Hjem

Kosthold ved kreft

Sukkerets rolle i kreftutviklingen

Sukkerets rolle i kreftutviklingen

Kreftceller flest er for det meste ikke i stand til å forbrenne betydelige mengder fettsyrer, proteiner eller ketonlegemer grunnet dysfunksjonelle mitokondrier, og er derfor avhengig av å få det meste av sin energi fra karbohydrater (blodsukker) gjennom glykolysen.

Kreftceller benytter mye mer (opp til 200 ganger mer) sukker enn normalt sunt vev for å opprettholde sin vekst, og selv om kreftceller er gode på å tilegne seg glukose ved blodglukosekonsentrasjoner som er under normale nivåer (grunnet overaktivisering av glukose transportøren GLUT1 og/eller GLUT3), så har vi i dyreforsøk sett at tumorvekst er direkte korrelert med nivået på blodsukkeret, og klinisk ser vi at mennesker med langtkommet kreft som går over på en lavkalori-/lavblodsukker diett har kunnet bremse sykdomsforløpet sitt.

Det anbefales derfor å holde et jevnt lavt blodsukker for å hemme energiforsyningen til kreftcellene (spesielt hypoksiske kreftceller med dårlig blodforsyning), men mer viktig er nok effekten en lavkalori-/lav-blodsukker-diett har på vekstfaktorer som insulin, IGF og signalveien PI3K−Akt−mTOR.

 

As we learn more and more about cancer metabolism, we understand that individual cancers are addicted to particular things. In a lot of cancers, that’s insulin—and sugar.

– Dr. Lewis Cantley

 

Blodsukkeret

En persons blodsukkernivå er avledet av mengde og type mat som blir konsumert, og fra mengde glykogen (ca 1000 kalorier) som til en hver tid er lagret i leveren. Hvordan matvarer påvirker blodsukkeret vil variere i fra individ til individ, og det anbefales derfor å gå til anskaffelse av en blodsukkermåler for å lære sin kropp å kjenne.

Blodsukkeret blir sugd opp fra tarmen eller skilt ut fra leveren og inn i blodet. Derfra sirkulerer det med blodstrømmen rundt til kroppens celler og forsyner disse med glukose.

Kroppen har og evnen gjennom en kompensatorisk stoffskifteprosess (glykoneogenesen) å hente glukose fra andre stoffer enn karbohydrater (for det meste fra aminosyrer).

Leveren er flink til å holde blodsukkeret innenfor et “normalt” nivå. Den gjør dette ved å bryte ned glykogen som den har lagret (glykogen er et kompleks sukkermolekyl som leveren benytter for å regulere blodsukkeret) – i tilfeller der blodsukkeret faller sendes det ut hormonelle signaler som får leveren til å bryte ned glykogen til glukose for sirkulasjon, og den vil slik kunne holde glukosenivåene i blodet på et minimumsnivå på rundt omkring 5 mmol/L.

Men selv om blodsukkeret er nøye regulert så ser vi at det er mulig å fremme en varig senkning av blodsukkeret i blodet ved hjelp av en restriktiv kreftdiett eller en ketogen kreftdiett – ved hjelp av en ketogen kreftdiett kan man etter en tre ukers tid greie å senke blodsukkernivået til 3,5 mmol/L, noe som bidrar til å hemme kreftcellenes energigrunnlag og vekstfaktorer som insulin og IGF-1.

 

Insulin

Insulin er det hormonet i kroppen som hjelper cellene med å ta opp blodsukkeret slik at det kan nyttiggjøres som energi. Mat innvirker på blodsukkeret på ulike måter: enkelte matvarer innvirker lite på blodsukkeret, andre virker blodsukkerstabiliserende, mens for eksempel “raske” karbohydrater vil føre til at blodsukkeret stiger hurtig.

Et kronisk forhøyet blodsukker grunnet misbruk av raske karbohydrater er i dag en vanlig livsstilssykdom. Dette misbruket øker aktiviteten til betennelses-molekyler, og fører til et kronisk høyt nivå av insulin (hyper-insulinemi). Hyper-insulinemi er direkte kreftfremmende da tilstanden fører til en kronisk aktivering av de intracellulære signalmolekylene nedstrøms insulinreseptoren som regulerer kreftcellers vekst, spredning og motstand mot apoptose (programmert celledød).

En ketogen diett er det beste hjelpemiddelet vi har for å holde insulin på et så lavt nivå som mulig. Etter ca to uker på en ketogen diett vil insulinnivåene falle kraftig og forholde seg lave.

Innledende FDG-PET studier bekrefter at en ketogen diett er korrelert med et lavere glukoseopptak hos svulsten.

 

PI3K

Mutasjoner i PI3CA, som fremmer en overaktivisering av den insulin-aktiverte fosfatidylinositol-3-kinase sinalveien (PI3K), er en av de hyppigste identifiserte forandringene ved malign utvikling.

Denne aktiveringen øker insulinsensitiviteten til kreftcellene og øker deres glukoseopptak, et glukoseopptak som fremmer vekst og utvikling hos kreftcellene.

Det betyr at om du har en av disse mutasjonene, som de fleste kreftrammede har, og spiser “raske karbohydrater” (stimulerer til utskillelse av insulin), vil dette i større grad fremme vekst hos ondartede celler enn det det vil gjøre i normalt vev.

Mulig medikamentell intervensjon kan være PI3K hemmere som alpelisib og gamma-Tocotrienol, og matrine  (Sophora flavescens Ait) og I3C som fremmer en reaktivering av PTEN (hemmer av PI3K signalering). Sammen med en ketogen diett ser PI3K hemmere ut som en svært potent strategi.

 

IGF-1

Sukker og kreftUtskillelsen av insulin ledsages av et annet molekyl kalt insulinliknende vekstfaktor 1 (IGF-1), et effektormolekyl for veksthormoner som stimulerer celledifferensiering, proteinsyntesen og glukoseopptaket i en rekke vev.

IGF-1 er et naturlig forekommende hormon i menneskekroppen, og er et av kroppens sterkeste anabole hormoner.

Det meste av sirkulerende IGF-1 er produsert i leveren og er regulert av hormonelle og ernæringsmessige faktorer. Melk fra pattedyr og en høyglykemisk diett har i en rekke studier vist seg å kunne heve nivået av sirkulerende IGF-1, og vil slik stimulerer til vekst i alle kroppens celler (også de ondartede).

Spesielt ved tilfeller av bryst-, prostata- og tykktarmkreft har IGF-1 vist seg som en mulig vekstfaktor, men IGF-1 vil trolig også kunne trigge utvikling og progresjon hos kreftceller med annen opprinnelse.

 

Sukker omgjøres til laktat

I prosessen med å omgjøre sukkeret til energi omgjør de glykolytiske kreftcellene sukkeret til laktat, som skilles ut og syrliggjør miljøet rundt tumoren. Laktatet vil og bli tatt opp igjen av kreftcellene via transportøren MCT1, for så å bli konvertert til pyruvat og energi. Laktat som ender opp i blodbanen blir konvertert tilbake til glukose av leveren, noe som igjen gir et forhøyet blodsukker.

Glykolytiske/anaerobe celler produserer 60 ganger mer laktat enn normale celler, og konsentrasjonen av laktat rundt en svulst er omtrent 40 ganger høyere enn i normalt vev. Dette er noe vi vet hemmer immunfunksjoner (T-celler, NK-celler og makrofager), fremmer vekst og spredning (gjennom blant annet økt uttrykk av VEGF) og hemmer effekten til kjemoterapier som er svakt basiske.

Denne prosessen søker vi å utnytte i kreftcellene disfavør i en restriktiv kreftdiett med synergister.

Det er viktig for kreftcellene å kvitte seg med laktat for ikke å forgifte seg selv – anaerobe kreftceller tenderer til cellulær acidose, noe som fremmer programmert celledød. For å unngå dette transporterer kreftcellen laktatet ut av cellen ved hjelp av transportøren MCT4. Dette er en transportør som vi kan søke å hemme ved hjelp av hjelpemidler som quercetin, diclofenac, simvastatin og syrosingopine, som alle hemmer kreftcellenes evne til å skille ut laktat.

 

Vi kan søke å utnytte laktat ytterligere i behandlingsøyemed

Ved å øke syrenivået i blodet hemmer man tumorens evne til å skille ut syre gjennom blodårene, noe som videre fører til at PH-nivået i tumoren senkes dramatisk. Den lokale syrekonsentrasjonen kan da gå over toleransegrensen til kreftcellene, og fremme celledød.

Syrenivået i blodet kan blant annet økes ved hjelp av høyintensitiv anaerob trening: Intervalltrening med svært høy intensitet kan derfor trolig hemme kreftcellenes metabolisme (glykolysen) ved at treningen gir en midlertidig økning av laktat i kroppen.

Høyintensitiv anaerob trening flere ganger i uken over flere måneder ser derfor ut til å kunne være en lovende strategi som kan være med på å sette press på kreftcellene for kreftpasienter som er i stand til å gjennomføre treningen.

