Avgiftning/detox ved kreftsykdom

Med avgiftning/detox mens her korrektive og støttende tiltak som søker å fremme organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold.

Vi har valgt å omgi oss med mengder av kjente og “ukjente” tungmetaller, biotoksiner, xenobiotika og tilsetningsstoffer. Ikke overraskende har derfor sammenhengen mellom disse stoffene og kreft er etter hvert blitt velkjent for oss.

Det er utrolig mye faglitteratur om emnet, men kanskje den viktigste studien er Environmental and heritable factors in the causation of cancer–analyses of cohorts of twins from Sweden, Denmark, and Finland Der står det: “Nedarvede genetiske faktorer bidrar i liten grad til motageligheten for de fleste typer noeplasma. Dette funnet indikerer at det er miljømessige faktorer som er hovedårsaken til sporadisk kreft.” Og. “Vi konkluderer med at den overveldende bidragsyteren til kreft i populasjonen av tvillinger som vi studerte var miljømessige.”

Selv i tilfeller av prostata-, tykktarm- og brystkreft der de genetiske faktorene er kjent for å spille en betydelig rolle, så viser det seg at de miljømessige faktorene også her er mer utslagsgivende enn de genetiske. Gjennomsnittlig viste det seg at de miljømessige faktorene stod for 75% av krefttilfellene i undersøkelsen.

Gjennom ytre påvirkning utsettes kroppen for et bredt spekter av miljøgifter som kan hemme nervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet. Mange av disse giftstoffene er og det vi kaller for mutagener og karsinogener som fremmer kreft på cellenivå.

Eksempler på giftstoffer som vi utsettes for er plantevernmidler, parabener, PCB, dioksiner, medisiner,  løsemidler, tungmetaller, stråling og giftstoffer produsert av muggsopp, sopp, parasitter og andre organismer.

Kroppene våre genererer og metabolske avfallstoffer som de løpende har et behov for å kvitte seg med. En svekket evne til å kvitte seg med avfallstoffene kan oppstå som en følge av en underliggende lever- eller immundysfunksjon, høye nivåer av stresshormoner og kroniske sykdomstilstander i mage og tarm, som alle typisk er avledet av misbruk av sigaretter, alkohol, fast food (tungt bearbeidede matvarer), antibiotika og andre kroniske negative stressorer for ulike kroppsfunksjoner.

 

Nervesystemets rolle i avgiftningen

Nervesystemet er det overordnede organsystemet i kroppen og samordner de andre organsystemene. Vi skal her se på det autonome nervesystem – ikke viljestyrte, som er betegnelsen på den delen av nervesystemet som styrer aktiviteten i så godt som alle våre indre organer, og er således involvert i avgiftning, regulering av fordøyelse av mat, blodtrykk og hjerterytme.

Det autonome nervesystemet består av tre komponenter: det sympatiske-, parasympatiske- og enteriske nervesystemet. Det sympatiske og parasympatiske systemet er antagonister. Det betyr at enten så er det ene eller andre systemet aktivert for det meste av tiden, og hvilken del av systemet som er aktivert påvirker i stor grad kroppens avgiftnings- og fordøyelsesorganer.

 

Det sympatiske nervesystemet

Det sympatiske nervesystemet øker kroppens aktiviteter og gjør oss klar til kamp, og er aktivt når vi føler oss presset og stresset. En kronisk overstimulering av det sympatiske nervesystemet (kan også kalles for fight or flight systemet) er normalt tilstedeværende ved en moderne hektisk livsførsel, grunnene vil variere fra individ til individ; noen mennesker tar på seg for mye arbeid, andre analyserer og bekymrer seg for mye eller lever et liv i sinne og harme.

Det sympatiske nervesystemet styrer da mer blod ut til musklene og hjernen, noe som får blodtrykket til å øke, mens blodstrømmen til fordøyelses- og avgiftningsorganene minker, som igjen hemmer den normale sekresjons- og sirkulasjonsevnen til disse organene, kroppen tømmes slik for næringsstoffer og kjertler slites ut

Nervene aktiverer også skjoldbruskkjertelen og binyrene for å gjøre tilgjengelig ekstra energi. Følelser som nervøsitet, panikk og irritabelitet (adrenalinrush) er derfor typiske sinnstilstander en opplever ved aktiverering av det sympatisk nervesystemet. En kronisk aktivering ender alltid til slutt i utmattelse, da dette systemet er katabolsk og bruker opp og tømmer kroppen for energi.

 

Det parasympatiske nervesystemet

Det parasympatiske nervesystemet er vårt avslappnings- og regenereringssystem, og sørger for å bygge opp igjen kroppen etter perioder med stress og belastninger. For å avgifte optimalt og stimulere kroppens selvhelende prosesser ønsker vi å balansere det autonome nervesystemet bort i fra en kronisk overstimulering av det sympatiske nervesystemet, og over til en parasympatisk tilstand.

