Jod

Jod

De fleste av oss vil mer eller mindre ha et underskudd av jod, og en bør derfor som regel periodevis supplere med jod for å unngå mangeltilstander. Et velfungerende immunforsvar trenger tilgang til jod, og ulike vev og organer i kroppen er avhengige av jod for å opprettholde sin normale struktur og funksjon. Brystvevet er for eksempel storforbruker av jod, og der ser vi at jodmangel hyppig fører til godartede forandringer i strukturen og funksjonen, som igjen reverseres ved tillskudd av jod.

De med kreft i mage, prostata, skjoldbruskkjertel, bryst, livmor eller eggstokker bør spesielt ta en nærmere titt på jod, men også andre vil nyte godt av tilskudd av jod da jod har vist seg å fremme differensiering og programmert celledød ved kreftsykdom.

Jod bør benyttes ved forsiktighet ved blødninger, og ved store doseringer over tid bør skjoldbruskkjertelen overvåkes på det faste blodpanelet (TSH, fT3 og fT4) – økende vekt, lav kroppstemperatur, tretthet, depresjon, forstoppelse, hårtap og heshet er symptomer på mulige problemer med skjoldbruskkjertelen. Både overstimulans og suppresjon av skjoldbruskkjertelen kan forekomme med lang tids bruk av jod.

 

Anbefalt dosering

Anbefalt dosering for å korrigere en mangel vil være individuell, men ligger som regel rundt en daglig dosering på 3 mg. Ved behandling av kreft anbefaler populærlitteraturen gjerne doseringer i størrelsesorden 12 til 50 mg med iodine/iodide (Lugols løsning). Noen mennesker som ikke tåler tilskudd av jod vil kunne tolerere tang, tare og sjøgress, som er balansert med andre næringsstoffer.

Tilskudd av større doseringer med jod krever at en også tar tilskudd av selen, magnesium, vitamin c, vitamin b2/b3 og uraffinert salt. Om en skulle finne på å overdosere kan en benytte carnitine (4g) og quercetin for å dempe symptomene, etter en måned vil typisk bivirkningene forsvinne.