Diagnostikk av kreft

Ved diagnostikk av kreft gjelder det å få stilt en så presis diagnose som mulig med tanke på type kreft, kreftens opprinnelse og stadie. Videre må en få oversikt over mulige metastaser, vekstmekanismer og om kreften virker å være av sakte- eller hurtigvoksende karakter. Det er her av spesielt avgjørende betydning å gjøre grundige undersøkelser med tanke på å velge en behandling som er aggressiv nok i forhold til aggressiviteten til sykdommen.

Det finnes over hundre typer kreft som kan ramme mennesker. Disse klassifiseres etter de cellene eller det vev som antas å være opphav til kreftcellene. Innenfor de ulike krefttypene vil det være en stor variasjon av genforandringer, og ved langtkommet kreft kan en generelt av den grunn si at det finnes så mange typer kreft som det finnes individer med kreft.

 

Det er fem brede grupper som benyttes for å klassifisere kreft

Adenomer: En godartet svulst av kjertel opprinnelse.

Karsinomer: Kreft som utgår fra overflateceller, kalles for «karsinom» (fra det latinske ordet «carcinoma»). Mer enn 85 % av krefttilfellene er karsinomer. En karsinom er en kreft som oppstår fra epitelceller som er et lag av celler som dekker interne og eksterne organer. Epitelceller dekker huden samt slimhinner i luftveier, fordøyelseskanal, urinveier og kjønnsorganer. Dette er vev som ofte komme i direkte og indirekte kontakt med mange kreftfremkallende stoffer, og en tror at dette er årsaken til at karsinom er en så vanlig form for kreft.

De vanligste karsinomer er lungekreft, brystkreft, hudkreft og tarmkreft. Epitelialt vev undergår stadig fornyelse og har slik en aktiv celledeling. Karsinomer er derfor kjent for relativt raskt å vokse og utvikle seg inntil de begynner å invaderer omkringliggende vev og organer. Risiko for fjernmetastaser vil variere ut i fra hvilken type karsinom man er blitt diagnostisert med. «Plate», «adeno» og overgangsepitel» er eksempler på forstavelser som benyttes for å presisere hva slags type karsinom det dreier seg om.

Sarkomer: Kreft med opprinnelse fra bindevev (bein, brusk, bindevev, muskel eller annet støttende vev).

Lymfomer: Kreft med opprinnelse fra kroppens lymfeceller.

Leukemi:Kreft med opprinnelse fra de blodformende cellene.

 

Gradering av kreftcellene

Ved å ta celleprøver finner man ut om cellene er av ondartet eller av godartet karakter, og hvor differensiert eller udifferensiert kreftcellene er. Dette forteller oss igjen hvilken grad kreftsvulsten har.

De mindre differensierte kreftsvulstene får en høyere grads scoring. De er primitive og ligner i liten grad på vevet de springer ut ifra. Jo høyere grad tenderer å vise hvor raskt svulsten vil vokse og spre seg. Så ved høygradige krefttilfeller har man en kort beslutningsprosess for valg av behandling, og man velger typisk aggressive behandlingsformer som raskt tar sikte på å kontrollere kreftcellene.

 

Kreftsvulster er gradert fra 1-4

Det vanligste systemet for å beskrive kreftutviklingen er TNM-systemet. T står for tumor, N står for nodulus og M står for metastaser. T følges som regel av et tall fra 1-4, som skal indikere hvor stor kreftsvulsten er og om den holder seg innenfor organet den sitter i eller om den har trengt ut av organet. N forteller oss om det finnes kreftceller i lymfeknuter i området rundt kreftsvulsten. En null etter N indikerer at svulsten ikke har spredd seg til regionale lymfeknuter. Numrene 1-3 gir oss en indikasjon på hvor mange lymfeknuter kreftsvulsten har spredd seg til, og dens størrelse. M kan følges av enten 0 eller 1. Ett null betyr at primærsvulsten ikke har metastasert, som betyr at den ikke har spredd seg til områder ut over nærliggende lymfeknuter.

Når man har identifisert grad og stadie til kreftutviklingen vil kreftlegen ut ifra blod- og vevsprøver søke etter hormonelle drivere og molekylære mål som kan hjelpe til med å målrette en mulig behandling.

Individuelle biologiske faktorer i det medium kreftcellene springer ut i fra vil og spille en viktig rolle for sykdommens videre utvikling og progresjon, og vil kunne være avgjørende for hvilken behandlingsalternativer man til slutt velger.

 

Molekylær profilering

Hvis du ikke vet hva du behandler er det vanskelig å finne rett behandling: For å finne målrettede behandlingsalternativer som kan virke mot dine ondartede celler kan du benytte molekylær profilering av kreftcellene. Dette er tester som basert på blodprøver og prøver av tumoren søker å avdekke molekylære mål som behandlingen kan rettes mot, og håpet er at en kan finne frem til behandlingsalternativer som effektivt kan skille de transformerte cellene i fra kroppens øvrige vev og organer.

Det er ikke sikkert sykehuset du behandles på har medikamenter tilgjengelig for alle molekylære mål som er identifisert i litteraturen, og de vil da typisk ikke teste for disse. Det er derfor viktig å selv påpeker at man ønsker en så grundig molekylær patologirapport som overhode mulig.

Dette kan gi deg mulighet til å:

  • finne kliniske studier som du kan være med på.
  • finne frem til nyere medikamenter som er utviklet mot spesifikke mutasjoner som ennå ikke er tilgjengelig via det offentlige.
  • finne et større utvalg (f.eks. off-label) av behandlingsalternativer som potensielt kan være effektive.
  • ekskludere behandlingsalternativer som trolig ikke vil ha nytteverdi.

Molekylær profilering skal ikke benyttes til å behandle enhver identifisert mutasjon, da dette er en lek man er dømt til å tape, men den molekylære profilen kan benyttes som et utgangspunkt for å lage en individuelt tilpasset behandlingsprotokoll innenfor en mer generell tilnærming.

 

Tilbydere av molekylær profilering

 

Hormonelle drivere

Kreftsvulster med hormonreseptorer vil ofte vokse og spre seg raskere når de blir eksponert for hormoner som interagerer med reseptoren. I tilfeller av kreftsvulster som besitter østrogen reseptorer (ER+), så benyttes for eksempel  “antiøstrogen” (Tamoxifen) for å oppta østrogenreseptorene hos kreftcellene, og slik kan en hemme veksten til kreftcellene.

Brystkreft, prostatakreft, lungekreft, eggstokkreft og livmorkreft er krefttyper som for eksempel kan stimuleres av visse hormoner.

 

Involver deg i egen sykdom

Du bør kreve å få en kopi av patologirapporten og en forklaring av funnene av kreftlegen din, da funn kan vise vei til interessante behandlingsalternativer som du kan benytte i arbeidet med å utarbeide en individuelt tilpasset behandlingsprotokoll.

 

Lenker og ressurser

 

 

Neste artikkel: Kosthold ved kreft