Hjem

Livsstilsendringer

Sukkerets rolle i kreftutviklingen

Sukkerets rolle i kreftutviklingen

Kreftceller flest er for det meste ikke i stand til å forbrenne betydelige mengder fettsyrer, proteiner eller ketonlegemer grunnet dysfunksjonelle mitokondrier, og er derfor avhengig av å få det meste av sin energi fra karbohydrater (blodsukker) gjennom glykolysen.

Kreftceller benytter mye mer (opp til 200 ganger mer) sukker enn normalt sunt vev for å opprettholde sin vekst, og selv om kreftceller er gode på å tilegne seg glukose ved blodglukosekonsentrasjoner som er under normale nivåer (grunnet overaktivisering av glukose transportøren GLUT1 og/eller GLUT3), så har vi i dyreforsøk sett at tumorvekst er direkte korrelert med nivået på blodsukkeret, og klinisk ser vi at mennesker med langtkommet kreft som går over på en lavkalori-/lavblodsukker diett har kunnet bremse sykdomsforløpet sitt.

Det anbefales derfor å holde et jevnt lavt blodsukker for å hemme energiforsyningen til kreftcellene (spesielt hypoksiske kreftceller med dårlig blodforsyning), men mer viktig er nok effekten en lavkalori-/lav-blodsukker-diett har på vekstfaktorer som insulin, IGF og signalveien PI3K−Akt−mTOR.

 

As we learn more and more about cancer metabolism, we understand that individual cancers are addicted to particular things. In a lot of cancers, that’s insulin—and sugar.

– Dr. Lewis Cantley

 

Blodsukkeret

En persons blodsukkernivå er avledet av mengde og type mat som blir konsumert, og fra mengde glykogen (ca 1000 kalorier) som til en hver tid er lagret i leveren. Hvordan matvarer påvirker blodsukkeret vil variere i fra individ til individ, og det anbefales derfor å gå til anskaffelse av en blodsukkermåler for å lære sin kropp å kjenne.

Blodsukkeret blir sugd opp fra tarmen eller skilt ut fra leveren og inn i blodet. Derfra sirkulerer det med blodstrømmen rundt til kroppens celler og forsyner disse med glukose.

Kroppen har og evnen gjennom en kompensatorisk stoffskifteprosess (glykoneogenesen) å hente glukose fra andre stoffer enn karbohydrater (for det meste fra aminosyrer).

Leveren er flink til å holde blodsukkeret innenfor et “normalt” nivå. Den gjør dette ved å bryte ned glykogen som den har lagret (glykogen er et kompleks sukkermolekyl som leveren benytter for å regulere blodsukkeret) – i tilfeller der blodsukkeret faller sendes det ut hormonelle signaler som får leveren til å bryte ned glykogen til glukose for sirkulasjon, og den vil slik kunne holde glukosenivåene i blodet på et minimumsnivå på rundt omkring 5 mmol/L.

Men selv om blodsukkeret er nøye regulert så ser vi at det er mulig å fremme en varig senkning av blodsukkeret i blodet ved hjelp av en restriktiv kreftdiett eller en ketogen kreftdiett – ved hjelp av en ketogen kreftdiett kan man etter en tre ukers tid greie å senke blodsukkernivået til 3,5 mmol/L, noe som bidrar til å hemme kreftcellenes energigrunnlag og vekstfaktorer som insulin og IGF-1.

 

Insulin

Insulin er det hormonet i kroppen som hjelper cellene med å ta opp blodsukkeret slik at det kan nyttiggjøres som energi. Mat innvirker på blodsukkeret på ulike måter: enkelte matvarer innvirker lite på blodsukkeret, andre virker blodsukkerstabiliserende, mens for eksempel “raske” karbohydrater vil føre til at blodsukkeret stiger hurtig.

Et kronisk forhøyet blodsukker grunnet misbruk av raske karbohydrater er i dag en vanlig livsstilssykdom. Dette misbruket øker aktiviteten til betennelses-molekyler, og fører til et kronisk høyt nivå av insulin (hyper-insulinemi). Hyper-insulinemi er direkte kreftfremmende da tilstanden fører til en kronisk aktivering av de intracellulære signalmolekylene nedstrøms insulinreseptoren som regulerer kreftcellers vekst, spredning og motstand mot apoptose (programmert celledød).

En ketogen diett er det beste hjelpemiddelet vi har for å holde insulin på et så lavt nivå som mulig. Etter ca to uker på en ketogen diett vil insulinnivåene falle kraftig og forholde seg lave.

Innledende FDG-PET studier bekrefter at en ketogen diett er korrelert med et lavere glukoseopptak hos svulsten.

 

PI3K

Mutasjoner i PI3CA, som fremmer en overaktivisering av den insulin-aktiverte fosfatidylinositol-3-kinase sinalveien (PI3K), er en av de hyppigste identifiserte forandringene ved malign utvikling.

Denne aktiveringen øker insulinsensitiviteten til kreftcellene og øker deres glukoseopptak, et glukoseopptak som fremmer vekst og utvikling hos kreftcellene.

Det betyr at om du har en av disse mutasjonene, som de fleste kreftrammede har, og spiser “raske karbohydrater” (stimulerer til utskillelse av insulin), vil dette i større grad fremme vekst hos ondartede celler enn det det vil gjøre i normalt vev.

Mulig medikamentell intervensjon kan være PI3K hemmere som alpelisib og gamma-Tocotrienol, og matrine  (Sophora flavescens Ait) og I3C som fremmer en reaktivering av PTEN (hemmer av PI3K signalering). Sammen med en ketogen diett ser PI3K hemmere ut som en svært potent strategi.

 

IGF-1

Sukker og kreftUtskillelsen av insulin ledsages av et annet molekyl kalt insulinliknende vekstfaktor 1 (IGF-1), et effektormolekyl for veksthormoner som stimulerer celledifferensiering, proteinsyntesen og glukoseopptaket i en rekke vev.

IGF-1 er et naturlig forekommende hormon i menneskekroppen, og er et av kroppens sterkeste anabole hormoner.

Det meste av sirkulerende IGF-1 er produsert i leveren og er regulert av hormonelle og ernæringsmessige faktorer. Melk fra pattedyr og en høyglykemisk diett har i en rekke studier vist seg å kunne heve nivået av sirkulerende IGF-1, og vil slik stimulerer til vekst i alle kroppens celler (også de ondartede).

Spesielt ved tilfeller av bryst-, prostata- og tykktarmkreft har IGF-1 vist seg som en mulig vekstfaktor, men IGF-1 vil trolig også kunne trigge utvikling og progresjon hos kreftceller med annen opprinnelse.

 

Sukker omgjøres til laktat

I prosessen med å omgjøre sukkeret til energi omgjør de glykolytiske kreftcellene sukkeret til laktat, som skilles ut og syrliggjør miljøet rundt tumoren. Laktatet vil og bli tatt opp igjen av kreftcellene via transportøren MCT1, for så å bli konvertert til pyruvat og energi. Laktat som ender opp i blodbanen blir konvertert tilbake til glukose av leveren, noe som igjen gir et forhøyet blodsukker.

Glykolytiske/anaerobe celler produserer 60 ganger mer laktat enn normale celler, og konsentrasjonen av laktat rundt en svulst er omtrent 40 ganger høyere enn i normalt vev. Dette er noe vi vet hemmer immunfunksjoner (T-celler, NK-celler og makrofager), fremmer vekst og spredning (gjennom blant annet økt uttrykk av VEGF) og hemmer effekten til kjemoterapier som er svakt basiske.

Denne prosessen søker vi å utnytte i kreftcellene disfavør i en restriktiv kreftdiett med synergister.

Det er viktig for kreftcellene å kvitte seg med laktat for ikke å forgifte seg selv – anaerobe kreftceller tenderer til cellulær acidose, noe som fremmer programmert celledød. For å unngå dette transporterer kreftcellen laktatet ut av cellen ved hjelp av transportøren MCT4. Dette er en transportør som vi kan søke å hemme ved hjelp av hjelpemidler som quercetin, diclofenac, simvastatin og syrosingopine, som alle hemmer kreftcellenes evne til å skille ut laktat.

 

Vi kan søke å utnytte laktat ytterligere i behandlingsøyemed

Ved å øke syrenivået i blodet hemmer man tumorens evne til å skille ut syre gjennom blodårene, noe som videre fører til at PH-nivået i tumoren senkes dramatisk. Den lokale syrekonsentrasjonen kan da gå over toleransegrensen til kreftcellene, og fremme celledød.

Syrenivået i blodet kan blant annet økes ved hjelp av høyintensitiv anaerob trening: Intervalltrening med svært høy intensitet kan derfor trolig hemme kreftcellenes metabolisme (glykolysen) ved at treningen gir en midlertidig økning av laktat i kroppen.

Høyintensitiv anaerob trening flere ganger i uken over flere måneder ser derfor ut til å kunne være en lovende strategi som kan være med på å sette press på kreftcellene for kreftpasienter som er i stand til å gjennomføre treningen.

 

Oppsummering

Kort sagt får sukker vevet til å vokse raskere. Dessuten har insulin og IGF-1 den egenskapen at de promoterer betennelser, som stimulerer til celledeling, så en kan si at de vil virke som gjødsel for en tumor.

Viten sier oss altså at et kronisk høyt blodsukker vil stimulere til vekst hos kreftcellene, og at det i lengden vil kunne føre til spredning av kreftceller.

Ved siden av en lavglykemisk diett anbefales det ved langtkommet kreftsykdom ofte å benytte kombinasjoner av medikamenter og kosttilskudd som:

  • Hemmer glykolysen – 2-deoxyglucose (2DG)
  • Hemmer glukoneogenesen – Metformin, berberine
  • Hemmer SGLT2 – Canagliflozin
  • Hemmer strømmen av pyruvate til mitokondriene – DCA
  • Hemmer glukoneogenesen – Sulforafane
  • Hemmer IGF-1 medierte biologiske effekter – Metformin

 

Synergister

  • Immunterapi

 

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

 


 

Kilder

  1. Glucose feeds the TCA cycle via circulating lactate. Nature 551, 115–118 (2017).
  2. Lactate Metabolism in Human Lung Tumors, VOLUME 171, ISSUE 2, P358-371.E9, OCTOBER 05, 2017.
  3. Dose-Ranging Effects of Canagliflozin, a Sodium-Glucose Cotransporter 2 Inhibitor, as Add-On to Metformin in Subjects With Type 2 Diabetes. Diabetes Care. 2012 Jun; 35(6): 1232–1238.
  4. The diabetes medication Canagliflozin reduces cancer cell proliferation by inhibiting mitochondrial complex-I supported respiration. Mol Metab. 2016 Aug 26;5(10):1048-1056
  5. Cancer and Exercise: Warburg Hypothesis, Tumour Metabolism and High-Intensity Anaerobic Exercise. Sports (Basel). 2018 Mar; 6(1): 10.
  6. https://www.researchgate.net/project/Triple-edged-approach-targeting-cancer-acidity
  7. Follow-up of water-only fasting and an exclusively plant food diet in the management of stage IIIa, low-grade follicular lymphoma FREE. BMJ Case Rep. 2018 Aug 9;2018. pii: bcr-2018-225520
  8. Restricting carbohydrates to fight head and neck cancer—is this realistic? Cancer Biol Med. 2014 Sep; 11(3): 145–161.
  9. Restricting Glycolysis Preserves T Cell Effector Functions and Augments Checkpoint Therapy. Cell Reports, Volume 29, Issue 1, 1 October 2019, Pages 135-150.e9
  10. Genetic Disruption of Lactate/H+ Symporters (MCTs) and Their Subunit CD147/BASIGIN Sensitizes Glycolytic Tumor Cells to Phenformin. Cancer Reaserch. DOI: 10.1158/0008-5472.CAN-14-2260 Published January 2015
  11. Lactic acidosis switches cancer cells from aerobic glycolysis back to dominant oxidative phosphorylation. Oncotarget. 2016 Jun 28;7(26):40621-40629. doi: 10.18632/oncotarget.9746.
  12. Lactate: mirror and motor of tumor malignancy. Semin Radiat Oncol. 2004 Jul;14(3):267-74.
  13. The Circle of Lactate: How cancer cells can reuse their own waste
  14. Dual Inhibition of the Lactate Transporters MCT1 and MCT4 Is Synthetic Lethal with Metformin due to NAD+ Depletion in Cancer Cells. Cell Rep. 2018 Dec 11; 25(11): 3047–3058.e4.
  15. Targeting lactate metabolism for cancer therapeutics. J Clin Invest. 2013 Sep 3; 123(9): 3685–3692.
  16. Targeting Cancer Metabolism: Dietary and Pharmacologic Interventions. Cancer Discov; 6(12); 1315–33.
  17. The low-affinity monocarboxylate transporter MCT4 is adapted to the export of lactate in highly glycolytic cells. Biochem J. 2000; 350: 219-227
  18. Quercetin, an inhibitor of lactate transport and a hyperthermic sensitizer of HeLa cells. Cancer Res. 1984 Jan;44(1):102-6
  19. Cellular acidification as a new approach to cancer treatment and to the understanding and therapeutics of neurodegenerative diseases. Seminars in Cancer Biology. Volume 43, April 2017, Pages 157-179
  20. Experimental and human cancer, PH, and spontaneous regression. By S. Harguinday and M. Gillies
  21. Lactate in the Regulation of Tumor Microenvironment and Therapeutic Approaches. Front Oncol, 9, 1143, 2019 Nov 1, eCollection 2019
  22. Is there a role for carbohydrate restriction in the treatment and prevention of cancer? Nutr Metab (Lond). 2011; 8: 75. Published online 2011 Oct 26.
  23. High-fructose corn syrup enhances intestinal tumor growth in mice. Science 22 Mar 2019: Vol. 363, Issue 6433, pp. 1345-1349
  24. Sugar, Uric Acid, and the Etiology of Diabetes and Obesity. Diabetes. 2013 Oct; 62(10): 3307–3315.
  25. Metformin prevents aggressive ovarian cancer growth driven by high-energy diet: similarity with calorie restriction. Oncotarget. 2015 May 10;6(13):10908-23. Thus metformin can closely mimic CR’s tumor suppressing effects by inducing similar metabolic changes, providing further evidence of its potential not only as a therapeutic drug but also as a preventive agent.
  26. Efficacy of Berberine in Patients with Type 2 Diabetes. Metabolism. 2008 May; 57(5): 712–717. Fasting plasma insulin and HOMA-IR were reduced by 28.1% and 44.7% (P<0.001), respectively. Total cholesterol and low-density lipoprotein cholesterol (LDL-C) were decreased significantly as well.
  27. Suppression of insulin feedback enhances the efficacy of PI3K inhibitors. Nature. 2018 Aug;560(7719):499-503.
  28. Reactivation of PTEN tumor suppressor for cancer treatment through inhibition of a MYC-WWP1 inhibitory pathway. Science 17 May 2019: Vol. 364, Issue 6441, eaau0159
  29. The role of insulin-like growth factor I and its receptor in cell growth, transformation, apoptosis, and chemoresistance in solid tumors. Journal of Cancer Research and Clinical Oncology, April 1999, Volume 125, Issue 3–4, pp 166–173
  30. Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: A pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition. Volume 28, Issue 10, October 2012, Pages 1028-1035
  31. Metformin blocks the stimulative effect of a high-energy diet on colon carcinoma growth in vivo and is associated with reduced expression of fatty acid synthase. Endocr Relat Cancer. 2010;17(2):351-60.
  32. Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: a pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition. 2012 Oct;28(10):1028-35.
  33. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr 1995;14:202-208
  34. Elevated insulin and insulin resistance are associated with the advanced pathological stage of prostate cancer in korean population. J Korean Med Sci. 2012 Sep;27(9):1079-84. Epub 2012 Aug 22. The patients in highest tertile of insulin had a more than 5.6 fold risk of locally advanced stage than those in the lowest tertile (OR = 5.62, 95% CI = 1.88-16.83, P = 0.002). Moreover, the patients in the highest tertile HOMA-IR group was associated with an increased risk of locally advanced stage than the lowest tertile group (OR = 3.10, 95% CI = 1.07-8.99, P = 0.037). These results suggest that elevated insulin and insulin resistance are associated with the advanced pathological stage of prostate cancer in Korean patients.
  35. Congenital IGF1 deficiency tends to confer protection against post-natal development of malignancies. Eur J Endocrinol. 2011 Apr;164(4):485-9. Epub 2011 Feb 3. Our findings bear heavily on the relationship between GH/IGF1 and cancer. Homozygous patients with congenital IGF1 deficiency and insensitivity to GH such as LS seem protected from future cancer development, even if treated by IGF1. Patients with congenital IGHD also seem protected.
  36. Short-term effects of replacing milk with cola beverages on insulin-like growth factor-I and insulin-glucose metabolism: a 10 d interventional study in young men. Br J Nutr. 2009 Oct;102(7):1047-51. Epub 2009 Sep 22. The present study demonstrates that high intake of cola over a 10 d period decreases total IGF-I compared with a high intake of milk, with no effect on glucose-insulin metabolism in adult men. It is unknown whether this is a transient phenomenon or whether it has long-term consequences.
  37. ERGO2: A prospective randomized trial of calorie restricted ketogenic diet and fasting in addition to re-irradiation for malignant glioma. International Journal of Radiation Oncology, June 30, 2020
  38. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr. 1995 Apr;14(2):202-8.
  39. Growth Hormone Receptor Deficiency Is Associated with a Major Reduction in Pro-Aging Signaling, Cancer, and Diabetes in Humans. Science Translational Medicine 16 Feb 2011: Vol. 3, Issue 70, pp. 70ra13
  40. Insulin-like Growth Factor-I Concentration and Risk of Prostate Cancer: Results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2012 Sep;21(9):1531-41. Epub 2012 Jul 3. CONCLUSION: In this European population, high circulating IGF-I concentration is positively associated with risk for prostate cancer over the short and long term. Impact: As IGF-I is the only potentially modifiable risk factor so far identified, research into the effects of reducing circulating IGF-I levels on subsequent prostate cancer risk is warranted.
  41. Dietary glycemic load and cancer recurrence and survival in patients with stage III colon cancer: findings from CALGB 89803. J Natl Cancer Inst. 2012 Nov 21;104(22):1702-11
  42. Frequent ice cream consumption is associated with reduced striatal response to receipt of an ice cream–based milkshake. The American Journal of Clinical Nutrition, Volume 95, Issue 4, 1 April 2012, Pages 810–817.
  43. The association between diet and serum concentrations of IGF-I, IGFBP-1, IGFBP-2, and IGFBP-3 in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2009 May;18(5):1333-40. The results from this large cross-sectional analysis show that either the intake of dairy protein or calcium is an important dietary determinant of IGF-I and IGFBP-2 concentrations; however, we suggest that it is more likely to be protein from dairy products.
  44. Minireview: IGF, Insulin, and Cancer. Endocrinology. 2011 May 3. [Epub ahead of print] In this minireview, we discuss some of the recent in vitro, animal, and clinical studies that have elaborated our understanding of the influence of IGF and insulin on tumorigenesis. These studies have shed more light on the interaction between insulin and IGF signaling in cancer cells. They have made possible the development of novel targeted therapies and highlighted some of the potential future directions for research and therapeutics. 

En korrektiv kreftdiett

En korrektiv kreftdiett

Her tilfører man kroppen optimale mengder med næringstoffer, mens man holder seg borte fra matvarer som potensielt kan fremme vekst hos kreftcellene.  