 

Oppsummering

Kort sagt får sukker vevet til å vokse raskere. Dessuten har insulin og IGF-1 den egenskapen at de promoterer betennelser, som stimulerer til celledeling, så en kan si at de vil virke som gjødsel for en tumor.

Viten sier oss altså at et kronisk høyt blodsukker vil stimulere til vekst hos kreftcellene, og at det i lengden vil kunne føre til spredning av kreftceller.

Ved siden av en lavglykemisk diett anbefales det ved langtkommet kreftsykdom ofte å benytte kombinasjoner av medikamenter og kosttilskudd som:

  • Hemmer glykolysen – 2-deoxyglucose (2DG)
  • Hemmer glukoneogenesen – Metformin, berberine
  • Hemmer SGLT2 – Canagliflozin
  • Hemmer strømmen av pyruvate til mitokondriene – DCA
  • Hemmer glukoneogenesen – Sulforafane
  • Hemmer IGF-1 medierte biologiske effekter – Metformin

 

Synergister

  • Immunterapi

 

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

 


 

Kilder

  1. Glucose feeds the TCA cycle via circulating lactate. Nature 551, 115–118 (2017).
  2. Lactate Metabolism in Human Lung Tumors, VOLUME 171, ISSUE 2, P358-371.E9, OCTOBER 05, 2017.
  3. Dose-Ranging Effects of Canagliflozin, a Sodium-Glucose Cotransporter 2 Inhibitor, as Add-On to Metformin in Subjects With Type 2 Diabetes. Diabetes Care. 2012 Jun; 35(6): 1232–1238.
  4. The diabetes medication Canagliflozin reduces cancer cell proliferation by inhibiting mitochondrial complex-I supported respiration. Mol Metab. 2016 Aug 26;5(10):1048-1056
  5. Cancer and Exercise: Warburg Hypothesis, Tumour Metabolism and High-Intensity Anaerobic Exercise. Sports (Basel). 2018 Mar; 6(1): 10.
  6. https://www.researchgate.net/project/Triple-edged-approach-targeting-cancer-acidity
  7. Follow-up of water-only fasting and an exclusively plant food diet in the management of stage IIIa, low-grade follicular lymphoma FREE. BMJ Case Rep. 2018 Aug 9;2018. pii: bcr-2018-225520
  8. Restricting carbohydrates to fight head and neck cancer—is this realistic? Cancer Biol Med. 2014 Sep; 11(3): 145–161.
  9. Restricting Glycolysis Preserves T Cell Effector Functions and Augments Checkpoint Therapy. Cell Reports, Volume 29, Issue 1, 1 October 2019, Pages 135-150.e9
  10. Genetic Disruption of Lactate/H+ Symporters (MCTs) and Their Subunit CD147/BASIGIN Sensitizes Glycolytic Tumor Cells to Phenformin. Cancer Reaserch. DOI: 10.1158/0008-5472.CAN-14-2260 Published January 2015
  11. Lactic acidosis switches cancer cells from aerobic glycolysis back to dominant oxidative phosphorylation. Oncotarget. 2016 Jun 28;7(26):40621-40629. doi: 10.18632/oncotarget.9746.
  12. Lactate: mirror and motor of tumor malignancy. Semin Radiat Oncol. 2004 Jul;14(3):267-74.
  13. The Circle of Lactate: How cancer cells can reuse their own waste
  14. Dual Inhibition of the Lactate Transporters MCT1 and MCT4 Is Synthetic Lethal with Metformin due to NAD+ Depletion in Cancer Cells. Cell Rep. 2018 Dec 11; 25(11): 3047–3058.e4.
  15. Targeting lactate metabolism for cancer therapeutics. J Clin Invest. 2013 Sep 3; 123(9): 3685–3692.
  16. Targeting Cancer Metabolism: Dietary and Pharmacologic Interventions. Cancer Discov; 6(12); 1315–33.
  17. The low-affinity monocarboxylate transporter MCT4 is adapted to the export of lactate in highly glycolytic cells. Biochem J. 2000; 350: 219-227
  18. Quercetin, an inhibitor of lactate transport and a hyperthermic sensitizer of HeLa cells. Cancer Res. 1984 Jan;44(1):102-6
  19. Cellular acidification as a new approach to cancer treatment and to the understanding and therapeutics of neurodegenerative diseases. Seminars in Cancer Biology. Volume 43, April 2017, Pages 157-179
  20. Experimental and human cancer, PH, and spontaneous regression. By S. Harguinday and M. Gillies
  21. Lactate in the Regulation of Tumor Microenvironment and Therapeutic Approaches. Front Oncol, 9, 1143, 2019 Nov 1, eCollection 2019
  22. Is there a role for carbohydrate restriction in the treatment and prevention of cancer? Nutr Metab (Lond). 2011; 8: 75. Published online 2011 Oct 26.
  23. High-fructose corn syrup enhances intestinal tumor growth in mice. Science 22 Mar 2019: Vol. 363, Issue 6433, pp. 1345-1349
  24. Sugar, Uric Acid, and the Etiology of Diabetes and Obesity. Diabetes. 2013 Oct; 62(10): 3307–3315.
  25. Metformin prevents aggressive ovarian cancer growth driven by high-energy diet: similarity with calorie restriction. Oncotarget. 2015 May 10;6(13):10908-23. Thus metformin can closely mimic CR’s tumor suppressing effects by inducing similar metabolic changes, providing further evidence of its potential not only as a therapeutic drug but also as a preventive agent.
  26. Efficacy of Berberine in Patients with Type 2 Diabetes. Metabolism. 2008 May; 57(5): 712–717. Fasting plasma insulin and HOMA-IR were reduced by 28.1% and 44.7% (P<0.001), respectively. Total cholesterol and low-density lipoprotein cholesterol (LDL-C) were decreased significantly as well.
  27. Suppression of insulin feedback enhances the efficacy of PI3K inhibitors. Nature. 2018 Aug;560(7719):499-503.
  28. Reactivation of PTEN tumor suppressor for cancer treatment through inhibition of a MYC-WWP1 inhibitory pathway. Science 17 May 2019: Vol. 364, Issue 6441, eaau0159
  29. The role of insulin-like growth factor I and its receptor in cell growth, transformation, apoptosis, and chemoresistance in solid tumors. Journal of Cancer Research and Clinical Oncology, April 1999, Volume 125, Issue 3–4, pp 166–173
  30. Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: A pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition. Volume 28, Issue 10, October 2012, Pages 1028-1035
  31. Metformin blocks the stimulative effect of a high-energy diet on colon carcinoma growth in vivo and is associated with reduced expression of fatty acid synthase. Endocr Relat Cancer. 2010;17(2):351-60.
  32. Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: a pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition. 2012 Oct;28(10):1028-35.
  33. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr 1995;14:202-208
  34. Elevated insulin and insulin resistance are associated with the advanced pathological stage of prostate cancer in korean population. J Korean Med Sci. 2012 Sep;27(9):1079-84. Epub 2012 Aug 22. The patients in highest tertile of insulin had a more than 5.6 fold risk of locally advanced stage than those in the lowest tertile (OR = 5.62, 95% CI = 1.88-16.83, P = 0.002). Moreover, the patients in the highest tertile HOMA-IR group was associated with an increased risk of locally advanced stage than the lowest tertile group (OR = 3.10, 95% CI = 1.07-8.99, P = 0.037). These results suggest that elevated insulin and insulin resistance are associated with the advanced pathological stage of prostate cancer in Korean patients.
  35. Congenital IGF1 deficiency tends to confer protection against post-natal development of malignancies. Eur J Endocrinol. 2011 Apr;164(4):485-9. Epub 2011 Feb 3. Our findings bear heavily on the relationship between GH/IGF1 and cancer. Homozygous patients with congenital IGF1 deficiency and insensitivity to GH such as LS seem protected from future cancer development, even if treated by IGF1. Patients with congenital IGHD also seem protected.
  36. Short-term effects of replacing milk with cola beverages on insulin-like growth factor-I and insulin-glucose metabolism: a 10 d interventional study in young men. Br J Nutr. 2009 Oct;102(7):1047-51. Epub 2009 Sep 22. The present study demonstrates that high intake of cola over a 10 d period decreases total IGF-I compared with a high intake of milk, with no effect on glucose-insulin metabolism in adult men. It is unknown whether this is a transient phenomenon or whether it has long-term consequences.
  37. ERGO2: A prospective randomized trial of calorie restricted ketogenic diet and fasting in addition to re-irradiation for malignant glioma. International Journal of Radiation Oncology, June 30, 2020
  38. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr. 1995 Apr;14(2):202-8.
  39. Growth Hormone Receptor Deficiency Is Associated with a Major Reduction in Pro-Aging Signaling, Cancer, and Diabetes in Humans. Science Translational Medicine 16 Feb 2011: Vol. 3, Issue 70, pp. 70ra13
  40. Insulin-like Growth Factor-I Concentration and Risk of Prostate Cancer: Results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2012 Sep;21(9):1531-41. Epub 2012 Jul 3. CONCLUSION: In this European population, high circulating IGF-I concentration is positively associated with risk for prostate cancer over the short and long term. Impact: As IGF-I is the only potentially modifiable risk factor so far identified, research into the effects of reducing circulating IGF-I levels on subsequent prostate cancer risk is warranted.
  41. Dietary glycemic load and cancer recurrence and survival in patients with stage III colon cancer: findings from CALGB 89803. J Natl Cancer Inst. 2012 Nov 21;104(22):1702-11
  42. Frequent ice cream consumption is associated with reduced striatal response to receipt of an ice cream–based milkshake. The American Journal of Clinical Nutrition, Volume 95, Issue 4, 1 April 2012, Pages 810–817.
  43. The association between diet and serum concentrations of IGF-I, IGFBP-1, IGFBP-2, and IGFBP-3 in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2009 May;18(5):1333-40. The results from this large cross-sectional analysis show that either the intake of dairy protein or calcium is an important dietary determinant of IGF-I and IGFBP-2 concentrations; however, we suggest that it is more likely to be protein from dairy products.
  44. Minireview: IGF, Insulin, and Cancer. Endocrinology. 2011 May 3. [Epub ahead of print] In this minireview, we discuss some of the recent in vitro, animal, and clinical studies that have elaborated our understanding of the influence of IGF and insulin on tumorigenesis. These studies have shed more light on the interaction between insulin and IGF signaling in cancer cells. They have made possible the development of novel targeted therapies and highlighted some of the potential future directions for research and therapeutics. 

En korrektiv kreftdiett

En korrektiv kreftdiett

Her tilfører man kroppen optimale mengder med næringstoffer, mens man holder seg borte fra matvarer som potensielt kan fremme vekst hos kreftcellene.  

Ved hjelp av å overdrive inntaket av kjente krefthemmende enkeltelementer, og ikke overspise potensielt kreftfremmende mat som sukker, melkeprodukter, hvetemel, transfett og animalske proteiner kan man potensere denne dietten.

Denne tilnærmingen benyttes i de tilfeller en sultende eller restriktiv diett ikke forventes å ha noen effekt.

En korrektiv kreftdiett bør ha:

  • moderat med karbohydrater (lavglykemisk)
  • moderat med proteiner
  • et anti-inflammatorisk fokus

.. og ha et fastende element i seg.

Ved valg av enhver diett er det viktig å huske på at ethvert menneske er genetisk unikt, og at genetiske variasjoner assosiert med metabolisme gjør at vi responderer ulikt på ulike næringsstoffer. Det gjelder derfor å prøve seg litt frem for å finne den dietten som en føler seg vel på, og som vil være helsebringende for en selv. Mange vil for eksempel føle seg uvel på en diett som er så godt som fri for animalske proteiner, og da bør man selvfølgelig ikke slutte å spise kjøtt.

 

Middelhavsdietten

Middelhavsdietten er en kjent mild helsebringende korrektiv diett som er bredt anerkjent, og som de fleste enkelt kan greie å følge. Dietten har vist seg å kunne redusere kreftforekomsten i ulike populasjoner og være positiv for de fleste kroniske sykdomstilstander.

Ved å følge middelhavsdietten reduserer man inntaket av kjøtt og raske karbohydrater til moderate mengder, og spiser mer av frukt, grønnsaker, linser, fullkorn, olivenolje og fisk – maten lages i fra bunnen av med friske ingredienser – og da gjerne mens man nipper til et glass rødvin.

Les mer om middelhavsdietten

 

Dr. Johanna Budwigs diett

Dr. Johanna Budwigs diett er en korrektiv diett som benyttes i behandling av kreft, og er en mer rigid korrektiv diett som er utarbeidet med tanke på å reversere kreftutviklingen – dietten er et mer rituelt og rigid alternativ for dem som ikke selv ser seg i stand til å sette sammen sin egen korrektiv diett.

Hovedkomponentene i Dr. Johanna Budwigs diett er kaldpresset linfrøolje blandet med ubehandlet økologisk cottage cheese (kvarg), kesam eller yoghurt, nypresset juice av friske grønnsaker og nykvernede linfrø

Linfrøoljedietten ble opprinnelig utformet av Dr. Johanna Budwig, en tysk biokjemiker med interesse for fettsyrer og oljer. Dr. Budwig hadde en doktorgrad innenfor naturvitenskap, med medisinsk praksis, og skolering innenfor farmakologi, fysikk, botanikk og biologi. Hun er best kjent for sine omfattende studier av egenskapene og fordelene ved linfrøolje kombinert med svovelrike proteinkilder.

Les mer om Dr. Johanna Budwigs diett

 

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

 

En sultende kreftdiett (faste)

En sultende kreftdiett (faste)

En faste kan være en god strategi for mange kreftrammede. Det finnes mange forskjellige typer kreft-faster, fra tre dagers vannfaster til en seks ukers faste der en kun inntar svært begrensede mengder rotgrønnsaker og ulike typer krefthemmende te, og ulike teblandinger som er ment å støtte opp om nyre- og leverfunksjon.

Som utgangspunkt for fasten kan man bruke breuss juice fast [1]. Denne fasten kan benyttes av alle som tåler å gå ned 10-15kg, og som ikke har en saktevoksende lav grads krefttype, eller en underliggende sykdom som tilsier at en faste kan forverre sykdommen.

En gulrotjuice-faste er et annet alternativ, man drikker da en liter gulrotjuice fordelt ut over dagen. Dette har i enkelttilfeller vist seg å kunne fungere, men man har og sett enkelttilfeller der store mengder gulrøtter i form av juice muligens kan fremprovosere vekst, da gulrot inneholder en stor andel sukker.

Forventet responstid ved en juicefaset vil være 6-8 uker, og etter seks til åtte uker kan man begynne å fase ut “fasten” til en ketogen-, korrektiv- eller restrektiv diett.

Fasten kan effektiviseres med bruk av quercetin, som forstyrrer transporten av laktat ut av kreftcellene, noe som vil hemme den anarobe glykolysen som i stor grad er utgangspunktet for det meste av energiproduksjonen til de fleste typer kreftceller. Kreftcellene får da store problemer med å overleve siden vi forstyrrer den uønskede syklusen der kreftcellene forbruker glukose og produserer laktat, som så blir fraktet ut av kreftcellene videre til leveren, der laktatet konverteres tilbake til glukose, som igjen suges opp av sultne kreftceller.

Quercetin hemmer altså den uønskede syklusen der kreftcellene kaprer din egen leverfunksjon for å fø seg selv. Grunnet fasten og en svekket glykolyse vil nå kreftcellene ha et svekket vekstgrunnlag.

Særlig de ytterste skallene i rødløk er rike på quercetin, så å koke suppe på dette kan være gunstig under fasten – rødløk vil og kunne virke dempende på sultfølelsen.

Under denne fasten begrenser man næringsinntaket til maksimum en halv liter med grønnsaksjuice som drikkes jevnt fordelt ut over de timene man er våken. Typisk benytter en rotgrønnsaker som rødbeter gulrot, sellerirot, svarte reddiker og en liten potet, men det finnes og ferdig blandet juice i serien Biotta organic breuss juice som kan benyttes. Disse juicene kan kjøpes i de fleste helsekostbutikker.

Fasten er sjelden en “kur” i seg selv, men det er veldig vanskelig for kreftcellene å vokse under fasten, og man vil ofte se en betydelig reduksjon i størrelse på svulstene. Det er her veldig viktig å la kroppen gradvis vende seg til fast føde, da “overspising” etter avsluttet faste kan gi alvorlige komplikasjoner.

 

Synergister

  • Pau d’arco te
  • Olivenblad te
  • Malurt te
  • Løvetann te

 

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

En ketogen kreftdiett

En ketogen kreftdiett

En ketogen kreftdiett er en diett der man inntar svært små mengder karbohydrater, og baserer næringsinntaket i stor grad på fett og begrensede mengder proteiner. Sammen med kosttilskudd og medikamenter som hemmer kreftcellenes energimetabolisme, så har man her en tilnærming som kan greie å reversere og kontrollere de fleste kreftformer.

Kreftceller har grunnet sin endrede metabolisme problemer med å benytte seg av fett til energiproduksjon, mens de normale cellene i kroppen ofte foretrekker fett som energikilde. En forsøker derfor å minimere inntaket av karbohydrater (glukose) som både direkte og indirekte fremmer vekst hos kreftcellene, mens en forsøker å gi de normale cellene nok næring i form av sunt fett og (begrensede mengder) proteiner. Ved å gjøre dette bringer en kroppen i en ny metabolsk tilstand der de normale cellene blir sunnere og kreftcellene blir svakere.

Som for eksempel sett i dette tilfelle, der periodisk faste og en ketogen diett, sammen med medisiner rettet mot å kontrollere myastenisymptomer, fremmer en fullstendige tilbakegang av metastatisk thymom.

