Hjem

Immunterapi

Andre kosttilskudd og medisiner som fremmer en immunreaksjon

Andre kosttilskudd og medisiner som fremmer en immunreaksjon

Det finnes en rekke biomasse- og alkoholekstrakter og ikke-sopp baserte immunmodulerende kosttilskudd, medisinplanter og medisiner som har vist seg virksomme ved kreft.

Valgmuligheter vil kunne være:

  • Aloe Arborescens (Fr. Zago`s formula + acemannan)
  • Astragalus
  • Biobran MGN-3
  • Cat`s claw
  • Chlorella
  • Empimedium (Horny goat weed)
  • Goldenseal
  • Germanium 132
  • Transfer Faktor

Medisinplanter som for eksempel aloe vera inneholder ofte et vidt spekter av gunstige stoffer som vi ennå ikke har den hele og fulle oversikt over, og det kan derfor ofte være gunstig å benytte de i sin hele form, og ikke i form av ekstrakter. Andre igjen, som for eksempel goldenseal, kan være gunstig å benytte i form av et alkoholekstrakt, da noen virkestoffer ikke er vannløselige eller aktive i plantens naturlige form.

Det vil sjelden være noe problem å finne ut av riktig bruk av ulike urter og planter, da plantemedisin som oftest er godt dokumentert i litteraturen.

Ved å benytte en kombinasjon av sider som rolv.no, wikipedia.com, mskcc.org og mdidea.com kan en få et godt bilde av mulige virkningsmekansimer og forventet effekt til de fleste planteekstrakter.

Medisiner

  • Hydrogengass
  • Mifepristone/Ulipristale (PIBF hemmer)
  • Mistelstein injeksjoner [1] (N), (L)
  • Ukrain injeksjoner [12] (L)

Kilder

Immunstimulerende medisinske sopper

Immunstimulerende medisinske sopper

Et stort antall ulike sopper har blitt benyttet for deres medisinske egenskaper. De er god dokumentert i kinesisk folkemedisin der de i tusenvis av år er blitt benyttet mot en rekke ulike lidelser. Nyere vestlig medisinsk forskning har identifisert ulike glykoproteiner og spesielt polysakkaridet beta glukan som de aktive komponentene i soppene.

Medisinske sopper kommer i alle former og størrelser, og aktiverer ulike deler av immunsystemet. De vanligste og mest kjente er Agaricus blazei Murill, Maitake, Cordyceps, Shiitake, Reishi og Coriolus Versicolor/Turkey tail.

De immunstimulerende egenskapene til beta glukaner er godt dokumentert i hundrevis av studier, som viser at dette polysakkaridet har evnen til å kunne aktivere immunforsvaret ved å styrke cellulære immunfunksjoner gjennom å aktivere makrofager og nøytrofiler.

Beta glukaner har og vist direkte anti-tumor og anti-profilerende egenskaper ved å aktivere naturlige dreperceller (NK-celler).

Ikke bare stimulerer beta glukaner immunforsvaret, de kan og normalisere et overaktivt immunsystem (forårsaker allergier og autoimmune sykdommer). Denne to-veis virkningen kalles “modulerende”, og er gunstig med tanke på å balansere immunforsvaret i retning av balanse/homeostase, som er viktig for å gjøre kroppen immunkompetent.

Beta glukanenes eksakte virkningsmekanismer er ikke 100% forstått, men vi vet at de passerer gjennon tarmen og inn i blodstrømmen, der skaper de en immunrespons ved å aktivere reseptorer på overflaten til immuncellene.

Etter en måneds bruk av beta glukaner kan en klinisk forvente en signifikant økning av de hvite blodcellene (spesielt nøytrofiler), og en bedret T hjelper/T suppressor ratio.

Kilden til beta glukanen, prosesseringen, størrelsen og ensartetheten av beta glukan-partikkelen som en velger å benytte er av stor betydning – det gjelder å velge hvilke produkter man skal benytte med omhu.

