Nifab har på initiativ i fra kreftforeningen gjort en vurdering av kreftfri.no

Nifab har på initiativ i fra kreftforeningen gjort en vurdering av kreftfri.no

Se: http://www.nifab.no/aktuelt/nifab/kreftfri_no_vurdert

Det er alltid fint å bli sett på med kritiske øyne, da dette normalt sett vil gi en mulighet til å lære og utvikle seg. Men tankefeil, negativ spekulasjon og falske påstander florerer i vurderingen til Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (Nifab), og den fremstår derfor som høyst useriøs.

NIFAB vurderer kreftfri.noNifab virker ikke å vite hva de omtaler eller hvordan de skal omtale det, og kreftfri.no plasseres derfor mer eller mindre ubevisst inn i Nifab sin standardfortelling om det god (norske behandlingstradisjoner) vs det onde (alternativer til det offentlige behandlingstilbudet).

Tanken om å skulle involvere seg i egen kreftsykdom og å ta forskningslitteraturen på området i nærmere øyesyn, virker å være så fremmed for Nifab, at det virker som om det har gått litt rundt for dem i deres vurderinger, og Nifab ble derfor kontaktet for en nærmere avklaring:

Det resulterte i at Nifab kunne opplyste om at deres vurderinger av kreftfri.no var basert på visse undersider, avsnitt og setninger, og ikke siden i sin helhet. Med andre ord har Nifab med viten og vilje tatt innhold ut av kontekst og tolke det med fri fantasi.

Det er merkelig at et “statlig nettsted som skal tilby kunnskapsbasert, upartisk informasjon om alternativ behandling” skal fremstå så useriøst, men sånn er det nå bare…

 

Kan man stole på Nifab?

Det er ikke bare i sin omtale av kreftfri.no at Nifab fremstår som et useriøst nettsted, Vinjar Fønnebø, direktør for NAFKAM, sine uttalelser om at han aldri har sett noen bevis for at alternativer til standard behandling noensinne har kunnet reversere eller kontrollere kreftutviklingen er og av den merkelige sorten, for dette er noe alle med internettilgang og 5 minutter til rådighet burde kunne greie å bevise.

Nifab fremmer beviselig ikke upartisk informasjon om alternativer til det offentlige behandlingstilbudet, for de ikke har skrevet en eneste artikkel som er positiv til bruk av alternativer til standard behandling, eller en eneste artikkel som retter noe form for kritikk mot norske behandlingstradisjoner.

 

Nifab sin tilnærming

Men det Nifab gjør er å rette et ideologisk krav til dokumentasjon for alternative behandlingsformer som er helt meningsløst. Nifab later nemlig som om de ikke kan vite noe før en kommersiell aktør har forsket frem en “sikker” konklusjon, eller det foreligger en systematisk kunnskapsoppsummering med randomiserte, placebo-kontrollerte, dobbelt-blinde studier som de kan basere sin konklusjon på. Et krav som forøvrig 50% av all praksis på norske sykehus ikke tilfredstiller.

Nifab overser her viktigheten av klinisk praksis og avledet kunnskap, og de tar heller ikke hensyn til at det er få eller ingen incentiver for å kommersialisere forskning som ikke kan patenteres (off-label, repurpose, plantemedisin), og at det er en kjensgjerning at det kan ta tiår i fra en forskningsartikkel som i dag kan vise til midler og metoder som kan redde liv blir materialisert, distribuert og allment kjent.

Og de fremstiller seg med det som heller uopplyste og kunnskapsløse.

 

Hvorfor alternativ kreftbehandling?

Alternativer til standard behandling benyttes av kreftpasienter på bakgrunn av at standard behandling ikke kan benyttes med en kurativ intensjon, det finnes med andre ord altså ikke noen formålstjenlige medikamenter med markedsføringstillatelse/fase 3-studier å benytte for den diagnosen man har.