En alternativ energikilde kalt ketoner

I mangel på inntak av karbohydrater dannes en alternativ energikilde kalt ketoner: Ketoner er energimetabolitter som produseres naturlig i kroppen under fysiologiske forhold som sult, faste, langvarig trening eller under en ketogen diett. Ketonlegemene dannes i fra acetyl-Coa under nedbrytning av fettsyrer i leveren, og er en viktig del av organismens metabolisme, der de fungerer som et backup-energisystem i de tilfeller blodsukkeret faller ved faste eller karbohydratrestriksjon.

Ketonlegemer har og vist seg å kunne hemme vekst og til og med være giftig for kreftcellene.

Normale celler kan benytte ketoner til energiproduksjon

De normale cellene i kroppen kan benytte ketoner til energiproduksjon, mens kreftceller grunnet dysfunksjonelle mitokondrier i liten grad har evne til å nyttiggjøre seg av disse, og man kan på denne måten sette kreftcellene under metabolsk stress. Dette gjør det uproblematisk å følge en diett som nesten ikke inneholder karbohydrater, så lenge noe proteiner og nok sunt fett blir konsumert. Til og med hjernen som normalt er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av glukose kan gå over til å benytte ketoner som kilde til energi.

Ketogen diett ved hjernekreft

Cellene som utgjør hjernen er normalt avhengig av glukose for energi, så en ser typisk at kreftceller med opprinnelse i hjernen blir spesielt hardt rammet av å minimere inntaket av karbohydrater. 

En ketogen diett senker de fastende insulinnivåene som igjen reduserer PI3K signalering, som er en av de viktigste intracellulære signalveiene som regulerer cellevekst. Insulinsensitive krefttyper som livmorhalskreft og eggstokkreft forventes av den grunn å være mest responsive på en ketogen kreftdiett. 

Ved lavgradige lite differensierte tumorer som i mindre grad skiller seg i fra normalt vev forventes ikke en ketogen diett å fremme særlig respons.

En ketogen diett er i dag et veldokumentert alternativ for barn med epilepsi, og en lovende behandling for sykdommer og tilstander som kreft, IBS, astma, ALS, epilepsi, diabetes og generelt tilstander som fremmes av inflammasjon.

Les også: Sukkerets rolle i kreftutviklingen

Praktisk gjennomføring

En ketogen diett er en krevende diett å gjennomføre, men lærer man seg det grunnleggende, og ser det som overkommelig å spore antall gram protein, karbohydrater og fett måltidene består av, spise “ketomat”, og måle blodsukkeret og ketonene, ja, så tenker man ikke så mye på at man er på diett, så fort rutinene er etablert.

En ideell start på dietten vil være en vannfaste på 2-3 dager – dette anbefales for alle som har en generelt god helsetilstand og som ikke har spist et kosthold med mye raske karbohydrater før diagnosen. Etter vannfasten begynner man på en ketogen diett der man konsumerer <12-50 gram (anbefalingene varierer) karbohydrater om dagen, og spiser mat som hjelper en å holde blodsukkeret lavt og som fremmer dannelsen av ketonlegemer. Lett til moderat mosjon hver dag vil og være gunstig for å holde blodsukkeret nede. De normale cellene i kroppen vil da begynne å forbrenne fettsyrer og ketoner, og den viktigste energiforsyning er da ikke lenger glukose.

Under dietten spiser man for det meste fett, små mengder proteiner og er særdeles restriktiv med inntak av karbohydrater (65-90% fett, 10-30% protein, 8-10% karbohydrat). Dette skaper en tilstand der ketonlegemer blir benyttet som energi istedenfor glukose, og etter hvert som blodsukkeret og insulinnivået (til en femtedel av normalnivået) minker og ketonlegemene blir flere, hemmes kreftcellene sin tilgang på næring, og de kan da få problemer med å vokse og utvikle seg.

Dette er en restriktiv form for diett der en bør innta rundt 1500 kalorier daglig, men metabolismen vil variere i fra person til person, og en må av den grunn selv eksperimentere for å finne den mengden kalorier en kan ligge på for å stabilisere eller reversere sykdomsforløpet – noen vil måtte benytte en veldig restriktiv diett, mens andre kan oppnå gode resultater uten restriksjon. Før man begynner med en kalorirestriksjon bør man trolig vente til at kroppen er tilvennet til å forbrenne fett.

Et væskeinntak på 2-3 liter i døgnet og tilskudd av fiskeolje, linfrøolje, GLA og kokosnøttolje (MCT, medium-chain-triglyserider), ketone ester, beta-hydroxybutrate, spirulina, salter og vitaminer og mineraler (hvis man spiser lite grønnsaker) anbefales under denne dietten.

For at dietten skal ha virkning må en holde blodsukkeret under 55-65 milligram per desiliter (3-3,5 mmol/L) og beta-OHB mellom 4-7 mmol/L. Dette måles typisk ved hjelp av en blodsukkermåler før frokost, to timer etter lunsj og ved middagstid.

For å se om du er i ketose bør du optimalt sett måle nivået av ketoner i blodet. Mengde ketoner i blodet bør optimalt ligge mellom 1-3 mmol/L.

Mål om du er i ketose

Det finnes en rekke hjelpemidler som kan hjelpe deg med å måle om du er i ketose:

Typiske faktorer som kan hindre kontroll av blodsukkernivået:

  • Mentalt stress
  • Dehydrering
  • For stort inntak av proteiner
  • Et for lavt kaloriinntak
  • Lavt stoffskifte
  • Koffein
  • Steroider

Tilpasningsfasen

Det kan ta noen uker for de metabolske prosessene å tilpasse seg til å forbrenne fett og bruke ketonlegemer som primærbrensel. Under denne transesjonsfasen vil man kunne oppleve ubehag (“keto flu”) de første dagene eller ukene, og for de som har levd på en høykarbodiett kan det være en ide å ta tilpasningen gradvis for å minimere ubehagene.

Når kroppen er tilpasset vil man typisk føle seg vel og kjenner at kroppen fungere bra, og en anbefaling er at man først på dette stadiet går videre med å benytte (aggressiv) medikamentell intervensjon med det formål å ytterligere hemme kreftcellene.

“Keto flu”

I sammenheng med at kroppen tilpasser seg et lavt inntak av karbohydrater vil den de første ukene skille ut mye vann, natrium og kalium. Dette betyr at man i løpet av den første uken++ kan oppleve elektrolyttforstyrrelser og dehydrering, noe som kan gi mangel på energi, hodepine, svimmelhet, kramper, forstoppelse – symptomer som i litteraturen blir benevnt som “keto flu”.

Dette er midlertidige symptomer som forsvinner så fort kroppen har tilpasset seg til å bruke fett som kilde til energi.

For å motvirke disse symptomene bør man etterstrebe å spise mat (spinat, avokado, nøtter) som er rik på elektrolytter og være påpasselig med å få i seg nok væske. Det anbefales og ofte at man tar tilskudd av natrium (bordsalt) og magnesium, og til en viss grad kalium  (reddik, pistasjnøtter, avokado) i tilpasningfasen. Dette vil motvirke en elektrolyttubalanse og ofte gjøre at man kan tilpasse seg dietten uten større ubehag.

Typiske matvarer på en ketogen diett

Karbohydrater pr 100g

avokado (1.90g) | smør fra gressbeitende kyr | kakaosmør | 2 ss mandelsmør (4g)| olivenolje | avokadoolje| macadamiaolje | kokosnøttolje | roe | ghee | bok choy (1.18g)| asparges (1.80g) | selleri (2g)| spinat (1g)| brokkoli (4g)| grønnkål | blomkål (2.97g)| kålrabi (4g)| rosenkål (5g)|reddik (3g) | chilli (1g) | okra (3g)| neper | agurk (3.2)| squash (3g)| grønne bønner (7g) | sopp | oliven | tomat (2.5g)| bringebær (4.5g) | mandler (4g) | valnøtter (5g)| macadamia (4.6g) | gresskarkjernefrø | 1 kopp alfalfaspirer (4g)| hvitløk | koriander | oregano | basilikum | løvetann | persille | ost | TOFU (2g) | kjøtt (0g)| ett egg (0.5g)

For oppskrifter: www.dietdoctor.com

Synergister

Legemidlene 2-deoxyglucose (2DG) som hemmer glykolysen, metformin og berberine som hemmer glukoneogenesen, og phenylbutyrate, EGCG og chloroquine som hemmer opptaket av glutamine er medikamentelle alternativer som bør vurderes ved valg av en ketogen diett. 2DG og metformin har og virkning mot stamceller, noe som er viktig for en vedvarende kontroll av sykdomsforløpet.

Øvrige synergister

Behandlingsstrategier som kan fungere i synergi med en ketogen diett vil være metoder som kan hemme glutamine, glukose, oksidativ fosforylering og glykolysen, og det gjerne sammen med bruk av glukose-analoger.

  • 3-bromopyruvate (3-BP)
  • DCA
  • Methylglyoxal
  • DON, 6-diazo-5-oxo-L-norleucine + EGCG (hemmer glutamine metabolismen)
  • HBO + sanguinarine + artemisinin + IVC (senke glutation i kreftcellene og fremme ROS)
  • PI3K hemmere
    • gamma-Tocotrienol
    • alpelisib
  • Somatostatin + α og β-blokkere (phentolamine & propranolol)
  • Metformin + syrosingopine

Å stenge av metabolismen til kreftcellene kan alene gi en dramatisk behandlingsrespons (tumor lysis syndrome), og det anbefales av den grunn å gå varsomt frem når en benytter ulike kombinasjoner av medikamenter og kosttilskudd for å hemme kreftcellene.

Bivirkninger og kontraindikasjoner

  • Et høyt inntak av mettet fett kan føre til høye kolesterolnivåer.
    • Krefttyper (f.eks. prostata- og brystkreft) som i stor grad påvirkes av hormoner kan trolig stimuleres av en ketogen diett.
  • Hvis man får høye nivåer av triglyserider og LDL ved inntak av mye mettet fett, bør man bytte ut noe av det mettede fettet med enumettet fett, eller minimere inntaket av mettet fett noen dager i løpet av uken. Noen må ned under 25 g dagen for å se normale nivåer av triglyserider og LDL. Typisk vil man se en økning av LDL de tre første månedene av dietten før nivåene igjen normaliserer seg.
  • Dietten bør trolig ikke benyttes ved leukemi, da en har sett at en ketogen diett kan fremme vekst i musemodeller.
  • For lite proteiner kan føre til muskelsvinn.
  • Ikke alle er ut til å ha en genprofil som gjør at de responderer særlig godt på dietten.
    • SGLT-2 hemmere (Canagliflozin) kan benyttes som en erstatning for dietten, men trolig ikke sammen med dietten.
  • Lave insulinnivåer kan senke ativiteten til skjoldbruskkjertelen ved å øke rT3, noe som kan senke kroppstemperaturen og gjøre at man kjenner seg kald. Dette kan motvirkes ved å ha en lengre tilpasningsfase, spise flere kalorier hver 3-4 dag og få i seg nok jod og selen.

A total of 55 patients participated in the study, and data from 37 patients administered the ketogenic diet for three months were analyzed. No severe adverse events associated with the diet were observed.” Nutrients 2020, 12(5), 1473

Anbefalt lesning

Kreft som en metabolsk sykdom

Thomas Seyfried presenterer her kreft som en mitokondriell metabolsk sykdom som kan kontrolleres ved hjelp av en ketogen diett.

Nutritional Ketosis and Ketogenic Diets (Part 1-4)

Dr. Stephen Phinney tar her for seg vitenskapen bak ernæringsmessig ketose

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft


Kilder

  1. Targeting insulin inhibition as a metabolic therapy in advanced cancer: a pilot safety and feasibility dietary trial in 10 patients. Nutrition. 2012 Oct;28(10):1028-35. doi: 10.1016/j.nut.2012.05.001. Epub 2012 Jul 26. CONCLUSION: The extent of ketosis, but not calorie deficit or weight loss, correlated with stable disease or partial remission.
  2. Role of glucose and ketone bodies in the metabolic control of experimental brain cancer. Br J Cancer. 2003 Oct 6;89(7):1375-82.
  3. Targeting the Warburg effect for cancer treatment: Ketogenic diets for management of glioma. Seminars in Cancer Biology. Volume 56, June 2019, Pages 135-148
  4. Effects of a ketogenic diet on the quality of life in 16 patients with advanced cancer: A pilot trial. Nutr Metab (Lond). 2011 Jul 27;8(1):54. doi: 10.1186/1743-7075-8-54. CONCLUSIONS: These pilot data suggest that a KD is suitable for even advanced cancer patients. It has no severe side effects and might improve aspects of quality of life and blood parameters in some patients with advanced metastatic tumors.
  5. Management of Glioblastoma Multiforme in a Patient Treated With Ketogenic Metabolic Therapy and Modified Standard of Care: A 24-Month Follow-Up. Front Nutr. 2018 Mar 29;5:20.
  6. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reportsJ Am Coll Nutr. 1995 Apr;14(2):202-8.. One patient exhibited significant clinical improvements in mood and new skill development during the study. She continued the ketogenic diet for an additional twelve months, remaining free of disease progression.
  7. Targeting energy metabolism in brain cancer through calorie restriction and the ketogenic diet. J Cancer Res Ther. 2009 Sep;5 Suppl 1:S7-15. We propose a different approach to brain cancer management that exploits the metabolic flexibility of normal cells at the expense of the genetically defective and less metabolically flexible tumor cells. This approach to brain cancer management is supported from recent studies in orthotopic mouse brain tumor models and in human pediatric astrocytoma treated with calorie restriction and the ketogenic diet. Issues of implementation and use protocols are discussed. 
  8. The Ketogenic Diet: Uses in Epilepsy and Other Neurologic Illnesses. Curr Treat Options Neurol. 2008 November; 10(6): 410–419. The ketogenic diet may have a role in treating disorders of cellular proliferation, especially cancer. Just as chemotherapy selectively targets tumors based on differences in the way they divide compared with normal cells, investigators have proposed targeting tumors on the basis of differences in their metabolism.
  9. Metabolic management of glioblastoma multiforme using standard therapy together with a restricted ketogenic diet: Case Report. Nutr Metab (Lond). 2010 Apr 22;7:33. This is the first report of confirmed GBM treated with standard therapy together with a restricted ketogenic diet. As rapid regression of GBM is rare in older patients following incomplete surgical resection and standard therapy alone, the response observed in this case could result in part from the action of the calorie restricted ketogenic diet. Further studies are needed to evaluate the efficacy of restricted ketogenic diets, administered alone or together with standard treatment, as a therapy for GBM and possibly other malignant brain tumors.
  10. Feasibility study of metabolically supported chemotherapy with weekly carboplatin/paclitaxel combined with ketogenic diet, hyperthermia and hyperbaric oxygen therapy in metastatic non-small cell lung cancer. Int J Hyperthermia. (2019) 36:446–55.
  11. Starvation of Cancer via Induced Ketogenesis and Severe Hypoglycemia. Neoplasms are highly dependent on glucose as their substrate for energy production and are generally not able to catabolize other fuel sources such as ketones and fatty acids. Thus, removing access to glucose has the potential to starve cancer cells and induce apoptosis.
  12. Efficacy of metabolically supported chemotherapy combined with ketogenic diet, hyperthermia, and hyperbaric oxygen therapy for stage IV triple-negative breast cancer. Cureus. (2017) 9:e1445.
  13. The development of tumours under a ketogenic diet in association with the novel tumour marker TKTL1: A case series in general practice.Oncol Lett. 2016 Jan; 11(1): 584–592. In conclusion, the results from the present case series in general practice suggest that it may be beneficial to advise tumour patients to adopt a ketogenic diet, and that those who adhere to it may have positive results from this type of diet.
  14. Targeting glucose metabolism in cancer: new class of agents for loco-regional and systemic therapy of liver cancer and beyond?Hepat Oncol. 2016 January 1; 3(1): 19–28. Particularly, antiglycolytic drugs that exploit the hyperglycolytic cancer cell metabolism – also known as the ‘Warburg effect’ – have emerged as promising therapeutic options.
  15. Modified ketogenic diet in lymphoma: A case series in the Veteran Affairs Pittsburgh Healthcare System. Journal of clinical oncology
  16. Clinical effects of one year of chemotherapy with a modified medium-chain triglyceride ketogenic diet on the recurrence of stage IV colon cancer. J Clin Oncol 36, 2018 (suppl; abstr e15709)
  17. Ketogenic diet in cancer therapy. Aging (Albany NY). 2018 Feb 11;10(2):164-165.
  18. Favorable Effects of a Ketogenic Diet on Physical Function, Perceived Energy, and Food Cravings in Women with Ovarian or Endometrial Cancer: A Randomized, Controlled Trial. Nutrients. 2018 Aug 30;10(9).
  19. Press-pulse: a novel therapeutic strategy for the metabolic management of cancer. Nutr Metab (Lond). 2017 Feb 23;14:19
  20. Effects of a ketogenic diet on tumor metabolism and nutritional status in pediatric oncology patients: two case reports. J Am Coll Nutr. 1995 Apr;14(2):202-8.
  21. A hypothetical method for controlling highly glycolytic cancers and metastases. Med Hypotheses. 2018 Sep;118:19-25. doi: 10.1016/j.mehy.2018.06.014. Epub 2018 Jun 18.
  22. Anticancer Effects of γ-Tocotrienol Are Associated with a Suppression in Aerobic Glycolysis. J-Stage 2015 Volume 38 Issue 9 Pages 1352-1360
  23. Suppression of insulin feedback enhances the efficacy of PI3K inhibitors. Nature. 2018 Aug;560(7719):499-503.
  24. Therapeutic benefit of combining calorie-restricted ketogenic diet and glutamine targeting in late-stage experimental glioblastoma. Nature, Communications Biology 2, Article number: 200 (2019)
  25. On the Origin of ATP Synthesis in Cancer. iScience | VOLUME 23, ISSUE 11, 101761, NOVEMBER 20, 2020
  26. Starvation of cancer via induced ketogenesis and severe hypoglycemia. Med Hypotheses. 2015 Mar;84(3):162-8
  27. A hypothetical method for controlling highly glycolytic cancers and metastases. Med Hypotheses. 2018 Sep;118:19-25.
  28. 10 patients, 10 years – Long term follow-up of cardiovascular risk factors in Glut1 deficiency treated with ketogenic diet therapies: A prospective, multicenter case series. Clin Nutr. 2018 Dec;37(6 Pt A):2246-2251.
  29. Ketogenic diets, not for everyone. Journal of Clinical Lipidology. VOLUME 15, ISSUE 1, P61-67, JANUARY 01, 2021.
  30. Dual Inhibition of the Lactate Transporters MCT1 and MCT4 Is Synthetic Lethal with Metformin due to NAD Depletion in Cancer Cells. Cell Reports, 2018; 25 (11): 3047
  31. The Positive Effect of Skd Plus Iot and Hbo2t In The Treatment Of Cancer [Introducing Sorush Cancer Treatment Protocol (Sctp)]
  32. Effect of a ketogenic diet on the clear cell renal cell carcinoma cell growth. European Urology Supplements 17(2):e57-e59 · March 2018
  33. We’re Not “DON” Yet: Optimal Dosing and Prodrug Delivery of 6-Diazo-5-oxo-L-norleucine. Mol Cancer Ther. September 2018 Volume 17, Issue 9
  34. 38-month long progression-free and symptom-free survival of a patient with recurrent glioblastoma multiforme: A case report of the Paleolithic Ketogenic Diet (PKD) used as a stand-alone treatment after failed standard oncotherapy. International Center for Medical Nutritional Intervention – Paleomedicina Hungary Ltd., Budapest, Hungary
  35. Consideration of Ketogenic Metabolic Therapy as a Complementary or Alternative Approach for Managing Breast Cancer. Front. Nutr., 11 March 2020
  36. Promising Effect of a New Ketogenic Diet Regimen in Patients with Advanced Cancer. Nutrients 2020, 12(5), 1473
  37. Ketogenic Metabolic Therapy, Without Chemo or Radiation, for the Long-Term Management of IDH1-Mutant Glioblastoma: An 80-Month Follow-Up Case Report. Frontiers in Nutrition
  38. Restricted Ketogenic Diet Therapy for Primary Lung Cancer With Metastasis to the Brain: A Case Report. Cureus 14(8): e27603. doi:10.7759/cureus.27603

