Hjem

Kritisk tenkning

Bevissthet, tilbøyeligheter og kritisk tenkning

Bevissthet, tilbøyeligheter og kritisk tenkning

– Kritisk tenkning er kunsten å tenke om sin egen tenkning mens man tenker

Det å sette seg inn i mulige lovende behandlingsalternativer for sin kreftdiagnose, krever at man er eller blir bevisst, for med en kreftdiagnose har man havnet i en situasjon der man er sårbar for lette løsninger og autoriteter, for man trenger sårt noe konkret å forholde seg til.

Bevissthet handler om å ta det skritt tilbake som er nødvendig for å få øye på alternativene, og å bli bevisst er å pålegge seg selv et ansvar ved at man innser at det finnes alternativer – for det finnes alltid alternativer.

Ved å ikke være bevisst, men heller et produkt av sine omgivelser, avstår man fra muligheten til å velge, og man slipper å ta ansvar for det mulige valget. Men alle voksne mennesker må kunne sies å ha valget om de vil bli kontrollert av omstendighetene, eller ikke…

Men det vil ikke være lett, det er helt sikkert, for omstendighetene rundt en alvorlig kreftdiagnose kan overvelde selv den sterkeste av oss.

Det som skal til for å komme seg ovenpå og videre, vil være en fornuftig behandlingsprotokoll med en kurativ behandlingsintensjon – for å komme dit kreves det at man starter med å skape bevissthet rundt egne tankeprosesser, sine omgivelser og personlige egenskaper som legger premissene for de valg vi foretar oss.

 

Mentale tilbøyeligheter

Mennesker har en begrenset evne til å vurdere og analysere egne tankeprosesser og følelser, noe som gjør at vi, selv med perfekt informasjon, sjelden evner å ta perfekte valg.

Vår evne til å ta gode valg hemmes av våre mentale tilbøyeligheter – tilbøyeligheter som virker forstyrrende og forledende, og som skaper uheldige skjevheter i vårt tenkende. Våre tilbøyeligheter skaper utfordringer, men en bevissthet rundt deres tilstedeværelse gir og store muligheter.

Vi skal her berøre noen velkjente mentale tilbøyeligheter og eksterne faktorene som kan tenkes å forringe vår bevissthet, og vi skal se på hvilke personlige egenskaper man bør besitte eller tilegne seg for å ta kloke veloverveide valg vedrørende valg av behandling.

 

Overdreven tillit til egen vurderingsevne

Den mest fremtredende systematiske skjevheten er muligens en overdreven tillit til egen vurderingsevne, noe som fort kan slå uheldig ut, da det menneskelige sinnet fra naturen sin side er blitt utformet slik at det mer eller mindre ubevisst går ut over de opplysningene som er blitt gitt av våre sanser – vi mennesker har en ubegrenset evne til å utlede karakteristika til objekter som er skjulte, eller som ennå ikke har hendt, og virkeligheten består derfor for det meste av antagelser som vi selv skaper, og som vi i hovedsak lar forbli utestede, og slikt sett er våre subjektive vurderinger sjeldent objektivt sett særlig nøyaktige.

 

Hjernen klassifiserer sanseinntrykk inn i kategorier

Mange mennesker har en tendens til å ha en svart/hvit oppfatning av verden omkring, der de idealiserer det ene og svartmaler det andre. Sanseinntrykkene blir da sortert inn i gjensidig utelukkende og vanntette kategorier for å skape en mental separasjon som kan gi et stabilt verdensbilde og hindre mentale ubehag.

Sekkebetegnelser som alternativ medisin og konvensjonell medisin er for eksempel populære, men dette er kun lovmessige definisjoner som ikke har vitenskapelig eller praktisk medisinsk forankring.

Med enhver klassifisering kommer et tap av informasjon som fremmer skjevheter i vårt tenkende. Skjevheter som gjør at vi for eksempel fort kan bli fanget i lukkede ideologiske strukturer med enkle forholdningssett, innøvde læresetninger og klare fiendebilder.

Dette er noe vi søker å unngå, og det gjør vi ved å trene oss opp til å tenke på tvers av kategorier, med det formål å gjøre oss i stand til å mestre det kunststykket å holde to eller flere motstridende meninger i hodet samtidig, og å trekke en konklusjon basert på meningene uten automatisk å måtte ekskludere en av dem.

 

Bekreftelsesskjevhet

Bekreftelsesskjevhet, er tendensen til å tolke, favorisere og huske informasjon som bekrefter ens tro eller hypoteser. De færreste av oss må kunne sies å ha utviklet de karakteristika (ydmykhet, åpenhet, nysgjerrighet og selv-tvil) som representerer den intellektuelle modenheten som skal til for å kunne manøvrere i gråsonene mellom de lettfattelige ytterpunktene. Når vi søker informasjon søker vi derfor svar som korrelerer med tidligere lærdom – lærdom som vi i de fleste tilfeller har tilegnet oss gjennom passiv læring, som ofte begrenser seg til å etterape ord, begreper og observert adferd.

Vi søker da svar som vi forventer innenfor våre allerede etablerte antagelser, og vi blir slik fort fanget i faste tankemønstre der vi velger bort all informasjon som avviker med det som vi allerede har lært, og vi fornekter da ubevisst deler av virkeligheten.

 

Forledende omgivelser

Ikke nok med at vår egen hjerne prøver å forlede oss, omgivelsene våre vil i stor grad også være forledende og uoversiktilige, med pressen som passive videreformidlere av “fakta” og halvsannheter – alt for å få et klikk, ekshibisjonistiske snakkehoder – som kun er ute etter sin del av oppmerksomheten, kyniske markedsførere med salg for øyet, dogmatiske, navlebeskuende og konservative autoriteter, imponerende individer med snakketøyet i orden, nyfrelste sekteriske new age bevegelser med tro på alt fra svevende engler til harde fakta – med dets dogma og doktriner, eller bare onde kritikertunger uten annet bidrag enn retorisk bøll.

 

Behov for sammenheng og helhet

Som strevende voksne i en marginalt forståelig verden er det ganske så behagelig å søke tilflukt i fra virkeligheten i ideologier, bevegelser eller tankemønster som kan presentere overbevisende sammenhenger og enkle forholdningssett – vi mennesker adopterer gjerne blindt atferd og hele tankesett uten videre bevissthet, og blir slik fort ofre for predatoriske bevegelser, markedsførere og enkeltindividers psykopatier.

De selger seg typisk inn ved hjelp av å fremstå autoritære med en tydelig og “enkel” fortelling der påstand etter påstand typisk bygger på den neste i enkle overbevisende argumentasjonsrekker, frie for opplagte selvmotsigelser – som ved første øyekast gjør dem overbevisende og forledende.

Den passive uvitende vil ta manipulatorens fortelling for god fisk, men det å forkynne en rekke påstander for et standpunkt med intensjon om å “vinne over” eller overbevise den uvitne, uten å veie påstandene opp mot, eller i det minste være ydmyk overfor motstridende informasjon, er ikke en rasjonell tilnærming.

For å ikke bli et offer for omgivelsene må en lære seg å analysere fortellingene ved å se om de gir mening i en større kontekst. Dette gjør en ved å ha en iboende kritisk sans, der man tar ett skritt tilbake og tester fortellingen(e) for ytre konsistens. Det betyr at teksten må plasseres i en større kontekst og være i overenstemmelse med “alle” kjente fakta. Dette krever at vi går ut i virkeligheten og tester påstand etter påstand for opplagte usammenhenger, og bare hvis disse viser seg å være riktige, kan vi trekke en sikker konklusjon og ta til oss ny lærdom fra den teksten vi leser.

En god start vil her være å identifisere konklusjonen og premissene for konklusjonen. Dette gjør en ved å fjerne falske premisser, grunnløs argumentasjon og alt av irrelevante løse termer, føleri, konstruerte unntak, generaliseringer og sammenligninger som ikke har noe med premissene og konklusjonen å gjøre.

 

Personlige egenskaper

Vi ønsker til enhver tid å ta den beste mulige beslutningen basert på det beslutningsgrunnlaget som foreligger, og vi ønsker friheten til å endre standpunkt etter hvert som vi tilegner oss ny kunnskap.

Viktige personlige egenskaper vil i denne sammenheng være å ha kapasitet til å gjøre grundige undersøker og til å ta veloverveide beslutninger. Videre må man ha evne til omskiftelighet ved spørsmål om egen tenkemåte, tro, verdier og holdninger. Det vil og være viktig å kunne tenke analytisk og kreativt i kombinasjon med tillært kunnskap.

Det vil i mange tilfeller være en kunst å vite hvilken informasjon en kan tro og ikke minst stole på, men vi ser at rasjonelle sinn ofte kan ta gode beslutninger selv ved manglende og misvisende informasjon.

Ved for stor usikkerhet, og i de tilfeller der en ikke oppnår nødvendig klarhet kreves det mer enn visdom og god observasjonsevne – en må i disse tilfellene ha direkte erfaring og gjennomføre egne eksperimenter for å kunne avgjøre hva som er riktig eller galt.

Ytterst få behersker dette tenkende, og det gir en selv veldig gode muligheter til å forholdsvis enkelt slå det konvensjonelle medisinske systemet, som i liten grad greier å bringe de fremskritt som gjøres innenfor kreftforskning frem til pasientene.

 

 

Neste artikkel: Den vitenskapelige prosess

 


 

Kilder