Psykisk stress og mestring ved en kreftdiagnose

– Sinnstilstander som sinne og fortvilelse kan føre til kronisk utskillelse av noradrenalin og kortisol

Kroppens respons på kjemikalske, fysiske, psykiske og ernæringsmessige stressorer er å skille ut stresshormoner. Disse har den hensikt å gjøre disponibel en umiddelbar kilde til energi i tilfeller av ekstraordinære fysiologiske og psykologiske påkjenninger. Når så kravet til ekstra energi er forbi, reguleres de tilbake til normalnivåer. Men når stressorene forblir kroniske, vil også stressresponsen forbli kronisk.

De kronisk forhøyede nivåene av stresshormonene produserer et miljø som er immunundertrykkende, og som i stor grad promoterer videre vekst og metastaser – forhøyede nivåer av noradrenalin og kortisol skilles ut under en varige stresstilstand og stimulerer inflammatoriske faktorer som har vist seg å fremprovosere raskere tilbakefall, svekke NK-celle funksjonen og promotere vekst og spredning av kreftceller, og slik gi en betydelig dårligere prognose.

Selve diagnosen kan og påføre mennesker trauma, som kan fremprovosere en hurtig progresjon av sykdomsforløpet. En ser dette typisk hos mennesker som skifter personlighet etter diagnosen (dypere depresjon og følelse av hjelpesløshet), da traumaet har førte til fysiske forandringer i hjernen hos vedkommende. Belastningen med diagnosen kan da gjøre at man går inn i en tilstand der man glemmer å mosjonere, spise riktig og ta nødvendige medisiner. Først måneder senere kan personen “kommer til seg selv igjen”.

Usunne relasjoner er kanskje den enkeltstående faktoren som i størst grad medfører vedvarende kroniske stressnivåer, og kan slik utløse vekst hos “sovende” kreftceller, eller være en årsak til at behandlingen ikke fungerer, så dette må man gjøre noe med. Nærhet og kjærlighet er veldig viktig, og det gjelder å dyrke de enkle gleder i hverdagen, og ellers alt annet som kan bidra til at en får energi, positivitet og en indre ro inn i livet sitt. Like viktig er det å gi slipp på sorg og/eller negative tanker.

Hjelpemidler kan være: Psykolog, tankefeltterapi, bønn, EFT, yoga, meditasjon, pusteøvelser (se: mediyoga), e.l. Men det viktigste i denne sammenhengen vil allikevel være det å tilegne seg selv ny innsikt, der en går inn i en problemløsende tilstand preget av selvdisiplin, mot og vilje til selv å bli en aktiv deltaker i avgjørelser rundt egen helse.

Riktig bruk av psyken kan også benyttes til å forsterke en eventuell behandling. For uansett hvor bra en behandlingsform enn måtte være, så hjelper det lite hvis pasienten “vet” han/hun skal dø, for da er det som regel akkurat det som vil skje. Dette kalles nocebo effekten. Like så vil all behandling forbedres hvis pasienten har forventninger om fremgang. Dette er den mer kjente placebo effekten. Viten på dette området er ennå i sin spede begynnelse, men det gjelder å utnytte det faktum at eksterne erfaringer kan føre til interne biologisk forandring i menneskekroppen.

 

Stressrespons kan og kontrolleres av ulike metoder og kosttilskudd

  • Biofeedback
  • CBD-Olje
  • Esteriske oljer (røkelsetre og lavendel
  • Glutamine
  • Kamille tea (N)
  • Kava kava rot
  • Lavendel (N)
  • Propranolol (L)
  • Psilocybin
  • Valeriana (N)
  • Varme bad med epsonsalt eller magnesiumklorid

 

Søvn

Kroppens metabolske, fysiologiske og atferdsmessige funksjoner styres av faste mønster og svingninger som kalles for døgnrytmen. Det er store individuelle forskjeller når det kommer til behovet for søvn. De fleste vet selv når de har sovet for lite eller har forskjøvet døgnrytmen, og vet hvordan det kan påvirke humør, konsentrasjon og yteevne neste dag.

Etter noen dager vil mangel på søvn lede til immunsuppresjon, og en bør av den grunn etterstrebe gode søvnvaner.

Hjelpemidler  

  • CBD-olje
  • Melatonin

 

Neste artikkel: Immunterapi ved kreftsykdom

 


 

Kilder