Ved hjelp av å overdrive inntaket av kjente krefthemmende enkeltelementer, og ikke overspise potensielt kreftfremmende mat som sukker, melkeprodukter, hvetemel, transfett og animalske proteiner kan man potensere denne dietten.

Denne tilnærmingen benyttes i de tilfeller en sultende eller restriktiv diett ikke forventes å ha noen effekt.

En korrektiv kreftdiett bør ha:

  • moderat med karbohydrater (lavglykemisk)
  • moderat med proteiner
  • et anti-inflammatorisk fokus

.. og ha et fastende element i seg.

Ved valg av enhver diett er det viktig å huske på at ethvert menneske er genetisk unikt, og at genetiske variasjoner assosiert med metabolisme gjør at vi responderer ulikt på ulike næringsstoffer. Det gjelder derfor å prøve seg litt frem for å finne den dietten som en føler seg vel på, og som vil være helsebringende for en selv. Mange vil for eksempel føle seg uvel på en diett som er så godt som fri for animalske proteiner, og da bør man selvfølgelig ikke slutte å spise kjøtt.

 

Middelhavsdietten

Middelhavsdietten er en kjent mild helsebringende korrektiv diett som er bredt anerkjent, og som de fleste enkelt kan greie å følge. Dietten har vist seg å kunne redusere kreftforekomsten i ulike populasjoner og være positiv for de fleste kroniske sykdomstilstander.

Ved å følge middelhavsdietten reduserer man inntaket av kjøtt og raske karbohydrater til moderate mengder, og spiser mer av frukt, grønnsaker, linser, fullkorn, olivenolje og fisk – maten lages i fra bunnen av med friske ingredienser – og da gjerne mens man nipper til et glass rødvin.

Les mer om middelhavsdietten

 

Dr. Johanna Budwigs diett

Dr. Johanna Budwigs diett er en korrektiv diett som benyttes i behandling av kreft, og er en mer rigid korrektiv diett som er utarbeidet med tanke på å reversere kreftutviklingen – dietten er et mer rituelt og rigid alternativ for dem som ikke selv ser seg i stand til å sette sammen sin egen korrektiv diett.

Hovedkomponentene i Dr. Johanna Budwigs diett er kaldpresset linfrøolje blandet med ubehandlet økologisk cottage cheese (kvarg), kesam eller yoghurt, nypresset juice av friske grønnsaker og nykvernede linfrø

Linfrøoljedietten ble opprinnelig utformet av Dr. Johanna Budwig, en tysk biokjemiker med interesse for fettsyrer og oljer. Dr. Budwig hadde en doktorgrad innenfor naturvitenskap, med medisinsk praksis, og skolering innenfor farmakologi, fysikk, botanikk og biologi. Hun er best kjent for sine omfattende studier av egenskapene og fordelene ved linfrøolje kombinert med svovelrike proteinkilder.

Les mer om Dr. Johanna Budwigs diett

 

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

 

En sultende kreftdiett (faste)

En sultende kreftdiett (faste)

En faste kan være en god strategi for mange kreftrammede. Det finnes mange forskjellige typer kreft-faster, fra tre dagers vannfaster til en seks ukers faste der en kun inntar svært begrensede mengder rotgrønnsaker og ulike typer krefthemmende te, og ulike teblandinger som er ment å støtte opp om nyre- og leverfunksjon.

Som utgangspunkt for fasten kan man bruke breuss juice fast [1]. Denne fasten kan benyttes av alle som tåler å gå ned 10-15kg, og som ikke har en saktevoksende lav grads krefttype, eller en underliggende sykdom som tilsier at en faste kan forverre sykdommen.

En gulrotjuice-faste er et annet alternativ, man drikker da en liter gulrotjuice fordelt ut over dagen. Dette har i enkelttilfeller vist seg å kunne fungere, men man har og sett enkelttilfeller der store mengder gulrøtter i form av juice muligens kan fremprovosere vekst, da gulrot inneholder en stor andel sukker.

Forventet responstid ved en juicefaset vil være 6-8 uker, og etter seks til åtte uker kan man begynne å fase ut “fasten” til en ketogen-, korrektiv- eller restrektiv diett.

Fasten kan effektiviseres med bruk av quercetin, som forstyrrer transporten av laktat ut av kreftcellene, noe som vil hemme den anarobe glykolysen som i stor grad er utgangspunktet for det meste av energiproduksjonen til de fleste typer kreftceller. Kreftcellene får da store problemer med å overleve siden vi forstyrrer den uønskede syklusen der kreftcellene forbruker glukose og produserer laktat, som så blir fraktet ut av kreftcellene videre til leveren, der laktatet konverteres tilbake til glukose, som igjen suges opp av sultne kreftceller.

Quercetin hemmer altså den uønskede syklusen der kreftcellene kaprer din egen leverfunksjon for å fø seg selv. Grunnet fasten og en svekket glykolyse vil nå kreftcellene ha et svekket vekstgrunnlag.

Særlig de ytterste skallene i rødløk er rike på quercetin, så å koke suppe på dette kan være gunstig under fasten – rødløk vil og kunne virke dempende på sultfølelsen.

Under denne fasten begrenser man næringsinntaket til maksimum en halv liter med grønnsaksjuice som drikkes jevnt fordelt ut over de timene man er våken. Typisk benytter en rotgrønnsaker som rødbeter gulrot, sellerirot, svarte reddiker og en liten potet, men det finnes og ferdig blandet juice i serien Biotta organic breuss juice som kan benyttes. Disse juicene kan kjøpes i de fleste helsekostbutikker.

Fasten er sjelden en “kur” i seg selv, men det er veldig vanskelig for kreftcellene å vokse under fasten, og man vil ofte se en betydelig reduksjon i størrelse på svulstene. Det er her veldig viktig å la kroppen gradvis vende seg til fast føde, da “overspising” etter avsluttet faste kan gi alvorlige komplikasjoner.

 

Synergister

  • Pau d’arco te
  • Olivenblad te
  • Malurt te
  • Løvetann te

 

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

En ketogen kreftdiett

En ketogen kreftdiett

En ketogen kreftdiett er en diett der man inntar svært små mengder karbohydrater, og baserer næringsinntaket i stor grad på fett og begrensede mengder proteiner. Sammen med kosttilskudd og medikamenter som hemmer kreftcellenes energimetabolisme, så har man her en tilnærming som kan greie å reversere og kontrollere de fleste kreftformer.

Kreftceller har grunnet sin endrede metabolisme problemer med å benytte seg av fett til energiproduksjon, mens de normale cellene i kroppen ofte foretrekker fett som energikilde. En forsøker derfor å minimere inntaket av karbohydrater (glukose) som både direkte og indirekte fremmer vekst hos kreftcellene, mens en forsøker å gi de normale cellene nok næring i form av sunt fett og (begrensede mengder) proteiner. Ved å gjøre dette bringer en kroppen i en ny metabolsk tilstand der de normale cellene blir sunnere og kreftcellene blir svakere.

Som for eksempel sett i dette tilfelle, der periodisk faste og en ketogen diett, sammen med medisiner rettet mot å kontrollere myastenisymptomer, fremmer en fullstendige tilbakegang av metastatisk thymom.

 

En alternativ energikilde kalt ketoner

I mangel på inntak av karbohydrater dannes en alternativ energikilde kalt ketoner: Ketoner er energimetabolitter som produseres naturlig i kroppen under fysiologiske forhold som sult, faste, langvarig trening eller under en ketogen diett. Ketonlegemene dannes i fra acetyl-Coa under nedbrytning av fettsyrer i leveren, og er en viktig del av organismens metabolisme, der de fungerer som et backup-energisystem i de tilfeller blodsukkeret faller ved faste eller karbohydratrestriksjon.

Ketonlegemer har og vist seg å kunne hemme vekst og til og med være giftig for kreftcellene.

 

Normale celler kan benytte ketoner til energiproduksjon

De normale cellene i kroppen kan benytte ketoner til energiproduksjon, mens kreftceller grunnet dysfunksjonelle mitokondrier i liten grad har evne til å nyttiggjøre seg av disse, og man kan på denne måten sette kreftcellene under metabolsk stress. Dette gjør det uproblematisk å følge en diett som nesten ikke inneholder karbohydrater, så lenge noe proteiner og nok sunt fett blir konsumert. Til og med hjernen som normalt er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av glukose kan gå over til å benytte ketoner som kilde til energi.

Ketogen diett ved hjernekreftCellene som utgjør hjernen er normalt avhengig av glukose for energi, så en ser typisk at kreftceller med opprinnelse i hjernen blir spesielt hardt rammet av å minimere inntaket av karbohydrater. 

En ketogen diett senker de fastende insulinnivåene som igjen reduserer PI3K signalering, som er en av de viktigste intracellulære signalveiene som regulerer cellevekst. Insulinsensitive krefttyper som livmorhalskreft og eggstokkreft forventes av den grunn å være mest responsive på en ketogen kreftdiett. 

Ved lavgradige lite differensierte tumorer som i mindre grad skiller seg i fra normalt vev forventes ikke en ketogen diett å fremme særlig respons.

En ketogen diett er i dag et veldokumentert alternativ for barn med epilepsi, og en lovende behandling for sykdommer og tilstander som kreft, IBS, astma, ALS, epilepsi, diabetes og generelt tilstander som fremmes av inflammasjon.

 

Les også: Sukkerets rolle i kreftutviklingen

 

Praktisk gjennomføring

En ketogen diett er en krevende diett å gjennomføre, men lærer man seg det grunnleggende, og ser det som overkommelig å spore antall gram protein, karbohydrater og fett måltidene består av, spise “ketomat”, og måle blodsukkeret og ketonene, ja, så tenker man ikke så mye på at man er på diett, så fort rutinene er etablert.

En ideell start på dietten vil være en vannfaste på 2-3 dager – dette anbefales for alle som har en generelt god helsetilstand og som ikke har spist et kosthold med mye raske karbohydrater før diagnosen. Etter vannfasten begynner man på en ketogen diett der man konsumerer <12-50 gram (anbefalingene varierer) karbohydrater om dagen, og spiser mat som hjelper en å holde blodsukkeret lavt og som fremmer dannelsen av ketonlegemer. Lett til moderat mosjon hver dag vil og være gunstig for å holde blodsukkeret nede. De normale cellene i kroppen vil da begynne å forbrenne fettsyrer og ketoner, og den viktigste energiforsyning er da ikke lenger glukose.

Under dietten spiser man for det meste fett, små mengder proteiner og er særdeles restriktiv med inntak av karbohydrater (65-90% fett, 10-30% protein, 8-10% karbohydrat). Dette skaper en tilstand der ketonlegemer blir benyttet som energi istedenfor glukose, og etter hvert som blodsukkeret og insulinnivået (til en femtedel av normalnivået) minker og ketonlegemene blir flere, hemmes kreftcellene sin tilgang på næring, og de kan da få problemer med å vokse og utvikle seg.

For at dietten skal ha virkning må en holde blodsukkeret under 55-65 milligram per desiliter (3-3,5 mmol/L) og beta-OHB mellom 4-7 mmol/L. Dette måles typisk ved hjelp av en blodsukkermåler før frokost, to timer etter lunsj og ved middagstid.

For å se om du er i ketose bør du måle nivået av ketoner i blodet. Mengde ketoner i blodet bør optimalt ligge mellom 1-3 mmol/L.

 

Mål om du er i ketose

 

Tilpasningsfasen

Det kan ta noen uker for de metabolske prosessene å tilpasse seg til å forbrenne fett og bruke ketonlegemer som primærbrensel. Under denne transesjonsfasen vil man kunne oppleve ubehag (“keto flu”) de første dagene eller ukene, og for de som har levd på en høykarbodiett kan det være en ide å ta tilpasningen gradvis for å minimere ubehagene.

Når kroppen er tilpasset vil man typisk føle seg vel og kjenner at kroppen fungere bra, og en anbefaling er at man først på dette stadiet går videre med å benytte (aggressiv) medikamentell intervensjon med det formål å ytterligere hemme kreftcellene.

 

“Keto flu”

I sammenheng med at kroppen tilpasser seg et lavt inntak av karbohydrater vil den de første ukene skille ut mye vann, natrium og kalium. Dette betyr at man i løpet av den første uken++ kan oppleve elektrolyttforstyrrelser og dehydrering, noe som kan gi mangel på energi, hodepine, svimmelhet, kramper, forstoppelse – symptomer som i litteraturen blir benevnt som “keto flu”.

Dette er midlertidige symptomer som forsvinner så fort kroppen har tilpasset seg til å bruke fett som kilde til energi.

For å motvirke disse symptomene bør man etterstrebe å spise mat (spinat, avokado, nøtter) som er rik på elektrolytter og være påpasselig med å få i seg nok væske. Det anbefales og ofte at man tar tilskudd av natrium (bordsalt) og magnesium, og til en viss grad kalium  (reddik, pistasjnøtter, avokado) i tilpasningfasen. Dette vil motvirke en elektrolyttubalanse og ofte gjøre at man kan tilpasse seg dietten uten større ubehag.

 

Typiske matvarer på en ketogen diett (karbohydrater pr 100g)

avokado (1.90g) | smør fra gressbeitende kyr | kakaosmør | 2 ss mandelsmør (4g)| olivenolje | avokadoolje| macadamiaolje | kokosnøttolje | roe | ghee | bok choy (1.18g)| asparges (1.80g) | selleri (2g)| spinat (1g)| brokkoli (4g)| grønnkål | blomkål (2.97g)| kålrabi (4g)| rosenkål (5g)|reddik (3g) | chilli (1g) | okra (3g)| neper | agurk (3.2)| squash (3g)| grønne bønner (7g) | sopp | oliven | tomat (2.5g)| bringebær (4.5g) | mandler (4g) | valnøtter (5g)| macadamia (4.6g) | gresskarkjernefrø | 1 kopp alfalfaspirer (4g)| hvitløk | koriander | oregano | basilikum | løvetann | persille | ost | TOFU (2g) | kjøtt (0g)| ett egg (0.5g)

 

For oppskrifter: www.dietdoctor.com

 

Dette er en restriktiv form for diett der en bør innta rundt 1500 kalorier daglig, men metabolismen vil variere i fra person til person, og en må av den grunn selv eksperimentere for å finne den mengden kalorier en kan ligge på for å stabilisere eller reversere sykdomsforløpet – noen vil måtte benytte en veldig restriktiv diett, mens andre kan oppnå gode resultater uten restriksjon. Før man begynner med en kalorirestriksjon bør man trolig vente til at kroppen er tilvennet til å forbrenne fett.

Et væskeinntak på 2-3 liter i døgnet og tilskudd av fiskeolje, linfrøolje, GLA og kokosnøttolje (MCT, medium-chain-triglyserider), ketone ester, beta-hydroxybutrate, spirulina, salter og vitaminer og mineraler (hvis man spiser lite grønnsaker) anbefales under denne dietten.

Legemidlene 2-deoxyglucose (2DG) som hemmer glykolysen, metformin og berberine som hemmer glukoneogenesen, og phenylbutyrate, EGCG og chloroquine som hemmer opptaket av glutamine er medikamentelle alternativer som bør vurderes ved valg av en ketogen diett. 2DG og metformin har og virkning mot stamceller, noe som er viktig for en vedvarende kontroll av sykdomsforløpet.

 

Typiske faktorer som kan hindre kontroll av blodsukkernivået:

  • Mentalt stress
  • Dehydrering
  • For stort inntak av proteiner
  • Et for lavt kaloriinntak
  • Lavt stoffskifte
  • Koffein
  • Steroider

 

Øvrige synergister

  • 3-bromopyruvate (3-BP)
  • DCA
  • Methylglyoxal
  • DON, 6-diazo-5-oxo-L-norleucine + EGCG (hemmer glutamine metabolismen)
  • HBO + sanguinarine + artemisinin + IVC (senke glutation i kreftcellene og fremme ROS)
  • PI3K hemmere
    • gamma-Tocotrienol
    • alpelisib
  • Somatostatin + α og β-blokkere (phentolamine & propranolol)
  • Metformin + syrosingopine

Behandlingsstrategier som kan fungere i synergi med en ketogen diett vil være metoder som kan hemme glutamine, glukose, oksidativ fosforylering og glykolysen, og det gjerne sammen med bruk av glukose-analoger.

Å stenge av metabolismen til kreftcellene kan alene gi en dramatisk behandlingsrespons (tumor lysis syndrome), og det anbefales av den grunn å gå varsomt frem når en benytter ulike kombinasjoner av medikamenter og kosttilskudd for å hemme kreftcellene.

 

Bivirkninger og kontraindikasjoner

  • Et høyt inntak av mettet fett kan føre til høye kolesterolnivåer.
    • Krefttyper (f.eks. prostata- og brystkreft) som i stor grad påvirkes av hormoner kan trolig stimuleres av en ketogen diett.
  • Hvis man får høye nivåer av triglyserider og LDL ved inntak av mye mettet fett, bør man bytte ut noe av det mettede fettet med enumettet fett, eller minimere inntaket av mettet fett noen dager i løpet av uken. Noen må ned under 25 g dagen for å se normale nivåer av triglyserider og LDL. Typisk vil man se en økning av LDL de tre første månedene av dietten før nivåene igjen normaliserer seg.
  • Dietten bør trolig ikke benyttes ved leukemi, da en har sett at en ketogen diett kan fremme vekst i musemodeller.
  • For lite proteiner kan føre til muskelsvinn.
  • Ikke alle er ut til å ha en genprofil som gjør at de responderer særlig godt på dietten.
    • SGLT-2 hemmere (Canagliflozin) kan benyttes som en erstatning for dietten, men trolig ikke sammen med dietten.
  • Lave insulinnivåer kan senke ativiteten til skjoldbruskkjertelen ved å øke rT3, noe som kan senke kroppstemperaturen og gjøre at man kjenner seg kald. Dette kan motvirkes ved å ha en lengre tilpassningsfase, spise flere kalorier hver 3-4 dag og få i seg nok jod og selen.
  • Vitamin D frigjøres i fra fettvevet ved en ketogen diett, tilskudd vitamin D kan derfor gjøre mer skade enn nytte under dietten.

A total of 55 patients participated in the study, and data from 37 patients administered the ketogenic diet for three months were analyzed. No severe adverse events associated with the diet were observed.” Nutrients 2020, 12(5), 1473

 

Anbefalt lesning

Kreft som en metabolsk sykdom

Thomas Seyfried presenterer her kreft som en mitokondriell metabolsk sykdom som kan kontrolleres ved hjelp av en ketogen diett.

