Immunterapi ved kreftsykdom

– Kreftcellers unndragelse fra kroppens immunforsvar er et av hovedkjennetegnene ved en kreftsykdom

Immunforsvaret består av en samling av organer, spesialiserte celler og stoffer som beskytter oss fra sykdom – immunceller og stoffene de lager sirkulerer gjennom kroppen for å beskytte oss mot infeksjoner fra patogener og fra kreftceller. 

Immunforsvaret er en vesentlig barriere mot tumordannelse og videre progresjon ved kreftsykdom, og immunterapier er således en viktig del av alle behandlingsprotokoller.

Immunterapiene som er listet opp på slutten av artikkelen vil på den ene eller andre måten være en del av samtlige tilnærminger, men de vil typisk ikke spille en hovedrolle i behandlingsprotokollen får man har fått kontroll på kreftcellene og det ikke er fare for umiddelbar eskalering av sykdomsforløpet.

 

Du har trolig dysfunksjoner i immunforsvaret ditt

Hvis en har fått kreft kan en nesten ta det for gitt at en har en eller flere dysfunksjoner i immunforsvaret, da et funksjonelt immunforsvar skal kunne identifisere og ødelegge kreftceller.

I dyreforsøk ser en at mangler i utviklingen eller funksjonen hos cytotoksiske T-lymfocytter, Th1 hjelper T-celler eller NK-Celler hver fører til en markant økning i forekomster av tumorer, og at dyr med en kombinert immunsvikt i både T-celler og NK-celler i enda større grad er utsatt for kreftutvikling. Immunogene kreftkolonier er og noe som rutinemessig blir eliminert i immunkompetente verter.

Hos mennesker observerer en for eksempel at kreftpasienter med en høy andel cytotoksiske T-lymfocytter og NK-celler som infiltrerer tumoren har en bedre prognose enn de som har en lavere tilstedeværelse av disse immuncellene.

Og ved å følge mottakere av transplanterte organer har vi sett at mottakere i ettertid har utviklet donor avledet kreft, noe som tyder på at den “kreftfrie” giverens immunsystem har holdt kreftcellene i en sovende tilstand.

Vi ser og spontan regresjon av enkelte typer svulster. Dette er et fenomen som vanligvis er forklart med at det er kreftpasientens eget immunsystem angriper og bryter ned tumoren. Klinisk har dette blitt observert hos mennesker som har fått kreft etter å ha gått på immunhemmende medikamenter, og som har blitt kreftfrie etter å ha sluttet med medikamentene.

Litteraturen har og en rekke eksempler på at infeksjoner har stimulert til en immunreakasjon som har ført til at kreftsykdommen reverseres.

 

Starten på det vi i dag kjenner som immunterapi

Observasjonen av relasjonen mellom infeksjoner og spontan regresjon av kreftsykdom ble av den amerikanske kirurgen William B. Coley allerede i slutten av 1800-tallet benyttet til å utarbeide en bakterievaksine som skulle aktivere immunforsvaret. Terapiformen viste i fra første stund at den kunne reversere en rekke kreftsykdommer, og Coley sin bakterievaksine er i dag ansett som selve starten på det vi i dag kjenner som immunterapi.

Studier av immunterapi ble lenge overskygget av anstrengelsene av å identifisere mutasjoner som bidrar til å initiere og fremme kreftutviklingen, så selv om Coley satte sin immunterapi i system allerede tidlig på 1900-tallet, er det ikke blitt satset skikkelig på immunterapier innenfor medisinsk forskning før de seneste 10-20 årene.

Du kan lese mer om starten på det vi i dag kjenner som immunterapi og Coley sin bakterievaksine i artikkelen Bacteriology: A caring culture, publisert i Nature, Desember 2013.

 

Immunhemmende faktorer

Det er ikke helt uvanlig å være bærer av infeksjoner som kan være særdeles hemmende for immunforsvaret, og en bør av den grunn teste seg for immunhemmende mykoplasma og ureaplasma. Funn bør i de fleste tilfeller behandles med antibiotika, alternativt kan en selv se på og vurdere ulike urter og kosttilskudd som har vist virkning mot infeksjoner som er listet opp under menypunktet Hjelp for kreftavledede plager og komplikasjoner.

 

Kreftceller unngår akivt immunologiske angrep

En diagnostisert tumor vil på en eller annen måte ha klart å unngå og bli oppdaget av ulike deler av immunsystemet, og den har vært i stand til å begrense omfanget av immunologiske angrep, og dermed unndratt seg utrydding. Dette reflekterer en aktiv immunsuppresjon som oppstår ved tilstedeværelse av en tumor, og representerer en kritisk barriere for en vellykket anti-tumor immunoterapi.