En restriktiv kreftdiett

En restriktiv kreftdiett

Ved en restriktiv kreftdiett søker man å hold plasma-aminosyrenivåene akkurat innenfor det området som kreves for å opprettholde generell helse, for normale celler vil raskt utnytte aminosyrer frigjort av nedbrytningen av maten, mens de overflødig aminosyrene typisk vil fremme vekstfaktorer og være tilgjengelig for bruk av kreftcellene.

Ved en restriktiv kreftdiett holder man seg ikke bare borte i fra mat som gir hurtig økning av blodsukkeret, men man reduserer også inntaket av proteiner og fett til at man får i seg akkurat nok næring til at en holder kroppen igang og holder “idealvekten” sin – kroppen vil da i mindre grad skille ut vekstfaktorer.

Raw food En må i begynnelsen belage seg på følelsen av tretthet, slapphet og sult, men etter 2-3 uker tilpasser kroppen seg som regel til kalorirestriksjonen. Kroppsvekten vil da stabiliseres, og energiforbruket falle slik at homeostasen gjenopprettes

Et utgangspunkt for en restriktiv diett kan være:

  • En raw food-diett der man kun spiser komplekse karbohydrater som utsetter kreftcellene for krefthemmende og kreftødeleggende plantekjemikalier.
  • Gerson-dietten som har et høyt innhold av vitaminer, mineraler, enzymer, mikronæringsstoffer, og har lavt innhold av fett og proteiner.
  • Cone-dietten som er et alternativ for dem som ser det som en umulighet å nærmest kun skulle knaske grønnsaker.

Ved en restriktiv diett ønsker man å inkludere ulike strategier som kan stresse og vanskeliggjøre leveforholdene for kreftcellene.

Eksempler på strategier som kan støtte opp om en restriktiv diett:

  1. Her ønsker man å stresse kreftcellene ved å fremprovosere et økt behov av energi i kroppen, slik at alle celler, enten de er av godartet eller ondartet karakter får behov for mer energi. Dette gjør man ved å øke kroppens stoffskifte. Stoffskifte reguleres av hormoner, og det viktigste hormonet er i denne sammenhengen tyroksin, som skilles ut av skjoldbruskkjertelen. Høye nivåer av tyroksin betyr høyt stoffskifte, og motsatt. Disse hormonene virker på celler overalt i kroppen og øker hastigheten på de metabolske reaksjoneveiene, altså øker forbrenningen, og man tar derfor tilskudd av T3 for å øke stoffskiftet.
  2. Her ønsker man å hemme transport av fettsyrer  ved å ta tilskudd av EGCG, evodiamine, Pu`er te, atorvastatin og melatonin, for å hemme kolesterol og kreftcellers næringsgrunnlag [23].
  3. Limonene som det finnes rikelig av i lavendel har vist seg å kunne hemme cellemetabolismen ved å hemme syntesen av Coenzym Q10 i kreftcellers mitokondrie. Limonene blokkerer også protein prenylation, en prosess som er viktig for syntesen av proteiner som er involvert i reguleringen av cellevekst og celledeling.
  4. Ved hurtigvoksende kreft ser det ut til å være spesielt gunstig å være restriktiv med inntaket av aminosyren methionine. Den finnes rikelig i kjøtt, solsikkefrø, brie, parmesan, cheddar, tørrmelk og egg – methionine-restriksjon kan støttes opp under ved å ta tilskudd av Methioninase [1] (L).
  5. Medikamenter og kosttilskudd som for eksempel 2-deoxyglucose (2DG) som kan hemme glykolysen hører også med i denne tilnærmingen. Det samme gjør berberine og sulforafane som hemmer glukoneogenesen, metformin som hemmer både glukoneogenesen og IGF-1 medierte biologiske effekter og genistein som hemmer GLUT1 og GLUT4.
  6. mTOR (mammalian target of rapamycin) er et proteinkompleks som er hyppig involvert i maligne cellers biologi, og ser ut til å være en av de viktigste patofysiologiske forandringer ved malign utviklingen – mTOR kontrollerer en rekke funksjoner, og er en viktig regulator av gener som fremmer cellevekst, spredning av kreftceller og motstand mot programmert celledød. Ved stor tilgang på næringsstoffer aktiveres mTOR av insulin, vekstfaktorer (IGF-1 og IGF-2) og aminosyretilgjengelighet, mens mTOR nedreguleres ved lite tilgang på næringsstoffer.
    1. Ved en faste eller kalorirestriktiv diett styrer mTOR cellene i retning av å skulle spare på energi, og en hemmer slik proteinsyntesen som kreftcellene er avhengig av for videre utvikling. Koffein, resveratrol, curcumin og quercetin er mTOR-hemmere og kan støtte opp om en faste/kalorirestriksjon.
    2. Metformin og berberine som hemmer aktiveringen av AMPK, og ellers alt annet som kan hemme signalveien PI3K/Akt/mTOR oppstrøms for mTOR vil også være til hjelp for oss. Mulige alternativer vil her være arctigening som finnes i storborrerot/burdock root (hemmere Akt), apigenin som finnes i persille (hemmer Akt), losartan (hemmer ACAT1), honokiol og tocotrienol.
  7. Når det er knapphet på aminosyrer hemmes proteinsyntesen og autofagi initieres. Autofagi og makropinocytose er to hovedmekanismer som fremmer gjenvinning av næringsstoffer hos kreftcellene, og den kan vi søke å hemme gjennom å benytte hjelpemidler som Tetrandrine, bergamott (limonen) og Hydroxychloroquine.