Majoriteten av forskningen som er blitt gjort på feltet er med varmtvannsekstrakter, så en bør tilstrebe seg å benytte produkter som har benyttet denne ekstraksjonsteknikken fremfor biomasse- og alkoholekstrakter, som utgjør majoriteten av produktene som i dag markedsføres mot kreftrammede. Genuine produkter vil alltid ha en prosentvis oversikt over virkestoffene på innholdsfortegnelsen, og dette er noe en kan se etter i sin søken etter gode leverandører og merker.

Den medisinske soppen som har de høyeste nivåene av beta glukaner, er ABM (Agaricus blazei Murill), og den vil være en god start for de aller fleste, men man kan med fordel ha en bredere tilnærming der en supplerer med ulike sopper, eller blandingspreparater som inneholder et vidt spekter av sopper.

Forskjellige sopper inneholder vidt forskjellige beta glukaner, og disse vil kunne ha ulik virkning ved forskjellige kreftsykdommer, som for eksempel Coriolus Versicolor som har vist seg spesielt gunstig ved tykktarmskreft.

 


 

Kilder

  1. Complete Spontaneous Regression of Merkel Cell Carcinoma Metastatic to the Liver: Did Lifestyle Modifications and Dietary Supplements Play a Role? Glob Adv Health Med. 2012 Nov; 1(5): 22–23.
  2. Medicinal Mushrooms (PDQ®)–Health Professional Version. National Cancer Institute (US); 2002-2019 Oct 25

 

Lagre

Kreftvaksiner

Kreftvaksiner

Kreftvaksiner er ikke en type behandling som man vil bli tilbudt av sin vanlige kreftlege, og det på tross av at kreftvaksinene har støtte i etablert teori og gode studier – kreftvaksiner er nemlig veldig vanskelig å kommersialisere. Og det er synd, for alle med litt innsikt i den medisinske historie vet at dette alltid har vært betrodde teknikker for å stimulere frem en krefthemmende immunrespons.

Bilde av en immuncelle

Eksempler på kreftvaksiner

Kreftbehandling ved hjelp av Newcastle virus disease springer ut av observasjonen den ungarsk-amerikanske forskeren Dr. Laszlo K Csatary gjorde i 1970. Da kom han over en hønseoppdretter som gjennomgikk en komplett remisjon fra sin magekreft etter å ha blitt smittet av Newcastle virus under en epidemi blant sine høns.

Basert på denne observasjonen ble det gjort små skala studier med ikke-patogene Newcastle vibrio på terminale kreftpasienter. Virusterapien viste seg raskt å gi gode resultater, som senere er dokumentert i et dusin studier.

Coley`s Toxins som er sett på som starten på det vi i dag kjenner som immunterapi, og Springer vaksinen er to andre vaksiner som har god støtte i den medisinske litteraturen. Dessverre er ingen av vaksinene kommersialisere, og de er derfor kun tilgjengelige via private klinikker i Tyskland, USA og Mexico.

Klinikker


Kilder

Fjerne sialinsyren som kamuflerer kreftcellene

Fjerne sialinsyren som kamuflerer kreftcellene

Kreftceller produsere et ytre beskyttende dekke som kamuflerer kreftcellenes epitope struktur slik at immunforsvaret ikke kan gjenkjenne cellene. Dette beskyttende dekket inneholder sialinsyre, som er lite immunogent, og dermed hindrer muligheten for at et antigen eller epitop skal provosere frem en immunrespons, og en er derfor avhengig å finne en vei rundt dette problemet for å kunne rette immunforsvaret mot kreftcellene.

Vi søker derfor å hjelpe til med å fjerne de negativt ladede sialinene fra svulstene for å gjøre dem synlige for immunforsvaret.

Kreftpasienter med metastaser vil som regel ha høye nivåer av serum sialinsyre i forhold til pasienter som ikke har metastaser, og høye nivåer av sialinsyren vil derfor også være forbundet med en dårlig prognose. Dette gjør sialinsyre til en markør for diagnostiske formål, men det åpner også opp for mulige behandlingsalternativer.

Ved høye nivåer av sialinsyre bør man se i retning av visse ikke-patogene vibrio som Newcastle Virus disease, og/eller visse former av ellagitannins (granatepleskall, multer, etc, ..), for å hjelpe til med å fjerne de negativt ladede sialinene fra svulstene, for slik å eksponere kreftcellenes epitoper som kamufleres av sialinsyren. Neuraminidase som en får gratis ved influensavirus vil og kunne bryte ned sialinsyren, og slik gjøre kreftceller synlig for immunforsvaret, men man må ta en individuell vurdering på om man vil prøve å la seg smitte hvis man på forhånd har fått ødelagt immunforsvaret av konvensjonell cellegift.

En hever ved dette også immunresponsen ved at sirkulerende kreftbekjempende blodkomponenter som er blitt bundet opp av sialinsyren igjen kan frigjøres.

Greier en selektivt å fjerne sialinsyren fra vev og blodet så vil en også fjerne den begrensningen som veldig ofte gjør kreft umulig å kurere (ut over operative inngrep) bli eliminert. Dette vil i sin tur tillate kroppen å angripe og ødelegge en svulst på samme måte den avviser et transplantert organ, som igjen gjør at dette er en tilnærming som kan funger selv for kreftrammede med langtkommende diagnoser.

En søker her primært å supplere med tanniner og garvestoffer, og disse finnes det rikelig av i granatepleskall.

 

Kilder

 

Korrigere abnormaliteter i blodets koagulasjon

Korrigere abnormaliteter i blodets koagulasjon

Det er ikke uvanlig at en kreftsykdom fører til abnormaliteter i blodets koagulasjon. Ved kreft kan blodet hyperkoagulere ved at tumorer stimulerer til overproduksjon av blodplater og et protein som kalles fibrin, som så fører til at blodcellene binder seg sammen og gjør blodet klebrig. Blodet kan også hypokuagulere grunnet tap av blodplater, svekket leverfunksjon, eller bruk av blodfortynnende medikamenter/naturmidler.

Både hyperkoagulering og hypokoagulering er dårlig nytt:

Tap av klebrighet øker risikoen for homorider og ukontrollerbare blødninger, og er en tilstand som kan være spesielt farlig for kreftpasienter som benytter seg av kjemoterapier, eller som må opereres. Genetisk disponibilitet og bruk kjemoterapi er i de fleste tilfeller årsak til tap av klebrighet. Økt klebrighet fremmer videre vekst og spredning, og øker risikoen for blodpropp. Kreftcellene øker klebrigheten ved å aktivere blodplatene ved å skille ut biokjemikalier som kalles for prokoagulanter.

Ved å aktivere blodplatene beskytter kreftcellene seg i fra “dreperceller (NK celler)” ved at blodplatene legger seg rundt kreftcellene som et beskyttende skjold. De aktiverte blodplatene kan og benyttes til å lage en vei for en eksisterende koloni av kreftceller inn i åresystemet, som gjøre det mulig for kreftcellene å spre seg til et nytt organ for å starte en ny koloni. Aktiviserte blodplater utskiller også stoffer som stimulerer til nydannelse av blodårer, som benyttes for å gi tumoren tilgang på næringstoffer for videre vekst.

Kreftrammede med det klebrigste blodet (som målt ved nivå av fibrin) har i studier vist seg å ha en fire ganger så stor sjanse å dø av kreft, enn de med minst klebrig blod (som målt ved nivå av fibrin). En gjør derfor lurt i å inkludere en strategi for å redusere klebrigheten til blodet i sin tilnærming.

En rekke matvarer og kosttilskudd vil kunne hjelpe en til å deaktivere blodplatene: Følger en anbefalingene gitt under diett (ingefær, hvitløk, etc,..) og suppler med tilskudd som vitamin D3, omega 3, nattokinase, bromelain, grønn tea ekstrakt, resveratrol og curcumin vil en ha en god strategi mot aktiveringen av blodets koagulasjon.

Konvensjonelle antikoagulerende medisiner har også vist seg å gi veldig gode resultater: Heparin kan benyttes, men dipyridamole er her det helt klart foretrukne alternativet, da det også ser ut til å inneha en rekke andre krefthemmende egenskaper.

Ved tap av klebrighet kan du følge anbefalingene som blir gitt under menypunktet hjelp for kreftavledede plager og komplikasjoner. 

