Feverfew/Parthenolid

Feverfew, Tanacetum parthenium, er en tradisjonell medisinsk urt som i århundrer har blitt benyttet ved tilfeller av feber, hodepine, og revmatisme. Urten har en lang rekke mer, eller mindre kjente egenskaper, men er kanskje mest kjent for sine anti-inflammatoriske egenskaper. Parthenolid, en sesquiterpene laktone, er den viktisgste komponenten i feverfew, og det er denne komponenten som har vist seg spesielt interessant ved tilfeller av kreft.

Parthenolid har vist seg å ha anti-tumor aktiviteter, hemme DNA-syntesen og hemme celleproliferasjon i forskjellige cellelinjer.

Virkningsmekanismer

De molekylære mekanismene bak parthenolid fremmet apoptose er sterkt assosiert med hemmelse av transkripsjonsfaktoren NF-kB og histon deacetylase, pro-apoptotisk aktivering av p53 og økt dannelse av reaktive oksygenforbindelser (ROS).

Det er først og fremst parthenolid sin evne som histon deacetylase hemmer som har gjort parthenolid interessant i behandling av kreft.Tilskudd av parthenolid fører nemlig til en signifikant senkning av histon deacetylase 1, som er en primær epigenetisk hemmer av vekstkontroll-gener hos kreftceller. HDAC (histon deacetylase) har vokst frem som et lovende mål for krefthemmende medikamenter. De virker ved å direkte ødelegge kreftcellene, eller stoppe deres vekst. Over 80 kliniske studier er under vei, og en tester i dag mer enn 11 forskjellige HDAC hemmende stoffer mot hematologisk- og solide ondartetheter. 

Administrasjon

Parthenolid i seg selv har vist seg å ha liten nytteverdi grunnet dårlig absorpsjonsevne, men blandet med syklodekstrin har en sett en betydelig bedret absorpsjonsevne, og parthenolid kan da danne en potent behandling sammen med andre HDAC hemmere som Valproic acid.