Tilbake til artikkel: Kosthold ved kreft

 


Kilder

  1. Dietary and pharmacological modification of the insulin/IGF-1 system: exploiting the full repertoire against cancer. Oncogenesis volume 5, page e193 (2016)
  2. A hypothetical method for controlling highly glycolytic cancers and metastases. Medical Hypotheses. Volume 118, September 2018, Pages 19-25
  3. Combination of Hypoglycemia and Metformin Impairs Tumor Metabolic Plasticity and Growth by Modulating the PP2A-GSK3β-MCL-1 Axis. Cancer Cell. 2019 Apr 10. pii: S1535-6108(19)30152-7.
  4. Macropinocytosis and autophagy crosstalk in nutrient scavenging. Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci. 2019 Feb 4; 374(1765): 20180154.
  5. Recommendations on Screening for Chloroquine and Hydroxychloroquine Retinopathy – 2016. Ophthalmology. 2017 Mar;124(3):e28-e29.
  6. A metabolic synthetic lethal strategy with arginine deprivation and chloroquine leads to cell death in ASS1-deficient sarcomas. Cell Death Dis. 2016 Oct 13;7(10):e2406
  7. https://yufoundation.org/
  8. Glycolytic suppression dramatically changes the intracellular metabolic profile of multiple cancer cell lines in a mitochondrial metabolism-dependent manner. Scientific Reports volume 9, Article number: 18699 (2019)
  9. The Promising Anticancer Efficacy of Parsley Seeds Flavonoid (Apigenin) in Induced Mammary Adenocarcinoma (AMN3) Mice. J Physiol Biomed Sci. 2012; 25(1): 5-12
  10. Bioavailability of Apigenin From Apiin-Rich Parsley in Humans. Ann Nutr Metab, 50 (3), 167-72 2006
  11. Apigenin overcomes drug resistance by blocking the signal transducer and activator of transcription 3 signaling in breast cancer cells. Oncology Reports, august 2017, Volume 38 Issue 2
  12. Apigenin in cancer therapy: anti-cancer effects and mechanisms of action. Cell Biosci. 2017;7:50. Published 2017 Oct 5. doi:10.1186/s13578-017-0179-x

Kakeksi og kreft

Behandling av kakeksi

Kakeksia er et syndrom der fett og spesielt muskler svinner hen i forbindelse ved langtkommet- og metastatisk kreft. Personer som lider av kakeksi går kraftig ned i vekt, mister appetitten, blir anemiske og får lave nivåer av albumin, og som et resultat av dette blir de svake og utslitte.

Kakeksi er en litt uklar tilstand, men det er klart for oss at det er en kompleks metabolsk forandring i kroppen, som trigges av inflammatoriske signalmolekyler (tumornekrosefaktor, gamma-interferon, cachectin, interlukin1 og interlukin6) som tumorene skiller ut.

Ca 80% av de med langtkommet kreft vil lide av kakeksi.

 

Aggressiv behandling må til for å stoppe kakeksi

Selv om en rekke tilskudd kan bremse utviklingen av kakeksi, så vil det å stoppe spredning og ødelegge kreftceller være det en må konsentrere seg om for reversere denne tilstanden. En bør da se på aggressive behandlingsstrategier som er ment å direkte ødelegge kreftceller – tradisjonell kjemoterapi bør for eksempel alltid vurderes, da man er avhengig av en hurtig respons på behandlingen.

Det eneste som hjelper en mot kraftig ukontrollert vekttap i forbindelse ved langtkommet kreft er å redusere tumorbyrden, men man kan til en viss grad søke hjelp mot denne utviklingen ved diverse kosttilskudd:

  • Brenneslerot /-tea (N)
  • Fiskeoljer (N)
  • Genistein
  • Kokosnøttolje
  • MSM

Cannabisoljer ser særdeles interessante ut, da cannabinoider har vist seg å besitte egenskaper som har potensiale til å bedre betennelsestilstander, appetitt og humør. Selv om CBD-oljer som man får kjøpt i Sverige kan være nyttige, så man må trolig benytte seg av cannabinoiden THC om man virkelig ønsker å stimulere appetitt og kaloriinntak, og fremme velvære.

 

Aminosyrebehandling ved kakeksi

Ved en inflammatorisk respons er det et stort behov for aminosyrer, og kroppen brytes ned som følge av det økende behovet for aminosyrer. Tilskudd med aminosyrer vil derfor kunne være et hjelpemiddel for å stoppe ukontrollert vekttapet, men benyttes kun i sammenheng med kjemoterapistrategier.

Man begynner her på høye doseringer av utvalgte aminosyrer for så å trappe gradvis ned til en vedlikeholdsdoseing. Negative bivirkninger fra kjemoterapi- og strålebehandling vil i enkelte tilfeller kunne minimeres.

  • Arginine og ornithine kombineres for å hindre muskeltap. Aminosyrene hjelper også leveren med å avgifte ammonium, og de hindrer eller hemmer skader på vev ved bruk av kjemoterapier og/eller stråling (forbrenning).
  • Glutamine benyttes først og fremst for å hindre skader på mage og tarm, men glutamine er også en byggesten i glutation som er kroppens naturlige reserve av tioler, som kroppen bruker som antioksidanter, og som også binder seg til visse kjemikalier slik at kroppen kan skille dem ut av kroppen. Glutamin skal ikke brukes ved hjernesvulster.
  • Cysteine vil virke direkte hemmende på muskeltap, er en byggesten i glutation, og inngår også i dannelse av hår, negler og hud.

 

Anti-inflammasjonsbehandling ved kakeksi

I pasienter med kreft-assosiert kakeksi gjennomgår det hvite fettet betydelige endringer og blir til kaloriforbrennende brunt fett – en transformasjon som fører til økt energiforbruk og til slutt organsvikt.

Inflammasjon spiller en viktig rolle i prosessen med å gjøre hvitt fett til brunt fett under kreft-assosiert kakeksi, noe som antyder et potensielt terapeutisk mål. Å hemme inflammasjonen representerer derfor en lovende tilnærming til å forbedre alvorlighetsgraden av kakeksi hos kreftpasienter.

Inflammasjonshemmende kosttilskudd og medisiner som omega 3, curcumin og sulindak bør derfor vurderes.

 

Les også: Bruk av høydose omega 3 i behandling av kreft

 

Mat mot kakeksi

Det er viktig å legge seg på merke at man kan komme i en situasjon der det er viktigere å bare få i seg noe næring (kjeks, is, etc,..) enn å absolutt skulle følge en krefthemmende diett.

Gode kilder til næring:

  • Beinmargsuppe
  • Chottage cheese blandet med linfrøolje
  • Egg albumin
  • Fermentert soya (f. eks. tempeh uten tilsatt methionine)
  • Guacamole
  • Whey protein (non-denatured).

Hvor kontraintuitivt det enn høres ut, så kan en diett der en minimerer inntaket av karbohydrater være med på å stoppe en ukontrollert vektnedgang. Kakeksia kommer av at tumoren mobiliserer glukose fra vev av fett og protein. Ved å senke nivået av glukose i pasienten, så kan en hemme tumoren så mye at den i mindre grad vil utskille kakeksiske faktorer. Til å begynne med vil man gå videre ned i vekt, men så vil vekten stabilisere seg å øke etter hvert som tumorbyrden reduseres. Dette er en tilnærming som vil kreve en nøye planlagt blodsukkersenkende diett med synergister.

 

Synergister

Alt som hemmer kreftcellenes tilgang på glukose og transport av laktat ut av kreftcellene vil være gunstige alternativer å inkludere i sin behandlingsstrategi.

 

Les også: Får sukker kreftcellene til å vokse og spre seg?

 

 


 

Kilder

  1. Cachexia: A new definition. Clinical nutrition (Edinburgh, Scotland) 27(6):793-9 · September 2008
  2. Protective Effects of Omega-3 Fatty Acids in Cancer-Related Complications. Nutrients. 2019 May; 11(5): 945.
  3. Eicosapentaenoic acid in cancer improves body composition and modulates metabolism. Nutrition. 2015;31:549–555.
  4. New insights on the regulation of cancer cachexia by N-3 polyunsaturated fatty acids. Pharmacol Ther. 2019 Apr;196:117-134

 

Dr.Johanna Budwigs diett

Dr. Johanna Budwigs diett

Linfrøoljedietten ble opprinnelig utformet av Dr. Johanna Budwig; en tysk biokjemiker med interesse for fettsyrer og oljer. Dr. Budwig hadde en doktorgrad innenfor naturvitenskap, med medisinsk praksis og skolering innenfor farmakologi, fysikk, botanikk og biologi. Hun er best kjent for sine omfattende studier av egenskapene og fordelene ved linfrøolje kombinert med svovelrike proteinkilder. Hennes arbeid har resultert i en rekke bøker om emnet.

Budwig fant ut at blodet hos alvorlige syke kreftpasienter hadde mangler av enkelte viktige essensielle ingredienser som fosfatider og lipoproteiner, mens blodet til friske personer alltid inneholdt tilstrekkelige mengder med disse essensielle substansene. Hun fant ut at når en fokuserte på å tilføre disse viktige essensielle ingrediensene, så ville en i løpet av en tre måneders periode kunne redusere tumorbyrden, og se avledede symptomer som for eksempel svakhet og blodfattighet forsvinne.

Budwig formulerte en helt naturlig strategi for å erstatte disse essensielle ingrediensene hos kreftrammede og andre kronikere. Hun benyttet seg av to naturlige ordinære matvarer som finnes i de fleste dagligvarebutikker: linfrøolje og cottage cheese – ved å blande linfrøolje og cottage cheese hevdet Budwig at man får en blanding som besitter egenskaper som kan reversere og i tilfeller også kurere kreft. Tusener av kreftrammede har blitt hjulpet av protokollen hennes, og gode vitnesbyrd fra de fleste typer kreft er tilgjengelige. Diettforandringer vil alene i de aller fleste tilfeller ha en begrenset effekt ved langtkommet kreft, Budwigdietten er av den grunn plassert under mulige korrektive dietter.

Andre tilstander som denne dietten har vist seg virkningsfull ved er åreforkalkning, slag, hjerteinfarkt, magesår, artritt, eksem, etc, etc..