 

Nutritional Ketosis and Ketogenic Diets (Part 1-4)

Dr. Stephen Phinney tar her for seg vitenskapen bak ernæringsmessig ketose

 

 

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

 


Kilder

  1. Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: a pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition. 2012 Oct;28(10):1028-35. doi: 10.1016/j.nut.2012.05.001. Epub 2012 Jul 26. CONCLUSION: The extent of ketosis, but not calorie deficit or weight loss, correlated with stable disease or partial remission.
  2. Role of glucose and ketone bodies in the metabolic control of experimental brain cancer. Br J Cancer. 2003 Oct 6;89(7):1375-82.
  3. Targeting the Warburg effect for cancer treatment: Ketogenic diets for management of glioma. Seminars in Cancer Biology. Volume 56, June 2019, Pages 135-148
  4. Effects of a ketogenic diet on the quality of life in 16 patients with advanced cancer: A pilot trial. Nutr Metab (Lond). 2011 Jul 27;8(1):54. doi: 10.1186/1743-7075-8-54. CONCLUSIONS: These pilot data suggest that a KD is suitable for even advanced cancer patients. It has no severe side effects and might improve aspects of quality of life and blood parameters in some patients with advanced metastatic tumors.
  5. Management of Glioblastoma Multiforme in a Patient Treated With Ketogenic Metabolic Therapy and Modified Standard of Care: A 24-Month Follow-Up. Front Nutr. 2018 Mar 29;5:20.
  6. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reportsJ Am Coll Nutr. 1995 Apr;14(2):202-8.. One patient exhibited significant clinical improvements in mood and new skill development during the study. She continued the ketogenic diet for an additional twelve months, remaining free of disease progression.
  7. Targeting energy metabolism in brain cancer through calorie restriction and the ketogenic diet. J Cancer Res Ther. 2009 Sep;5 Suppl 1:S7-15. We propose a different approach to brain cancer management that exploits the metabolic flexibility of normal cells at the expense of the genetically defective and less metabolically flexible tumor cells. This approach to brain cancer management is supported from recent studies in orthotopic mouse brain tumor models and in human pediatric astrocytoma treated with calorie restriction and the ketogenic diet. Issues of implementation and use protocols are discussed. 
  8. The Ketogenic Diet: Uses in Epilepsy and Other Neurologic Illnesses. Curr Treat Options Neurol. 2008 November; 10(6): 410–419. The ketogenic diet may have a role in treating disorders of cellular proliferation, especially cancer. Just as chemotherapy selectively targets tumors based on differences in the way they divide compared with normal cells, investigators have proposed targeting tumors on the basis of differences in their metabolism.
  9. Metabolic management of glioblastoma multiforme using standard therapy together with a restricted ketogenic diet: Case Report. Nutr Metab (Lond). 2010 Apr 22;7:33. This is the first report of confirmed GBM treated with standard therapy together with a restricted ketogenic diet. As rapid regression of GBM is rare in older patients following incomplete surgical resection and standard therapy alone, the response observed in this case could result in part from the action of the calorie restricted ketogenic diet. Further studies are needed to evaluate the efficacy of restricted ketogenic diets, administered alone or together with standard treatment, as a therapy for GBM and possibly other malignant brain tumors.
  10. Feasibility study of metabolically supported chemotherapy with weekly carboplatin/paclitaxel combined with ketogenic diet, hyperthermia and hyperbaric oxygen therapy in metastatic non-small cell lung cancer. Int J Hyperthermia. (2019) 36:446–55.
  11. Starvation of Cancer via Induced Ketogenesis and Severe Hypoglycemia. Neoplasms are highly dependent on glucose as their substrate for energy production and are generally not able to catabolize other fuel sources such as ketones and fatty acids. Thus, removing access to glucose has the potential to starve cancer cells and induce apoptosis.
  12. Efficacy of metabolically supported chemotherapy combined with ketogenic diet, hyperthermia, and hyperbaric oxygen therapy for stage IV triple-negative breast cancer. Cureus. (2017) 9:e1445.
  13. The development of tumours under a ketogenic diet in association with the novel tumour marker TKTL1: A case series in general practice.Oncol Lett. 2016 Jan; 11(1): 584–592. In conclusion, the results from the present case series in general practice suggest that it may be beneficial to advise tumour patients to adopt a ketogenic diet, and that those who adhere to it may have positive results from this type of diet.
  14. Targeting glucose metabolism in cancer: new class of agents for loco-regional and systemic therapy of liver cancer and beyond?Hepat Oncol. 2016 January 1; 3(1): 19–28. Particularly, antiglycolytic drugs that exploit the hyperglycolytic cancer cell metabolism – also known as the ‘Warburg effect’ – have emerged as promising therapeutic options.
  15. Modified ketogenic diet in lymphoma: A case series in the Veteran Affairs Pittsburgh Healthcare System. Journal of clinical oncology
  16. Clinical effects of one year of chemotherapy with a modified medium-chain triglyceride ketogenic diet on the recurrence of stage IV colon cancer. J Clin Oncol 36, 2018 (suppl; abstr e15709)
  17. Ketogenic diet in cancer therapy. Aging (Albany NY). 2018 Feb 11;10(2):164-165.
  18. Favorable Effects of a Ketogenic Diet on Physical Function, Perceived Energy, and Food Cravings in Women with Ovarian or Endometrial Cancer: A Randomized, Controlled Trial. Nutrients. 2018 Aug 30;10(9).
  19. Press-pulse: a novel therapeutic strategy for the metabolic management of cancer. Nutr Metab (Lond). 2017 Feb 23;14:19
  20. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr. 1995 Apr;14(2):202-8.
  21. A hypothetical method for controlling highly glycolytic cancers and metastases. Med Hypotheses. 2018 Sep;118:19-25. doi: 10.1016/j.mehy.2018.06.014. Epub 2018 Jun 18.
  22. Anticancer Effects of γ-Tocotrienol Are Associated with a Suppression in Aerobic Glycolysis. J-Stage 2015 Volume 38 Issue 9 Pages 1352-1360
  23. Suppression of insulin feedback enhances the efficacy of PI3K inhibitors. Nature. 2018 Aug;560(7719):499-503.
  24. Therapeutic benefit of combining calorie-restricted ketogenic diet and glutamine targeting in late-stage experimental glioblastoma. Nature, Communications Biology 2, Article number: 200 (2019)
  25. On the Origin of ATP Synthesis in Cancer. iScience | VOLUME 23, ISSUE 11, 101761, NOVEMBER 20, 2020
  26. Starvation of cancer via induced ketogenesis and severe hypoglycemia. Med Hypotheses. 2015 Mar;84(3):162-8
  27. A hypothetical method for controlling highly glycolytic cancers and metastases. Med Hypotheses. 2018 Sep;118:19-25.
  28. 10 patients, 10 years – Long term follow-up of cardiovascular risk factors in Glut1 deficiency treated with ketogenic diet therapies: A prospective, multicenter case series. Clin Nutr. 2018 Dec;37(6 Pt A):2246-2251.
  29. Dual Inhibition of the Lactate Transporters MCT1 and MCT4 Is Synthetic Lethal with Metformin due to NAD Depletion in Cancer Cells. Cell Reports, 2018; 25 (11): 3047
  30. The Positive Effect of Skd Plus Iot and Hbo2t In The Treatment Of Cancer [Introducing Sorush Cancer Treatment Protocol (Sctp)]
  31. Effect of a ketogenic diet on the clear cell renal cell carcinoma cell growth. European Urology Supplements 17(2):e57-e59 · March 2018
  32. We’re Not “DON” Yet: Optimal Dosing and Prodrug Delivery of 6-Diazo-5-oxo-L-norleucine. Mol Cancer Ther. September 2018 Volume 17, Issue 9
  33. 38-month long progression-free and symptom-free survival of a patient with recurrent glioblastoma multiforme: A case report of the Paleolithic Ketogenic Diet (PKD) used as a stand-alone treatment after failed standard oncotherapy. International Center for Medical Nutritional Intervention – Paleomedicina Hungary Ltd., Budapest, Hungary
  34. Consideration of Ketogenic Metabolic Therapy as a Complementary or Alternative Approach for Managing Breast Cancer. Front. Nutr., 11 March 2020
  35. Promising Effect of a New Ketogenic Diet Regimen in Patients with Advanced Cancer. Nutrients 2020, 12(5), 1473

En restriktiv kreftdiett

En restriktiv kreftdiett

Ved en restriktiv kreftdiett søker man å hold plasma-aminosyrenivåene akkurat innenfor det området som kreves for å opprettholde generell helse, for normale celler vil raskt utnytte aminosyrer frigjort av nedbrytningen av maten, mens de overflødig aminosyrene typisk vil fremme vekstfaktorer og være tilgjengelig for bruk av kreftcellene.

Ved en restriktiv kreftdiett holder man seg ikke bare borte i fra mat som gir hurtig økning av blodsukkeret, men man reduserer også inntaket av proteiner og fett til at man får i seg akkurat nok næring til at en holder kroppen igang og holder “idealvekten” sin – kroppen vil da i mindre grad skille ut vekstfaktorer.

Raw food En må i begynnelsen belage seg på følelsen av tretthet, slapphet og sult, men etter 2-3 uker tilpasser kroppen seg som regel til kalorirestriksjonen. Kroppsvekten vil da stabiliseres, og energiforbruket falle slik at homeostasen gjenopprettes

Et utgangspunkt for en restriktiv diett kan være:

  • En raw food-diett der man kun spiser komplekse karbohydrater som utsetter kreftcellene for krefthemmende og kreftødeleggende plantekjemikalier.
  • Gerson-dietten som har et høyt innhold av vitaminer, mineraler, enzymer, mikronæringsstoffer, og har lavt innhold av fett og proteiner.
  • Cone-dietten som er et alternativ for dem som ser det som en umulighet å nærmest kun skulle knaske grønnsaker.

Ved en restriktiv diett ønsker man å inkludere ulike strategier som kan stresse og vanskeliggjøre leveforholdene for kreftcellene.

Eksempler på strategier som kan støtte opp om en restriktiv diett:

  1. Her ønsker man å stresse kreftcellene ved å fremprovosere et økt behov av energi i kroppen, slik at alle celler, enten de er av godartet eller ondartet karakter får behov for mer energi. Dette gjør man ved å øke kroppens stoffskifte. Stoffskifte reguleres av hormoner, og det viktigste hormonet er i denne sammenhengen tyroksin, som skilles ut av skjoldbruskkjertelen. Høye nivåer av tyroksin betyr høyt stoffskifte, og motsatt. Disse hormonene virker på celler overalt i kroppen og øker hastigheten på de metabolske reaksjoneveiene, altså øker forbrenningen, og man tar derfor tilskudd av T3 for å øke stoffskiftet.
  2. Her ønsker man å hemme transport av fettsyrer  ved å ta tilskudd av EGCG, evodiamine, Pu`er te, atorvastatin og melatonin, for å hemme kolesterol og kreftcellers næringsgrunnlag [23].
  3. Limonene som det finnes rikelig av i lavendel har vist seg å kunne hemme cellemetabolismen ved å hemme syntesen av Coenzym Q10 i kreftcellers mitokondrie. Limonene blokkerer også protein prenylation, en prosess som er viktig for syntesen av proteiner som er involvert i reguleringen av cellevekst og celledeling.
  4. Ved hurtigvoksende kreft ser det ut til å være spesielt gunstig å være restriktiv med inntaket av aminosyren methionine. Den finnes rikelig i kjøtt, solsikkefrø, brie, parmesan, cheddar, tørrmelk og egg – methionine-restriksjon kan støttes opp under ved å ta tilskudd av Methioninase [1] (L).
  5. Medikamenter og kosttilskudd som for eksempel 2-deoxyglucose (2DG) som kan hemme glykolysen hører også med i denne tilnærmingen. Det samme gjør berberine og sulforafane som hemmer glukoneogenesen, metformin som hemmer både glukoneogenesen og IGF-1 medierte biologiske effekter og genistein som hemmer GLUT1 og GLUT4.
  6. mTOR (mammalian target of rapamycin) er et proteinkompleks som er hyppig involvert i maligne cellers biologi, og ser ut til å være en av de viktigste patofysiologiske forandringer ved malign utviklingen – mTOR kontrollerer en rekke funksjoner, og er en viktig regulator av gener som fremmer cellevekst, spredning av kreftceller og motstand mot programmert celledød. Ved stor tilgang på næringsstoffer aktiveres mTOR av insulin, vekstfaktorer (IGF-1 og IGF-2) og aminosyretilgjengelighet, mens mTOR nedreguleres ved lite tilgang på næringsstoffer.
    1. Ved en faste eller kalorirestriktiv diett styrer mTOR cellene i retning av å skulle spare på energi, og en hemmer slik proteinsyntesen som kreftcellene er avhengig av for videre utvikling. Koffein, resveratrol, curcumin og quercetin er mTOR-hemmere og kan støtte opp om en faste/kalorirestriksjon.
    2. Metformin og berberine som hemmer aktiveringen av AMPK, og ellers alt annet som kan hemme signalveien PI3K/Akt/mTOR oppstrøms for mTOR vil også være til hjelp for oss. Mulige alternativer vil her være arctigening som finnes i storborrerot/burdock root (hemmere Akt), apigenin som finnes i persille (hemmer Akt), losartan (hemmer ACAT1), honokiol og tocotrienol.
  7. Når det er knapphet på aminosyrer hemmes proteinsyntesen og autofagi initieres. Autofagi og makropinocytose er to hovedmekanismer som fremmer gjenvinning av næringsstoffer hos kreftcellene, og den kan vi søke å hemme gjennom å benytte hjelpemidler som Tetrandrine, bergamott (limonen) og Hydroxychloroquine.

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

 


Kilder

  1. Dietary and pharmacological modification of the insulin/IGF-1 system: exploiting the full repertoire against cancer. Oncogenesis volume 5, page e193 (2016)
  2. A hypothetical method for controlling highly glycolytic cancers and metastases. Medical Hypotheses. Volume 118, September 2018, Pages 19-25
  3. Combination of Hypoglycemia and Metformin Impairs Tumor Metabolic Plasticity and Growth by Modulating the PP2A-GSK3β-MCL-1 Axis. Cancer Cell. 2019 Apr 10. pii: S1535-6108(19)30152-7.
  4. Macropinocytosis and autophagy crosstalk in nutrient scavenging. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci. 2019 Feb 4; 374(1765): 20180154.
  5. Recommendations on Screening for Chloroquine and Hydroxychloroquine Retinopathy – 2016. Ophthalmology. 2017 Mar;124(3):e28-e29.
  6. A metabolic synthetic lethal strategy with arginine deprivation and chloroquine leads to cell death in ASS1-deficient sarcomas. Cell Death Dis. 2016 Oct 13;7(10):e2406
  7. https://yufoundation.org/
  8. Glycolytic suppression dramatically changes the intracellular metabolic profile of multiple cancer cell lines in a mitochondrial metabolism-dependent manner. Scientific Reports volume 9, Article number: 18699 (2019)
  9. The Promising Anticancer Efficacy of Parsley Seeds Flavonoid (Apigenin) in Induced Mammary Adenocarcinoma (AMN3) Mice. J Physiol Biomed Sci. 2012; 25(1): 5-12
  10. Bioavailability of Apigenin From Apiin-Rich Parsley in Humans. Ann Nutr Metab, 50 (3), 167-72 2006
  11. Apigenin overcomes drug resistance by blocking the signal transducer and activator of transcription 3 signaling in breast cancer cells. Oncology Reports, august 2017, Volume 38 Issue 2
  12. Apigenin in cancer therapy: anti-cancer effects and mechanisms of action. Cell Biosci. 2017;7:50. Published 2017 Oct 5. doi:10.1186/s13578-017-0179-x

Psykisk stress og mestring ved en kreftdiagnose

Psykisk stress og mestring ved en kreftdiagnose

– Sinnstilstander som sinne og fortvilelse kan føre til kronisk utskillelse av noradrenalin og kortisol

Kroppens respons på kjemikalske, fysiske, psykiske og ernæringsmessige stressorer er å skille ut stresshormoner. Disse har den hensikt å gjøre disponibel en umiddelbar kilde til energi i tilfeller av ekstraordinære fysiologiske og psykologiske påkjenninger. Når så kravet til ekstra energi er forbi, reguleres de tilbake til normalnivåer. Men når stressorene forblir kroniske, vil også stressresponsen forbli kronisk.

De kronisk forhøyede nivåene av stresshormonene produserer et miljø som er immunundertrykkende, og som i stor grad promoterer videre vekst og metastaser – forhøyede nivåer av noradrenalin og kortisol skilles ut under en varige stresstilstand og stimulerer inflammatoriske faktorer som har vist seg å fremprovosere raskere tilbakefall, svekke NK-celle funksjonen og promotere vekst og spredning av kreftceller, og slik gi en betydelig dårligere prognose.

Selve diagnosen kan og påføre mennesker trauma, som kan fremprovosere en hurtig progresjon av sykdomsforløpet. En ser dette typisk hos mennesker som skifter personlighet etter diagnosen (dypere depresjon og følelse av hjelpesløshet), da traumaet har førte til fysiske forandringer i hjernen hos vedkommende. Belastningen med diagnosen kan da gjøre at man går inn i en tilstand der man glemmer å mosjonere, spise riktig og ta nødvendige medisiner. Først måneder senere kan personen “kommer til seg selv igjen”.

Usunne relasjoner er kanskje den enkeltstående faktoren som i størst grad medfører vedvarende kroniske stressnivåer, og kan slik utløse vekst hos “sovende” kreftceller, eller være en årsak til at behandlingen ikke fungerer, så dette må man gjøre noe med. Nærhet og kjærlighet er veldig viktig, og det gjelder å dyrke de enkle gleder i hverdagen, og ellers alt annet som kan bidra til at en får energi, positivitet og en indre ro inn i livet sitt. Like viktig er det å gi slipp på sorg og/eller negative tanker. Om man bærer på mye emosjonell bagasje kan det være en ide å benytte seg av en profesjonell samtaleterapeut.

Hjelpemidler kan være: Psykolog, tankefeltterapi, bønn, EFT, yoga, meditasjon, pusteøvelser (se: mediyoga), e.l. Men det viktigste i denne sammenhengen vil allikevel være det å tilegne seg selv ny innsikt, der en går inn i en problemløsende tilstand preget av selvdisiplin, mot og vilje til selv å bli en aktiv deltaker i avgjørelser rundt egen helse.

Riktig bruk av psyken kan også benyttes til å forsterke en eventuell behandling. For uansett hvor bra en behandlingsform enn måtte være, så hjelper det lite hvis pasienten “vet” han/hun skal dø, for da er det som regel akkurat det som vil skje. Dette kalles nocebo effekten. Like så vil all behandling forbedres hvis pasienten har forventninger om fremgang. Dette er den mer kjente placebo effekten. Viten på dette området er ennå i sin spede begynnelse, men det gjelder å utnytte det faktum at eksterne erfaringer kan føre til interne biologisk forandring i menneskekroppen.

 

Stressrespons kan og kontrolleres av ulike metoder og kosttilskudd

  • Biofeedback
  • CBD-Olje
  • Esteriske oljer (røkelsetre og lavendel
  • Glutamine
  • Honokiol
  • Kamille tea (N)
  • Kava kava rot
  • Lavendel (N)
  • Propranolol (L)
  • Psilocybin
  • Valeriana (N)
  • Varme bad med epsonsalt eller magnesiumklorid

 

Søvn

Kroppens metabolske, fysiologiske og atferdsmessige funksjoner styres av faste mønster og svingninger som kalles for døgnrytmen. Det er store individuelle forskjeller når det kommer til behovet for søvn. De fleste vet selv når de har sovet for lite eller har forskjøvet døgnrytmen, og vet hvordan det kan påvirke humør, konsentrasjon og yteevne neste dag.

Etter noen dager vil mangel på søvn lede til immunsuppresjon, og en bør av den grunn etterstrebe gode søvnvaner.

Hjelpemidler  

  • Ashwagandha
  • CBD-olje
  • Melatonin
  • Phosphatidylserine

 

Neste artikkel: Immunterapi ved kreftsykdom

 


 

Kilder

  1. Stress hormones and immune function. Cell Immunol. 2008 Mar-Apr;252(1-2):16-26. Epub 2008 Feb 14. Over the past 20 years we have demonstrated both in animal models and in human studies that stress increases neuroendocrine hormones, particularly glucocorticoids and catecholamines but to some extent also prolactin, growth hormone and nerve growth factor.
  2. One year pre-post intervention follow-up of psychological, immune, endocrine and blood pressure outcomes of mindfulness-based stress reduction (MBSR) in breast and prostate cancer outpatients. Brain Behav Immun. 2007 Nov;21(8):1038-49. Epub 2007 May 22. Linear mixed modeling showed significant improvements in overall symptoms of stress which were maintained over the follow-up period. Cortisol levels decreased systematically over the course of the follow-up. Immune patterns over the year supported a continued reduction in Th1 (pro-inflammatory) cytokines. Systolic blood pressure (SBP) decreased from pre- to post-intervention and HR was positively associated with self-reported symptoms of stress.
  3. Depression, cortisol, and suppressed cell-mediated immunity in metastatic breast cancer. Brain Behav Immun. 2009 Nov;23(8):1148-55. Epub 2009 Jul 28. Analyses adjusting for relevant medical and treatment variables indicated that women reporting more depressive symptoms showed suppressed immunity as measured by lower average induration size. Women with higher mean diurnal cortisol concentrations also showed suppressed immunity as indicated by a decreased number of antigens to which positive reactions were measured. This study highlights the relationships among depression, stress, and immune function in the context of advanced breast cancer. 
  4. Stressful life events and risk of breast cancer in 10,808 women: a cohort study. Am J Epidemiol. 2003 Mar 1;157(5):415-23. Through record linkage with the Finnish Cancer Registry, 180 incident cases of breast cancer were identified in the cohort between 1982 and 1996. The multivariable adjusted hazard ratio for breast cancer per one-event increase in the total number of life events was 1.07 (95% confidence interval (CI): 1.00, 1.15). This risk estimate rose to 1.35 (95% CI: 1.09, 1.67) when only major life events were taken into account. Independently of total life events, divorce/separation (hazard ratio (HR) = 2.26, 95% CI: 1.25, 4.07), death of a husband (HR = 2.00, 95% CI: 1.03, 3.88), and death of a close relative or friend (HR = 1.36, 95% CI: 1.00, 1.86) were all associated with increased risk of breast cancer. The findings suggest a role for life events in breast cancer etiology through hormonal or other mechanisms. 
  5. Chronic stress accelerates pancreatic cancer growth and invasion: A critical role for beta-adrenergic signaling in the pancreatic microenvironment. Brain Behav Immun. 2014 Aug; 40: 40–47. These findings indicate that neural β-adrenergic signaling regulates pancreatic cancer progression and suggest β-blockade as a novel strategy to complement existing therapies for pancreatic cancer.
  6. Social support, psychological distress, and natural killer cell activity in ovarian cancer. J Clin Oncol. 2005 Oct 1;23(28):7105-13. Psychosocial factors, such as social support and distress, are associated with changes in the cellular immune response, not only in peripheral blood, but also at the tumor level. These relationships were more robust in TIL. These findings support the presence of stress influences in the tumor microenvironment.
  7. Depressed and anxious mood and T-cell cytokine expressing populations in ovarian cancer patients. Brain Behav Immun. 2008 Aug;22(6):890-900. Epub 2008 Feb 13. Although effects of polyclonal stimulation should be generalized with caution to the in vivo immune response, findings suggest that depressed and anxious mood are associated with greater impairment of adaptive immunity in peripheral blood and in the tumor microenvironment among ovarian cancer patients.
  8. High-anxious individuals show increased chronic stress burden, decreased protective immunity, and increased cancer progression in a mouse model of squamous cell carcinoma. PLoS One. 2012;7(4):e33069. Epub 2012 Apr 25. These results suggest that the deleterious effects of high trait anxiety could be: exacerbated by life-stressors, accentuated by the stress of cancer diagnosis/treatment, and mediate increased tumor progression and/or metastasis. Therefore, it may be beneficial to investigate the use of chemotherapy-compatible anxiolytic treatments immediately following cancer diagnosis, and during cancer treatment/survivorship.
  9. Lavender oil preparation Silexan is effective in generalized anxiety disorder–a randomized, double-blind comparison to placebo and paroxetine. Int J Neuropsychopharmacol. 2014 Jun;17(6):859-69. doi: 10.1017/S1461145714000017. Epub 2014 Jan 23. Silexan showed a pronounced antidepressant effect and improved general mental health and health-related quality of life.
  10. Propranolol Inhibits Molecular Risk Markers in HCT Recipients: A Phase 2 Randomized Controlled Biomarker Trial. Blood Adv, 4 (3), 467-476 2020 Feb 11
  11. Epinephrine promotes COX-2-dependent immune suppression in myeloid cells and cancer tissues.Brain  Behav Immun. 2017 May;62:78-86. The current demonstration of the interplay between inflammation and the induction of immunosuppressive factors by catecholamines suggest a contextual impact of stress, helping to explain variable results of epidemiologic studies of the link between sympathetic activity and cancer progression, and implicating COX-2 blockade as a potential means to mitigate stress-related immune suppression.
  12. Hallucinogenic drug found in ‘magic mushrooms’ eases depression, anxiety in people with life-threatening cancer, Johns Hopkins Medicine
  13. Circadian Rhythm Disruption in Cancer Biology Published online 2012 July 17. doi:  10.2119/molmed.2012.00077. This review discusses the potential relation between disruptions of normal circadian rhythms with genetic driving machinery of cancer. Elucidation of the role of clockwork disruption, such as exposure to light at night and sleep disruption, in cancer biology could be important in developing new targeted anticancer therapies, optimizing individualized chronotherapy and modifying lighting environment in workplaces or homes.
  14. Impaired Insulin Signaling in Human Adipocytes After Experimental Sleep Restriction. Ann Intern Med. Author manuscript; available in PMC 2015 May 18.
  15. Modulation of anti-tumor immunity by the brain’s reward system. Nature Communicationsvolume 9, Article number: 2723 (2018). Regulating immunity is a leading target for cancer therapy. Here, we show that the anti-tumor immune response can be modulated by the brain’s reward system, a key circuitry in emotional processes.
  16. Yoga Practice Reduces the Psychological Distress Levels of Prison Inmates. Front. Psychiatry, 03 September 2018

 

Avgiftning/detox ved kreftsykdom

Avgiftning/detox ved kreftsykdom

Med avgiftning/detox mens her korrektive og støttende tiltak som søker å fremme organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold.

Vi har valgt å omgi oss med mengder av kjente og “ukjente” tungmetaller, biotoksiner, xenobiotika og tilsetningsstoffer. Ikke overraskende har derfor sammenhengen mellom disse stoffene og kreft er etter hvert blitt velkjent for oss.

Det er utrolig mye faglitteratur om emnet, men kanskje den viktigste studien er Environmental and heritable factors in the causation of cancer–analyses of cohorts of twins from Sweden, Denmark, and Finland Der står det: “Nedarvede genetiske faktorer bidrar i liten grad til motageligheten for de fleste typer noeplasma. Dette funnet indikerer at det er miljømessige faktorer som er hovedårsaken til sporadisk kreft.” Og. “Vi konkluderer med at den overveldende bidragsyteren til kreft i populasjonen av tvillinger som vi studerte var miljømessige.”

Selv i tilfeller av prostata-, tykktarm- og brystkreft der de genetiske faktorene er kjent for å spille en betydelig rolle, så viser det seg at de miljømessige faktorene også her er mer utslagsgivende enn de genetiske. Gjennomsnittlig viste det seg at de miljømessige faktorene stod for 75% av krefttilfellene i undersøkelsen.

Gjennom ytre påvirkning utsettes kroppen for et bredt spekter av miljøgifter som kan hemme nervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet. Mange av disse giftstoffene er og det vi kaller for mutagener og karsinogener som fremmer kreft på cellenivå.

Eksempler på giftstoffer som vi utsettes for er plantevernmidler, parabener, PCB, dioksiner, medisiner,  løsemidler, tungmetaller, stråling og giftstoffer produsert av muggsopp, sopp, parasitter og andre organismer.

Kroppene våre genererer og metabolske avfallstoffer som de løpende har et behov for å kvitte seg med. En svekket evne til å kvitte seg med avfallstoffene kan oppstå som en følge av en underliggende lever- eller immundysfunksjon, høye nivåer av stresshormoner og kroniske sykdomstilstander i mage og tarm, som alle typisk er avledet av misbruk av sigaretter, alkohol, fast food (tungt bearbeidede matvarer), antibiotika og andre kroniske negative stressorer for ulike kroppsfunksjoner.

 

Nervesystemets rolle i avgiftningen

Nervesystemet er det overordnede organsystemet i kroppen og samordner de andre organsystemene. Vi skal her se på det autonome nervesystem – ikke viljestyrte, som er betegnelsen på den delen av nervesystemet som styrer aktiviteten i så godt som alle våre indre organer, og er således involvert i avgiftning, regulering av fordøyelse av mat, blodtrykk og hjerterytme.

Det autonome nervesystemet består av tre komponenter: det sympatiske-, parasympatiske- og enteriske nervesystemet. Det sympatiske og parasympatiske systemet er antagonister. Det betyr at enten så er det ene eller andre systemet aktivert for det meste av tiden, og hvilken del av systemet som er aktivert påvirker i stor grad kroppens avgiftnings- og fordøyelsesorganer.

 

Det sympatiske nervesystemet

Det sympatiske nervesystemet øker kroppens aktiviteter og gjør oss klar til kamp, og er aktivt når vi føler oss presset og stresset. En kronisk overstimulering av det sympatiske nervesystemet (kan også kalles for fight or flight systemet) er normalt tilstedeværende ved en moderne hektisk livsførsel, grunnene vil variere fra individ til individ; noen mennesker tar på seg for mye arbeid, andre analyserer og bekymrer seg for mye eller lever et liv i sinne og harme.

Det sympatiske nervesystemet styrer da mer blod ut til musklene og hjernen, noe som får blodtrykket til å øke, mens blodstrømmen til fordøyelses- og avgiftningsorganene minker, som igjen hemmer den normale sekresjons- og sirkulasjonsevnen til disse organene, kroppen tømmes slik for næringsstoffer og kjertler slites ut

Nervene aktiverer også skjoldbruskkjertelen og binyrene for å gjøre tilgjengelig ekstra energi. Følelser som nervøsitet, panikk og irritabelitet (adrenalinrush) er derfor typiske sinnstilstander en opplever ved aktiverering av det sympatisk nervesystemet. En kronisk aktivering ender alltid til slutt i utmattelse, da dette systemet er katabolsk og bruker opp og tømmer kroppen for energi.

 

Det parasympatiske nervesystemet

Det parasympatiske nervesystemet er vårt avslappnings- og regenereringssystem, og sørger for å bygge opp igjen kroppen etter perioder med stress og belastninger. For å avgifte optimalt og stimulere kroppens selvhelende prosesser ønsker vi å balansere det autonome nervesystemet bort i fra en kronisk overstimulering av det sympatiske nervesystemet, og over til en parasympatisk tilstand.

Når vi er i en parasympatisk tilstand bedres sekresjons- og sirkulasjonsevnen i kroppens avgiftnings- og fordøyelsesorganer (lever, milt, mage og tarm, bukspyttkjertel og nyrer), og kroppen kan da starte arbeidet med å balansere og normalisere homeostasen. Når det parasympatiske systemet er aktivt vil man oppleve rolig puls, langssomt åndedrett, økt blodtilførsel til hud og fordøyelsesorganer og normal svetteproduksjon.

Det parasympatiske nervesystemet aktiveres ved energisparende handlinger som avspenningsøvelser, badstu, meditasjon, nærhet og søvn. Fokusområder vil være det å få nok hvile, spise sunt og variert, redusere overdrevent stress og å være positiv og løsningsorientert. Meditasjon og annen lignende praksis kan disiplinere sinnet og følelser slik at en oppnår personlig utvikling, og etter hvert behersker å være i en sinnstilstand der en kan befinne seg i en sunn parasympatisk dominans.

 

Autonomiske dysfunksjoner

Svikt i den ikke-viljestyrte delen av nervesystemet skyldes som oftest en underliggende sykdom eller tilstand, så i arbeidet med å behandle autonome dysfunksjoner fokuserer vi derfor på de bakenforliggende årsakene til tilstanden. Tilstedeværelse av søvnmangel, mangel på mosjon, metabolsk syndrom, diabetes, borreliose, forgiftninger, dysbiose i mage/tarm og psykisk traume er eksempler på mulige bakenforliggende årsaker som bør adresseres.

 

Mulige hjelpemidler

  • CBD-olje
  • Badstu
  • Betaglukan
  • Vitamin D
  • Magnesium
  • Melatonin
  • Adaptogener

… meditasjon og pusteøvelser vil og være et gode virkemiddler som med litt trening kan hjelpe en med å senke respiratorisk hastighet, hjertefrekvens, blodtrykk og fremme muskelavspenning. MediYoga kan for eksempel anbefales da man her kombinerer lettere fysisk aktivitet med meditasjon.

 

Ulike metoder og kosttilskudd som fremmer avgiftning

Avgiftning krever at man i første omgang må identifisere mulige kilder til giftstoffer, og holde seg unna videre eksponering. Det anbefales også å følge retningslinjene som blir gitt under diett-anbefalinger; en optimal diett vil gjøre det mulig for kroppen å normalisere og gjenopprette synteseveier som har vært hemmet av feilernæring.

Man ønsker typisk heller ikke å påføre hud- eller hårprodukter som man ikke også er villig til å spise, for jo mindre byrde man legger på kroppen, jo større mulighet vil den ha til å gjøre jobben sin.

Avgiftning krever videre mye energi, og en bør derfor redusere fysiologisk- og psykologisk stress, og være påpasselig med å få seg nok og god søvn.

Giftstoffer elimineres gjennom urin, avføring, slim, svette og pusten. Det anbefales derfor å supplere med urter og metoder som stimulerer kroppens fordøyelses- og avgiftningsorganer (lever, nyrer, mage, tarm og hud) slik at kroppen lettere kan kvitte seg med avfall- og giftstoffer.

Ut over en sunn diett bør en bedrive moderat mosjon for å fremme sirkulasjon (høyintensitetstrening bør ikke avskrives).

Har en problemer med å tilfredstille kravet til mosjon kan man “hoppe” forsiktig på en trampoline, som er et ypperlig hjelpemiddel for å  sette i gang sirkulasjonen i lymfesystemet, som er et passivt system som er avhengig av ytre påvirkning som aktivitet og muskulær bevegelse for å stimulere til sirkulasjon.

 

Lymfesystemet

Ved en kreftsykdom er det viktig med et velfungerende lymfesystem for å forhindre avfallstoffer i å hope seg opp i vev og organer. Lymfesystemet er et årenett som frakter døde celler, cellelegemer, metabolsk avfall og giftstoffer fra det friske vevet til venesystemet der avfallstoffene så blir filteret av lever, nyrer og tarm og videre skilt ut via galle, urin og avføring.

Lymfesystemet er også en viktig del av immunforsvaret; lymfeknuter, thymus, milt og annet lymfoid vev i kroppens ulike organer er nemlig steder der de hvite blodlegemene oppbevares og modnes for å kunne settes i sirkulasjon mot fremmedlegemer som for eksempel kreftceller.

Ut over mosjon kan en lett lymfemassasje være gunstig for å sette igang sirkulasjon i lymfesystemet, og da gjerne i sammenheng med badstu

 

Huden

Huden kan stimuleres ved hjelp av varme bad med engelsk salt og/eller magnesium chloride, eller med gua sha (gjerne etter bruk av badstu). Ved gua sha benyttes en skrape på huden for å stimulere sirkulasjonen i hud og underliggende vev. Varme bad og svettedrivende urter er avgiftende og aktiverer immunrespons ved å fremme sirkulasjon i det vaskulære-/ lymfatiske systemet.

Svettedrivende urter kan for eksempel være en kombinasjon av ingefær, peppermynte og cayennepepper.

 

Leveren

Leveren er et organ som er spesielt viktig ved avgiftning og fordøyelse, og en er avhengig av en velfungerende leverfunksjon ved behandling av kreft. Leveren stresses også ofte av urter og medikamenter under behandling av kreft, og den bør derfor støttes ved å supplere med mariatistel. Mariatistel inneholder virkestoffet silymarin som har vist seg å kunne øke utskillelsen av galle, beskytte levercellene direkte mot giftstoffer og stimulere proteinsyntesen slik at regenereringsevnen til levercellene øker. Som supplement kan løvetann benyttes for å ytterligere bedre gallestrømmen og slik stimulere til utskillelse av giftstoffer. Ved større belastninger har en sett at kaffeklyster kan være til stor nytte.

 

Mage- og tarmhelse

En svekket fordøyelse inkluderer ofte fermentering av sukker og karbohydrater, forstoppelse og/eller uregelmessig avføring. Dette fører til at avfallstoffer hoper seg opp i kroppen og reabsorberes inn i blodbanen via tykktarmen, som ved kroniske tilfeller kan svekke organenes utskillings-/avgiftningsevne. Dette er problemer som en ofte kan løse ved hjelp av å tygge maten ordentlig (ta seg bedre tid ved måltidene) før den svelges, eliminere eller minke inntaket av raske karbohydrater, øke fiberinntaket og spise fermenterte grønnsaker som for eksempel økologisk sauerkraut.

Ved symptomer som sure oppstøt, luftplager og oppblåsthet i forbindelse med måltider bør en vurdere å ta tilskudd av Betain HCL for å justere for for lite magesyre.

Det er også viktig å avdekke mulige allergier (som for eksempel glutenallergi) som kan være særdeles immunhemmende.

For å bedre fordøyelsen og tarmhelsen bør en og rette på en eventuell ubalanse i mikrofloraen i fordøyelsessystemet. En ubalanse kan føre til en dominans av ulike mikroorganismer og parasitter som kan gi infeksjoner og sykdom. Dette kan en behandle ved å benytte daglig tilskudd av probiotika (VSL#3/Visbiome) – de to første ukene kan en gjerne benytte seg av en probiotika intesivkur. Ved en større ubalanse er det vanlig å benytte tilskudd som Lufenuron, olivenbladekstrakt, eplecidereddik og berberine.

Melkesyregjærede drikker som for eksempel Vita Biosa er og gunstige for tarmfloraen og generell “tarmhelse”, og de er også ofte næringsrike og inneholder mikroorganismer som har gunstig effekt på immunforsvaret (immunforsvaret er direkte knyttet til tarmsslimhinnen), fordøyelsen (tilfører fordøyelsesenzymer) og tarmfunksjonen (hindrer blant annet oppblomstring av ugunstige bakteriestammer).

 

 Anbefalt lesning ved mage- og tarmproblemer: Healthy Gut, Healthy You

 

Avgiftning av tungmetaller og andre giftstoffer

Tilskudd av jod er gunstig for å øke utskillelsen av fluorid og bromid, som er elementer som virker hemmende for vev med jod reseptorer (bryst-, prostata-, spytt-, skjoldbruskkjertel, eggstokker, m.m.).

I enkelte tilfeller der det forekommer kroniske uforklarlige nevrologiske og kognitive symptomer kan det være gunstig å fjerne amalgamfyllinger – dette må gjøres hos en kyndig tannlege som har erfaring med amalgamsanering. Kvikksølv som lekker fra amalgamfyllinger er en kilde til en rekke kroniske lidelser. Sanering og avgifning av kvikksølv ser vi gang på gang kan reversere og i enkelte tilfeller kurere sykdommer som blant annet parkinson, MS og kronisk tretthetssyndrom. For individer som er disponible for å akkumulere kvikksølv vil kvikksølv kunne være en særs immunhemmende faktor som bør adresseres.

