legemiddelselskap endrer litt på molekylet, patenterer det, får det godkjent av helsebyråkratiet og får fjernet den opprinnelige substansen i fra markedet. Og sånn holder de på…

Det holder rett og slett ikke at vi med bakgrunn i farmakologi, småskala studier og klinisk observasjon med stor grad av sannsynlighet vil kunne finne ut om behandlingsalternativet vil være til hjelp for et individ med en gitt kreftdiagnose, eller ikke, for gjeldende medisinsk-økonomiske filosofi er ikke til for å finne frem til best mulig behandling for hvert enkelt individ.

Den er til for å finne frem til standardiserte patenterte medikamenter som er forsket frem for å kunne behandle så mange statistiske gjennomsnittsindivider som mulig innenfor et gitt krav til avkastning – kreftmedisinene er ikke til for å tilfredsstille reelle menneskelige behov, men er et virkemiddel på lik linje med andre aktiva som benyttes for å skape profitt og akkumulere kapital.

Helsevesenet lar rett og slett storkapitalen/de kapitalistiske markedskreftene (opportunistisk av natur) styre hva som skal være tilgjengelig, eller ikke tilgjengelig, av kreftmedisiner.

Les mer: Har vi vestens dårligste behandlingstilbud?

Systemet

Det finnes ingen i systemet som jobber for individets rett til å ta individuelle valg vedrørende egen behandling.

Det er særs uheldig, da troen på et medisinsk fakultet som er fri for dysfunksjonalitet og middelmådighet som skaper uheldige skjevheter i praksis, ikke akkurat er klar tanke.

Vi har og en regjeringen som via statsråd Linda Hofstad Helleland aktivt har ytret at nettsider som presenterer informasjon om eksperimentelle behandlingsformer utnytter syke og svake, og bryter norsk lov ved å bryte markedsføringsloven. Regjeringen har og ytret ønske om å se på muligheten for å innskrenke ytringsfriheten for pasienter og pårørende når det kommer til hva de kan uttale seg om vedrørende behandling av kreftsykdom.

Vi ser og at pasientforeninger som kreftforeningen er mest opptatt av kreftomsorg, og at de aktivt guider kreftpasienter bort i fra potensielt livreddende utprøvende kreftbehandling, og over til smertelindrende behandlingsformer.

Og ikke minst har vi et stort metastatisk helsebyråkrati som kun er opptatt av å fremme sin egen makt og innflytelse. Et byråkrati som passer på at alle går i takt og innordner seg norske behandlingstradisjoner, og som ikke nevneverdig bryr seg om norske behandlingstradisjoner strider mot vitenskapen eller praksis i andre sammenlignbare land som Sverige, Tyskland, England og USA.

Galskap satt i system

For en utenforstående kan ikke dette bli sett på som noe annet enn komplett galskap. Men sånn har det alltid vært – i tidlige tider kunne du bli dømt til døden av de styrende autoriteter om du eide og tolket din egen bibel. I dag er vi heldigvis blitt mer humane, men med gjeldende lovverk i hånden fengsler og bøtelegger byråkratene mer enn gjerne kreftsyke som selv setter seg inn i forskningslitteraturen og privatimportere nødvendige medisiner for å behandle egen kreftsykdom.

Norske lover

Store byråkratiske systemer er som vi alle vet inhumane og ineffektive, men vi har allikevel i Norge i dag valgt å frata pasienter all individuell frihet til å behandle egen sykdom, og overlatt pasienten til et byråkrati uten ønske eller evne til å ta vare på individets beste.

Pasientene er blitt frarøvet sin frihet, og dessverre ser det ut til at de over tid og har mistet sin evne til selvstendig tenkning – en forunderlig vri i menneskets natur er å la seg (for)lede av autoriteter/sosiopatier og deres institusjoner, og da forblir det vel bare sånn…


Kilder

Bevissthet, tilbøyeligheter og kritisk tenkning

Bevissthet, tilbøyeligheter og kritisk tenkning

– Kritisk tenkning er kunsten å tenke om sin egen tenkning mens man tenker

Det å sette seg inn i mulige lovende behandlingsalternativer for sin kreftdiagnose, krever at man er eller blir bevisst, for med en kreftdiagnose har man havnet i en situasjon der man er sårbar for lette løsninger og autoriteter, for man trenger sårt noe konkret å forholde seg til.