Når vi er i en parasympatisk tilstand bedres sekresjons- og sirkulasjonsevnen i kroppens avgiftnings- og fordøyelsesorganer (lever, milt, mage og tarm, bukspyttkjertel og nyrer), og kroppen kan da starte arbeidet med å balansere og normalisere homeostasen. Når det parasympatiske systemet er aktivt vil man oppleve rolig puls, langssomt åndedrett, økt blodtilførsel til hud og fordøyelsesorganer og normal svetteproduksjon.

Det parasympatiske nervesystemet aktiveres ved energisparende handlinger som avspenningsøvelser, badstu, meditasjon, nærhet og søvn. Fokusområder vil være det å få nok hvile, spise sunt og variert, redusere overdrevent stress og å være positiv og løsningsorientert. Meditasjon og annen lignende praksis kan disiplinere sinnet og følelser slik at en oppnår personlig utvikling, og etter hvert behersker å være i en sinnstilstand der en kan befinne seg i en sunn parasympatisk dominans.

 

Autonomiske dysfunksjoner

Svikt i den ikke-viljestyrte delen av nervesystemet skyldes som oftest en underliggende sykdom eller tilstand, så i arbeidet med å behandle autonome dysfunksjoner fokuserer vi derfor på de bakenforliggende årsakene til tilstanden. Tilstedeværelse av diabetes, borreliose, forgiftninger, dysbiose i mage/tarm, og psykisk traume er eksempler på mulige bakenforliggende årsaker som bør adresseres.

 

Mulige støttende tilskudd

  • CBD-olje
  • Vitamin D
  • Adaptogener

 

Ulike metoder og kosttilskudd som fremmer avgiftning

Avgiftning krever at man i første omgang må identifisere mulige kilder til giftstoffer, og holde seg unna videre eksponering. Det anbefales også å følge retningslinjene som blir gitt under diett-anbefalinger; en optimal diett vil gjøre det mulig for kroppen å normalisere og gjenopprette synteseveier som har vært hemmet av feilernæring.

Man ønsker typisk heller ikke å påføre hud- eller hårprodukter som man ikke også er villig til å spise, for jo mindre byrde man legger på kroppen, jo større mulighet vil den ha til å gjøre jobben sin.

Avgiftning krever videre mye energi, og en bør derfor redusere fysiologisk- og psykologisk stress, og være påpasselig med å få seg nok og god søvn.

Giftstoffer elimineres gjennom urin, avføring, slim, svette og pusten. Det anbefales derfor å supplere med urter og metoder som stimulerer kroppens fordøyelses- og avgiftningsorganer (lever, nyrer, mage, tarm og hud) slik at kroppen lettere kan kvitte seg med avfall- og giftstoffer.

Ut over en sunn diett bør en bedrive moderat mosjon for å fremme sirkulasjon. Har en problemer med å tilfredstille kravet til mosjon kan man for eksempel benytte en trampoline, som er et ypperlig hjelpemiddel for å  sette i gang sirkulasjonen i lymfesystemet – et passivt system som er avhengig av ytre påvirkning som aktivitet og muskulær bevegelse for å stimulere til sirkulasjon.

 

Lymfesystemet

Ved en kreftsykdom er det viktig med et velfungerende lymfesystem for å forhindre avfallstoffer i å hope seg opp i vev og organer – lymfesystemet er et årenett som frakter døde celler, cellelegemer, metabolsk avfall og giftstoffer fra det friske vevet til venesystemet der avfallstoffene så blir filteret av lever, nyrer og tarm og videre skilt ut via galle, urin og avføring.

Lymfesystemet er også en viktig del av immunforsvaret; lymfeknuter, thymus, milt og annet lymfoid vev i kroppens ulike organer er nemlig steder der de hvite blodlegemene oppbevares og modnes for å kunne settes i sirkulasjon mot fremmedlegemer som for eksempel kreftceller.

Ut over mosjon kan en lett lymfemassasje være gunstig for å sette igang sirkulasjon i lymfesystemet, og da gjerne i sammenheng med badstu – en form for mosjon som er spesielt anbefalt for å gang sirkulasjonen i lymfesystemet er å “hoppe” forsiktig på en trampoline. 

 

Huden

Huden kan stimuleres ved hjelp av varme bad med engelsk salt og/eller magnesium chloride, eller med gua sha (gjerne etter bruk av badstu). Ved gua sha benyttes en skrape på huden for å stimulere sirkulasjonen i hud og underliggende vev. Varme bad og svettedrivende urter er avgiftende og aktiverer immunrespons ved å fremme sirkulasjon i det vaskulære-/ lymfatiske systemet.