Plastikk inneholder syntetiske stoffer som påvirker hormonsystemet vårt, vi søker derfor i så stor grad som mulig å ikke spise mat som er kjølt ned eller varmet opp i plastikk. Velg heller glass der det er mulig!

For å optimalisere nyrenes funksjonsevne er det viktig å være i væskebalanse, og en bør prøve å oppnå dette ved få i seg nok (ingen vits å overdrive her) væske i form av rent vann, eller ferskpressende juicer.

Badstu er det mest effektive hjelpemiddelet man har for å stimulere til sirkulasjon, og er slik et godt hjelpemiddel for å fjerne giftstoffer fra kroppen, men badstu skal ikke benyttes om en har inflammatorisk kreft, lymfødem eller væskeansamlinger generelt.

Varmen gir god blodsirkulasjon i huden, og når en begynner å svette vil en skille ut giftstoffer som er tilstede i lymfevesken (mellom alt vev og hver eneste celle i kroppen finnes en klar væske som kalles for vevsvæske eller lymfevæske).

For å heve kjernetempraturen hjelper det å ta en rask kald dusj, tørke seg tørr, for så å tre inn i badstuen igjen. Badstu kan benyttes daglig om en ikke bruker ekstreme temperaturer – ved høye temperaturer er det viktig med en 4-5 dagers pause i mellom slagene.

Ved bruk av badstu kan man supplere med urter som virker vanndrivende, stimulerer blodomløpet og som stimulerer kroppens egen evne til å svette – kroppen renses da lettere for giftstoffer. For rehydrering må man lage seg en drikk som er rik på elektrolytter, asparges te kan for eksempel anbefales.

 

Les mer: Badstu i behandling av kreft

 

Klyster

Hodepine, fluktuerende kroppstemperatur, generell kroppsverk, kvalme og stikkende smerter rundt tumorene er typiske avgiftningssymptomer når  man “angriper” et stort antall kreftceller. I tilfeller som dette vil det være til stor hjelp ta klyster basert på kaffe for å hjelpe leveren med å skylle ut avfall-/giftstoffene som frigjøres når tumoren brytes ned. Kaffeklyster gjør dette blant annet ved å stimulere produksjonen av galle. Klinisk ser en typisk at kaffeklyster kan bidra til økt velvære og smertelindring.

Utstrakt bruk av badstu og klyster kan føre til forstyrrelser i elektrolyttbalansen, og må derfor benyttes sammen med en diett som tilfredstiller kroppens behov magnesium, kalsium, kalium og natrium. Elekrolyttene bør og overvåkes ved hjelp av et rutinemessig blodpanel.

 

Neste artikkelPsykisk stress og mestring ved en kreftdiagnose

 


 

Kilder

  1. Environmental and Heritable Factors in the Causation of Cancer — Analyses of Cohorts of Twins from Sweden, Denmark, and Finland.N Engl J Med 2000; 343:78-85July 13, 2000. Inherited genetic factors make a minor contribution to susceptibility to most types of neoplasms. This finding indicates that the environment has the principal role in causing sporadic cancer. The relatively large effect of heritability in cancer at a few sites (such as prostate and colorectal cancer) suggests major gaps in our knowledge of the genetics of cancer. 
  2. Rapporten inneholder en beskrivelse av utvalgte kreftfremkallende påvirkninger i norsk arbeidsliv og forekomst av utvalgte kreftsykdommer blant yrkesgrupper i perioden 1961–2005. De yrkesrelaterte kreftformene vi har valgt å se på i denne rapporten, er særlig utbredt blant bygge- og anleggsarbeidere og håndverkere, men finnes også i varierende grad for yrkesgrupper i industrien, tjenesteytende næringer, primærnæring og sjøfart. For menn finner vi blant annet at rørleggere har en særlig forhøyet risiko for mesoteliom sammenlignet med risikoen i befolkningen for øvrig, og at mange av yrkesgruppene med økt risiko for lungekreft er innen bygge- og anleggsvirksomhet og håndverksfag. Kvinner har vært mindre utsatt for yrkeseksponering grunnet andre tradisjoner med hensyn til yrkesvalg og lavere yrkesdeltakelse. NOCCA-studien viser en særlig økt risiko for lungekreft for kvinnelige malings- og tapetseringsarbeidere og maskin- og motoroperatører enn ellers i befolkningen, men det er noe usikkerhet knyttet til disse funnene.
  3. The President’s Cancer Panel report pulls no punches about workplace exposure.This report begins with an overview of the estimated cancer burden due to environmental exposures, biologic mechanisms that may be responsible for the effects of exposure to environmental contaminants, environmental cancer research and hazard assessment issues, and the current regulatory environment. Though not intended to be a complete evaluation of all sources and types of environmental contaminants, subsequent chapters describe the major sources of these contaminants and the known or suspected influence of selected substances on cancer risk. 
  4. Low cancer incidence rates in Ohio Amish.Cancer Causes Control (2010) 21:69–75. Cancer incidence is low in the Ohio Amish. These data strongly support reduction of cancer incidence by tobacco abstinence but cannot be explained solely on this basis. Understanding these contributions may help to identify additional important factors to target to reduce cancer among the non-Amish.
  5. Blood, Urine, and Sweat (BUS) Study: Monitoring and Elimination of Bioaccumulated Toxic Elements. Archives of Environmental Contamination and Toxicology. August 2011, Volume 61, Issue 2, pp 344–357
  6. Who Has the Guts for Gluten?By MOISES VELASQUEZ-MANOFF. Published: February 23, 2013
  7. Cytotoxic and DNA-damaging properties of glyphosate and Roundup in human-derived buccal epithelial cells.Arch Toxicol. 2012 Feb 14. Glyphosate (G) is the largest selling herbicide worldwide; the most common formulations (Roundup, R) contain polyoxyethyleneamine as main surfactant. Recent findings indicate that G exposure may cause DNA damage and cancer in humans. Aim of this investigation was to study the cytotoxic and genotoxic properties of G and R (UltraMax) in a buccal epithelial cell line (TR146), as workers are exposed via inhalation to the herbicide.
  8. Allergy and the gastrointestinal system. Clin Exp Immunol. 2008 Sep; 153(Suppl 1): 3–6.
  9. Cancer and Exercise: Warburg Hypothesis, Tumour Metabolism and High-Intensity Anaerobic Exercise. Sports (Basel). 2018 Mar; 6(1): 10.
  10. Voluntary Running Suppresses Tumor Growth through Epinephrine- and IL-6-Dependent NK Cell Mobilization and Redistribution. Cell metabolism. VOLUME 23, ISSUE 3, P554-562, MARCH 08, 2016

 

Bøker

 

Kosthold ved kreft

Kosthold ved kreft

Det å ha fokus på kosthold alene vil reversere veldig få tilfeller av kreft, men et krefthemmende kosthold vil kunne være en viktig bidragsgiver til å reversere de fleste krefttyper.

Alle livsstilsforandringer ved en kreftsykdom starter med en total gjennomgang av levevaner og spesielt kostholdet frem til kreftsykdommen gjorde seg til kjenne. For de fleste vil det være rom for store forbedringer da overvekt, mangel på fysisk aktivitet og feilernæring er blitt normalen – alle faktorer som gjør en disponibel for mer aggressive kreftformer og hyppigere tilbakefall.

For å hemme kreftutviklingen er det viktig å spise mat som har krefthemmende egenskaper og som kan hjelpe til med å reversere tilstander som:

  • feilernæring/mangeltilstander
  • høyt oksidativt stress
  • ubalanser i fettsyrebalansen
  • kronisk inflammasjon

Det er og viktig å adressere overspising (fremmer vekstfremmende signalveier), og se på muligheten for å hemme kreftutviklingen gjennom ulike kostholdsrestriksjoner.

Du vil videre få innsikt i hvordan du skal gå fram for å velge riktig kreftdiett, og forslag til krefthemmende matvarer som du kan inkludere i kostholdet ditt.

Til slutt er det viktig å tenke på at man ikke bare kan ha fokus på å få i seg nok av de riktige næringsstoffene og krefthemmende mat, for det er like viktig å holde seg borte fra mat som fremmer sykdomstilstander:

  • sukker, hvetemel, etc,.. (mat som gir rask blodsukkerstigning)
  • melkeprodukter
  • transfett
  • animalske proteiner

… er alle matvarer som i store mengder potensielt kan fremme vekst og videre spredning av kreftceller gjennom sin virkning på homeostasen og ulike vekstfaktorer.

Korrigere mangeltilstander som kan fremme kreftutviklingen

Livsstilsendringer ved kreft

Våre celler og vev kan sees på som ekstremt komplekse biokjemiske laboratorier som medvirker i titusenvis av biokjemiske reaksjoner hvert eneste sekund så lenge vi lever. Disse kjemiske reaksjonene krever spesielle typer substanser som må forsynes cellene for at de skal kunne fungere normalt. Heldigvis kan kroppen tilpasse seg mange mangler, og den kan lage substitutter, men allikevel kan mangler føre til at cellene ikke fungerer optimalt, og selv mangel av ett enkelt vitamin eller mineral kan føre til et betydelig nedsatt immunforsvar, og det kan redusere kroppens evne til å hemme kreftcellenes videre vekst og utvikling.

Det anbefales her å se nærmere på om man bør begynne på en helsefremmede korrektiv kreftdiett og supplere med vitamin-D og jod. En god start er å identifisere mat med ekstra høyt næringsinnhold, for så å spise et variert kosthold av denne typen matvarer.

Trenger du tilskudd av antioksidanter ved kreftsykdom?

Antioksidanter er stoffer som hindrer eller reduserer oksidasjon. Oksidasjon er en naturlig prosess i kroppen – biologiske prosesser som det å puste og fordøye mat er for eksempel drevet av oksidative prosesser, men den kan og være ødeleggende.

En velfungerende kropp vil normalt ha en sunn balanse mellom oksidative og anti-oksidative aktiviteter, men alder, dårlig kosthold og mangel på fysisk aktivitet minsker vår anti-oksidative kapasitet.

Antioksidanter og kreft

Utsetter en seg i tillegg for stress og giftstoffer vil en tendere å ha en overflod av frie radikaler, og dannes det for mange frie radikaler over lang tid kommer en i en tilstand av kronisk oksidativt stress. Kronisk oksidativt stress kan utvikle betennelsesliknende reaksjoner i vev og organer, og dette vil kunne svekke funksjonsevnen til vev og avgiftningsorganer som en gjerne ønsker å holde så friske som mulig før, under og etter kreftbehandlingen.

  • Et par kopper kaffe om dagen vil gi et rikelig tilskudd av antioksidanter.
  • Grønnsaker, frukt, bær og urter som benyttes i krefthemmende dietter inneholder og jevnt over et bredt spekter av antioksidanter.
  • En rekke av de kosttilskudd (curcumin, resveratrol og EGCG) som benyttes i de fleste alternative kreftprotokoller besitter også antioksidantive egenskaper.

Det er derfor sjeldent behov for å ta ekstra tilskudd av for eksempel NAC, vitamin C og E med tanke på å skulle redusere oksidativt stress, spesielt siden oksidativt stress ikke er en stor driver av kreftforløpet, og anti-oksidative aktiviteter ikke har noe direkte påvirkning på kreftcellene.

Som komplimentær behandling ved bruk av sterke cellegifter ser vi derimot at tilskudd av antioksidanter kan gjøre at en tolererer behandlingen betydelig bedre, og at dette derfor er noe en bør se nærmere på.

Det er viktig å tenke på fettsyrebalansen ved kreftsykdom

De aller fleste av oss vil ha en ubalanse i forholdet mellom omega 6 og omega 3. Dette er ugunstig da de essensielle fettsyrene kontrollerer cellemembranens funksjon og er forløpere til signalmolekyler (prostaglandiner, tromboksaner og leukotriener) som kroppen bruker til å regulere immunfunksjoner, koagulering av blodet og andre kroppsfunksjoner.

Omega 3 og kreft

En ubalanse i forholdet mellom de essensielle fettsyrene vil for de fleste være en direkte underliggende årsak til et svakt immunforsvar, og vil for kreftrammede kunne hemme en immunrespons mot kreftcellene ved at en i stor grad får en svekket evne til å regulere inflammasjoner.

En diett med overvekt av omega 6 vil stimulere til økt produksjon av inflammatoriske prostaglandiner som beskytter kreftceller fra NK celler, og stimulere synteseveier som styrer immunforsvaret i retning av en Th2 immunrespons (infeksjons-bekjempende Th2 celler) og bort fra kreftdrepende Th1 celler, og hindrer slik immunforsvaret i å angripe kreftceller.

Omega 6 virker også oksiderende og øker produksjonen eller tilgjengeligheten av østrogen, som i seg selv er hemmende for immunforsvaret.

De aller fleste bør derfor søke å redusere inntaket av omega 6 ved å redusere inntaket av kjøtt, melkeprodukter, skalldyr, kornprodukter, margarin, kjeks, kaker, chips og lignende.

For å rette på fettsyrebalansen anbefales det at du benytter deg av en korrektiv kreftdiett, og tar tilskudd av fiskeoljer (EPA/DHA).

Den beste måten å være sikker på at du får den rette balansen mellom pro-inflammatoriske omega 6-fettsyrer og anti-inflammatoriske omega 3-fettsyrer er å måle forholdet mellom AA/EPA – et forhold som ideelt sett bør ligge på 3>:1.

En anti-inflammatorisk diett

En kronisk inflammasjon fremmer kreftutviklingen og beskytter kreftcellene mot angrep i fra immunforsvaret. Vi søker derfor å assistere kroppen med å kontrollere inflammasjoner ved hjelp av kostholdet vårt. Ingen annen urt har så kraftfulle anti-inflammatoriske egenskaper som gurkemeie, og gurkemeie kan derfor med fordel benyttes ved de fleste tilfeller av kreft, og gjerne sammen med andre anti-inflammatoriske urter som ingefær, rosmarin og cayennepepper. Andre matvarer som vil kunne hjelpe til med å regulere inflammasjon er fersk fiskerogn, olivenolje, spinat, kål og bær.

Men som oftest vil det ikke holde å benytte kostholdet alene for å kontrollere den kreftfremmende og immunhemmende inflammasjonen. Det anbefales derfor at man også benytter seg av medikamenter og/eller kosttilskudd for å kontrollere den kroniske inflammasjonen.

Gjennom restriksjon kan man hemme kreftcellenes vekst og utvikling

– Vi prøver her å skape et metabolsk miljø som kan virke hemmende på kreftcellene

Utgangspunktet for å benytte seg av restriksjoner er at kreftcellene er betydelig mindre tilpasningsdyktige og sårbare for restriksjoner enn de normale cellene i menneskekroppen, som kan gjøre endringer i sin metabolisme for å imøtekomme varierende tilgjengelighet på næringsstoffer.

Tre typer restriksjon

  • Type mat
  • Mengde mat
  • Når maten konsumeres

Det er ofte store metabolske forskjellene mellom friske og ondartede cellene, og vi skal her se på hvordan vi kan hemme kreftutviklingen ved å selektivt målrette kreftcellers metabolisme, samtidig som vi unngår underernæring og feilernæring med dertil immunsvikt.

I en populasjon av kreftceller vil det være et stort antall celler med en eller flere avvikende metabolske prosesser som er avgjørende for å opprettholde deres vekst og spredning – dette er prosesser som i stor grad er avhengige av en jevn strøm av glukose og aminosyrer.

Ved hjelp av målrettede kostholdsendringer som faste, kalorirestriksjon eller direkte restriksjon kan vi hemme mange kreftcellers evne til vekst og spredning gjennom å modifisere blodkonsentrasjonen til de sirkulerende næringsstoffene som fremmer signal og synteseveier som fremmer kreftutviklingen.

Generell kalorirestriksjon

En generell kalorirestriksjon der vi spiser akkurat nok til å holde kroppen igang og unngår immunsvikt vil være fristende, da vi vet at stor tilgang på næring aktiverer ernæringsfølende signaleringsveier som stimulerer til cellevekst, mens de samme signalveiene nedreguleres ved liten tilgang på næring: En generell kalorirestriksjon vil derfor virke fremmende på mesenkymale-til-epitelial transisjon og hemmende på kreftfremmende vekstfaktorer (Insulin, IGF-1, VEGF), signalveier (mTOR) og inflammasjon (NF-kB og COX-2).

Metformin, berberine, bittermelon og sjalottløk er eksempler på hjelpemidler som kan støtte opp under en generell kalorirestriksjon.

5 dagers faste

En fem dagers innledende faste kan være helsefremmende for de aller fleste. Spesielt med tanke på at mange mennesker i dag lider metabolsk syndrom. Det medfødte immunforsvaret forblir stabilt under fasten, mens det adaptive immunforsvaret slås av. En ser derfor at antallet proinflammatoriske T-celler synker, mens regulatoriske T-celler formerer seg. Sammensetningen av tarmbakteriens økosystem endres også. Helsefremmende bakterier multipliserer seg i tarmen under fasten, noe en ser kan gi en varig forbedring av tarmens økosystem. Å holde seg borte i fra fast føde kan være nok til å fremme de ønskede effektene. 

Periodisk faste

En periodevis faste er en fin måte for mange å oppnå blodsukkerkontroll, hemme inflammasjon og inaktiverer signalveier som er forbundet med vekst og spredning av kreftceller, og kan gi de samme fordelene som en generell restriksjon uten at det over tid vil gå i betydelig grad ut over kaloriinntaket.

Ved en periodevis faste reduserer man kaloriinntaket på enkelte dager med 50-100% over en periode på 8-14t, og spiser normalt de øvrige timene av dagen – en ideell tilnærming er trolig en daglig vannfaste på 12-16 timer.

Dette vil kreve en individuell tilnærming: Enkelte vil føler det best å spise lett til frokost og hoppe over lunsj, mens andre liker å faste i fra en sen middag til lunsj dagen etter – andre igjen vil oppleve at det er helt umulig å gjennomføre en periodevis faste.

Glukoserestriksjon

Kreftceller flest prefererer å akkumulere glukose for å metabolisere den via glykolysen for å generere energi – kjent som Warburg-effekten. En effekt som er det tydeligste kjennetegnet ved kreftcellers avvikende metabolisme.

I glykolysen blir glukosen fermentert for å skape energi – fermentering er en høyst ineffektiv metode for å innhente energi, og kreftceller må av den grunn øke antallet glukosetransportører for å tilfredstille sitt energibehov, men selv da er kreftcellene betydelig dårligere til å produsere energi enn de normale cellene i kroppen. En glukoserestriksjon vil derfor selektivt kunne sulte de kreftcellene som i sin metabolisme er avhengig av Warburg-effekten for å generere energi, men vi vil ved en glukoserestriksjon oppnå vel så viktige systemiske fordeler som: lavere nivåer av IGF-1, insulin og laktat, og dette er hovedsakelig det vi søker å utnytte ved å minimere inntaket av sukker og raske karbohydrater.

Det finnes per dags dato ikke en eneste medisin med markedsføringstillatelse som søker å benytte denne kjennskapen (Warbug effekten) i behandling av kreft.

Men det finnes gjør-det-selv-alternativer som restriktive og ketogene dietter. Dette er kreftdietter som vil hjelpe oss med å opprettholde et stabilt lavt blodsukker, noe som er særdeles viktig da vi i dyrestudier ser at mengden av sukker i blodet er direkte korrelert med tumorveksten.