Bevissthet handler om å ta det skritt tilbake som er nødvendig for å få øye på alternativene, og å bli bevisst er å pålegge seg selv et ansvar ved at man innser at det finnes alternativer – for det finnes alltid alternativer.

Ved å ikke være bevisst, men heller et produkt av sine omgivelser, avstår man fra muligheten til å velge, og man slipper å ta ansvar for det mulige valget. Men alle voksne mennesker må kunne sies å ha valget om de vil bli kontrollert av omstendighetene, eller ikke…

Men det vil ikke være lett, det er helt sikkert, for omstendighetene rundt en alvorlig kreftdiagnose kan overvelde selv den sterkeste av oss.

Det som skal til for å komme seg ovenpå og videre, vil være en fornuftig behandlingsprotokoll med en kurativ behandlingsintensjon – for å komme dit kreves det at man starter med å skape bevissthet rundt egne tankeprosesser, sine omgivelser og personlige egenskaper som legger premissene for de valg vi foretar oss.

 

Mentale tilbøyeligheter

Mennesker har en begrenset evne til å vurdere og analysere egne tankeprosesser og følelser, noe som gjør at vi, selv med perfekt informasjon, sjelden evner å ta perfekte valg.

Vår evne til å ta gode valg hemmes av våre mentale tilbøyeligheter – tilbøyeligheter som virker forstyrrende og forledende, og som skaper uheldige skjevheter i vårt tenkende. Våre tilbøyeligheter skaper utfordringer, men en bevissthet rundt deres tilstedeværelse gir og store muligheter.

Vi skal her berøre noen velkjente mentale tilbøyeligheter og eksterne faktorene som kan tenkes å forringe vår bevissthet, og vi skal se på hvilke personlige egenskaper man bør besitte eller tilegne seg for å ta kloke veloverveide valg vedrørende valg av behandling.

 

Overdreven tillit til egen vurderingsevne

Den mest fremtredende systematiske skjevheten er muligens en overdreven tillit til egen vurderingsevne, noe som fort kan slå uheldig ut, da det menneskelige sinnet fra naturen sin side er blitt utformet slik at det mer eller mindre ubevisst går ut over de opplysningene som er blitt gitt av våre sanser – vi mennesker har en ubegrenset evne til å utlede karakteristika til objekter som er skjulte, eller som ennå ikke har hendt, og virkeligheten består derfor for det meste av antagelser som vi selv skaper, og som vi i hovedsak lar forbli utestede, og slikt sett er våre subjektive vurderinger sjeldent objektivt sett særlig nøyaktige.

 

Hjernen klassifiserer sanseinntrykk inn i kategorier

Mange mennesker har en tendens til å ha en svart/hvit oppfatning av verden omkring, der de idealiserer det ene og svartmaler det andre. Sanseinntrykkene blir da sortert inn i gjensidig utelukkende og vanntette kategorier for å skape en mental separasjon som kan gi et stabilt verdensbilde og hindre mentale ubehag.

Sekkebetegnelser som alternativ medisin og konvensjonell medisin er for eksempel populære, men dette er kun lovmessige definisjoner som ikke har vitenskapelig eller praktisk medisinsk forankring.

Med enhver klassifisering kommer et tap av informasjon som fremmer skjevheter i vårt tenkende. Skjevheter som gjør at vi for eksempel fort kan bli fanget i lukkede ideologiske strukturer med enkle forholdningssett, innøvde læresetninger og klare fiendebilder.

Dette er noe vi søker å unngå, og det gjør vi ved å trene oss opp til å tenke på tvers av kategorier, med det formål å gjøre oss i stand til å mestre det kunststykket å holde to eller flere motstridende meninger i hodet samtidig, og å trekke en konklusjon basert på meningene uten automatisk å måtte ekskludere en av dem.

 

Bekreftelsesskjevhet

Bekreftelsesskjevhet, er tendensen til å tolke, favorisere og huske informasjon som bekrefter ens tro eller hypoteser. De færreste av oss må kunne sies å ha utviklet de karakteristika (ydmykhet, åpenhet, nysgjerrighet og selv-tvil) som representerer den intellektuelle modenheten som skal til for å kunne manøvrere i gråsonene mellom de lettfattelige ytterpunktene. Når vi søker informasjon søker vi derfor svar som korrelerer med tidligere lærdom – lærdom som vi i de fleste tilfeller har tilegnet oss gjennom passiv læring, som ofte begrenser seg til å etterape ord, begreper og observert adferd.