 


 

Kilder

  • Pretreatment plasma fibrinogen level correlates with tumor progression and metastasis in patients with squamous cell carcinoma of the esophagus. J Gastroenterol Hepatol. 2007 Dec;22(12):2222-7. This study revealed that higher levels of fibrinogen correlated with tumor progression, metastasis and poor responsiveness to CRT in ESCC patients.

 

Korrigere kronisk inflammasjon

Korrigere kronisk inflammasjon

En inflammasjon er den mekanismen kroppen benytter for å reparere lesjoner og forfølge fremmedlegemer i kroppen. Ved reparasjon av normalt vev vil produksjonen av inflammatoriske stimuli stoppe opp så fort vevet er blitt reparert, men i tilfeller av kreft sender kreftcellene ut signaler som stimulerer immunceller til å produsere en vedvarende inflammasjonstilstand.

Inflammasjonen leverer da bioaktive molekyler til tumors mikromiljø, herunder vekstfaktorer som opprettholder proliferative signaler, overlevelses faktorer som begrenser celledød, pro-angiogenese faktorer, ekstracellulære matrix-endrings enzymer som fremmer angiogenese, invasjon og metastasering, og induktivesignaler som fører til aktivering av EMT og andre alternative kreftregulatoriske programmer.

Kreftceller villeder med dette kroppens tilhelningsmekanismer i den hensikt å fremme en inflammasjon, og takket være inflammasjonen kan kreftcellene trenge seg inn i nærliggende vev, nå blodomløpet og spre seg rundt om i kroppen – selve prosessen og substansene som gjør det mulig for immunforsvaret å reparere lesjoner og forfølge fremmedlegemer i kroppen, blir av kreftcellene altså benyttet til deres egen fordel for å drive kreftutviklingen videre.

En inflammasjonstilstand vil i stor grad kunne fremme en utvikling av forstadier av kreft til fullt utviklet kreft, og ved diagnostisert kreft ser en at de tilfellene med høy grad av inflammasjon typisk er mer aggressive og har lettere for å spre seg enn de med lav grad av inflammasjon – i studier har kreftrammede med lav grad av inflammasjon vist seg å ha dobbelt så stor sjanse for å kunne bli kategorisert som langtidsoverlevende.[1]

En rekke studier har også vist at mennesker med vedvarende inflammastoriske tilstander er mer disponible for kreft, og at mennesker som over tid har tatt anti-inflammatoriske medikamenter er mindre disponible for kreft enn andre. Uheldigvis har disse medikamentene en rekke uheldige bivirkninger som gjør at man over tid ikke kan benytte seg av dem i den hensikt å forebygge kreft, men det finnes en rekke naturlige metoder og tilskudd som en trygt kan benytte seg av.

Høy grad av inflammasjon vil drive kreftutviklingen hurtig videre, men en vil ofte se at en kan greie å bremse kreftforløpet ved hjelp av anti-inflammatoriske tiltak, der en blokkere inflammatoriske mediatorer og signalveier – noen ganger observeres drastiske forbedringer ved å benytte en helhetlig anti-inflammatorisk tilnærming.

 

Primære virkemidler

  • Bakepulver
  • Boswellia
  • Cape (caffeic acid phenethyl ester)
  • CBD-olje
  • Celebrex (L)
  • Curcumin og bromelain
  • Diclofenac/Voltaren (L) (ved høy IL-6)
  • Ketorolac (ved høy IL-6)
  • Nimesulide (L)
  • Olivenbladekstrakt
  • Omega-3
  • Sulindak (L)
  • Redusere inntaket av omega 6 og øke inntaket av omega 3
  • Korrigere eventuelle lave nivåer av vitamin D (25OHD)

Ved neuroinflammasjon er en ketogen diett, boswellia, CBD-olje og omega-3 gode valgmuligheter.

 

Tiltak rettet mot å hemme og hindre utviklingen av videre inflammasjon vil kreve en helhetlig tilnærming der en eliminerer pro-inflammatoriske giftstoffer, benytter en anti-inflammatorisk diett, søker emosjonell balanse og tilfredstiller kroppens behov for søvn og mosjon.

For å måle og overvåke nivået av inflammasjon i kroppen kan en ta blodprøver der en måler CRP (c-reaktivt protein) og interleukin-6.

 

Mulige synergister

  • Honokiol (hemmer STAT3)
  • Parthenolide (hemmer STAT3)
  • Resveratrol (hemmer STAT3)

 

 


 

Kilder

  • A Multi-targeted Approach to Suppress Tumor-Promoting Inflammation. Semin Cancer Biol. 2015 Dec; 35 Suppl: S151–S184.
  • NF-κB Functions in Tumor Initiation by Suppressing the Surveillance of Both Innate and Adaptive Immune Cells. Cell Rep. 2014 Sep 24. pii: S2211-1247(14)00725-6. doi: 10.1016/j.celrep.2014.08.049. [Epub ahead of print] Together, these data suggest that NF-κB functions in the early stages of transformation by suppressing immune surveillance of both innate and adaptive immune cells, information that may be useful for targeted immunotherapies.
  • Curcumin Downregulates NF-kB and Related Genes in Patients with Multiple Myeloma: Results of a Phase I/II Study. Blood 2007 110:1177;
  • Role of C-reactive protein in urological cancers: A useful biomarker for predicting outcomes. Int J Urol. 2012 Aug 16. doi: 10.1111/j.1442-2042.2012.03121.x. [Epub ahead of print]. these findings show that C-reactive protein can act as an important biomarker for urological cancers. This review discusses the importance of C-reactive protein as a prognostic biomarker in urological cancers on the basis of the currently available evidence.
  • COX-2 Inhibitor Celecoxib Suppresses Tumor Growth and Lung Metastasis of a Murine Mammary Cancer. Anticancer Research November-December 2006 vol. 26 no. 6B 4245-4254. Results: Tumor volumes were significantly reduced in association with an increase in apoptosis and a decrease in DNA synthesis in tumor tissues.
  • Chemopreventive Activity of Celecoxib, a Specific Cyclooxygenase-2 Inhibitor, against Colon Carcinogenesis Cancer Res February 1, 1998 58; 409 Remarkably, dietary administration of celecoxib inhibited both incidence and multiplicity of colon tumors by about 93 and 97%, respectively. It also suppressed the overall colon tumor burden by more than 87%.
  • Cellular and molecular pathways linking inflammation and cancer. Immunobiology. 2009;214(9-10):761-77. Epub 2009 Jul 17. Several experimental and epidemiological evidence indicate that, irrespective of the trigger for the development (chronic infection/inflammation or genetic alteration), a “smouldering” inflammation is associated with the most of, if not all, tumours and supports their progression. Several evidence have highlighted that tumours promote a constant influx of myelomonocytic cells that express inflammatory mediators supporting pro-tumoral functions
  • Nutritional and botanical modulation of the inflammatory cascade–eicosanoids, cyclooxygenases, and lipoxygenases–as an adjunct in cancer therapy. Integr Cancer Ther. 2002 Mar;1(1):7-37; discussion 37. Based on the hypothesis that natural agents capable of modulating both lipoxygenase and COX may advance the efficacy of cancer therapy, an overview and discussion is presented of dietary modifications and selected nutritional and botanical agents (notably, omega-3 fatty acids, antioxidants, boswellia, bromelain, curcumin, and quercetin) that favorably influence eicosanoid production.
  • Inflammation and breast cancer. Balancing immune response: crosstalk between adaptive and innate immune cells during breast cancer progression. Breast Cancer Res. 2007;9(4):212. Acute tumor-directed immune responses involving cytolytic T lymphocytes appear to protect against tumor development, whereas immune responses involving chronic activation of humoral immunity, infiltration by Th2 cells, and protumor-polarized innate inflammatory cells result in the promotion of tumor development and disease progression.
  • Evaluation of an inflammation-based prognostic score in patients with advanced ovarian cancer. Eur J Cancer. 2008 Jan;44(2):251-6. Epub 2007 Dec 26. The presence of a systemic inflammatory response, as measured by the GPS, is an independent predictor of poor overall survival in patients with advanced ovarian cancer independent of treatment received.
  • Regulation of Inflammation in Cancer by Eicosanoids. Prostaglandins Other Lipid Mediat. 2011 Nov; 96(0): 27–36.
  • Effects of Eicosapentaenoic and Docosahexaenoic n-3 Fatty Acids From Fish Oil and Preferential Cox-2 Inhibition on Systemic Syndromes in Patients With Advanced Lung Cancer. Nutrition and Cancer Volume 59, 2007 – Issue 1
  • Inflammation and Cancer: IL-6 and STAT3 Complete the Link. Cancer Cell VOLUME 15, ISSUE 2, P79-80, FEBRUARY 03, 2009
  • Evidence to Support the Anti-Cancer Effect of Olive Leaf Extract and Future Directions, Nutrients. 2016 Aug; 8(8): 513.
  • Oral NaHCO3 Activates a Splenic Anti-Inflammatory Pathway: Evidence That Cholinergic Signals Are Transmitted
    via Mesothelial Cells, The Journal of Immunology, 2018, 200: 000–000.

 

Balansere en TH1/TH2 immunrespons

Balansere en TH1/TH2 immunrespons

En balansert immunreaksjon er avhengig av et korrekt forhold mellom de humorale (Th2-celler) og cellulære (Th1-celler) immunfunksjonene. De står i et virkningsforhold til hverandre, og det betyr at når den humorale pol blir overstimulert, så vil den cellulære pol tendere mot passivitet. 

Det er slik en viss motsetning mellom antistoff-mediert (humoral) og celle-mediert immunitet. For mens cytotoksisk T-Lymfocytter (Th1) respons øker aggressiviteten til immunforsvaret vil en humoral (Th2) respons ikke sjelden føre til en økt svulst toleranse. Vi søker derfor i de aller fleste tilfeller å fremme en cellulær respons (Th1).

En celle-mediert immunrespons er assosiert med T-lymfocytt-produserene cytokin IL-2, interferon og tumornekrosefaktor (TNF). Th1-celler aktiverer typisk cytotoksiske T-lymfocytter, NK-celler, makrofager og monocytter, som alle har evnen til å angripe kreftceller.

For å stimulere til T-celle aktivitet anbefales:

  • DNCB
  • Kreatin
  • LDN
  • Medisinske sopper  (f.eks. Coriolus Versicolor og Agaricus blazei Murill 1, 2)
  • Thymus injeksjoner

En humoral immunrespons er assosiert med T-lymfocytt-produserende IL-4, IL-6 og IL-10, som ved kroniske tilfeller vil kunne fungere som vekstfaktorer for en tumor.

Cimetidine er et medikament som til vanlig benyttes i behandling av for mye magesyre, men som og benyttes av kreftrammede for sine immunmodulernde egenskaper, som blant annet viser seg i form av å hemme IL-10 og fremme både en celle-mediert og humoral immunrespons.

Forenklet kan man si at Th-1 cellene aktiveres ved en akutt respons, mens Th2-cellene er aktive ved en kronisk respons. Th1-cellene ser ut til å bli undertrykt i tilfeller av kronisk inflammasjon, og ubalansen har vist seg å være proposjonal med størrelsen på tumoren. Det ser ut til at kreftcellene også utvikler faktorer som undertrykker en celle-mediert immunrespons (ved hjelp av sin genetiske ustabilitet, sitt antall, og hyppige celledelinger har kreftcellene en utrolig tilpasningsevne).

 

Underliggende faktorer

Infeksjoner

En kronisk infeksjon er ofte en underliggende faktor som fremmer en kronisk humoral immunrespons hos kreftrammede.

De vanligste infeksjonene er:

  • Klamydia
  • Mykoplasma
  • Candida overvekst
  • Epstein-Barr virus
  • Med flere …

Dette er infeksjoner som må behandles for å avlaste immunforsvaret. For å behandle infeksjoner må man ofte ty til antibiotika, men en miks av hjelpemidlene som er listet opp under overskriften Virus- og bakterielle infeksjoner i artikkelen  om Hjelp til kreftavledede plager og komplikasjoner, bør og vurderes.

 

Kostholdsendringer

Den kroniske inflammasjon hemmer i stor grad en celle-mediert immunrespons, så for å fremme en cellulær respons er det særlig viktig å gjøre tilpasninger i kostholdet sitt for å redusere inntaket av omega 6. Omega 6 vil stimulere til økt produksjon av inflammatoriske prostaglandiner som beskytter kreftceller fra NK celler, og vil også stimulere synteseveier som styrer immunforsvaret i retning av en Th2 immunrespons (infeksjons-bekjempende Th2 celler), og  bort fra kreftdrepende Th1 celler, og hindrer slik immunforsvaret i å angripe kreftceller.

For å kickstarte en god balanse mellom omega 3 og omega 6 kan man benytte seg av:

  • Nordic naturals omega 3
  • Nordic naturals DHA
  • Linfrøolje.

 

Andre anti-inflammatoriske tiltak kan man lese om i neste artikkel: Korrigere kronisk inflammasjon

 


 

Kilder

 

Lagre

Lagre

Hemme indoleamine 2,3-dioxygenase (IDO)

Hemme indoleamine 2,3-dioxygenase (IDO)

Kreftceller utnytter enzymmekanismer for å unndra seg en immunrespons, og blant enzymene som er involvert er indoleamine 2,3-dioxygenase (IDO) spesielt interessant. IDO er blant annet nødvendig for myeloid avledede suppressor cellene sin immunsupressive aktivitet mot T-cellene.

IDO har en immunmodulerende effekt på flere typer immunceller, og er kjent for sin regulerende funksjon under graviditet og under kroniske betennelser, som ved kreftsykdom. Ved normale nivåer av IDO blir syke celler og patogener identifisert og ødelagt av immunsystemet, men ved tilfeller av kreft ser vi ofte forhøyede nivåer av IDO, og vi ser at de forhøyede nivåene korrelerer med parametre for tumorprogresjon og høyere dødelighet.

I dyreforsøk har IDO-hemmere stimulert til betydelig økning i immunrespons mot tumorer.

Kreftcellene skiller ut indoleamine 2,3-dioksygenase (IDO), og tømmer slik mikromiljøet rundt en svulst for tryptofan – en aminosyre som er nødvendig for cellulær immunitet ved kreft. Lave nivåer av tryptofan i og rundt tumoren reduserer infiltrasjonsevnen til immunceller, øker andelen av regulatoriske T-lymfocytter og får T-celler til å stoppe i G1 fasen av cellensyklusen.

Vi ønsker her å hemme og normalisere IDO-nivåene rundt en svulst, og til det benytter vi oss av kosttilskuddet immunopterin og tryptofan derivater som for eksempel melatonin.

 

 

Hemme myeloid avledede suppressor celler

Hemme myeloid avledede suppressor celler

Myeloid avledede suppressor celler er en heterogen populasjon av umodne myeloid celler, granolytter, makrofager og dendritiske celler i ulik grad av differensiering. Dette er immunceller som ikke finnes hos friske mennesker, men som har som arbeidsoppgave å regulere en immunrespons ved tilfeller av inflammasjoner, infeksjoner og andre patologiske tilstander.

Myeloid avledede suppressor celler er tilstede hos de fleste kreftpasienter og er potente hemmere av en immunrespons, og et stort hinder for effektive immunterapier. I dyrestudier, men også i små skala studier på mennesker har en klinisk sett at en har kunnet oppnå en direkte tumor respons ved å hemme disse immuncellene.

Cellene lages i benmargen og migrer derfra ut i organer, blodet og til tumorens mikromiljø.

I tumorens mikromiljø sender kreftcellene ut signaler med hensikt å rekruttere og aktivere de myeloid avledede suppressor cellene. Her har cellene evnen til å hemme ulike deler av en immunrespons, men hjelper først og fremst kreftcellene til å gjemme seg for immunforsvarets hvite blodceller (T-celler). Myeloid avledede suppressor celler hemmer ikke bare en immunrespons, men de støtter også opp om nydannelse av blodårer og lymfeårer rundt en tumor, og er involvert i invasivitet og metastasering.

De spesifikke mekanismene som er involvert er avhengig av konteksten til mikromiljøet, men fire hovedmekanismer er å øke nitrogenoksid produksjon, oppregulering av COX-2, hemme utarming av cystine og cysteine og hemme aktivering av STAT3.