Selv kan man og benytte medisiner (uten markedsføringstilatelse) som for eksempel 2DG, Metformin, DCA og 3BP om en Pet-scan viser at kreftcellene har et stort forbruk av glukose.

Les også: Sukkerets rolle i kreftutviklingen

Aminosyrerestriksjon

Glukose gir alene ikke alle byggeklossene som er nødvendige for kreftcellers vekst og spredning – kreftcellene er og avhengige av en jevn strøm av proteiner/aminosyrer, og da spesielt methionine og glutamine.

Enkelte kolonier av kreftceller kan miste sin evne til å syntetisere spesifikke ikke-essensielle aminosyrer, og blir dermed avhengig av aminosyren via blodbanen. Restriksjon av aminosyren methionine i dietten virker for eksempel lovende, da forskning har vist at flere kreftcellelinjer ikke kan spre seg og overleve uten tilgang på aminosyren – aminosyren finnes i høye konsentrasjoner i kjøtt, solsikkefrø, brie, parmesan, cheddar, tørrmelk og egg.

En vegansk diett har et lavt innhold av proteiner og spesielt aminosyren methionine, og kan være et fristende behandlingsalternativ å benytte for å hjelpe til med å kontrollere og reversere kreftutviklingen. Men et for lavt inntak av proteiner gir muskelsvinn, så her må man ha en løpende vurdering på hvor restriktiv med proteinene man skal være. 

Serin er en annen aminosyre som man kan se nærmere på, da ikke alle tumorer har vist seg å kunne produsere denne ikke-essensielle aminosyren. Generelt kan man si at ulike vev har ulike metabolsk behov, så man bør alltid gjøre undersøkelser for å søke og indentifisere aminosyrer som man kan målrette for sin krefttype. 

Restriksjon for å støtte opp under medikamentell behandling

Dietter som støtter opp under medikamentell behandling har vist seg særdeles gunstig ved en rekke tilfeller, som for eksempel en diett fri for geranylgeraniol, som sammen med det kolesterolsenkende medikamentet Pitavastatin har vist seg å kunne reversere langtkommet kreft. Det rapporteres og om veldig lovende resultater ved bruk av PI3K hemmere sammen med en ketogen diett.

Oppsummering restriksjon

En generell kalorirestriksjon er en av de mest potente virkemidlene som er identifisert for å bremse ned kreftutviklingen i dyrestudier (fra mus til apekatter), og kalorirestriksjon vil således være et særdeles interessant alternativ for noen kreftpasienter.

Kreft er en mutasjonsmaskin der de mest tilpassningsdyktige kreftcellene vokser frem og deler seg, og kreftcellene vil derfor være metabolsk tilpasset det miljøet de vokser opp i.

  • Overvektig vil derfor ha en større grad av aggressive kreftceller, da kreftcellene har hatt stor tilgang på sukker, inflammasjon, lipider, insulin og IGF-1, grunnet insulinresistens, høyt blodsukker, høye lipidnivåer i blodet og dysfunksjoner i fettvevet som fremmer systemiske nivåer av pro-inflammatoriske faktorer som er med på å drive kreftutviklingen. Overvektige bør av den grunn se ekstra nøye på og vurdere kalorirestriksjon.
  • Normalvektige som mosjonerer regelmessig og som har vært forsiktig med sitt inntak av karbohydrater vil i større grad ha kreftceller som er mindre aggressive, og vil av den grunn ikke kunne forvente å dra like stor nytte av en kalorirestriksjon.
  • Undervektige og de som sliter med å holde vekten sin kan raskt komme i en situasjon der de vil oppleve immunsvikt, dårlig sårhelning og underernæring ved å benytte kalorirestriksjon, og bør i de fleste tilfeller heller se mot en korrektiv eller ketogen diett, og eventuelt innføre tiltak som anbefales ved kakeksi.

Cellemetabolismen i en tumor er kompleks, heterogen og kan være vanskelig å målrette, og en kan av den grunn ikke regne med at en over tid kan greie å reversere og kontrollere kreftforløpet ved hjelp av restriksjon og ernæringsmessige komponenter alene.

Men ved hjelp av restriksjoner setter man kreftcellene under et metabolsk stress som sammen med medikamentell intervensjon kan reversere og kontrollere sykdomsutviklingen.

Hvordan velge riktig kreftdiett

Det første man må gjøre er å avgjøre om dietten skal være en hovedstrategi (restriksjon/faste), eller om den bare skal være støttende med tanke på den øvrige tilnærmingen. En tommelfingerregel kan være at den senere års diett ikke kan ha vært særlig helsebringende, og at en derfor må gjøre endringer samme hvor sunn diett man hevder å ha hatt. Er man vegetarianer kan det for eksempel være sunt å tilføre litt animalske proteiner, men det viktigste av alt vil uansett være å velge en diett som en selv anser som gjennomførbar, som en føler seg vel på og som gir en fremgang.

Generelt kan man si at kreftceller ofte vil kunne hemmes ved bruk av en restriktiv diett, og at spesielt glukoserestriksjon er effektivt ved langtkommet hurtigvoksende kreft der de udifferensierte kreftcellene har gått gjennom så mange endringer at de er veldig forskjellige (akselerert glukose metabolisme) fra de normalt differensierte celler.

Men før man vurderer en slik diett bør man bruke en FDG Pet-Scan for å måle nytteverdien av dietten.

Ved lavgradig saktevoksende kreft der kreftcellene i liten grad skiller seg fra cellene de springer ut i fra, vil en i liten grad greie å hemme vekst hos kreftcellene ved hjelp av en sultende eller restriktiv diett. Og man benytter da heller en korrektiv kreftdiett, periodevis faste og mosjon for å hemme kreftutviklingen – en korrektiv kreftdiett vil og fremme en generell god helsetilstand, som i sin tur vil støtte opp under immunfunksjoner som gjøre kroppen mer motstandsdyktig mot spredning av kreftceller.

Som komplementær behandling kan en korrektiv kreftdiett hjelpe en til med å korrigere kroniske sykdomstilstander som legger til rette for kreftutvikling, og hjelpe en til å hente seg raskere inn etter operasjoner, få bedre sårheling, færre infeksjoner og hindre bivirkninger på generelt basis.

Bruk en PET-scan til å velge riktig kreftdiett

Ondartede svulster akkumulere ivrig glukose grunnet akselerert glukosemetabolisme, økt glukose transport og stor glukose utnyttelsen, og dette gjør en PET-scan til et utmerket virkemiddel for å avgjøre hvilken diett man skal velge.

For ved bruk av en PET-scan skanner man nemlig kroppen for kreftceller ved å se etter områder i kroppen som konsumerer mye glukose. Og hvis et spesielt område i kroppen utmerker seg ved undersøkelsen, så er det trolig kreftceller man har med å gjøre.

For å avgjøre om man vil dra nytte av glukoserestriksjon bruker kreftlegen SUV  for å måle kreftcellenes tiltrekningskraft til sukker (glukose) – ved lav SUV-verdi vil man i liten grad ha nytte av en diett som går ut på å sulte kreftcellene, og man bør da velge en korrektiv diett der en ikke behøver å ha fokus på en streng glukoserestriksjon.

Du kan velge mellom fire diettstrategier:

Bruk av plantekjemikalier som kreftbehandling

Siden tidenes morgen har mennesket satt kunnskap om medisinplanter i system og benyttet kunnskapen for å behandle og kurere sykdommer. Erfaringene er systematisk blitt samlet gjennom prøve-og-feile metoden, og en har slik funnet frem til ulike planter som kan hjelpe ved ulike sykdommer.

Sett sammen med nyere tradisjonelle medisinske systemer og befolkningsstudier, kliniske studier, dyrestudier og laboratoriestudier, der vi har samlet kunnskap om de ulike næringstoffers påvirkning på biomarkørene bak tumorutvikling (celleprofilerasjon, apoptose, angiogenese, inflammasjon, etc,..) og deres påvirkning på immunforsvaret, har vi en omfattende kunnskapsdatabase som kan hjelpe oss til velge matvarer og urter som inneholder stoffer som kan hemme vekst og utvikling av kreftceller.

Plantekjemikalier

Cellebiologien til kreftceller har en tendens til å være ganske så primitiv, og energiproduksjonen er ofte ikke så ulik den som finnes hos andre primitive livsformer som bakterier og sopp. En ser derfor at kjemikalier som evolusjonært har blitt utviklet i planter for å beskytte dem mot patogener, også har effekt mot kreftceller.

Plantekjemikalier har nærmest et ubegrenset potensiale, og på tross av flere tusen års bruk blir det mer og mer klart for oss at vi mennesker bare har skrapt litt i overflaten hva gjelder potensiale til plantemedisinen (se f.eks. alkaloider, terpenoider og fenoliske forbindelser).

Ulike planter produserer ulike former for plantekjemikalier, men beslektede arter produserer typisk plantekjemikalier med lignende karakteristika og egenskaper.

Planter har en enorm kapasitet til å produsere komplekse kjemiske forbindelser, noe som er reflektert i det strukturelle mangfoldet av plantekjemikalier som produseres som svar på invaderende sopp, stress, skader, infeksjon eller ultrafiolett bestråling.

Multi-målrettet kreftbehandling

For å over tid kunne kontrollere og reversere kreftutvikling er det blitt mer og mer klart for oss at det må multi-målrettede tilnærminger til. En multi-målrettet tilnærmingen betyr tolererbare doseringer av flere ulike aktive substanser med synergistiske og additative effekter, som på en skånsom måte kan kontrollere og reversere kreftforløpet ved hjelp av å “angripe” kreftcellene gjennom ulike virkningsmekanismer – og i denne settingen passer plantekjemikalier utmerket inn.

Medisinplanter vil grunnet sitt kjemiske mangfold ofte være multi-målrettede av natur, og i tillegg vil de ha mindre bivirkninger enn medikamenter grunnet sin ofte generelle virkning på store signal- og synteseveier. Men selv medisinplanter som generelt er ansett for å være sikre bør ikke benyttes i høye doseringer over lengre tid før man har oversikt over bivirkningene dette kan føre til.

Les også: Urter som kreftbehandling

Krefthemmende mat

Amla, agurk, aprikoskjerner [2, 4], artisjokk, asparges, avokado [1], bittermelon, blomkål, blåbær, brazil nuts, bringebær [1], bringebær (sorte) ]1], brokkoli, brokkolispirer, cayennepepper, eple (også eplekjernen), gobo (storborrerot), gojibær, galangalrot, granateple (spesielt granatepleskall) [1], grapefrukt, grønnkål, gulrot, gurkemeie, hamp, havre, heggebær, hvetekim (fermentert), hvitløk, ingefær, kanel, karri, kiwi, koriander, kål (fermentert), lang pepper, legesvartkarvefrø, linfrø (nymalte) [34], linfrøolje blandet i cottage cheese/kefir, linser, mandler (bitre) [2], mangold, moreller, multe, natto, nepe, okra, olivenolje, papaya, pecannøtt, pepperrot, persille, quinoa, reddik (svart reddik), ris (små mengder økologisk brun), rosmarin, rødbeter, selleri, sellerirot, sitrongress, sitrus-skall, sjalottløk, sjampinjong (ubehandlet), spinat, spirer, tempeh (fermentert uten tilsatt methionine), tomat, tyttebær, valnøtter og wasabi.

Kreftdiett

Dette er matvarer og urter som alle har vist seg å besitte krefthemmende egenskaper, og kan sies å være ideelle matvarer å spise for kreftrammede.

Er man for eksempel ikke villig til å gi avkall på brødskiva si, så kan man gjøre brødet så sunt som mulig ved å bake brød ved hjelp av spelt, quinoa, spiret korn og surdeig [1] – typiske lavkarbobrød kan og være gode alternativer.

Dietten vil som regel bli tilnærmet vegetarisk, da de krefthemmende matvarene kommer fra plantefamilien, og et høyt proteininntak er assosiert med raskere tumorvekst, men det er ikke noe problem å inkludere litt “økologisk kjøtt” for individer som føler det nødvendig. Animalske proteiner bør optimalt sett være fra lam oppvokst på gress (lettfordøyelig), eller vandrende fisk fra arktiske strøk (sardiner, sild og makrell).

Ultra og Meny (aprikoser, skjørost, granatepler, etc,..) er generelt hjelpsomme med å skaffe til veie matvarer som vanligvis ikke tilbys i dagligvarebutikker, velassorterte frukt & grønnsaksforretninger (tempeh, gobo, kassava, etc,..) har også vist seg å være behjelpelige, helsekostbutikker (linfrø, brazil nuts, sauerkraut, etc,..) likeså.

Sammen med en juicemaskin, så er en kaffekvern til å male kjerner og linfrø stort sett det man trenger av hjelpemidler. Men det er mye som er kjekt og ha, og da står en Vitamix eller Blendtec høyt oppe på listen.

Rødbete- og gulrotjuice, fermentert brokkoli, asparges, fermentert kål og fermentert soya kan være en god base for de fleste dietter – generelt kan man si at man må prøve å unngå alt som kan forårsake forhøyet blodsukker, tilsetningsstoffer, raffinert- og pasteurisert mat (bordsalt, polert ris, mel, margarin, etc,..).

Planter i familien brassicaceae (f.eks. brokkoli, grønnkål og rosenkål) benyttes ofte i “kreftdietter”, men i rå tilstand og i store(!) mengder vil disse kunne hemme funksjonen til skjoldbruskkjertelen. Symptomer på mulige problemer med skjoldbruskkjertelen er økende vekt, lav kroppstemperatur, tretthet, depresjon, forstoppelse, hårtap og heshet. For å fjerne disse hemmende stoffene kan man dampe grønnsakene lett.

Juicing av grønnsaker

Juicing av grønnsaker kan være en fin måte å få i seg et rikholdig antall vitaminer, mineraler og plantekjemikalier som kan støtte opp under immunfunksjoner, og organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold.

Grønnsaker vil ofte danne grunnlaget i en kreftdiett, og en god måte å nyttegjøre seg næringsstoffene i grønnsakene på er å mekanisk åpne cellene, og dette gjøres best ved hjelp av en juicemaskin.

Men man bør som regel ikke drikke mer enn +- 1,5 dl nypresset juice om gangen, da juicing kan fremme høyt blodsukker. Lavglykemiske “grønne” juicer av grønnsaker kan man drikke mer av, men siden planter også inneholder anti-næringsstoffer, som for eksempel oxalat, bør man heller ikke overdrive bruken av “grønne” juicer.

Kroppen har et behov for fiber, så man bør også spise grønnsakene i sin hele form – alternativt kan man spise deler av restene av grønnsakene man juicer.

Frukt kan ikke juices da vi ønsker å minimere inntaket av sukker (fruktsukker). Vi spiser av samme grunn frukt i moderate mengder og i sin hele form for å få med fiberet som stabiliserer blodsukkeret.

Anbefalte supplerende kosttilskudd

  • Bygg gress, hvetegress, e.l.
  • Ekstrakter fra hele bær, frukter og grønnsaker (Juiceplus+, e.l.)
  • Omega 3 (Nordic naturals omega 3)

Anbefalt drikke

  • Vann
  • Kaffe
  • Varmtvannekstrakter (brennesle-, løvetann-, olivenblad- og grønn te, Pau d’arco)
  • Grønnsaksjuicer

Neste artikkel: Avgiftning/detox ved kreftsykdom


 