Vi søker da svar som vi forventer innenfor våre allerede etablerte antagelser, og vi blir slik fort fanget i faste tankemønstre der vi velger bort all informasjon som avviker med det som vi allerede har lært, og vi fornekter da ubevisst deler av virkeligheten.

 

Forledende omgivelser

Ikke nok med at vår egen hjerne prøver å forlede oss, omgivelsene våre vil i stor grad også være forledende og uoversiktilige, med pressen som passive videreformidlere av “fakta” og halvsannheter – alt for å få et klikk, ekshibisjonistiske snakkehoder – som kun er ute etter sin del av oppmerksomheten, kyniske markedsførere med salg for øyet, dogmatiske, navlebeskuende og konservative autoriteter, imponerende individer med snakketøyet i orden, nyfrelste sekteriske new age bevegelser med tro på alt fra svevende engler til harde fakta – med dets dogma og doktriner, eller bare onde kritikertunger uten annet bidrag enn retorisk bøll.

 

Behov for sammenheng og helhet

Som strevende voksne i en marginalt forståelig verden er det ganske så behagelig å søke tilflukt i fra virkeligheten i ideologier, bevegelser eller tankemønster som kan presentere overbevisende sammenhenger og enkle forholdningssett – vi mennesker adopterer gjerne blindt atferd og hele tankesett uten videre bevissthet, og blir slik fort ofre for predatoriske bevegelser, markedsførere og enkeltindividers psykopatier.

De selger seg typisk inn ved hjelp av å fremstå autoritære med en tydelig og “enkel” fortelling der påstand etter påstand typisk bygger på den neste i enkle overbevisende argumentasjonsrekker, frie for opplagte selvmotsigelser – som ved første øyekast gjør dem overbevisende og forledende.

Den passive uvitende vil ta manipulatorens fortelling for god fisk, men det å forkynne en rekke påstander for et standpunkt med intensjon om å “vinne over” eller overbevise den uvitne, uten å veie påstandene opp mot, eller i det minste være ydmyk overfor motstridende informasjon, er ikke en rasjonell tilnærming.

For å ikke bli et offer for omgivelsene må en lære seg å analysere fortellingene ved å se om de gir mening i en større kontekst. Dette gjør en ved å ha en iboende kritisk sans, der man tar ett skritt tilbake og tester fortellingen(e) for ytre konsistens. Det betyr at teksten må plasseres i en større kontekst og være i overenstemmelse med “alle” kjente fakta. Dette krever at vi går ut i virkeligheten og tester påstand etter påstand for opplagte usammenhenger, og bare hvis disse viser seg å være riktige, kan vi trekke en sikker konklusjon og ta til oss ny lærdom fra den teksten vi leser.

En god start vil her være å identifisere konklusjonen og premissene for konklusjonen. Dette gjør en ved å fjerne falske premisser, grunnløs argumentasjon og alt av irrelevante løse termer, føleri, konstruerte unntak, generaliseringer og sammenligninger som ikke har noe med premissene og konklusjonen å gjøre.

 

Personlige egenskaper

Vi ønsker til enhver tid å ta den beste mulige beslutningen basert på det beslutningsgrunnlaget som foreligger, og vi ønsker friheten til å endre standpunkt etter hvert som vi tilegner oss ny kunnskap.

Viktige personlige egenskaper vil i denne sammenheng være å ha kapasitet til å gjøre grundige undersøker og til å ta veloverveide beslutninger. Videre må man ha evne til omskiftelighet ved spørsmål om egen tenkemåte, tro, verdier og holdninger. Det vil og være viktig å kunne tenke analytisk og kreativt i kombinasjon med tillært kunnskap.

Det vil i mange tilfeller være en kunst å vite hvilken informasjon en kan tro og ikke minst stole på, men vi ser at rasjonelle sinn ofte kan ta gode beslutninger selv ved manglende og misvisende informasjon.

Ved for stor usikkerhet, og i de tilfeller der en ikke oppnår nødvendig klarhet kreves det mer enn visdom og god observasjonsevne – en må i disse tilfellene ha direkte erfaring og gjennomføre egne eksperimenter for å kunne avgjøre hva som er riktig eller galt.

Ytterst få behersker dette tenkende, og det gir en selv veldig gode muligheter til å forholdsvis enkelt slå det konvensjonelle medisinske systemet, som i liten grad greier å bringe de fremskritt som gjøres innenfor kreftforskning frem til pasientene.

 

 

Neste artikkel: Den vitenskapelige prosess

 


 

Kilder