Hjem

Overformynderi

Har vi vestens dårligste behandlingstilbud?

Har vi vestens dårligste behandlingstilbud?

“Madness is rar in individuals – but in groups, parties and nations, and ages it is the rule.” – Nietzsche

En vanlig oppfatning er å tro at alle behandlingsformer som viser lovende og dokumentert effekt mot kreft vil bli tatt i bruk ved norske sykehus. Dette er dessverre en misoppfatning som betinger en romantisk overbevisning om at det finnes en ytre styrende altruistisk rasjonalitet bak kapitalistiske markedskrefter og sosiale systemer. 

Denne typen overbevisninger bør man holde seg for god for, da den norske medisinske institusjonen og dens behandlingsformer styres og begrenses av:

  • Norge er et lite land med et lite og homogent fagmiljø.
  • En gjeldende medisinsk-økonomisk filosofi som sier at behandlingsalternativene må være patenterbare og tilfredsstille et gitt krav til avkastning for at de skal kunne tas i bruk.
  • Et byråkrati som har tatt ifra pasienten og legen alle valgmuligheter som ikke er under byråkratisk kontroll.
  • Manglende konkurranse mellom sykehusene om å ha det beste utstyret for diagnostikk og behandling.
  • Norges særdeles begrensede kliniske- og forskningsbaserte kompetanse.

Et lite og homogent fagmiljø

Norge er dessverre et land med et lite og homogent fagmiljø, med et begrenset antall kreftspesialister og kreftforskere, som er kjent for å praktisere en ytterst konservativ tolkning av filosofien evidensbasert medisin. Norske kreftleger er og kjent for å vise en sterk forsettelig ignorans ovenfor behandlingsalternativer de selv ikke har kjennskap til eller kunnskap om, og er sterkt preget av en faglig forfengelighet som setter særnorske behandlingstradisjoner foran annen praksis.

 

Behandlingen må kunne patenteres

Det finnes ingen statlig finansiert utvikling av legemidler, og legemiddelindustrien tilbyr kun patenterbare og kommersialiserbare substanser. Vi som pasienter går derfor glipp av mange gode behandlingsalternativer om vi ikke går utenom konvensjonelle sykehus.

  • Mange gamle medikamenter blir for eksempel ved hjelp av ny forskning aktuelle til ny bruk, men siden dette ofte er generiske medikamenter er det ikke mulig å kommersialisere dem for kreftbehandling, og de kan da ikke foreskrives av kreftlegen din.
  • Metoder og administrasjon (IPT, regelmessig lavdose, Coley’s toxins, hypertermi, diettstrategier, etc..) som er kompetansemessig eller ressursmessing krevende, og som ikke er støttet av kommersielle interesser vil ha problemer med å bre ut seg.
  • Det finnes få incentiver for å utvikle kombinasjonsbehandlinger, noe som resulterer i sekvensiell bruk av hurtigvirkede monoterapier med store bivirkninger, og liten innvirkning på langtidsoverlevelse.

Byråkratisk kontroll

Byråkratisk kontrollVåre sykehus styres etter en økonomisk styringsmodell som straffer kreftleger som ønsker å forlenge og redde menneskeliv.

Kreftlegen din er og bundet til å bruke de medikamentene som står i tilbudskatalogen til legemiddelverket for gjeldende diagnose; om det for eksempel finnes en studie som har vist at en annen medisin, urt eller kombinasjon av medisiner har vist seg spesielt effektiv for din diagnose, så vil kreftlegen din dessverre ikke ha den nødvendige friheten til å foreskrive dette, da alt skal under streng byråkratisk kontroll for å kunne foreskrives.

Konsekvensen er at vi er så godt som eneste land i verden der kreftpasienter ikke kan få prøve eksperimentell behandling utenfor kliniske studier.

Byråkratiet vil ha rene og isolerte produkter med kjent dose-respons sammenheng og tydelige virkningsmekanismer, men rent farmakologisk sett trenger mange medikamenter ikke å være rene eller isolerte, som for eksempel plantemedisiner med en bred sikkerhetsmargin eller med en stor variasjon av aktive komponenter (cannabisolje), og da er det synd at byråkratiet skal begrense tilbudet av mulige behandlingsalternativer nærmest av byråkratisk forfengelighet.

Ola nordmann elsker lover og regler, og Norge er derfor ikke uventet det land i verden med mest konservativ regulering av medikamenter og kosttilskudd, noe som fratar kreftpasienter mulighetene for egenbehandling. Dette høres selvfølgelig trygt og godt ut, men det er helt til du står i en situasjon der byråkratiet står mellom deg og det medikamentet du trenger å få tak i for å redde livet ditt.

De byråkratiske bødlene er nådeløse mot de som ikke støtter opp om byråkratiet: Våre leger styres av en streng lovgivning og et stort byråkrati som har tatt all frihet i fra legen til å utøve faget medisin – de legene som har tøyd strikken for pasientene sine eller baserer sin praksis på annet enn særnorske byråkratiske retningslinjer og behandlingstradisjoner har alle fått streng korreks eller mistet sin autorisasjonen, og pasienter som selv importerer noe uskyldig som CBD-olje kan forvente å få politiet på døren.