Den kreftsyke som ønsker å forfølge alle behandlingsmuligheter senker da naturlig nok sitt krav til dokumentasjon for å forsøke finne alternativer til standard behandling som kliniske erfaringer eller innledende studier har vist å kunne være lovende. Kreftpasienten er på dette stadiet klar over at han ikke vil finne perfekt informasjon å legge til grunn for de valg han tar i arbeidet med å forsøke å redde sitt eget liv.

Det kreftpasienten nå er opptatt av, er om det finnes lovende behandlingsalternativer for den kreftdiagnosen han har, hvor stor effekt behandlingsalternativene potensielt kan ha på sykdomsforløpet, hvor ofte effekten kan forventes å forekomme, og til slutt om behandlingsalternativene er trygge eller ikke?

Det opplyste individet vil så vurdere dette opp mot hva det har å tape på å benytte de ulike behandlingsalternativene som er blitt identifisert.

Du vil kanskje si at dette er enkel logikk, men utrolig nok er denne tilnærmingen en fjern tanke for Nifab… noe som kanskje kan forklare hvorfor de bevisst fremmer feil og unøyaktigheter om kreftfri.no i sin vurdering av nettsiden:

Feil 1. Nifab spekulere i den retning at det kan finnes økonomisk interesse hos kreftfri.no for å få pasienter til å benytte seg av alternativ behandling.

– Kreftfri.no tilbyr ikke produkter eller tjenester, og har ingen inntekter i fra sitt virke, så dette er kun retorikk som benyttes for å sette kreftfri.no i dårlig lys i fra Nifab sin side.

Feil 2. Nifab hevder at kreftfri.no fremmer alternative årsaker til kreft.

– Kreftfri.no sin beskrivelse av årsakene til kreft er rett ut av læreboka, så her må Nifab lese seg litt opp og oppdatere sin forståelse på området.

Feil 3. I sin vurdering av kreftfri.no benytter Nifab begrepet “alternativ behandling” i betydning av at noe er alternativt og uvitenskapelig. Og vurderingen av hva som er uvitenskapelig eller ikke, er det visst Nifab/byråkratiet selv som kan bestemme.

– I denne sammenheng kan det være greit å vite at ca 50% av all praksis på norske sykehus ikke tilfredsstiller Nifab sitt krav til dokumentasjon (mener Nifab at denne praksisen skal opphøre?). Og det blir da naturlig å stille spørsmål om hvor formålstjenlig Nifab sitt krav til dokumentasjon er for kreftpasienter som ikke kan helbredes ved bruk av standard behandling.

Feil 4. Nifab skriver at “nettstedets beskrivelser av skolemedisinsk kreftbehandling og norsk helsevesen er gjennomgående negative. Kreftfri.no legger også ord i munnen på helsepersonell, og trekker deres motiver i tvil.”

– Kreftfri.no tar kun for seg den delen av behandlingen som tilbys pasienter som er diagnostisert som uhelbredelig av det offentlige helsevesenet. Og argumenterer for at det er feil å kreve høyeste dokumentasjonsnivå i behandling av livstruende lidelser. Man gjør dette unntaket ved en rekke andre lidelser og praksis, så hvorfor ikke ved kreft?

Man kan i denne sammenheng fint sette legens sitt motiv i tvil, for hadde legens motiv vært å redde menneskeliv hadde han brutt med kravet om høyeste dokumentasjonsnivå, og heller tatt valg basert på den dokumentasjonen som foreligger, for i mange tilfeller foreligger det studier og kliniske erfaringer som viser at det finnes behandlingsalternativer som kan benyttes med en kurativ intensjon, og da er det meningsløst å sitte og hevde at det ikke er mer å gjøre for pasienten.

Det finnes heller ikke noe i retningslinjene til helsebyråkratiet som fremmer det syn at overlevelse skal være ledende for handling. Tvert imot – det viktigste virker å være og hindre kreftleger i å benytte lovende behandlingsalternativer.

Feil 5. Nifab skriver at “nettstedets argumentasjon for bruk av alternativ behandling hovedsakelig baserer seg på at dette kan gi tilleggseffekter utover den skolemedisinske behandling som blir tilbudt.”

– Kreftfri.no argumenterer for at man må se etter andre valgmuligheter i de tilfeller man blir diagnostisert som “uhelbredelig” kreftsyk av det offentlige helsevesenet, og skriver ingen steder på siden at behandling som ikke tilbys av det offentlige kun skal benyttes for å gi tilleggseffekter… 

Feil 6. Nifab skriver at kreftfri.no “setter skolemedisinsk kreftbehandling i et ufortjent dårlig lys overfor pasientene, siden at risikoen for å dø av kreft er 2,5 ganger så høy hvis man velger bort skolemedisinsk kreftbehandling til fordel for alternativ kreftbehandling.”

– Kvaliteten på behandlingen for “uhelbredelig” kreftsyke blir målt i overlevelse. Og den er tilnærmet 0% ved offentlige sykehus. Man skal ikke lenger enn til private sykehus i Norge før behandlingstilbudet er bedre og overlevelsesprosenten høyere.

Vi vet og at skolemedisinsk behandling kan variere i fra land til land, og til og med i fra sykehus til sykehus. Det finnes og tusenvis av alternativer til standard behandling, så for et rasjonelt sinn gir påstanden om høyere dødelighet for de som ikke følger norske behandlingstradisjoner ved “uhelbredelig” kreft absolutt ingen mening.

Kreftfri.no mener at det er helsevesenet som selv setter seg i dårlig lys:

  • Det norske helsevesenet er et av de landene i vesten som er dårligst til å investere i medisinsk utstyr og til å ta i bruk nye metoder og medisiner som er tilgjengelig.
  • Det norske helsevesenet bedriver i liten grad uavhengig klinisk kreftforskning.
  • Det norske helsevesenet styrer våre sykehus etter en økonomisk styringsmodell som straffer kreftleger som ønsker å forlenge og redde menneskeliv. 
  • Det norske helsevesenet har tatt all frihet i fra legen til å utøve faget medisin, og overlatt styringen til byråkratiet. Den jevne lege kan derfor snart ikke lenger sees på som noe annet enn en tekniker som er trent i å lese tester og foreskrive medikamenter basert på testene. Mens det vi pasienter trenger er aktive problemløsere med overlevelse som mål for sine handlinger.

Feil 7. Nifab skriver at: “Videre finner man en viss bruk av faglige ord og uttrykk på nettstedet, som for den jevne pasient lett kan oppfattes som råd fra formelt kompetente om å velge bort skolemedisinsk behandling til fordel for alternativ kreftbehandling, som for eksempel:”

– Faglige ord og uttrykk benyttes for å kunne gi en så presis og detaljert beskrivelse som mulig i omtale av mulige behandlingsstrategier og behandlingsalternativer. Det viktigste for kreftfri.no er at man er presis, og om noen mener at det er en negativ ting, ja, så får de mene det.

Feil 8. Nifab skriver at “Vi finner heller ingen tydelig disclaimer om ansvarsfraskrivelse for eventuelle skader og negative forløp dersom man følger rådene på Kreftfri.no.”

– Alle anbefalinger, omtaler og henvisninger til behandlingsalternativer på siden har aldri hevdet annet enn å være mulige utgangspunkt for egne undersøkelser. Dette kommer klart frem for den som leser gjennom siden, så et krav om en “disclaimer” er en konstruert problemstilling i fra Nifab sin side.

 

Som man ser, florerer det av feil og unøyaktigheter i fra Nifab sin side, og de har kommunisert at de ikke ønsker å rette opp i dette. Man kan derfor ikke tolke dette som noe annet enn en bevisst strategi for å forsøke å sette kreftfri.no i dårlig lys, for alternativet er at de har alvorlige oppfattelseshemminger.

Man bør derfor stille seg spørsmålet om nettstedet fyller den funksjon det er tenkt å fylle, og om Nifab – med tanke på den kvaliteten de her, og jevnt over leverer, i det hele tatt har livet rett i dagens form.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *