Hjem

Kontroll og oppfølging av kreftbehandlingen

– Overvåk behandlingen nøye og vær forberedt på å snu på en femøring

Det er viktig å følge kreftutviklingen tett for å kontrollere om behandlingen har ønsket effekt eller ikke. Vi følger derfor responsen på behandlingen ved hjelp av en rekke subjektive og objektive metoder.

Man kan da fange opp kreftutviklingen før den er langtkommet, og i mange tilfeller behandle kreftsykdommen som en kronisk lidelse som kan reverseres og kontrolleres ved hjelp av mindre aggressive behandlingsalternativer som ikke er immunhemmende. I dette arbeidet er det spesielt viktig å identifisere mulige kreftmarkører.

Kreftmarkører

En kreftmarkør er noe som skiller kreftceller fra alle andre celler i kroppen, noe som er nyttig for å kunne diagnostisere på et tidlig tidspunkt, overvåke kreftutviklingen og for å se hvordan en responderer på valgt behandling.

Kreftmarkører kan være produkter av og fra kreftcellene selv, eller laget av kroppen som respons på kreftcellenes tilstedeværelse, men de kan også være avledet av andre forhold i kreftutviklingen – kreftceller skiller for eksempel ofte ut stoffer i blodet som normalt kun er tilstedeværende under graviditet,  kreftmarkøren CEA (carcinoembryonic antigen) er for eksempel et resultat av embryoniske prosesser som vekkes ved utvikling av kreft.

Test av kreftmarkører

Forskjellige typer kreft har forskjellige kreftmarkører, CA 125 er for eksempel en vanlig markør for eggstokkreft og CA 15-3 for brystkreft.

Det gjelder å finne den kreftmarkøren som er relevant for seg og sin diagnose, for så å regelmessig overvåke denne. Ideelt bør man ta tester for mulige kreftmarkører rett etter man er diagnostisert, før behandlingen starter, etter behandling, og under den preventive perioden etter at den innledende behandlingen er unnagjort.

Det er spesielt viktig å ta tester før behandlingen starter, for om man har normale (negative) verdier på kreftmørkørene med en kreftsvulst til stede, så trenger man ikke uroe seg for falske negative ved en senere anledning.

Liste over kreftmarkører for ulike kreftsykdommer:

  • Adeno-Karsinom: CEA, TPA, CA19-9, HCG-Beta chain
  • Brystkreft: CA15-3, CA 27-29, CA125, ALP, CEA
  • Bukspyttkjertelkreft: CA 19-9, CEA, CA195, CA50, TAG72, CA242, og CA 494. CA 242 kan indikere tumorbelastning.
  • Eggstokkreft: CA125, CA 27-29, CEA
  • Hjernekreft: Serum laktat
  • Leverkreft: CA 19-9, AFP
  • Livmorhalskreft: CA125
  • Lungekreft: CEA, HE4, NSE, CA125, Cyfra 21-1
  • Kolorektal kreft: CEA
  • Magekreft: CA 19-9, CEA, CA 27-29, CA 15-3, CA 125
  • Melanoma: S-100B, RT-PCR, TA-90, NSE
  • Munnhule: (plateepitelkarsinom): SCCA, Cyclin D1, EGFR
  • Nevroendokrine svulster: (Chromogranin A)
  • Prostatakreft: PSA
  • Skjoldbruskkjertelkreft: Thyroglobulin
  • Andre (Ikke alle krefttyper har gode objekive kreftmarkører)

Kreft består av unormale celler og kreftmarkører produseres i ulike former og mengder fra pasient til pasient. Forskjellige resultater kan og forekomme i en og samme pasient om forskjellige metoder benyttes for å måle markøren. Av denne grunn er det viktig å benytte identiske testmetoder.

Fravær av eller normalt nivå på tumormarkøren trenger ikke å bety at en er sykdomsfri, da metastaser kan være såpass forskjellige fra den primære tumoren at de ikke avgir samme kreftmarkør, tett oppfølging er derfor viktig. Forhøyede nivåer kan komme av “die-off”, vekst eller fra begge samtidig.

Under aggressiv behandling eller store forandringer i protokollen kan en og oppleve forhøyede nivåer som en ikke vet om er informative. En gjennomfører av den grunn jevnlige tester for å kunne se de enkelte testene i en større sammenheng (trend), og slik kan en få informative svar med tanke på kreftutviklingen.

