Kontroll og oppfølging av kreftbehandlingen

– Overvåk behandlingen nøye og vær forberedt på å snu på en femøring

Det er viktig å følge kreftutviklingen tett for å kontrollere om behandlingen har ønsket effekt eller ikke. Vi følger derfor responsen på behandlingen tett ved hjelp av en rekke subjektive og objektive metoder.

Under overvåking av behandlingen spiller kreftmarkører en svært sentral rolle.

 

Kreftmarkører

En kreftmarkør er noe som skiller kreftceller fra alle andre celler i kroppen, noe som er nyttig for å kunne diagnostisere på et tidlig tidspunkt, overvåke kreftutviklingen og for å se hvordan en responderer på valgt behandling.

Kreftmarkører kan være produkter av og fra kreftcellene selv, eller laget av kroppen som respons på kreftcellenes tilstedeværelse, men de kan også være avledet av andre forhold i kreftutviklingen – kreftceller skiller for eksempel ofte ut stoffer i blodet som normalt kun er tilstedeværende under graviditet,  kreftmarkøren CEA (carcinoembryonic antigen) er for eksempel et resultat av embryoniske prosesser som vekkes ved utvikling av kreft.

Forskjellige typer kreft har forskjellige kreftmarkører, CA 125 er for eksempel en vanlig markør for eggstokkreft og CA 15-3 for brystkreft.

Det gjelder å finne den kreftmarkøren som kreftcellene produserer, for så å regelmessig overvåke denne. Ideelt bør man ta tester for mulige kreftmarkører rett etter diagnostisering, før behandlingen starter, etter behandling, og under den preventive perioden etter den intensive behandlingen er unnagjort. Det er spesielt viktig å ta tester før behandlingen starter, for om man har normale (negative) verdier på kreftmørkørene med en kreftsvulst til stede, så trenger man ikke uroe seg for falske negative ved en senere anledning.

 

Liste over kreftmarkører for ulike kreftsykdommer:

  • Adeno-Karsinom: CEA, TPA, CA19-9, HCG-Beta chain
  • Brystkreft: CA15-3, CA 27-29, CA125, ALP, CEA
  • Bukspyttkjertelkreft: CA 19-9, CEA, CA195, CA50, TAG72, CA242, og CA 494. CA 242 kan indikere tumorbelastning.
  • Eggstokkreft: CA125, CA 27-29, CEA
  • Leverkreft: CA 19-9, AFP
  • Livmorhalskreft: CA125
  • Lungekreft: CEA, HE4, NSE, CA125, Cyfra 21-1
  • Kolorektal kreft: CEA
  • Magekreft: CA 19-9, CEA, CA 27-29, CA 15-3, CA 125
  • Melanoma: S-100B, RT-PCR, TA-90, NSE
  • Munnhule: (plateepitelkarsinom): SCCA, Cyclin D1, EGFR
  • Nevroendokrine svulster: (Chromogranin A)
  • Prostatakreft: PSA
  • Skjoldbruskkjertelkreft: Thyroglobulin
  • Andre (Ikke alle krefttyper har gode objekive kreftmarkører)

Kreft består av unormale celler og kreftmarkører produseres i ulike former og mengder fra pasient til pasient. Forskjellige resultater kan og forekomme i en og samme pasient om forskjellige metoder benyttes for å måle markøren. Av denne grunn er det viktig å benytte identiske testmetoder.

Fravær av, eller normalt nivå på tumormarkøren trenger ikke å bety at en er sykdomsfri, da metastaser kan være såpass forskjellige fra den primære tumoren at de ikke avgir samme kreftmarkør, tett oppfølging er derfor viktig. Forhøyede nivåer kan komme av “die-off”, vekst eller fra begge samtidig.

Under aggressiv behandling eller store forandringer i protokollen kan en og oppleve forhøyede nivåer som en ikke vet om er informative. En gjennomfører av den grunn jevnlige tester for å kunne se de enkelte testene i en større sammenheng (trend), og slik kan en få informative svar med tanke på kreftutviklingen.

Kreftmarkørene testes typisk månedlig sammen med det faste blodpanelet:

Foto – Life Extension

 

En oppadgående trend uten at en har gjort store forandringer i protokollen er det som vil gi en grunn til bekymring, og er et tegn på at behandlingen ikke fungerer som tenkt. Tumormarkører må sees i sammenheng og rasjonelt tolkes ut i fra et helhetlig perspektiv. Ved operasjoner vil markørene typisk ha unormale verdier i 4-6 uker etter inngrepet.

 

Andre metoder

For å overvåke kreftutviklingen må man sette sammen et antall av subjektive (vektnedgang, smerter, søvnproblemer, forandringer i appetitt, smak og luktesans, etc,.) og objektive (f.eks. ultralyd av lever, tumor størrelse, termografi, skjelettscintigrafi og andre markører og forandringer i blodets kjemi) metoder som kan gi svar på hvilken stadie kreftutviklingen er på, og hvilken respons man har på behandlingen. Laktatverdier og urinsyre som målt ved blodprøve vil sammen med spesifikke kreftmarkører være en god start.

En PET/CT er også obligatorisk for å måle kreftutviklingen ved jevne mellomrom (kreftcellenes tiltrekningskraft til sukker). En PET/CT kan og benyttes til å velge diett, for jo lavere SUV av FDG, jo mindre respons vil man få ved å benytte en diett som går ut på å sulte kreftcellene, og ved liten respons bør man heller velge en korrektiv diett.

 

Kliniske betraktninger

Det å skulle overvåke kreftbehandlingen kan være en vrien øvelse, da du kan oppleve at primær-tumor krymper mens metastasene vokser, og du kan ha en die-off fra tumoren som er litt langsommere enn veksten.

Ofte vil en inflammasjon først føre til en mykgjøring og hevelse av tumoren, og hos tumormarkørene vil man se et lignende mønster der en først etter noen uker vil se nedgang etter hvert som tumoren løses opp av immunsystemet – opplever man fem uker med stigning må man gjøre forandringer i sin tilnærming.

Et lignende mønster ses i pasientens velvære: i begynnelsen vil man typisk føle seg sliten og trett mens immunsystemet angriper og skiller ut kreftcellene – hodepine, fluktuerende kroppstemperatur, generell kroppsverk, kvalme og stikkende smerter rundt tumorene er typiske avgiftningssymptomer når man “angriper” et stort antall kreftceller. Et tips kan her være å vurdere kaffeklyster, da mange rapporterer om smertelindring og økt velvære ved bruk av dette – kaffeklyster virker å hjelpe leveren med å skylle ut avfall-/giftstoffene som frigjøres når tumoren brytes ned.

Siden anbefaler forøvrig å opprette en profil på www.patientslikeme.com eller lignende for å systematisk kunne følge egen utvikling. Det anbefales også å laste ned prøveversjonen av programmer som Osirix (MAC) eller RadiAnt (Windows) for selv å kontrollere og sammenligne alle skanner som blir gjort mot tidligere skanner.

 

Linker

 


Kilder

Olfactory dysfunction predicts 5-year mortality in older adults. PLoS One. 2014 Oct 1;9(10):e107541. doi: 10.1371/journal.pone.0107541. eCollection 2014. Prediction of mortality has focused on disease and frailty, although antecedent biomarkers may herald broad physiological decline. Olfaction, an ancestral chemical system, is a strong candidate biomarker because it is linked to diverse physiological processes.