Svettedrivende urter kan for eksempel være en kombinasjon av ingefær, peppermynte og cayennepepper.

 

Leveren

Leveren er et organ som er spesielt viktig ved avgiftning og fordøyelse, og en er avhengig av en velfungerende leverfunksjon ved behandling av kreft. Leveren stresses også ofte av urter og medikamenter under behandling av kreft, og den bør derfor støttes ved å supplere med mariatistel. Mariatistel inneholder virkestoffet silymarin som har vist seg å kunne øke utskillelsen av galle, beskytte levercellene direkte mot giftstoffer og stimulere proteinsyntesen slik at regenereringsevnen til levercellene øker. Som supplement kan løvetann benyttes for å ytterligere bedre gallestrømmen og slik stimulere til utskillelse av giftstoffer. Ved større belastninger har en sett at kaffeklyster kan være til stor nytte.

 

Mage- og tarmhelse

En svekket fordøyelse inkluderer ofte fermentering av sukker og karbohydrater, forstoppelse og/eller uregelmessig avføring. Dette fører til at avfallstoffer hoper seg opp i kroppen og reabsorberes inn i blodbanen via tykktarmen, som ved kroniske tilfeller kan svekke organenes utskillings-/avgiftningsevne. Dette er problemer som en ofte kan løse ved hjelp av å tygge maten ordentlig (ta seg bedre tid ved måltidene) før den svelges, eliminere eller minke inntaket av raske karbohydrater, øke fiberinntaket og spise fermenterte grønnsaker som for eksempel økologisk sauerkraut.

Ved symptomer som sure oppstøt, luftplager og oppblåsthet i forbindelse med måltider bør en vurdere å ta tilskudd av Betain HCL for å justere for for lite magesyre.

Det er også viktig å avdekke mulige allergier (som for eksempel glutenallergi) som kan være særdeles immunhemmende.

For å bedre fordøyelsen og tarmhelsen bør en og rette på en eventuell ubalanse i mikrofloraen i fordøyelsessystemet. En ubalanse kan føre til en dominans av ulike mikroorganismer og parasitter som kan gi infeksjoner og sykdom. Dette kan en behandle ved å benytte daglig tilskudd av probiotika (VSL#3/Visbiome) – de to første ukene kan en gjerne benytte seg av en probiotika intesivkur. Ved en større ubalanse er det vanlig å benytte tilskudd som Lufenuron, olivenbladekstrakt, eplecidereddik og berberine.

Melkesyregjærede drikker som for eksempel Vita Biosa er og gunstige for tarmfloraen og generell “tarmhelse”, og de er også ofte næringsrike og inneholder mikroorganismer som har gunstig effekt på immunforsvaret (immunforsvaret er direkte knyttet til tarmsslimhinnen), fordøyelsen (tilfører fordøyelsesenzymer) og tarmfunksjonen (hindrer blant annet oppblomstring av ugunstige bakteriestammer).

Anbefalt lesning ved mage- og tarmproblemer: Healthy Gut, Healthy You

 

Avgiftning av tungmetaller og andre giftstoffer

Tilskudd av jod er gunstig for å øke utskillelsen av fluorid og bromid, som er elementer som virker hemmende for vev med jod reseptorer (bryst-, prostata-, spytt-, skjoldbruskkjertel, eggstokker, m.m.).

I enkelte tilfeller der det forekommer kroniske uforklarlige nevrologiske og kognitive symptomer kan det være gunstig å fjerne amalgamfyllinger – dette må gjøres hos en kyndig tannlege som har erfaring med amalgamsanering. Kvikksølv som lekker fra amalgamfyllinger er en kilde til en rekke kroniske lidelser. Sanering og avgifning av kvikksølv ser vi gang på gang kan reversere og i enkelte tilfeller kurere sykdommer som blant annet parkinson, MS og kronisk tretthetssyndrom. For individer som er disponible for å akumulere kvikksølv vil kvikksølv kunne være en særs imunhemmende faktor som bør adresseres.

For å optimalisere nyrenes funksjonsevne er det viktig å være i væskebalanse, og en bør prøve å oppnå dette ved få i seg nok (ingen vits å overdrive her) væske i form av rent vann, eller ferskpressende juicer.

Badstu er det mest effektive hjelpemiddelet man har for å stimulere til sirkulasjon, og er slik et godt hjelpemiddel for å fjerne giftstoffer fra kroppen, men badstu skal ikke benyttes om en har inflammatorisk kreft, lymfødem eller væskeansamlinger generelt.

Varmen gir god blodsirkulasjon i huden, og når en begynner å svette vil en skille ut giftstoffer som er tilstede i lymfevesken (mellom alt vev og hver eneste celle i kroppen finnes en klar væske som kalles for vevsvæske eller lymfevæske).

For å heve kjernetempraturen hjelper det å ta en rask kald dusj, tørke seg tørr, for så å tre inn i badstuen igjen. Badstu kan benyttes daglig om en ikke bruker ekstreme temperaturer – ved høye temperaturer er det viktig med en 4-5 dagers pause i mellom slagene.

Ved bruk av badstu kan man supplere med urter som virker vanndrivende, stimulerer blodomløpet og som stimulerer kroppens egen evne til å svette – kroppen renses da lettere for giftstoffer. For rehydrering må man lage seg en drikk som er rik på elektrolytter, asparges te kan for eksempel anbefales.

Les mer: Badstu i behandling av kreft

 

Klyster

Hodepine, fluktuerende kroppstemperatur, generell kroppsverk, kvalme og stikkende smerter rundt tumorene er typiske avgiftningssymptomer når  man “angriper” et stort antall kreftceller. I tilfeller som dette vil det være til stor hjelp ta klyster basert på kaffe for å hjelpe leveren med å skylle ut avfall-/giftstoffene som frigjøres når tumoren brytes ned. Kaffeklyster gjør dette blant annet ved å stimulere produksjonen av galle. Klinisk ser en typisk at kaffeklyster kan bidra til økt velvære og smertelindring.

Utstrakt bruk av badstu og klyster kan føre til forstyrrelser i elektrolyttbalansen, og må derfor benyttes sammen med en diett som tilfredstiller kroppens behov magnesium, kalsium, kalium og natrium. Elekrolyttene bør og overvåkes ved hjelp av et rutinemessig blodpanel.

 

Neste artikkelPsykisk stress og mestring ved en kreftdiagnose

 


 

Kilder

  • Environmental and Heritable Factors in the Causation of Cancer — Analyses of Cohorts of Twins from Sweden, Denmark, and Finland. N Engl J Med 2000; 343:78-85July 13, 2000. Inherited genetic factors make a minor contribution to susceptibility to most types of neoplasms. This finding indicates that the environment has the principal role in causing sporadic cancer. The relatively large effect of heritability in cancer at a few sites (such as prostate and colorectal cancer) suggests major gaps in our knowledge of the genetics of cancer. 
  • Rapporten inneholder en beskrivelse av utvalgte kreftfremkallende påvirkninger i norsk arbeidsliv og forekomst av utvalgte kreftsykdommer blant yrkesgrupper i perioden 1961–2005. De yrkesrelaterte kreftformene vi har valgt å se på i denne rapporten, er særlig utbredt blant bygge- og anleggsarbeidere og håndverkere, men finnes også i varierende grad for yrkesgrupper i industrien, tjenesteytende næringer, primærnæring og sjøfart. For menn finner vi blant annet at rørleggere har en særlig forhøyet risiko for mesoteliom sammenlignet med risikoen i befolkningen for øvrig, og at mange av yrkesgruppene med økt risiko for lungekreft er innen bygge- og anleggsvirksomhet og håndverksfag. Kvinner har vært mindre utsatt for yrkeseksponering grunnet andre tradisjoner med hensyn til yrkesvalg og lavere yrkesdeltakelse. NOCCA-studien viser en særlig økt risiko for lungekreft for kvinnelige malings- og tapetseringsarbeidere og maskin- og motoroperatører enn ellers i befolkningen, men det er noe usikkerhet knyttet til disse funnene.
  • The President’s Cancer Panel report pulls no punches about workplace exposure. This report begins with an overview of the estimated cancer burden due to environmental exposures, biologic mechanisms that may be responsible for the effects of exposure to environmental contaminants, environmental cancer research and hazard assessment issues, and the current regulatory environment. Though not intended to be a complete evaluation of all sources and types of environmental contaminants, subsequent chapters describe the major sources of these contaminants and the known or suspected influence of selected substances on cancer risk. 
  • Low cancer incidence rates in Ohio Amish. Cancer Causes Control (2010) 21:69–75. Cancer incidence is low in the Ohio Amish. These data strongly support reduction of cancer incidence by tobacco abstinence but cannot be explained solely on this basis. Understanding these contributions may help to identify additional important factors to target to reduce cancer among the non-Amish.
  • Who Has the Guts for Gluten? By MOISES VELASQUEZ-MANOFF. Published: February 23, 2013
  • Cytotoxic and DNA-damaging properties of glyphosate and Roundup in human-derived buccal epithelial cells. Arch Toxicol. 2012 Feb 14. Glyphosate (G) is the largest selling herbicide worldwide; the most common formulations (Roundup, R) contain polyoxyethyleneamine as main surfactant. Recent findings indicate that G exposure may cause DNA damage and cancer in humans. Aim of this investigation was to study the cytotoxic and genotoxic properties of G and R (UltraMax) in a buccal epithelial cell line (TR146), as workers are exposed via inhalation to the herbicide.

 

Bøker