Kosthold ved kreft

Det å ha fokus på kosthold alene vil reversere veldig få tilfeller av kreft, men et krefthemmende kosthold vil kunne være en viktig bidragsgiver til å reversere de fleste krefttyper.

Alle livsstilsforandringer ved en kreftsykdom starter med en total gjennomgang av levevaner og spesielt kostholdet frem til kreftsykdommen gjorde seg til kjenne. For de fleste vil det være rom for store forbedringer da overvekt, mangel på fysisk aktivitet og feilernæring er blitt normalen – alle faktorer som gjør en disponibel for mer aggressive kreftformer og hyppigere tilbakefall.

For å hemme kreftutviklingen er det viktig å spise mat som har krefthemmende egenskaper og som kan hjelpe til med å reversere tilstander som:

  • feilernæring/mangeltilstander
  • høyt oksidativt stress
  • ubalanser i fettsyrebalansen
  • kronisk inflammasjon

Det er og viktig å adressere overspising (fremmer vekstfremmende signalveier), og se på muligheten for å hemme kreftutviklingen gjennom ulike kostholdsrestriksjoner.

Du vil videre få innsikt i hvordan du skal gå fram for å velge riktig kreftdiett, og forslag til krefthemmende matvarer som du kan inkludere i kostholdet ditt.

Til slutt er det viktig å tenke på at man ikke bare kan ha fokus på å få i seg nok av de riktige næringsstoffene og krefthemmende mat, for det er like viktig å holde seg borte fra mat som fremmer sykdomstilstander:

  • sukker, hvetemel, etc,.. (mat som gir rask blodsukkerstigning)
  • melkeprodukter
  • transfett
  • animalske proteiner

… er alle matvarer som i store mengder potensielt kan fremme vekst og videre spredning av kreftceller gjennom sin virkning på homeostasen og ulike vekstfaktorer.

 

Korrigere mangeltilstander som kan fremme kreftutviklingen

Livsstilsendringer ved kreftVåre celler og vev kan sees på som ekstremt komplekse biokjemiske laboratorier som medvirker i titusenvis av biokjemiske reaksjoner hvert eneste sekund så lenge vi lever. Disse kjemiske reaksjonene krever spesielle typer substanser som må forsynes cellene for at de skal kunne fungere normalt. Heldigvis kan kroppen tilpasse seg mange mangler, og den kan lage substitutter, men allikevel kan mangler føre til at cellene ikke fungerer optimalt, og selv mangel av ett enkelt vitamin eller mineral kan føre til et betydelig nedsatt immunforsvar, og det kan redusere kroppens evne til å hemme kreftcellenes videre vekst og utvikling.

Det anbefales her å se nærmere på om man bør begynne på en helsefremmede korrektiv kreftdiett og supplere med vitamin-D og jod.

 

Trenger du tilskudd av antioksidanter ved kreftsykdom?

Antioksidanter er stoffer som hindrer eller reduserer oksidasjon. Oksidasjon er en naturlig prosess i kroppen – biologiske prosesser som det å puste og fordøye mat er for eksempel drevet av oksidative prosesser, men den kan og være ødeleggende.

En velfungerende kropp vil normalt ha en sunn balanse mellom oksidative og anti-oksidative aktiviteter, men alder, dårlig kosthold og mangel på fysisk aktivitet minsker vår anti-oksidative kapasitet.

Antioksidanter og kreftUtsetter en seg i tillegg for stress og giftstoffer vil en tendere å ha en overflod av frie radikaler, og dannes det for mange frie radikaler over lang tid kommer en i en tilstand av kronisk oksidativt stress. Kronisk oksidativt stress kan utvikle betennelsesliknende reaksjoner i vev og organer, og dette vil kunne svekke funksjonsevnen til vev og avgiftningsorganer som en gjerne ønsker å holde så friske som mulig før, under og etter kreftbehandlingen.