En lignende tilnærming ble benyttet helt tilbake på 1600-tallet innenfor folkemedisinen. Pulverisert svovel ble da varmet opp og blandet sammen med linfrøolje, og i noen tilfeller terpentin. Nyere viten støtter opp om denne tilnærmingen, men da vil man typisk heller benytte seg av selen, som er direkte under svovel i den periodiske tabell.

 

En kort innføring i Budwigdietten

Denne tilnærmingen søker å eliminere bearbeidet “mat” (transfett, mettet fett, sukker, hvetemel, konserveringsmidler, osv..) som er “unaturlige” for kroppen. Måltider skal også lages av ferske (økologiske om mulig) råvarer – rester er ikke en del av denne dietten. Dietten bør også være såpass variert at kroppen får nok av de byggestenene den trenger for å skape et helbredende miljø for cellene i kroppen.

Hovedelementet i budwigdietten er blandingen linfrøolje/cottage cheese. Et (litt for) enkelt svar på diettens gode resultater kan være omega 3. Omega 3 er særdeles viktig, da de fleste vil ha en ubalanse i fettsyrebalansen. Linfrø inneholder ikke bare omega 3, men og rikelig med fytoøstrogen med antiøstrogene effekter.

Inntak av store mengder omega 6, transfett og raffinerte fettsyrer svekker cellemenbranen til alle cellene i kroppen, noe som er negativt for koagulasjon, inflammasjon og cellulære immunfunksjoner – alle faktorer som er viktige for å regulere kreftutviklingen.

Hovedkomponentene i Budwig dietten er kaldpresset linfrøolje blandet med ubehandlet økologisk cottage cheese (kvarg), kesam eller yoghurt, nypresset juice av friske grønnsaker og nykvernede linfrø. De andre komponentene (vitaminer, mineraler, fytokjemikalier, albumin og fiber) i dietten bidrar også til et velfungerende immunforsvar, men like viktig er kanskje de matvarene som er ekskludert fra dietten, som lite mettet fett, transfett og sukker.

Tre måneder med fokus på de fem punktene i tilnærmingen vil holde for å se om man oppnår respons på behandlingen. Dette er en tilnærming bestående av naturlige råstoffer helt uten bruk av kosttilskudd – antioksidanter spesielt tror man kan være ødeleggende for diettens effekt.

1. Linfrøolje og cottage cheese (Skjørost fra Rørosmeieriet er et godt alternativ)
2. Budwigs diettforslag
3. Sollys hver dag
4. Mosjon etter evne
5. Stressmestring

 

Budwigs spesielle blanding

For å følge Budwigs diett vil trenge en blender eller stavmikser og en maskin for å male linfrø (kaffekvern).

Med blenderen/stavmikseren blander en først 2-3 ss med kaldpresset linfrøolje (f.eks. fra norsk frøpresse) med 4-6 ss med (lav fett økologisk) cottage cheese (forhold på 1:2). Dette skal blandes til oljen ikke lenger synes i blandingen (1-2 minutter) for å gjøre den vannløselig, og slik mer lettopptakelig for cellene. Denne blandingen er grunnlaget for dietten/protokollen. Dagsdosering på linfrøoljen ligger typisk på 3-6 spiseskjeer fordelt på 2-3 ferske smoothies.

Blandingen blandes så sammen fersk frukt og bær før en eventuelt bruker litt økologisk rå honning som søtningsmiddel, et eple kan og for eksempel benyttes for smakens skyld. Ved hjelp av en kaffekvern maler man så opp ett par spiseskjeer med linfrø som man til slutt tilsetter blandingen.

Blandingen kan også blandes med grønnsaker. Man kutter da gulrøtter, rødbeter, grønnkål og andre grønnsaker i små biter, og kjører dem i en foodprosessor eller blender for å gjøre dem så flytende som mulig. Lettkokt havregryn, brun ris, quinoa og bokhvete er annet som kan benyttes.

Tre smoothies av denne blandingen bør spises hver dag.

 

En typisk dag på denne dietten er som følger:

Det følgende er et eksempel på en dag på protokollen gitt i Dr.Budwigs bok “The OIL-PROTEIN DIET COOKBOOK”  og fra filene i gruppen http://health.groups.yahoo.com/group/FlaxSeedOil2/, og andre nyere bøker utgitt av Dr.Budwig – i boken The oil-protein diet cookbook finner du 500 oppskrifter som du kan variere i mellom.

 

Dagsplan

Denne dagsplanen er basert på anbefalt mengde for en person: En skal ikke tvinge ned maten, og inntak vil forøvrig avhenge fra person til person, appetitt, samt fordøyelsesevne.

Før frokost: Fermentert surkål for å hjelpe fordøyelsen.

Rett før frokost: En kopp med varm grønn te eller annen urtete – dette skal hjelpe de kvernede linfrøene i frokosten til å mykne og svelle i magen.

Frokost: Tre spiseskjeer med linfrøolje og seks spiseskjeer med cottage cheese blandes ved hjelp av en blender. Blandingen skal ferdigblandet se ut som pisket krem, noe som gjør oljen vannløselig og lettopptakelig for cellene i kroppen. Hvis blandingen blir for tykk kan man blande den ut med litt ferskpresset frukt eller grønnsaksjuice. To spiseskjeer med linfrø (som blir fire når de blir kvernet) tilsettes blandingen. Diverse ferske og frosne bær og økologisk frukt kan tilsettes. Det samme kan økologiske nøtter (ikke peanøtter), honning og vanilje.

Mellommåltid 1: Ferskpresset grønnsaksjuice bestående av gulrotjuice, rødbetejuice, selleri, sitron og eple.

Utendørs mosjon og sollys: Det er viktig å holde kroppens lymfesystem i gang, og sollys på huden er helsefremmede så lenge en unngår forbrenning av huden.

Før lunsj: To spiseskjeer nykvernede linfrø blandet i et glass med sprudlende champagne.

Lunsj: Rå eller dampede grønnsaker blandet med linfrøolje og cottage cheese – to spiseskjeer linfrøolje blandet med to spiseskjeer økologisk lav fett cottage cheese, blandet sammen med en spiseskje eplesyreeddik.

Lunsj dessert: Her følger en anbefalingene gitt under frokost. Men en kan gjerne variere litt mellom forskjellige frukter.

Mellommåltid 2: To spiseskjeer nykvernede linfrø blandet i et glass med sprudlene champagne, eller blandet i et glass med ferskpresset grønnsaksjuice.

Frisk luft der en mosjonerer eller bare slappe av under solen.

Ettermiddag: To spiseskjeer nykvernede linfrø blandet i ferskpreset papaya-/ananasjuice

Middag: Grønnsakssuppe, gjerne med forskjellige urter/krydder. Oleolux og økologiske gjærflak kan tilsettes før det serveres. Kokt bokhvete er et annet alternativ. Hirse, brun ris, linser og bønner er andre gode alternativer. Litt brød bestående av spelt, quinoa, spiret korn og surdeig[1], eller Ezekielbrød kan også inkluderes.

Til kvelds: Et glass rødvin av god kvalitet (en til to desiliter)

 

I denne dietten anbefales det å unngå helsehemmende matvarer og stoffer som hydroliserte fettsyrer, animalske proteiner, hvetemel (raske næringsfattige karbohydrater), konserveringsmidler, kjemikalier og behandlet/bearbeidet mat. Mat skal heller aldri oppbevares til neste måltid, for elektroner og enzymer i maten forsvinner kort tid etter forberedelse.

Minst tre ganger per dag bør en drikke varm drikke, som for eksempel grønn te eller annen urtete.

Psykologiske stressorer må unngås, og en må søke seg til en avslappende tilværelse som kan kan gi en  overskudd og indre ro; hør på fin musikk, se morsomme filmer, gjennomfør pusteøvelser (medi yoga), vær ute i naturen og tilbring tiden med mennesker som du liker å være sammen med.

Du kan melde deg inn i gruppen: http://health.groups.yahoo.com/group/FlaxSeedOil2/ om du har spørsmål vedrørende dietten, eller om du ønsker å lese om brukererfaringer.

 

 

Tilbake til artikkel: En korrektiv kreftdiett

 


 

Kilder

  1. The Effect of Flaxseed in Breast Cancer: A Literature Review. Front Nutr. 2018; 5: 4.
  2. Flaxseed Supplementation (not Dietary Fat Restriction) Reduces Prostate Cancer Proliferation Rates in Men Presurgery. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2008 Dec; 17(12): 3577–3587.
  3. Supplementation with flaxseed alters estrogen metabolism in postmenopausal women to a greater extent than does supplementation with an equal amount of soy. Am J Clin Nutr. 2004 Feb;79(2):318-25.
  4. Pro-apoptotic and anti-angiogenic actions of 2-methoxyestradiol and docosahexaenoic acid, the biologically derived active compounds from flaxseed diet, in preventing ovarian cancer. J Ovarian Res. 2019 May 25;12(1):49. doi: 10.1186/s13048-019-0523-3.