Kilder

  1. Targeting Cancer Metabolism: Dietary and Pharmacologic Interventions.Among several promising therapies, we propose treatment personalization on the basis of tumor genetics, tumor metabolism, and patient systemic metabolism. Cancer Discov; 6(12); 1315–33
  2. Changes in prostate gene expression in men undergoing an intensive nutrition and lifestyle intervention. Proc Natl Acad Sci U S A. 2008 Jun 17;105(24):8369-74. Epub 2008 Jun 16. Two-class paired analysis of global gene expression using significance analysis of microarrays detected 48 up-regulated and 453 down-regulated transcripts after the intervention. Pathway analysis identified significant modulation of biological processes that have critical roles in tumorigenesis, including protein metabolism and modification, intracellular protein traffic, and protein phosphorylation (all P < 0.05). Intensive nutrition and lifestyle changes may modulate gene expression in the prostate. Understanding the prostate molecular response to comprehensive lifestyle changes may strengthen efforts to develop effective prevention and treatment. Larger clinical trials are warranted to confirm the results of this pilot study. 
  3. Hypothesis: dietary management may improve survival from nutritionally linked cancers based on analysis of representative cases. J Am Coll Nutr. 1993 Jun;12(3):209-26.
  4. Can diet in conjunction with stress reduction affect the rate of increase in prostate specific antigen after biochemical recurrence of prostate cancer? J Urol. 2001 Dec;166(6):2202-7.
  5. Intensive lifestyle changes may affect the progression of prostate cancer. J Urol. 2005 Sep;174(3):1065-9; discussion 1069-70. The growth of LNCaP prostate cancer cells (American Type Culture Collection, Manassas, Virginia) was inhibited almost 8 times more by serum from the experimental than from the control group (70% vs 9%, p <0.001). Changes in serum PSA and also in LNCaP cell growth were significantly associated with the degree of change in diet and lifestyle.
  6. Physical activity and survival after prostate cancer diagnosis in the health professionals follow-up study. J Clin Oncol. 2011 Feb 20;29(6):726-32. Epub 2011 Jan 4. CONCLUSION: In men with PCa, physical activity was associated with lower overall mortality and PCa mortality. A modest amount of vigorous activity such as biking, tennis, jogging, or swimming for ≥ 3 hours a week may substantially improve PCa-specific survival. 
  7. Folate and colorectal cancer: an evidence-based critical review. Mol Nutr Food Res. 2007 Mar;51(3):267-92. In contrast, folate deficiency in normal colorectal mucosa appears to predispose it to neoplastic transformation, and modest levels of folic acid supplementation suppress, whereas supraphysiologic supplemental doses enhance, the development of cancer in normal colorectal mucosa.
  8. Development of a Combined Biological and Immunological Cancer Therapy Modality … a review of bio-immunotherapy Journal of the Australasian College of Nutritional and Environmental Medicine – Vol 22 No 1 – April 2003 – The indisputable fact that tumours may spontaneously regress provides the basic incentive to develop biological and specific immunological cancer therapies. This implies that mammals possess a natural intrinsic regulatory capability to control the differentiation of specialized organ cells. The aim of this bio-immunotherapy study was to delineate the natural biomodulating factors causing such mysterious cures. The challenge was to learn to actively simulate, apply and harness these biological factors in a new framework for cancer research
  9. Dietary patterns and risk of cancer: a factor analysis in Uruguay. Int J Cancer. 2009 Mar 15;124(6):1391-7. Whereas the prudent pattern was mainly negatively associated with cancers of the upper aerodigestive tract, the Western pattern showed a strong increase in breast, lung and colon cancers. The study allowed for the reproducibility of the prudent, drinker and Western patterns, whereas the traditional pattern appears to be country specific.  
  10. Dose-response relation between dietary inflammatory index and human cancer risk: evidence from 44 epidemiologic studies involving 1,082,092 participants. The American Journal of Clinical Nutrition, Volume 107, Issue 3, 1 March 2018, Pages 371–388
  11. Pre-diagnosis diet and survival after a diagnosis of ovarian cancer. British Journal of Cancer (2017) 116, 1627–1637. doi:10.1038/bjc.2017.120. conclusions: The associations we observed between healthy components of diet pre-diagnosis and ovarian cancer survival raise the possibility that dietary choices after diagnosis may improve survival.
  12. Potential attenuation of disease progression in recurrent prostate cancer with plant-based diet and stress reduction. Integr Cancer Ther. 2006 Sep;5(3):206-13. There was a significant decrease in the rate of PSA rise from prestudy to 0 to 6 months (P < .01). Four of 10 evaluable patients experienced an absolute reduction in their PSA levels over the entire 6-month study. Nine of 10 had a reduction in their rates of PSA rise and an improvement of their PSA doubling times. Median PSA doubling time increased from 11.9 months (prestudy) to 112.3 months (intervention). These results provide preliminary evidence that adoption of a plant-based diet, in combination with stress reduction, may attenuate disease progression and have therapeutic potential for clinical management of recurrent prostate cancer. 
  13. The relationship among adiposity, diet, and hormone concentrations in vegetarian and nonvegetarian postmenopausal women. Am J Clin Nutr. 1991 Mar;53(3):798-800. The relationships among anthropometric variables, dietary nutrients, and plasma steroid, polypeptide, and binding-protein hormone concentrations were investigated in 24 Seventh-day Adventist postmenopausal women, 12 vegetarian (SV) and 12 nonvegetarian (SNV). Fasting blood and 7-d dietary intake information were collected. SVs consumed significantly more crude and dietary fiber and fewer saturated fatty acids than did SNVs. The thigh and sum of three skinfold-thickness measurements were significantly greater for SNVs than for SVs. Plasma concentrations of estradiol-17 beta were significantly lower in SVs than in SNVs. 
  14. Modulation of Genetic and Epigenetic Biomarkers of Colorectal Cancer in Humans by Black Raspberries: A Phase I Pilot Study. Clin Cancer Res. 2010 Dec 1. These data provide evidence of the ability of BRBs to demethylate tumor suppressor genes and to modulate other biomarkers of tumor development in the human colon and rectum. While demethylation of genes did not occur in colorectal tissues from all treated patients, the positive results with the secondary endpoints suggest that additional studies of BRBs for the prevention of colorectal cancer in humans now appear warranted. 
  15. Effect of blueberry ingestion on natural killer cell counts, oxidative stress, and inflammation prior to and after 2.5 h of running. Appl Physiol Nutr Metab. 2011 Dec;36(6):976-84. Epub 2011 Nov 23. A 2 (treatment) × 3 (time) repeated measures ANOVA was used for statistical analysis. Increases in F₂-isoprostanes and 5-OHMU were significantly less in BB and plasma IL-10 and NK cell counts were significantly greater in BB vs. CON. Changes in all other markers did not differ. This study indicates that daily blueberry consumption for 6 weeks increases NK cell counts, and acute ingestion reduces oxidative stress and increases anti-inflammatory cytokines.
  16. Phase II study of pomegranate juice for men with rising prostate-specific antigen following surgery or radiation for prostate cancer. Clin Cancer Res. 2006 Jul 1;12(13):4018-26. We report the first clinical trial of pomegranate juice in patients with prostate cancer. The statistically significant prolongation of PSA doubling time, coupled with corresponding laboratory effects on prostate cancer in vitro cell proliferation and apoptosis as well as oxidative stress, warrant further testing in a placebo-controlled study. 
  17. Ginger: Is it Ready for Prime Time? Cancer Prev Res (Phila). 2013 Apr;6(4):257-62. doi: 10.1158/1940-6207.CAPR-13-0055. Citronberg and colleagues conducted a pilot trial of ginger extract (2 g/day for 28 days) on biomarkers of cell proliferation [human telomerase reverse transcriptase (hTERT), MIB-1], differentiation (p21waf1/cip1), and apoptosis (Bax, Bcl-2) in colonic mucosa from individuals at high-risk for colorectal cancer. Results from the trial suggest that ginger may reduce proliferation in normal-appearing colorectal epithelium and increase apoptosis relative to proliferation, especially in the differentiation zone of colon crypts.
  18. Effects of ginger supplementation on cell-cycle biomarkers in the normal-appearing colonic mucosa of patients at increased risk for colorectal cancer: results from a pilot, randomized, and controlled trial. Cancer Prev Res (Phila). 2013 Apr;6(4):271-81. doi: 10.1158/1940-6207.CAPR-12-0327. Epub 2013 Jan 9. These pilot study results suggest that ginger may reduce proliferation in the normal-appearing colorectal epithelium and increase apoptosis and differentiation relative to proliferation-especially in the differentiation zone of the crypts and support a larger study to further investigate these results. 
  19. Dietary lignan intakes in relation to survival among women with breast cancer: the Western New York Exposures and Breast Cancer (WEB) Study. Breast Cancer Res Treat. 2010 Jul;122(1):229-35. Epub 2009 Dec 22. There was no association between the consumption of dietary lignans and all-cause, total cancer, or breast cancer mortality among premenopausal women. However, postmenopausal women with the highest intake of lignans showed a statistically significant reduction in the risk for all-cause mortality (hazard ratio, 0.48) and a significantly lower risk for breast cancer mortality (hazard ratio, 0.35). “In this study, lignan intake was derived primarily from dark bread, peaches, apricots, broccoli, winter squash, oranges, strawberries, onions, coffee, and tea,” said Dr. McCann. The researchers did not find an association between mortality and the intake of fruits and vegetables, although a high intake of lignans might be a marker of a plant-based diet. “This study is evidence that a healthy diet can contribute to improved survival in breast cancer and other chronic diseases,” she said. “It provides more evidence that a plant-based diet may help survival in cancer patients.
  20. Association of Coffee Intake With Survival in Patients With Advanced or Metastatic Colorectal Cancer. JAMA Oncol. Published online September 17, 2020.
  21. Dietary flaxseed alters tumor biological markers in postmenopausal breast cancer. Clin Cancer Res. 2005 May 15;11(10):3828-35. CONCLUSION: Dietary flaxseed has the potential to reduce tumor growth in patients with breast cancer.
  22. Cruciferous vegetable intake is inversely associated with lung cancer risk among smokers: a case-control study. BMC Cancer. 2010 Apr 27;10:162. Our findings are consistent with the smoking-related carcinogen-modulating effect of isothiocyanates, a group of phytochemicals uniquely present in cruciferous vegetables. Our data support consumption of a diet rich in cruciferous vegetables may reduce the risk of lung cancer among smokers.
  23. Consumption of raw cruciferous vegetables is inversely associated with bladder cancer risk. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2008 Apr;17(4):938-44. We observed a strong and statistically significant inverse association between bladder cancer risk and raw cruciferous vegetable intake (adjusted OR for highest versus lowest category = 0.64; 95% CI, 0.42-0.97), with a significant trend (P = 0.003); there were no significant associations for fruit, total vegetables, or total cruciferous vegetables. The associations observed for total raw crucifers were also observed for individual raw crucifers. The inverse association remained significant among current and heavy smokers with three or more servings per month of raw cruciferous vegetables (adjusted ORs, 0.46 and 0.60; 95% CI, 0.23-0.93 and 0.38-0.93, respectively). These data suggest that cruciferous vegetables, when consumed raw, may reduce the risk of bladder cancer, an effect consistent with the role of dietary isothiocyanates as chemopreventive agents against bladder cancer. 
  24. Fruit and vegetable intake and incidence of bladder cancer in a male prospective cohort. J Natl Cancer Inst. 1999 Apr 7;91(7):605-13. Data from this study indicate that high cruciferous vegetable consumption may reduce bladder cancer risk, but other vegetables and fruits may not confer appreciable benefits against this cancer. 
  25. Plant‐Based Diets Are Associated With a Lower Risk of Incident Cardiovascular Disease, Cardiovascular Disease Mortality, and All‐Cause Mortality in a General Population of Middle‐Aged Adults. Journal of the American Heart Association. 2019;8:e012865.
  26. Brassica vegetable consumption shifts estrogen metabolism in healthy postmenopausal women. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2000 Aug;9(8):773-9. Brassica vegetable consumption was associated with a statistically significant increase in 2:16 values, such that for each 10-g/day increase in Brassica consumption, there was an increase in the 2:16 ratio of 0.08 (95% confidence interval, 0.02-0.15). To the extent that the 2:16 ratio, as measured in urine, is associated with breast cancer risk, future research should consider Brassica vegetable consumption as a potentially effective and acceptable dietary strategy to prevent breast cancer. 
  27. Cruciferous vegetables, mushrooms, and gastrointestinal cancer risks in a multicenter, hospital-based case-control study in Japan. Nutr Cancer. 2003;46(2):138-47. Although the sample size was limited, subgroup analyses showed that the associations differed with the histopathological subtype. These findings suggest that cruciferous vegetables decrease the risk of both stomach and colorectal cancer, and that mushrooms are associated with a decreased risk of stomach cancer. 
  28. The in vivo effect of a Brassica oleracea var. capitata extract on Ehrlich ascites tumors of MUS musculus BALB/C mice. Drug Metabol Drug Interact. 1999;15(2-3):215-22. In the experimental group, only three out of 35 mice showed tumor development, whereas in the control group the number was 23 out of 35 mice. It was also observed that the extract prevented the development of liquid EA tumors. This extract was also found to be nontoxic. Brassica oleracea var. capitata had a healing effect as well as a protective effect on EA solid tumors of mice. These results are in agreement with our previous results obtained from a liquid Brassica oleracea var. acephala juice extract.
  29. Exogenous Stimuli Maintain Intraepithelial Lymphocytes via Aryl Hydrocarbon Receptor Activation. Cell. 2011 Oct 11. [Epub ahead of print] AhR activity can be regulated by dietary components, such as those present in cruciferous vegetables, providing a mechanistic link between dietary compounds, the intestinal immune system, and the microbiota.
  30. Induction of apoptosis in tumor cells by naturally occurring sulfur-containing compounds. Mutation Research 589 (2005) 81–102. However, the role of P53 is still controversial. Based on present knowledge, GCs and ITCs may target not only the metabolism of carcinogens but also apoptosis signaling molecules. The effects of ITCs and GCs at multiple points of cancer development make these compounds highly promising candidates in cancer chemoprevention.
  31. Plasma isoflavone level and subsequent risk of breast cancer among Japanese women: a nested case-control study from the Japan Public Health Center-based prospective study group. J Clin Oncol
    . 2008 Apr 1;26(10):1677-83. doi: 10.1200/JCO.2007.13.9964. Epub 2008 Mar 3.
  32. Flaxseed supplementation (not dietary fat restriction) reduces prostate cancer proliferation rates in men presurgery. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2008 Dec;17(12):3577-87. Men were on protocol an average of 30 days. Proliferation rates were significantly lower (P < 0.002) among men assigned to the flaxseed arms. Median Ki-67-positive cells/total nuclei ratios (x100) were 1.66 (flaxseed-supplemented diet) and 1.50 (flaxseed-supplemented, low-fat diet) versus 3.23 (control) and 2.56 (low-fat diet). No differences were observed between arms with regard to side effects, apoptosis, and most serologic endpoints; however, men on low-fat diets experienced significant decreases in serum cholesterol (P = 0.048). 
  33. Effects of introducing linseed in livestock diet on blood fatty acid composition of consumers of animal products. Ann Nutr Metab. 2002;46(5):182-91. The n-6/n-3 ratio decreased in parallel from 4.2 to 3.8. Without any changes in consumers’ eating habits, foodstuffs from animals fed linseed diets induced significant modifications of human plasma and erythrocyte fatty acid composition (comparable to that noted under the ‘Cretan’ diet) and a sharp increase in CLA. 
  34. Dietary flaxseed lignan or oil combined with tamoxifen treatment affects MCF-7 tumor growth through estrogen receptor- and growth factor-signaling pathways. Mol Nutr Food Res. 2010 Mar;54(3):415-25. All treatments reduced the growth of TAM-treated tumors by reducing cell proliferation, expression of genes, and proteins involved in the ER- and growth factor-mediated signaling pathways with FO having the greatest effect in increasing apoptosis compared with TAM treatment alone. SDG and FO reduced the growth of TAM-treated tumors but FO was more effective. The mechanisms involve both the ER- and growth factor-signaling pathways.
  35. Dietary flaxseed alters tumor biological markers in postmenopausal breast cancer. Clin Cancer Res. 2005 May 15;11(10):3828-35. Results: Reductions in Ki-67 labeling index (34.2%; P = 0.001) and in c-erbB2 expression (71.0%; P = 0.003) and an increase in apoptosis (30.7%; P = 0.007) were observed in the flaxseed, but not in the placebo group. Dietary flaxseed has the potential to reduce tumor growth in patients with breast cancer.
  36. Raw versus cooked vegetables and cancer ris. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2004 Sep;13(9):1422-35. Most showed that vegetables, raw or cooked, were inversely related to these cancers. However, more consistent results were found for oral, pharyngeal, laryngeal, esophageal, and gastric cancers. Nine of the 11 studies of raw and cooked vegetables showed statistically significant inverse relationships of these cancers with raw vegetables, but only 4 with cooked vegetables.
  37. Raw and cooked vegetables, fruits, selected micronutrients, and breast cancer risk: a case-control study in Germany. Nutr Cancer. 2003;46(2):131-7. In contrast, no significant association with risk was seen for an increased intake of fruits, cooked vegetables, fiber, calcium, manganese, or iron. In this population of German women, components of raw vegetables and some micronutrients appear to decrease breast cancer risk.
  38. Dietary walnut altered gene expressions related to tumor growth, survival, and metastasis in breast cancer patients: a pilot clinical trial. Nutrition Research Volume 66, June 2019, Pages 82-94
  39. Fish consumption and prostate cancer risk: a review and meta-analysis. Am J Clin Nutr. 2010 Nov;92(5):1223-33. Epub 2010 Sep 15. Our analyses provide no strong evidence of a protective association of fish consumption with prostate cancer incidence but showed a significant 63% reduction in prostate cancer-specific mortality. 
  40. Fatty fish consumption lowers the risk of endometrial cancer: a nationwide case-control study in Sweden. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2002 Jan;11(1):143-5. Total fish consumption was inversely associated with risk, although weakly. Our results suggest that the consumption of fatty fish, but not other types of fish, may decrease the risk of endometrial cancer.
  41. Preventing metastasis and achieving oncolysis in solid tumors by inhibiting specific metalloproteinases and manipulating key metabolic pathways. MEDICAL HYPOTHESES AND RESEARCH, VOL. 2, NO. 4, OCTOBER 2005. In his patent application, Dr. Clarence D. Cone, Jr., reported that partial to complete oncolysis was achieved in patients with a variety of cancers.
  42. Energy Balance, Host-Related Factors, and Cancer Progression. J Clin Oncol. 2010 Sep 10; 28(26): 4058–4065. Several energy balance–related host factors are known to influence tumor progression and/or treatment responsiveness after cancer develops, and these have been implicated as key contributors to the complex effects of obesity on cancer outcome.
  43. A low carbohydrate, high protein diet slows tumor growth and prevents cancer initiation. Cancer Res. 2011 Jul 1;71(13):4484-93. 50% of the mice on the low CHO diet reached or exceeded the normal life span. Taken together, our findings offer a compelling preclinical illustration of the ability of a low CHO diet in not only restricting weight gain but also cancer development and progression.
  44. Calories and carcinogenesis: lessons learned from 30 years of calorie restriction research. Carcinogenesis. 2010 Jan;31(1):83-9. doi: 10.1093/carcin/bgp280. Calorie restriction (CR) is arguably the most potent, broadly acting dietary regimen for suppressing the carcinogenesis process, and many of the key studies in this field have been published in Carcinogenesis.
  45. Calorie restriction and cancer prevention: a mechanistic perspective. Cancer Metab. 2013; 1: 10. This review synthesizes findings on the biological mechanisms underlying many of the anticancer effects of CR, with emphasis on the impact of CR on growth factor signaling pathways, inflammation, cellular and systemic energy homeostasis pathways, vascular perturbations, and the tumor microenvironment.
  46. Fasting vs dietary restriction in cellular protection and cancer treatment: from model organisms to patients. Oncogene. 2011 Apr 25. [Epub ahead of print] 
  47. Safety, health improvement and well-being during a 4 to 21-day fasting period in an observational study including 1422 subjects
  48. FASTING AS AN ADJUNCT TO TREATMENT FOR CANCER:By Tanya Dorff, M.D. and Valter D. Longo, Ph.D.
  49. Fasting and cancer treatment in humans: A case series report. Aging (Albany NY). 2009 Dec; 1(12): 988–1007.
  50. Prolonged Nightly Fasting and Breast Cancer Risk: Findings from NHANES (2009–2010)Published OnlineFirst April 20, 2015; doi: 10.1158/1055-9965.EPI-14-1292. “We believe that a regular prolonged, 12 to 14 hour nightly fast could potentially target fasting-responsive pathways related to the risk of type 2 diabetes, cardiovascular disease, and many cancers,” Marinac and study author Ruth E. Patterson, PhD
  51. Prolonged Nightly Fasting and Breast Cancer Prognosis, JAMA Oncol. 2016;2(8):1049-1055.
  52. Water-only fasting and an exclusively plant foods diet in the management of stage IIIa, low-grade follicular lymphoma, BMJ Case Rep. 2015; 2015: bcr2015211582.
  53. Is there a role for carbohydrate restriction in the treatment and prevention of cancer?Nutr Metab (Lond). 2011 Oct 26;8:75. ABSTRACT: Over the last years, evidence has accumulated suggesting that by systematically reducing the amount of dietary carbohydrates (CHOs) one could suppress, or at least delay, the emergence of cancer, and that proliferation of already existing tumor cells could be slowed down.
  54. Can Dietary Methionine Restriction Increase the Effectiveness of Chemotherapy in Treatment of Advanced Cancer?J Am Coll Nutr. 2001 Oct;20(5 Suppl):443S-449S; discussion 473S-475S.
  55. Dietary methionine restriction targets one carbon metabolism in humans and produces broad therapeutic responses in cancer. https://www.biorxiv.org
  56. Methionine is a metabolic dependency of tumor-initiating cells. Published: 06 May 2019, Nature Medicine
  57. Methionine metabolism in health and cancer: a nexus of diet and precision medicine. Nature Reviews Cancer (2019)
  58. Arginine deprivation in cancer therapy.Curr Opin Clin Nutr Metab Care. 2015 Jan;18(1):78-82. doi: 10.1097/MCO.0000000000000122. RECENT FINDINGS: New developments in this area include understanding of the role of most significantly downregulated gene regulating amino acid metabolism, argininosuccinate synthetase and its expression and therapeutic relevance in different tumors.
  59. Fasting alters the gut microbiome reducing blood pressure and body weight in metabolic syndrome patients. Nat Commun 12, 1970 (2021).
  60. Targeting the PI3K/Akt/mTOR axis by apigenin for cancer prevention. Anticancer Agents Med Chem. 2013 Sep; 13(7): 971–978. This review summarizes the anti-cancer and chemopreventive effects of apigenin at cellular and molecular levels, its chemical structure and properties, with focus on mechanism related to apigenin’s inhibition of the PI3K/Akt/mTOR signaling pathways.
  61. Circulating insulin-like growth factor-I levels regulate colon cancer growth and metastasis.Cancer Res. 2002 Feb 15;62(4):1030-5. Both control and LID mice treated with recombinant human IGF-I displayed significantly increased rates of tumor development on the cecum and metastasis to the liver, as compared with saline-injected mice. The number of metastatic nodules in the liver was significantly higher in control mice as compared with LID mice.
  62. Fasting and its Therapeutic Impact in Brain Tumors, Current Surgery Reports, July 2018, 6:12
  63. Hypoglycemic Effect of Aqueous Shallot and Garlic Extracts in Rats with Fructose-Induced Insulin ResistanceJ Clin Biochem Nutr. 2007 Nov; 41(3): 218–223. Shallot extract administration, but not garlic extract, for a period of eight weeks can significantly improve the intraperitoneal glucose tolerance and diminish the FIRI.
  64. The importance of the omega-6/omega-3 fatty acid ratio in cardiovascular disease and other chronic diseases. Exp Biol Med (Maywood). 2008 Jun;233(6):674-88. Epub 2008 Apr 11.
  65. Health Implications of High Dietary Omega-6 Polyunsaturated Fatty Acids, Journal of Nutrition and Metabolism, Volume 2012, Article ID 539426, 16 pages.
  66. High fasting blood glucose and obesity significantly and independently increase risk of breast cancer death in hormone receptor-positive disease.European Journal of Cancer, Volume 49, Issue 18, December 2013, Pages 3881-3888
  67. Post-diagnosis weight change, body mass index, and breast cancer survival.Sixth AACR International Conference on Frontiers in Cancer Prevention Research– Dec 5-8, 2007; Philadelphia, PA.
  68. Obesity and Cancer Mechanisms: Cancer Metabolism. J Clin Oncol. 2016 Dec 10; 34(35): 4277–4283.
  69. Obesity and risk of cancer in postmenopausal Korean women. J Clin Oncol. 2008 Jul 10;26(20):3395-402. Although variations exist between the individual cancer sites, obesity was associated with an overall increased risk of cancer in postmenopausal Korean women. To reduce the risk of cancer, active strategies to prevent obesity should be implemented in postmenopausal women. 
  70. Overweight, obesity and cancer: epidemiological evidence and proposed mechanisms. Nature Reviews Cancervolume 4, pages579–591 (2004)
  71. Overweight, Obesity, and Postmenopausal Invasive Breast Cancer Risk. JAMA Oncol. 2015;1(5):611-621
  72. Dietary energy availability affects primary and metastatic breast cancer and metformin efficacy Breast Cancer Res Treat. 2010 Sep; 123(2): 333–344. When compared to the control diet, the high energy diet promoted tumor growth, expression of the inflammatory adipokines leptin and resistin, induced lung priming by bone marrow-derived myeloid cells and promoted metastatic potential.
  73. Cytotoxic T-cells mediate exercise-induced reductions in tumor growth. eLife, 2020; 9
  74. Cancer and Exercise: Warburg Hypothesis, Tumour Metabolism and High-Intensity Anaerobic Exercise. Sports (Basel). 2018 Mar; 6(1): 10.

Bøker

Kakeksi og kreft

Behandling av kakeksi

Kakeksia er et syndrom der fett og spesielt muskler svinner hen i forbindelse ved langtkommet- og metastatisk kreft. Personer som lider av kakeksi går kraftig ned i vekt, mister appetitten, blir anemiske og får lave nivåer av albumin, og som et resultat av dette blir de svake og utslitte.

Kakeksi er en litt uklar tilstand, men det er klart for oss at det er en kompleks metabolsk forandring i kroppen, som trigges av inflammatoriske signalmolekyler (tumornekrosefaktor, gamma-interferon, cachectin, interlukin1 og interlukin6) som tumorene skiller ut.

Ca 80% av de med langtkommet kreft vil lide av kakeksi.

 

Aggressiv behandling må til for å stoppe kakeksi

Selv om en rekke tilskudd kan bremse utviklingen av kakeksi, så vil det å stoppe spredning og ødelegge kreftceller være det en må konsentrere seg om for reversere denne tilstanden. En bør da se på aggressive behandlingsstrategier som er ment å direkte ødelegge kreftceller – tradisjonell kjemoterapi bør for eksempel alltid vurderes, da man er avhengig av en hurtig respons på behandlingen.

Det eneste som hjelper en mot kraftig ukontrollert vekttap i forbindelse ved langtkommet kreft er å redusere tumorbyrden, men man kan til en viss grad søke hjelp mot denne utviklingen ved diverse kosttilskudd:

  • Brenneslerot /-tea (N)
  • Fiskeoljer (N)
  • Genistein
  • Kokosnøttolje
  • MSM

Cannabisoljer ser særdeles interessante ut, da cannabinoider har vist seg å besitte egenskaper som har potensiale til å bedre betennelsestilstander, appetitt og humør. Selv om CBD-oljer som man får kjøpt i Sverige kan være nyttige, så man må trolig benytte seg av cannabinoiden THC om man virkelig ønsker å stimulere appetitt og kaloriinntak, og fremme velvære.

 

Aminosyrebehandling ved kakeksi

Ved en inflammatorisk respons er det et stort behov for aminosyrer, og kroppen brytes ned som følge av det økende behovet for aminosyrer. Tilskudd med aminosyrer vil derfor kunne være et hjelpemiddel for å stoppe ukontrollert vekttapet, men benyttes kun i sammenheng med kjemoterapistrategier.

Man begynner her på høye doseringer av utvalgte aminosyrer for så å trappe gradvis ned til en vedlikeholdsdoseing. Negative bivirkninger fra kjemoterapi- og strålebehandling vil i enkelte tilfeller kunne minimeres.

  • Arginine og ornithine kombineres for å hindre muskeltap. Aminosyrene hjelper også leveren med å avgifte ammonium, og de hindrer eller hemmer skader på vev ved bruk av kjemoterapier og/eller stråling (forbrenning).
  • Glutamine benyttes først og fremst for å hindre skader på mage og tarm, men glutamine er også en byggesten i glutation som er kroppens naturlige reserve av tioler, som kroppen bruker som antioksidanter, og som også binder seg til visse kjemikalier slik at kroppen kan skille dem ut av kroppen. Glutamin skal ikke brukes ved hjernesvulster.
  • Cysteine vil virke direkte hemmende på muskeltap, er en byggesten i glutation, og inngår også i dannelse av hår, negler og hud.

 

Anti-inflammasjonsbehandling ved kakeksi

I pasienter med kreft-assosiert kakeksi gjennomgår det hvite fettet betydelige endringer og blir til kaloriforbrennende brunt fett – en transformasjon som fører til økt energiforbruk og til slutt organsvikt.

Inflammasjon spiller en viktig rolle i prosessen med å gjøre hvitt fett til brunt fett under kreft-assosiert kakeksi, noe som antyder et potensielt terapeutisk mål. Å hemme inflammasjonen representerer derfor en lovende tilnærming til å forbedre alvorlighetsgraden av kakeksi hos kreftpasienter.

Inflammasjonshemmende kosttilskudd og medisiner som omega 3, curcumin og sulindak bør derfor vurderes.

 

Les også: Bruk av høydose omega 3 i behandling av kreft

 

Mat mot kakeksi

Det er viktig å legge seg på merke at man kan komme i en situasjon der det er viktigere å bare få i seg noe næring (kjeks, is, etc,..) enn å absolutt skulle følge en krefthemmende diett.

Gode kilder til næring:

  • Beinmargsuppe
  • Chottage cheese blandet med linfrøolje
  • Egg albumin
  • Fermentert soya (f. eks. tempeh uten tilsatt methionine)
  • Guacamole
  • Whey protein (non-denatured).

Hvor kontraintuitivt det enn høres ut, så kan en diett der en minimerer inntaket av karbohydrater være med på å stoppe en ukontrollert vektnedgang. Kakeksia kommer av at tumoren mobiliserer glukose fra vev av fett og protein. Ved å senke nivået av glukose i pasienten, så kan en hemme tumoren så mye at den i mindre grad vil utskille kakeksiske faktorer. Til å begynne med vil man gå videre ned i vekt, men så vil vekten stabilisere seg å øke etter hvert som tumorbyrden reduseres. Dette er en tilnærming som vil kreve en nøye planlagt blodsukkersenkende diett med synergister.

 

Synergister

Alt som hemmer kreftcellenes tilgang på glukose og transport av laktat ut av kreftcellene vil være gunstige alternativer å inkludere i sin behandlingsstrategi.

 

Les også: Får sukker kreftcellene til å vokse og spre seg?

 

 


 

Kilder

  1. Cachexia: A new definition. Clinical nutrition (Edinburgh, Scotland) 27(6):793-9 · September 2008
  2. Protective Effects of Omega-3 Fatty Acids in Cancer-Related Complications. Nutrients. 2019 May; 11(5): 945.
  3. Eicosapentaenoic acid in cancer improves body composition and modulates metabolism. Nutrition. 2015;31:549–555.
  4. New insights on the regulation of cancer cachexia by N-3 polyunsaturated fatty acids. Pharmacol Ther. 2019 Apr;196:117-134

 

Dr.Johanna Budwigs diett

Dr. Johanna Budwigs diett

Linfrøoljedietten ble opprinnelig utformet av Dr. Johanna Budwig; en tysk biokjemiker med interesse for fettsyrer og oljer. Dr. Budwig hadde en doktorgrad innenfor naturvitenskap, med medisinsk praksis og skolering innenfor farmakologi, fysikk, botanikk og biologi. Hun er best kjent for sine omfattende studier av egenskapene og fordelene ved linfrøolje kombinert med svovelrike proteinkilder. Hennes arbeid har resultert i en rekke bøker om emnet.

Budwig fant ut at blodet hos alvorlige syke kreftpasienter hadde mangler av enkelte viktige essensielle ingredienser som fosfatider og lipoproteiner, mens blodet til friske personer alltid inneholdt tilstrekkelige mengder med disse essensielle substansene. Hun fant ut at når en fokuserte på å tilføre disse viktige essensielle ingrediensene, så ville en i løpet av en tre måneders periode kunne redusere tumorbyrden, og se avledede symptomer som for eksempel svakhet og blodfattighet forsvinne.

Budwig formulerte en helt naturlig strategi for å erstatte disse essensielle ingrediensene hos kreftrammede og andre kronikere. Hun benyttet seg av to naturlige ordinære matvarer som finnes i de fleste dagligvarebutikker: linfrøolje og cottage cheese – ved å blande linfrøolje og cottage cheese hevdet Budwig at man får en blanding som besitter egenskaper som kan reversere og i tilfeller også kurere kreft. Tusener av kreftrammede har blitt hjulpet av protokollen hennes, og gode vitnesbyrd fra de fleste typer kreft er tilgjengelige. Diettforandringer vil alene i de aller fleste tilfeller ha en begrenset effekt ved langtkommet kreft, Budwigdietten er av den grunn plassert under mulige korrektive dietter.

Andre tilstander som denne dietten har vist seg virkningsfull ved er åreforkalkning, slag, hjerteinfarkt, magesår, artritt, eksem, etc, etc..

En lignende tilnærming ble benyttet helt tilbake på 1600-tallet innenfor folkemedisinen. Pulverisert svovel ble da varmet opp og blandet sammen med linfrøolje, og i noen tilfeller terpentin. Nyere viten støtter opp om denne tilnærmingen, men da vil man typisk heller benytte seg av selen, som er direkte under svovel i den periodiske tabell.

 

En kort innføring i Budwigdietten

Denne tilnærmingen søker å eliminere bearbeidet “mat” (transfett, mettet fett, sukker, hvetemel, konserveringsmidler, osv..) som er “unaturlige” for kroppen. Måltider skal også lages av ferske (økologiske om mulig) råvarer – rester er ikke en del av denne dietten. Dietten bør også være såpass variert at kroppen får nok av de byggestenene den trenger for å skape et helbredende miljø for cellene i kroppen.

Hovedelementet i budwigdietten er blandingen linfrøolje/cottage cheese. Et (litt for) enkelt svar på diettens gode resultater kan være omega 3. Omega 3 er særdeles viktig, da de fleste vil ha en ubalanse i fettsyrebalansen. Linfrø inneholder ikke bare omega 3, men og rikelig med fytoøstrogen med antiøstrogene effekter.

Inntak av store mengder omega 6, transfett og raffinerte fettsyrer svekker cellemenbranen til alle cellene i kroppen, noe som er negativt for koagulasjon, inflammasjon og cellulære immunfunksjoner – alle faktorer som er viktige for å regulere kreftutviklingen.

Hovedkomponentene i Budwig dietten er kaldpresset linfrøolje blandet med ubehandlet økologisk cottage cheese (kvarg), kesam eller yoghurt, nypresset juice av friske grønnsaker og nykvernede linfrø. De andre komponentene (vitaminer, mineraler, fytokjemikalier, albumin og fiber) i dietten bidrar også til et velfungerende immunforsvar, men like viktig er kanskje de matvarene som er ekskludert fra dietten, som lite mettet fett, transfett og sukker.

Tre måneder med fokus på de fem punktene i tilnærmingen vil holde for å se om man oppnår respons på behandlingen. Dette er en tilnærming bestående av naturlige råstoffer helt uten bruk av kosttilskudd – antioksidanter spesielt tror man kan være ødeleggende for diettens effekt.

1. Linfrøolje og cottage cheese (Skjørost fra Rørosmeieriet er et godt alternativ)
2. Budwigs diettforslag
3. Sollys hver dag
4. Mosjon etter evne
5. Stressmestring

 

Budwigs spesielle blanding

For å følge Budwigs diett vil trenge en blender eller stavmikser og en maskin for å male linfrø (kaffekvern).

Med blenderen/stavmikseren blander en først 2-3 ss med kaldpresset linfrøolje (f.eks. fra norsk frøpresse) med 4-6 ss med (lav fett økologisk) cottage cheese (forhold på 1:2). Dette skal blandes til oljen ikke lenger synes i blandingen (1-2 minutter) for å gjøre den vannløselig, og slik mer lettopptakelig for cellene. Denne blandingen er grunnlaget for dietten/protokollen. Dagsdosering på linfrøoljen ligger typisk på 3-6 spiseskjeer fordelt på 2-3 ferske smoothies.

Blandingen blandes så sammen fersk frukt og bær før en eventuelt bruker litt økologisk rå honning som søtningsmiddel, et eple kan og for eksempel benyttes for smakens skyld. Ved hjelp av en kaffekvern maler man så opp ett par spiseskjeer med linfrø som man til slutt tilsetter blandingen.

Blandingen kan også blandes med grønnsaker. Man kutter da gulrøtter, rødbeter, grønnkål og andre grønnsaker i små biter, og kjører dem i en foodprosessor eller blender for å gjøre dem så flytende som mulig. Lettkokt havregryn, brun ris, quinoa og bokhvete er annet som kan benyttes.

Tre smoothies av denne blandingen bør spises hver dag.

 

En typisk dag på denne dietten er som følger:

Det følgende er et eksempel på en dag på protokollen gitt i Dr.Budwigs bok “The OIL-PROTEIN DIET COOKBOOK”  og fra filene i gruppen http://health.groups.yahoo.com/group/FlaxSeedOil2/, og andre nyere bøker utgitt av Dr.Budwig – i boken The oil-protein diet cookbook finner du 500 oppskrifter som du kan variere i mellom.

 

Dagsplan

Denne dagsplanen er basert på anbefalt mengde for en person: En skal ikke tvinge ned maten, og inntak vil forøvrig avhenge fra person til person, appetitt, samt fordøyelsesevne.

Før frokost: Fermentert surkål for å hjelpe fordøyelsen.

Rett før frokost: En kopp med varm grønn te eller annen urtete – dette skal hjelpe de kvernede linfrøene i frokosten til å mykne og svelle i magen.

Frokost: Tre spiseskjeer med linfrøolje og seks spiseskjeer med cottage cheese blandes ved hjelp av en blender. Blandingen skal ferdigblandet se ut som pisket krem, noe som gjør oljen vannløselig og lettopptakelig for cellene i kroppen. Hvis blandingen blir for tykk kan man blande den ut med litt ferskpresset frukt eller grønnsaksjuice. To spiseskjeer med linfrø (som blir fire når de blir kvernet) tilsettes blandingen. Diverse ferske og frosne bær og økologisk frukt kan tilsettes. Det samme kan økologiske nøtter (ikke peanøtter), honning og vanilje.

Mellommåltid 1: Ferskpresset grønnsaksjuice bestående av gulrotjuice, rødbetejuice, selleri, sitron og eple.

Utendørs mosjon og sollys: Det er viktig å holde kroppens lymfesystem i gang, og sollys på huden er helsefremmede så lenge en unngår forbrenning av huden.

Før lunsj: To spiseskjeer nykvernede linfrø blandet i et glass med sprudlende champagne.

Lunsj: Rå eller dampede grønnsaker blandet med linfrøolje og cottage cheese – to spiseskjeer linfrøolje blandet med to spiseskjeer økologisk lav fett cottage cheese, blandet sammen med en spiseskje eplesyreeddik.

Lunsj dessert: Her følger en anbefalingene gitt under frokost. Men en kan gjerne variere litt mellom forskjellige frukter.

Mellommåltid 2: To spiseskjeer nykvernede linfrø blandet i et glass med sprudlene champagne, eller blandet i et glass med ferskpresset grønnsaksjuice.

Frisk luft der en mosjonerer eller bare slappe av under solen.

Ettermiddag: To spiseskjeer nykvernede linfrø blandet i ferskpreset papaya-/ananasjuice

Middag: Grønnsakssuppe, gjerne med forskjellige urter/krydder. Oleolux og økologiske gjærflak kan tilsettes før det serveres. Kokt bokhvete er et annet alternativ. Hirse, brun ris, linser og bønner er andre gode alternativer. Litt brød bestående av spelt, quinoa, spiret korn og surdeig[1], eller Ezekielbrød kan også inkluderes.

Til kvelds: Et glass rødvin av god kvalitet (en til to desiliter)

 

I denne dietten anbefales det å unngå helsehemmende matvarer og stoffer som hydroliserte fettsyrer, animalske proteiner, hvetemel (raske næringsfattige karbohydrater), konserveringsmidler, kjemikalier og behandlet/bearbeidet mat. Mat skal heller aldri oppbevares til neste måltid, for elektroner og enzymer i maten forsvinner kort tid etter forberedelse.

Minst tre ganger per dag bør en drikke varm drikke, som for eksempel grønn te eller annen urtete.

Psykologiske stressorer må unngås, og en må søke seg til en avslappende tilværelse som kan kan gi en  overskudd og indre ro; hør på fin musikk, se morsomme filmer, gjennomfør pusteøvelser (medi yoga), vær ute i naturen og tilbring tiden med mennesker som du liker å være sammen med.

Du kan melde deg inn i gruppen: http://health.groups.yahoo.com/group/FlaxSeedOil2/ om du har spørsmål vedrørende dietten, eller om du ønsker å lese om brukererfaringer.

 

 

Tilbake til artikkel: En korrektiv kreftdiett

 


 

Kilder

  1. The Effect of Flaxseed in Breast Cancer: A Literature Review. Front Nutr. 2018; 5: 4.
  2. Flaxseed Supplementation (not Dietary Fat Restriction) Reduces Prostate Cancer Proliferation Rates in Men Presurgery. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2008 Dec; 17(12): 3577–3587.
  3. Supplementation with flaxseed alters estrogen metabolism in postmenopausal women to a greater extent than does supplementation with an equal amount of soy. Am J Clin Nutr. 2004 Feb;79(2):318-25.
  4. Pro-apoptotic and anti-angiogenic actions of 2-methoxyestradiol and docosahexaenoic acid, the biologically derived active compounds from flaxseed diet, in preventing ovarian cancer. J Ovarian Res. 2019 May 25;12(1):49. doi: 10.1186/s13048-019-0523-3.