  • Et par kopper kaffe om dagen vil gi et rikelig tilskudd av antioksidanter.
  • Grønnsaker, frukt, bær og urter som benyttes i krefthemmende dietter inneholder og jevnt over et bredt spekter av antioksidanter.
  • En rekke av de kosttilskudd (curcumin, resveratrol og EGCG) som benyttes i de fleste alternative kreftprotokoller besitter også antioksidantive egenskaper.

Det er derfor sjeldent behov for å ta ekstra tilskudd av for eksempel NAC, vitamin C og E med tanke på å skulle redusere oksidativt stress, spesielt siden oksidativt stress ikke er en stor driver av kreftforløpet, og anti-oksidative aktiviteter ikke har noe direkte påvirkning på kreftcellene.

Som komplimentær behandling ved bruk av sterke cellegifter ser vi derimot at tilskudd av antioksidanter kan gjøre at en tolererer behandlingen betydelig bedre, og at dette derfor er noe en bør se nærmere på.

 

Det er viktig å tenke på fettsyrebalansen ved kreftsykdom

De aller fleste av oss vil ha en ubalanse i forholdet mellom omega 6 og omega 3. Dette er ugunstig da de essensielle fettsyrene kontrollerer cellemembranens funksjon og er forløpere til signalmolekyler (prostaglandiner, tromboksaner og leukotriener) som kroppen bruker til å regulere immunfunksjoner, koagulering av blodet og andre kroppsfunksjoner.

En ubalanse i forholdet Omega 3 og kreftmellom de essensielle fettsyrene vil for de fleste være en direkte underliggende årsak til et svakt immunforsvar, og vil for kreftrammede kunne hemme en immunrespons mot kreftcellene ved at en i stor grad får en svekket evne til å regulere inflammasjoner.

En diett med overvekt av omega 6 vil stimulere til økt produksjon av inflammatoriske prostaglandiner som beskytter kreftceller fra NK celler, og stimulere synteseveier som styrer immunforsvaret i retning av en Th2 immunrespons (infeksjons-bekjempende Th2 celler) og bort fra kreftdrepende Th1 celler, og hindrer slik immunforsvaret i å angripe kreftceller.

Omega 6 virker også oksiderende og øker produksjonen eller tilgjengeligheten av østrogen, som i seg selv er hemmende for immunforsvaret.

De aller fleste bør derfor søke å redusere inntaket av omega 6 ved å redusere inntaket av kjøtt, melkeprodukter, skalldyr, kornprodukter, margarin, kjeks, kaker og chips.

For å rette på fettsyrebalansen anbefales det at du benytte deg av en korrektiv kreftdiett.

Den beste måten å være sikker på at du får den rette balansen mellom pro-inflammatoriske omega 6-fettsyrer og anti-inflammatoriske omega 3-fettsyrer er å måle forholdet mellom AA/EPA – et forhold som ideelt sett bør ligge på 3>:1.

 

En anti-inflammatorisk diett

En kronisk inflammasjon fremmer kreftutviklingen og beskytter kreftcellene mot angrep i fra immunforsvaret. Vi søker derfor å assistere kroppen med å kontrollere inflammasjoner ved hjelp av kostholdet vårt. Ingen annen urt har så kraftfulle anti-inflammatoriske egenskaper som gurkemeie, og gurkemeie kan derfor med fordel benyttes ved de fleste tilfeller av kreft, og gjerne sammen med andre anti-inflammatoriske urter som ingefær, rosmarin og cayennepepper. Andre matvarer som vil kunne hjelpe til med å regulere inflammasjon er fersk fiskerogn, olivenolje, spinat, kål og bær.

Men som oftest vil det ikke holde å benytte kostholdet alene for å kontrollere den kreftfremmende og immunhemmende inflammasjonen. Det anbefales derfor at man også benytter seg av medikamenter og/eller kosttilskudd for å kontrollere den kroniske inflammasjonen.  