Kreftmarkørene testes typisk månedlig sammen med det faste blodpanelet:

Foto – Life Extension

En oppadgående trend uten at en har gjort store forandringer i protokollen er det som vil gi en grunn til bekymring, og er et tegn på at behandlingen ikke fungerer som tenkt. Tumormarkører må sees i sammenheng og rasjonelt tolkes ut i fra et helhetlig perspektiv. Ved operasjoner vil markørene for eksempel ha unormale verdier i 4-6 uker etter inngrepet.

Blodpanel

Man må sette sammen et blodpanel som kan overvåke sykdomsutviklingen

  • Laktatverdier (LDH – laktatdehydrogenase)
  • Urinsyre (Serum-urinsyre)
  • CRP
  • IL-6
  • Albumin
  • Glukose- og ketonnivåer
  • Koagulerende faktorer
  • Vitamin D

… vil sammen med spesifikke kreftmarkører være en god start for de aller fleste.

Andre metoder

For å overvåke kreftutviklingen må man sette sammen et antall av subjektive (vektnedgang, smerter, søvnproblemer, forandringer i appetitt, smak og luktesans, etc,.) og objektive (f.eks. ultralyd av lever, tumor størrelse, termografi, skjelettscintigrafi og andre markører og forandringer i blodets kjemi) metoder som kan gi svar på hvilken stadie kreftutviklingen er på, og hvilken respons man har på behandlingen.

En PET/CT er også obligatorisk for å måle kreftutviklingen ved jevne mellomrom (kreftcellenes tiltrekningskraft til sukker). En PET/CT kan og benyttes til å velge diett, for jo lavere SUV av FDG, jo mindre respons vil man få ved å benytte en diett som går ut på å sulte kreftcellene, og ved liten respons bør man heller velge en korrektiv diett.

Hvis en tumør først er blitt diagnostisert ved hjelp av en CT, og tumøren er synlig på en oppfølgende digital røntgen, ja, så har man et verktøy som avgir relativt lave stråledoser, som kan hjelpe en med å overvåke tumøren på månedlig basis.

Kliniske betraktninger

Det å skulle overvåke kreftbehandlingen kan være en vrien øvelse, da du kan oppleve at primær-tumor krymper mens metastasene vokser, og du kan ha en die-off fra tumoren som er litt langsommere enn veksten.

Ofte vil en inflammasjon først føre til en mykgjøring og hevelse av tumoren, og hos tumormarkørene vil man se et lignende mønster der en først etter noen uker vil se nedgang etter hvert som tumoren løses opp av immunsystemet – opplever man fem uker med stigning må man gjøre forandringer i sin tilnærming.

Et lignende mønster ses i pasientens velvære: i begynnelsen vil man typisk føle seg sliten og trett mens immunsystemet angriper og skiller ut kreftcellene – hodepine, fluktuerende kroppstemperatur, generell kroppsverk, kvalme og stikkende smerter rundt tumorene er typiske avgiftningssymptomer når man “angriper” et stort antall kreftceller. Et tips kan her være å vurdere kaffeklyster, da mange rapporterer om smertelindring og økt velvære ved bruk av dette – kaffeklyster virker å hjelpe leveren med å skylle ut avfall-/giftstoffene som frigjøres når tumoren brytes ned.

Siden anbefaler forøvrig å opprette en profil på www.patientslikeme.com eller lignende for å systematisk kunne følge egen utvikling. Det anbefales også å laste ned prøveversjonen av programmer som Osirix (MAC) eller RadiAnt (Windows) for selv å kontrollere og sammenligne alle skanner som blir gjort mot tidligere skanner.

For hjelp til å tolke radiologiske undersøkelser kan TMC benyttes.

Linker


Kilder

  • Olfactory dysfunction predicts 5-year mortality in older adults.PLoS One. 2014 Oct 1;9(10):e107541. doi: 10.1371/journal.pone.0107541. eCollection 2014. Prediction of mortality has focused on disease and frailty, although antecedent biomarkers may herald broad physiological decline. Olfaction, an ancestral chemical system, is a strong candidate biomarker because it is linked to diverse physiological processes.