Når man byråkratiserer og regulerer noe i hjel, så skaper man stillstand…

 

Det finnes ingen konkurranse om å ha det beste utstyret

Det finnes ingen konkurranse mellom sykehusene eller uttalt målsetning om å ha de beste maskinene eller utstyr for diagnostikk og behandling, og denne posten blir av den grunn alltid bortprioritert når nye budsjetter settes opp, noe som gjør at mye av utstyret vi i Norge i dag benytter er et U-land verdig.

Det å gjøre de siste medikamentene tilgjengelig for norske pasienter ikke en prioritet for byråkratiet, som ikke nevneverdig bryr seg om norske behandlingstradisjoner strider mot vitenskapelige framskritt:

“Ifølge en rapport utarbeidet av analysebyrået IQVIA, som så på tiden det tar fra en kreftbehandling har fått markedsføringstillatelse til den er tilgjengelig for pasientene, ligger Norge på en 24. plass av 27 europeiske helsesystemer. De eneste landene som kommer dårligere ut enn oss er Litauen, Estland og Portugal.” – Dagens Medisin

Byråkratiet er blitt selvdestruktivt, og bruker heller sin tid og sine ressurser på selvpreservasjon, der det viktige er å passe på at alle går i takt og innordner seg norske behandlingstradisjoner.

 

Les også: Kommentar til NAFKAM sin vurdering av kreftfri.no

 

Norges særdeles begrensede kliniske og forskningsbaserte kompetanse

Manglende behandlingstilbudAlternativer til standard behandling som klinisk har vist seg å kunne reversere og kontrollere kreftforløpet, og som har støtte i småskala studier, logikk og teoretisk medisin, men som ikke er patenterbare og slik i liten grad kommersialiserbare, vil innenfor den gjeldende filosofi ikke bli vurdert som mulige behandlingsalternativer, men heller lagt i en skuff og karakterisert som en mer eller mindre lovende utprøvende eksperimentelle behandlingsformer – og der blir de som regel liggende.

Unntaksvis blir noen alternativer forsket videre på, men Norge er et lite land med et dertil lite forskningsmiljø, der det er små muligheter for pasienter å ta del i medikamentelle kreftstudier.

Ser vi for eksempel på Norges kliniske og forskningsbaserte kompetanse, som målt i antall pågående kliniske medikamentelle kreftstudier, kan vi trygt si at Norge er et U-land når det kommer til utprøvende kreftbehandling.

Lederen for Ekspertpanelet som ble opprettet for å bistå pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom med en ny vurdering skriver for eksempel at “det er rystende hvor få aktuelle studier som er tilgjengelig for pasienter i Norge

Her på berget sitter vi heller passive og setter vår lit til store internasjonale industristyrte studier der private aktører har som mål å behandle et så stort antall pasienter som mulig for å generere maksimal avkastning på investert kapital.

Det norske helsevesenet tilbyr av den grunn sjelden utprøvende kreftbehandling, og de holder seg til sine protokoller og evidenskrav selv i tilfeller der de aldri har lykkes med å reversere eller kontrollere kreftforløpet med den behandlingen de tilbyr.

 

Multi-målrettet kreftbehandling

Dette er en utdatert og særs problematisk tankegang: Kreft er nemlig en ytterst kompleks sykdom, der en behandlingsprotokoll som kan reversere og kontrollere kreftforløpet i de aller fleste tilfeller vil måtte være individuelt tilpasset, der en rekke ulike medikamenter og kosttilskudd må kombineres i en multi-målrettet behandlingsprotokoll for å få kontroll på sykdomsforløpet.

Dette er noe alle som har innsikt i forskningslitteraturen vet, men norske behandlingstradisjoner og byråkratiet har dessverre valgt å lukke øynene for denne viten.

Men det finnes heldigvis et alternativ, for med dagens informasjonstilgjengelighet og informasjonsflyt står vi selv frie til å benytte den aller nyeste kreftforskningen som foreligger til å utvikle vår egen multi-målrettede behandlingsprotokoll til selvbehandling.

 

Systemet har feilet i arbeidet med å tilby kreftsyke best mulig behandling:

  • Onkologisk forening har feilet.
  • Legeforeningen har feilet.
  • Kreftforeningen har feilet.
  • Legemiddelverket har feilet.
  • Helsetilsynet har feilet.

… alle som har fått vår tillit og tiltro har feilet.

Det er rett og slett en total systemkollaps vi er vitne til, og ingen av de involverte bryr seg.

Norske kreftpasienter vil derfor ofte oppleve at de har et av vestens dårligste behandlingstilbud i de tilfeller der standard behandling ikke kan benyttes for å reversere og kontrollere kreftsykdommen.

Individer som ønsker tilgang på de nyeste kreftmedisinene, eller som ønsker å prøve mer eksperimentelle og mindre prøvede behandlingsalternativer må derfor gjøre egne undersøkelser eller se til andre land for hjelp.

 

Les mer: Du bør gjøre egne undersøkelser om du blir diagnostisert som “uhelbredelig” kreftsyk