 

Gjennom restriksjon kan man hemme kreftcellenes vekst og utvikling

– Vi prøver her å skape et metabolsk miljø som kan virke hemmende på kreftcellene

De normale cellene i menneskekroppen kan gjøre endringer i sin metabolisme for å imøtekomme varierende tilgjengelighet på næringsstoffer, mens kreftcellene er betydelig mindre tilpasningsdyktige og sårbare for restriksjoner.

Det er ofte store metabolske forskjellene mellom friske og ondartede cellene, og vi skal her se på hvordan vi kan hemme kreftutviklingen ved å selektivt målrette kreftcellers metabolisme, samtidig som vi unngår underernæring og feilernæring med dertil immunsvikt.

I en populasjon av kreftceller vil det være et stort antall celler med en eller flere avvikende metabolske prosesser som er avgjørende for å opprettholde deres vekst og spredning – dette er prosesser som i stor grad er avhengige av en jevn strøm av glukose og aminosyrer.

Ved hjelp av målrettede kostholdsendringer som faste, kalorirestriksjon eller direkte restriksjon kan vi hemme mange kreftcellers evne til vekst og spredning gjennom å modifisere blodkonsentrasjonen til de sirkulerende næringsstoffene som fremmer signal og synteseveier som fremmer kreftutviklingen.

 

Generell kalorirestriksjon

En generell kalorirestriksjon der vi spiser akkurat nok til å holde kroppen igang og unngår immunsvikt vil være fristende, da vi vet at stor tilgang på næring aktiverer ernæringsfølende signaleringsveier som stimulerer til cellevekst, mens de samme signalveiene nedreguleres ved liten tilgang på næring: En generell kalorirestriksjon vil derfor virke fremmende på mesenkymale-til-epitelial transisjon og hemmende på kreftfremmende vekstfaktorer (Insulin, IGF-1, VEGF), signalveier (mTOR) og inflammasjon (NF-kB og COX-2).

Metformin, berberine, bittermelon og sjalottløk er eksempler på hjelpemidler som kan støtte opp under en generell kalorirestriksjon.

 

Periodisk faste

En periodevis faste er en fin måte for mange å oppnå blodsukkerkontroll, hemme inflammasjon og inaktiverer signalveier som er forbundet med vekst og spredning av kreftceller, og kan gi de samme fordelene som en generell restriksjon uten at det over tid vil gå i betydelig grad ut over kaloriinntaket.

Ved en periodevis faste reduserer man kaloriinntaket på enkelte dager med 50-100% over en periode på 8-14t, og spiser normalt de øvrige timene av dagen – en ideell tilnærming er trolig en daglig vannfaste på 12-16 timer.

Dette vil kreve en individuell tilnærming: Enkelte vil føler det best å spise lett til frokost og hoppe over lunsj, mens andre liker å faste i fra en sen middag til lunsj dagen etter – andre igjen vil oppleve at det er helt umulig å gjennomføre en periodevis faste.

 

Glukoserestriksjon

Kreftceller flest prefererer å akkumulere glukose for å metabolisere den via glykolysen for å generere energi – kjent som Warburg-effekten. En effekt som er det tydeligste kjennetegnet ved kreftcellers avvikende metabolisme.

I glykolysen blir glukosen fermentert for å skape energi – fermentering er en høyst ineffektiv metode for å innhente energi, og kreftceller må av den grunn øke antallet glukosetransportører for å tilfredstille sitt energibehov, men selv da er kreftcellene betydelig dårligere til å produsere energi enn de normale cellene i kroppen. En glukoserestriksjon vil derfor selektivt kunne sulte de kreftcellene som i sin metabolisme er avhengig av Warburg-effekten for å generere energi, men vi vil ved en glukoserestriksjon oppnå vel så viktige systemiske fordeler som: lavere nivåer av IGF-1, insulin og laktat, og dette er hovedsakelig det vi søker å utnytte ved å minimere inntaket av sukker og raske karbohydrater.

Det finnes per dags dato ikke en eneste medisin med markedsføringstillatelse som søker å benytte denne kjennskapen (Warbug effekten) i behandling av kreft.

Men det finnes gjør-det-selv-alternativer som restriktive og ketogene dietter. Dette er kreftdietter som vil hjelpe oss med å opprettholde et stabilt lavt blodsukker, noe som er særdeles viktig da vi i dyrestudier ser at mengden av sukker i blodet er direkte korrelert med tumorveksten.

Selv kan man og benytte medisiner (uten markedsføringstilatelse) som for eksempel 2DG, Metformin, DCA og 3BP om en Pet-scan viser at kreftcellene har et stort forbruk av glukose.

 

Les også: Får sukker kreftcellene til å vokse og spre seg?

 

Aminosyrerestriksjon

Glukose gir alene ikke alle byggeklossene som er nødvendige for kreftcellers vekst og spredning – kreftcellene er og avhengige av en jevn strøm av proteiner/aminosyrer, og da spesielt methionine og glutamine.

Enkelte kolonier av kreftceller kan miste sin evne til å syntetisere spesifikke ikke-essensielle aminosyrer, og blir dermed avhengig av aminosyren via blodbanen. Restriksjon av aminosyren methionine i dietten virker for eksempel lovende, da forskning har vist at flere kreftcellelinjer ikke kan spre seg og overleve uten tilgang på aminosyren – aminosyren finnes i høye konsentrasjoner i kjøtt, solsikkefrø, brie, parmesan, cheddar, tørrmelk og egg.

En vegansk diett har et lavt innhold av proteiner og spesielt aminosyren methionine, og kan være et fristende behandlingsalternativ å benytte for å hjelpe til med å kontrollere og reversere kreftutviklingen.

 

Oppsummering restriksjon

En generell kalorirestriksjon er en av de mest potente virkemidlene som er identifisert for å bremse ned kreftutviklingen i dyrestudier (fra mus til apekatter), og kalorirestriksjon vil således være et særdeles interessant alternativ for mange kreftpasienter.

Kreft er en mutasjonsmaskin der de mest tilpassningsdyktige kreftcellene vokser frem og deler seg, og kreftcellene vil derfor være metabolsk tilpasset det miljøet de vokser opp i.

  • Overvektig vil derfor ha en større grad av aggressive kreftceller, da kreftcellene har hatt stor tilgang på sukker, inflammasjon, lipider, insulin og IGF-1, grunnet insulinresistens, høyt blodsukker, høye lipidnivåer i blodet og dysfunksjoner i fettvevet som fremmer systemiske nivåer av pro-inflammatoriske faktorer som er med på å drive kreftutviklingen. Overvektige bør av den grunn se ekstra nøye på og vurdere kalorirestriksjon.
  • Normalvektige som mosjonerer regelmessig og som har vært forsiktig med sitt inntak av karbohydrater vil i større grad ha kreftceller som er mindre aggressive, og vil av den grunn ikke kunne forvente å dra like stor nytte av en kalorirestriksjon.
  • Undervektige og de som sliter med å holde vekten sin kan raskt komme i en situasjon der de vil oppleve immunsvikt, dårlig sårhelning og underernæring ved å benytte kalorirestriksjon, og bør i de fleste tilfeller heller se mot en korrektiv eller ketogen diett, og eventuelt innføre tiltak som anbefales ved kakeksi.

Cellemetabolismen i en tumor er kompleks, heterogen og kan være vanskelig å målrette, og en kan av den grunn ikke regne med at en over tid kan greie å reversere og kontrollere kreftforløpet ved hjelp av restriksjon og ernæringsmessige komponenter alene.

Men ved hjelp av restriksjoner setter man kreftcellene under et metabolsk stress som sammen med medikamentell intervensjon kan reversere og kontrollere sykdomsutviklingen.

 

Hvordan velge riktig kreftdiett

Det første man må gjøre er å avgjøre om dietten skal være en hovedstrategi (restriksjon/faste), eller om den bare skal være støttende med tanke på den øvrige tilnærmingen. En tommelfingerregel kan være at den senere års diett ikke kan ha vært særlig helsebringende, og at en derfor må gjøre endringer samme hvor sunn diett man hevder å ha hatt. Er man vegetarianer kan det for eksempel være sunt å tilføre litt animalske proteiner, men det viktigste av alt vil uansett være å velge en diett som en selv anser som gjennomførbar, som en føler seg vel på og som gir en fremgang.

Generelt kan man si at kreftceller ofte vil kunne hemmes ved bruk av en restriktiv diett, og at spesielt glukoserestriksjon er effektivt ved langtkommet hurtigvoksende kreft der de udifferensierte kreftcellene har gått gjennom så mange endringer at de er veldig forskjellige (akselerert glukose metabolisme) fra de normalt differensierte celler.

Men før man vurderer en slik diett bør man bruke en FDG Pet-Scan for å måle nytteverdien av dietten.

Ved lavgradig saktevoksende kreft der kreftcellene i liten grad skiller seg fra cellene de springer ut i fra, vil en i liten grad greie å hemme vekst hos kreftcellene ved hjelp av en sultende eller restriktiv diett. Og man benytter da heller en korrektiv kreftdiett, periodevis faste og mosjon for å hemme kreftutviklingen og forvandle kreftcellene til mer lavgradige saktevoksende kreftceller – en korrektiv kreftdiett vil og fremme en generell god helsetilstand, som i sin tur vil støtte opp under immunfunksjoner som gjøre kroppen mer motstandsdyktig mot spredning av kreftceller.

Som komplementær behandling kan en korrektiv kreftdiett hjelpe en til med å korrigere kroniske sykdomstilstander som legger til rette for kreftutvikling, og hjelpe en til å hente seg raskere inn etter operasjoner, få bedre sårheling, færre infeksjoner og hindre bivirkninger på generelt basis.

 

Bruk en PET-scan til å velge riktig kreftdiett

Ondartede svulster akkumulere ivrig glukose grunnet akselerert glukosemetabolisme, økt glukose transport og stor glukose utnyttelsen, og dette gjør en PET-scan til et utmerket virkemiddel for å avgjøre hvilken diett man skal velge.

For ved bruk av en PET-scan skanner man nemlig kroppen for kreftceller ved å se etter områder i kroppen som konsumerer mye glukose. Og hvis et spesielt område i kroppen utmerker seg ved undersøkelsen, så er det trolig kreftceller man har med å gjøre.

For å avgjøre om man vil dra nytte av glukoserestriksjon bruker kreftlegen SUV  for å måle kreftcellenes tiltrekningskraft til sukker (glukose) – ved lav SUV-verdi vil man i liten grad ha nytte av en diett som går ut på å sulte kreftcellene, og man bør da velge en korrektiv diett der en ikke behøver å ha fokus på en streng glukoserestriksjon.

 

Du kan velge mellom fire diettstrategier:

 

Bruk av plantekjemikalier som kreftbehandling

Siden tidenes morgen har mennesket satt kunnskap om medisinplanter i system og benyttet kunnskapen for å behandle og kurere sykdommer. Erfaringene er systematisk blitt samlet gjennom prøve-og-feile metoden, og en har slik funnet frem til ulike planter som kan hjelpe ved ulike sykdommer.

Sett sammen med nyere tradisjonelle medisinske systemer og befolkningsstudier, kliniske studier, dyrestudier og laboratoriestudier, der vi har samlet kunnskap om de ulike næringstoffers påvirkning på biomarkørene bak tumorutvikling (celleprofilerasjon, apoptose, angiogenese, inflammasjon, etc,..) og deres påvirkning på immunforsvaret, har vi en omfattende kunnskapsdatabase som kan hjelpe oss til velge matvarer og urter som inneholder stoffer som kan hemme vekst og utvikling av kreftceller.

 

Plantekjemikalier

Cellebiologien til kreftceller har en tendens til å være ganske så primitiv, og energiproduksjonen er ofte ikke så ulik den som finnes hos andre primitive livsformer som bakterier og sopp. En ser derfor at kjemikalier som evolusjonært har blitt utviklet i planter for å beskytte dem mot patogener, også har effekt mot kreftceller.

Plantekjemikalier har nærmest et ubegrenset potensiale, og på tross av flere tusen års bruk blir det mer og mer klart for oss at vi mennesker bare har skrapt litt i overflaten hva gjelder potensiale til plantemedisinen (se f.eks. alkaloider, terpenoider og fenoliske forbindelser).

Ulike planter produserer ulike former for plantekjemikalier, men beslektede arter produserer typisk plantekjemikalier med lignende karakteristika og egenskaper.

Planter har en enorm kapasitet til å produsere komplekse kjemiske forbindelser, noe som er reflektert i det strukturelle mangfoldet av plantekjemikalier som produseres som svar på invaderende sopp, stress, skader, infeksjon eller ultrafiolett bestråling.

 

Multi-målrettet kreftbehandling

For å over tid kunne kontrollere og reversere kreftutvikling er det blitt mer og mer klart for oss at det må multi-målrettede tilnærminger til. En multi-målrettet tilnærmingen betyr tolererbare doseringer av flere ulike aktive substanser med synergistiske og additative effekter, som på en skånsom måte kan kontrollere og reversere kreftforløpet ved hjelp av å “angripe” kreftcellene gjennom ulike virkningsmekanismer – og i denne settingen passer plantekjemikalier utmerket inn.

Medisinplanter vil grunnet sitt kjemiske mangfold ofte være multi-målrettede av natur, og i tillegg vil de ha mindre bivirkninger enn medikamenter grunnet sin ofte generelle virkning på store signal- og synteseveier. Men selv medisinplanter som generelt er ansett for å være sikre bør ikke benyttes i høye doseringer og over lengre tid før man har oversikt over bivirkningene dette kan føre til.

 

Les også: Urter som kreftbehandling

 

Krefthemmende mat

Agurk, aprikoskjerner [2, 4], artisjokk, asparges, avokado [1], bittermelon, blomkål, blåbær, brazil nuts, bringebær [1], bringebær (sorte) ]1], brokkoli, brokkolispirer, cayennepepper, eple (også eplekjernen), gobo (storborrerot), gojibær, galangalrot, granateple (spesielt granatepleskall) [1], grapefrukt, grønnkål, gulrot, gurkemeie, hamp, havre, heggebær, hvetekim (fermentert), hvitløk, ingefær, kanel, karri, kiwi, koriander, kål (fermentert), lang pepper, legesvartkarvefrø, linfrø (nymalte) [34], linfrøolje blandet i cottage cheese/kefir, linser, mandler (bitre) [2], mangold, moreller, multe, natto, nepe, okra, olivenolje, papaya, pecannøtt, pepperrot, persille, quinoa, reddik (svart reddik), ris (små mengder økologisk brun), rosmarin, rødbeter, selleri, sellerirot, sitrongress, sitrus-skall, sjalottløk, spinat, spirer, tempeh (fermentert uten tilsatt methionine), tomat, tyttebær, valnøtter og wasabi.

 

Kreftdiett

Dette er matvarer og urter som alle har vist seg å besitte krefthemmende egenskaper, og er slik ideelle matavarer å spise, og jo mer hurtigvoksende og fremskridende diagnosen er, jo viktigere er det å holde seg til disse matvarene. Små unntak kan gjøres, men i moderasjon. Er man for eksempel ikke villig til å gi avkall på brødskiva si, så kan man gjøre brødet så sunt som mulig ved å bake brød ved hjelp av spelt, quinoa, spiret korn og surdeig [1] –  typiske lavkarbobrød kan og være gode alternativer.

Dietten vil som regel bli tilnærmet vegetarisk, da de krefthemmende matvarene kommer fra plantefamilien, og et høyt proteininntak er assosiert med raskere tumorvekst, men det er ikke noe problem å inkludere litt “økologisk kjøtt” for individer som føler det nødvendig. Animalske proteiner bør optimalt sett være fra lam oppvokst på gress (lettfordøyelig), eller vandrende fisk fra arktiske strøk (sardiner, sild og makrell).

Ultra og Meny (aprikoser, skjørost, granatepler, etc,..) er generelt hjelpsomme med å skaffe til veie matvarer som vanligvis ikke tilbys i dagligvarebutikker, velassorterte frukt & grønnsaksforretninger (tempeh, gobo, kassava, etc,..) har også vist seg å være behjelpelige, helsekostbutikker (linfrø, brazil nuts, sauerkraut, etc,..) likeså.

Sammen med en juicemaskin, så er en kaffekvern til å male kjerner og linfrø stort sett det man trenger av hjelpemidler. Men det er mye som er kjekt og ha, og da står en Vitamix eller Blendtec høyt oppe på listen.

Rødbete- og gulrotjuice, fermentert brokkoli, asparges, fermentert kål og fermentert soya kan være en god base for de fleste dietter – generelt kan man si at man må prøve å unngå alt som kan forårsake forhøyet blodsukker, tilsetningsstoffer, raffinert- og pasteurisert mat (bordsalt, polert ris, mel, margarin, etc,..).

Planter i familien brassicaceae (f.eks. brokkoli, grønnkål og rosenkål) benyttes ofte i “kreftdietter”, men i rå tilstand og i store(!) mengder vil disse kunne hemme funksjonen til skjoldbruskkjertelen. Symptomer på mulige problemer med skjoldbruskkjertelen er økende vekt, lav kroppstemperatur, tretthet, depresjon, forstoppelse, hårtap og heshet. For å fjerne disse hemmende stoffene kan man dampe grønnsakene lett.

 

Juicing av grønnsaker

Juicing av grønnsaker kan være en fin måte å få i seg et rikholdig antall vitaminer, mineraler og plantekjemikalier som kan støtte opp under immunfunksjoner, og organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold.

Grønnsaker vil ofte danne grunnlaget i en kreftdiett, og en god måte å nyttegjøre seg næringsstoffene i grønnsakene på er å mekanisk åpne cellene, og dette gjøres best ved hjelp av en juicemaskin.

Men man bør som regel ikke drikke mer enn +- 1,5 dl nypresset juice om gangen, da juicing kan fremme høyt blodsukker. Lavglykemiske “grønne” juicer av grønnsaker kan man drikke mer av, men siden planter også inneholder anti-næringsstoffer som for eksempel oxalat bør man heller ikke overdrive bruken av “grønne” juicer.

Kroppen har et behov for fiber, så man bør også spise grønnsakene i sin hele form – alternativt kan man spise deler av restene av grønnsakene man juicer.

Frukt kan ikke juices da vi ønsker å minimere inntaket av sukker (fruktsukker). Vi spiser av samme grunn frukt i moderate mengder og i sin hele form for å få med fiberet som stabiliserer blodsukkeret.

 

Anbefalte supplerende kosttilskudd

  • Bygg gress, hvetegress, e.l.
  • Ekstrakter fra hele bær, frukter og grønnsaker (Juiceplus+, e.l.)
  • Omega 3 (Nordic naturals omega 3 / Nordic naturals DHA / Linfrøolje)

 

Anbefalt drikke

  • Vann
  • Kaffe
  • Varmtvannekstrakter (løvetann-, olivenblad- og grønn te, Pau d’arco)
  • Grønnsaksjuicer

 

 

Neste artikkel: Avgiftning/detox ved kreftsykdom

 


 

Kilder

 

Bøker