Springer vaccine
Springer vaccine
Hvis vårt immunsystem ikke klarer å identifisere og ødelegge en celle når den blir ondartede, blir resultatet en kreftcelle. Når cellen blir ondartet endres visse antigener (kjent som “kreft-spesifikke” antigener) på dens overflate som signaliserer at dette er en fremmed celle som skal ødelegges av immunsystemet.
De fleste ondartede celler utvikler en svulstmarkør kalt Thomsen-Friedenreich (T) antigen. Dette antigenet er undertrykt i friske celler, men blir synlig om en celle beveger seg mot ondartethet. Det er så sjeldent å finne T antigen i godartet vev, at kroppen naturlig har antistoffer mot dette, og det er igjen enda mer sjeldent å finne en Tn antigen i en godartet celle. Tn og T epitoper er også gode markører for diagnostiske formål da de kan gi svar lenge før kliniske undersøkelser vil greie å oppdage kreftcellene.
Georg F. Springer
Georg F. Springer, MD visste at to proteiner på overflaten av kreftceller (T antigen og Tn antigen) kunne bli gjenkjent av immunsystemet med tanke på immunrespons, og utviklet så en vaksine for å stimulere immunforsvarets aktivitet og gjenkjennelese av disse to proteinene.
Springer brukte 20 år av sitt liv for å søke etter mekanismer i immunforsvaret som kunne benyttes for å bekjempe kreft. Selv om han hadde en veldig tradisjonell medisinsk og forsknings bakgrunn, så kunne hans metoder og resultater sies å være alt annet enn mainstream. Opprinnelig var han en pioner i arbeidet med blodgruppeantigener, men etter at hans kone døde av brystkreft valgte han å vie livet sitt og sin unike kompetanse til denne kreftformen. Arbeidet resulterte i det som er blitt kjent som “Springer vaksinen”, og ved hjelp av vaksinen ble det rutinemessig rapportert om 5-10 års overlevelse for brystkreft stadium 3-4, noe som er helt enestående sammenlignet mot standard behandling. Springer vaksinen ble benyttet frem til hans død i 1998. Ikke lenge etter ble Neo-springer vaksinen utviklet, og den benyttes den dag i dag på San Diego Clinic i Tijuana, Mexico.
T og Tn antigener
Springer oppdaget tidlig på 70-tallet T og Tn antigener i over 90 % av alle kreftceller. De mindre aggressive kreftcellene (godt differensierte) produserte en høyere andel T-antigen, mens Tn antigenet dominerte i de mer aggressive kreftcellene (lite differensierte), så forholdet i den samlede konsentrasjonen av T og Tn antigner vil korrelere med aggressiviteten til kreften. Karsionom dedifferensiering har slik sammenheng med en dominans av Tn i forhold til T epitoper.
Glykotopene T (Thomsen-Friedenreich) og Tn er antigene epitoper som ligger skjult for immunforsvaret hos friske celler og ved godartede svulster, men er avdekket i 90% av tilfellene ved karsinom og i neoplastiske blodceller (og LTV-ll infiserte t-lymfocytter). Disse glykoproteinene er spesifikke, autoimmunogene karsinome antigen, som grunnet kreftcellers “ufullstendig” glukolysering er blitt et spesifikt kjennetegn ved de fleste kreftceller.
Springer sier at alle kreftceller skiller seg fra sine friske cellers opphav i form av den fine arkitekturen vi finner i våre cellers overflate, og at dette er et resultat av kreftcellers ufullstendige sammensetning i cellemembranens struktur. Kroppens immunforsvar vil naturlig reagere på disse unormale strukturene på samme måte som den tar seg av invaderende virus og mikrober, for immunforsvaret gjenkjenner dem som fremmede, men immunforsvaret trenger hjelp, og det er denne hjelpen springer vaksinen (T/ Tn antigen injeksjoner) gir.
Kroppen produserer også antistoffer (hovedsakelig i tarmfloraen) som har samme funksjon, men produksjonen av disse naturlige antistoffene vil typisk være lavere enn normalt hos kreftpasienter.
Administrasjon
Immunforsvaret vil ved injeksjon av neo-springer vaksinen gå aggressivt til verks for å ta kontroll over kreftcellene. Protokollen innebærer å administrere vaksinen inn i subkutis (under huden), først med 6-ukers intervall, som så kan utvides opp til 12 uker. Vaksinen ble anbefalt å ta jevnlig livet ut. Dersom tumorbyrden er stor vil den trolig overvelde vaksinen, og man bør da supplere med andre ikke immunhemmende behandlingsformer for å stoppe tumorveksten.
Kilder
- Immunoreactive T and Tn epitopes in cancer diagnosis, prognosis, and immunotherapy, Journal of Molecular Medicine volume 75, pages594–602(1997)
- Cancer Vaccines and Carbohydrate Epitopes, Vaccine. 2011 Nov 8; 29(48): 8802–8826.
- T/Tn antigen vaccine is effective and safe in preventing recurrence of advanced breast carcinoma, Cancer Detection and Prevention 19(4):374-80 · January 1995