  1. Hemmere av phosphodiesterase-5 hemmer myeloid avledede suppressor cellene ved å nedregulere iNOS and ARG1.
  2. COX-2-hemmere hemmer systemisk PGE2-produksjon og blokkerer en systemisk utvikling av myeloid avledede suppressor celler, som blant annet sett ved en økt infiltrasjon av cytotoksiske T-lymfocytter (CTL) i tumørens mikromiljø.

 

Tilskudd som hemmer myeloid avledede suppressor celler

  • Vitamin D (Fremmer differensiering)
  • All-trans-retinoic acid (ATRA) (Fremmer differensiering)
  • Curcumin (Hemmer COX-2)
  • NAC (Tilfører cystein)
  • Sildenafil/Viagra (Hemmer phosphodiesterase-5)
  • Honokiol (hemmer STAT3)
  • Parthenolide (hemmer STAT3)
  • Resveratrol (hemmer STAT3)
  • Silibinin (hemmer STAT3)
  • Ursolic acid (hemmer STAT3)

En diett som er veldig lav på fettsyrer kan hemme de myeloid avledede suppressor cellene.  En restriktiv diett kan derfor være et alternativ som kan vurderes i denne sammenheng.

 

Synergister

  • Cyclophosphamide (lav dose metronomisk administrasjon)
    • Hemmer T-regs

 


 

Kilder

 

 

Benytte histamin reseptor antagonister

Benytte histamin reseptor antagonister

– Administrasjon av cimetidine kan aktivere en immunrespons slik at immunforsvaret kan angripe og potensielt eliminere tumoren.

Histamin, en viktig betennelsesmediator, er involvert i vekstregulering, differensiering og utvikling under graviditet. Embryoniske prosesser vekkes ved utvikling av kreft; høy histaminbiosyntese og histaminreseptorer er funnet i ulike typer kreft, som for eksempel melanom, tykktarms- og brystkreft, samt i eksperimentelle tumorer der histamin er funnet å fungere som en viktig parakrin (ustillelse fra naboceller) og autokrine (cellen sender signal til seg selv) regulator av celleproliferasjon.

Histamine er en av flere faktorer som fører til et immunhemmende miljø som kreftcellene er avhengig av for videre vekst og metastasering. I en tumors mikromiljø virker histamine hemmende på immunforsvarets evne til å angripe kreftcellene.

Cimetidine er en histamin reseptor antagonist – det vil si at cimetidin har evne til å binde seg med en histamin reseptor uten å utløse en biologisk respons – dette kan bidra til å redusere immunsuppresjon forårsaket av høye histamin nivåer i en tumors mikromiljø. Cimetidine stimulerer også til lymfocytt aktivitet ved å hemme regulatoriske T-celler, og har evnen til å hemme uttrykket av E-selectin – adhesjon av kreftceller til vaskulære endotheliale celler som uttrykker E-selectin er et viktig steg i invasjon og metastasering.

Stimulere opioid antagonister

Stimulere opioid antagonister

Legemiddelet Naltrexone har vist seg å kunne kontrollere og begrense kreftutviklingen til de fleste typer kreft, og det uten signifikante bivirkninger. En benytter her en lav dose av Naltrexone (LDN) for å blokkere kroppens opioid reseptorene i 4-6 timer, og dette gir et økt antall opioid reseptorer (OGFr) og forhøyet nivå av endorfiner (OGF) i kroppen.

Ved å blokkere opioid reseptorene lurer man hjernen til å tro at kroppen mangler endorfiner, og den starter derfor å produsere mer endorfin. Opioid vekstfaktor (OGF) og dens reseptor (OGFr) regulerer celleproliferasjon, og både peptidet og reseptoren er tilstedeværende i et vidt spekter av kreftceller – ved å binde seg til reseptoren hemmer opioide vekstfaktorer kreftcellene i å vokse i G(1)S fasen av cellesyklusen. OGF har ikke bare en direkte krefthemmende effekt, men har også vist seg å kunne hemme vekst og utvikling ved å hemme de immunhemmende regulatoriske T-cellene.

LDN har vist seg som et spesielt godt alternativ ved lymfekreft, men en har også sett gode resultater ved en rekke ulike typer kreft som ved for eksempel prostata- og bukspyttkjertelkreft.