Kreftceller og vanlige celler behøver ikke å være så forskjellige fra hverandre, og dette skaper hodebry for immunforsvaret, så selv med et forholdsvis normalt fungerende immunforsvar kan en utvikle kreft. Dette er på grunn av at immunforsvaret ikke greier å identifisere kreftcellene som fremmedlegemer, eller som ondartede celler. Kreftcellene har og evne til å produsere stoffer som har til hensikt å hindre immunforsvaret i arbeidet med å gjenkjenne dem, og da kan man spise så riktig man vil, og ta alle de “rette” tilskuddene uten at det vil være en kurativ løsning.

Selv svært immunogene kreftceller kan nemlig unngå immunødeleggelse ved å deaktivere komponenter i immunsystemet som er blitt sendt for å eliminere dem. For eksempel ser en at kreftceller kan lamme infiltrerende cytotoksiske T-celler og NK-celler ved å skille ut TGF-B eller andre immunsuppressive faktorer. Mer subtile mekanismer opererer gjennom å rekruttere betennelsesceller som er aktivt immunsuppressive, inkludert regulatoriske T-celler og myeloid avledede suppressor celler, som begge kan undertrykke handlingene til immunceller som for eksempel cytotoksiske lymfocytter.

 

Kliniske betraktninger ved immunterapi

Innledningsvis vil man ofte være nødt til å benytte destruerende teknikker for å raskt kunne redusere antall kreftceller, men erfaringsmessig har man sett at jo mer man stoler på terapiformer som har til hensikt å forgifte eller direkte ødelegge kreftcellene, jo mer sannsynlighet er det for at man til slutt vil mislykkes – utvikling av resistente kreftceller og alvorlige bivirkninger sørger for dette.

Immunterapier vil derimot være bærebjelken i en kurativ tilnærming, for ved å rette på mangler og ubalanser, normalisere og gjenopprette immunfunksjoner og fremprovosere immunreaksjoner, vil man ofte kunne reversere og over tid kontrollere kreftutviklingen til organismen igjen er immunkompetent.

I dette arbeidet rullerer og kombinerer man ulike immunterapier for å fange opp kreftcellenes heterogenitet og kompleksitet, og man er av den grunn typisk innom samtlige av anbefalingene (eller lignende behandlinger) som er gitt nederst i denne artikkelen.

Ved kreftsykdom vil en generelt sett være vert for en rekke ulike kreftceller med en rekke ulike egenskaper, og i dette spekteret av kreftceller vil det også være svakt immunogene varianter av kreftceller som kan vokse og danne tumorer selv ved omfattende bruk av immunterapier. Immunterapier benyttes derfor alltid som en del av en behandlingsprotokoll som også inkluderer andre tilnærminger som tar sikte på å hemme eller reversere kreftforløpet.

God helse er viktig for å støtte immunforsvaret, og en kan selv ved hjelp av gode levevaner (kosthold, stressmestring og mosjon) gjøre mye for å bedre en immunrespons, men for å kontrollere og reversere en kreftsykdom ser man ofte at man må benytte plantemedisiner, legemidler, kosttilskudd og kjertelekstrakter.

 

Liste over immunterapier du selv kan benytte

 

Neste artikkel: Behandling av ulike krefttyper

 


 

Kilder

  • Fatal melanoma transferred in a donated kidney 16 years after melanoma surgery. N Engl J Med. 2003 Feb 6;348(6):567-8 We report a case of fatal melanoma that had been transferred in a donated kidney and that occurred 16 years after surgery for primary melanoma in the donor.
  • A population-based study of skin cancer incidence and prevalence in renal transplant recipients. Br J Dermatol. 2006 Mar;154(3):498-504. This comprehensive national study illustrates how rates of skin cancer in Irish RTRs have influenced the national incidence of skin cancer. The high incidence of SCC, basal cell carcinoma and Bowen’s disease in the early post-transplant period for older patients and the cumulative risk in younger patients with increased duration of transplantation highlight the importance of implementing early and continued cancer surveillance regimens post-transplant.
  • Spectrum of cancer risk among US solid organ transplant recipients. JAMA. 2011 Nov 2;306(17):1891-901. CONCLUSION: Compared with the general population, recipients of a kidney, liver, heart, or lung transplant have an increased risk for diverse infection-related and unrelated cancers.
  • Regression of advanced melanoma upon withdrawal of immunosuppression: case series and literature review. Med Oncol. 2010 Dec;27(4):1127-32. Epub 2009 Nov 5. We report two cases of stage IV malignant melanoma arising in patients treated with azathioprine for myasthenia gravis. In both cases, the melanoma metastases regressed upon withdrawal of immunosuppression. One patient remains melanoma free at 10 years, and the second patient experienced an 18-month disease free period.
  • Curing Cancer with Immunotherapy: How it happened a century ago, what we learned as we attempted it, and why it is possible today.
  • Immunological Effects of Conventional Chemotherapy and Targeted Anticancer Agents. Cancer Cell. Volume 28, issue 6, P690-714, December 14, 2015

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *