Oleander som kreftbehandling

Oleander, Nerium oleander, er en subtropisk plante, og en vanlig prydplante i hager og parker i de sørligere deler av Europa. I Norge har Oleander først og fremst blitt benyttet som potteplante. Oleander sine krefthemmende og kreftødeleggende egenskaper ble på begynnelsen av 70-tallet popularisert i Tyrkia av legen H.Z. Ozel. Ozel ble på dette tidspunktet introdusert til Oleander via utøvere av tradisjonell medisin, og observerte så fordelaktige virkninger at han bestemte seg så å gjennomførte kliniske undersøkelser/utprøving med Oleander.

Ozel har siden sine første kliniske undersøkelser nå behandlet tusenvis av pasienter med Oleander, og det med svært gode resultater. Dette har resultert i et patentert ekstrakt ved navn Anivirzel, men Anivirzel finnes ennå ikke tilgjengelig på det åpne markedet, så en må trolig basere seg på å lage sitt eget ekstrakt basert på Ozel sitt opprinnelige patent og Tyrkiske folkemedisinske tradisjoner. Det det finnes også et kosttilskudd som er tilgjengelig i fra Sør-Afrka ved navn Sutherlandia OPC som er basert på patentet til Ozel.

 

Virkningsmekanismer

De kjente aktive komponentene i oleander er primært de to digitoxin lignende glykosidene oleandrin og neriine. Disse glykosidene har lignende fysiologiske egenskaper som legemiddelet digitalis, og har også klinisk vist seg å kunne erstatte digitalis i behandling av hjertesvikt og forstyrrelser i hjerterytmen.

Anvendelse av planteekstrakter som inneholder hjerteglykosider i behandling av ondartet sykdom kan spores tilbake til arabiske leger i det åttende århundre. Tradisjonell kinesisk medisin er også kjent for å benytte seg av hjerteglykosider ved behandling av ondartet sykdom, og benytter disse aktivt den dag i dag. Vestlig medisinsk forskning støtter også opp om lipid-løselige hjerteglykosider som potente komponenter som produsere celledød hos ondartede kreftceller.

Et mangfold av mekanismer som ser ut til å være involvert i hjerteglykosid-mediert kontroll av ondartede celler er blitt kartlagt. Men selv om det primære målet for hjerteglykosider er kjent (Na+K+-ATPase), så er ikke alle rapporterte mekanismer av krefthemmende karakter relatert til å hemme dette enzymet. Hjerteglykosider som bufalin og oleandrin skal av den grunn sees på som komponenter som hemmer kreftceller ved hjelp av en rekke mer eller mindre kjente synteseveier. Oleandrin hemmer f. eks. aktivering av visse transkripsjonsfaktorer og fremmer ceramide-fremmet apoptose i ondartede celler, men ikke hos normalt differensierte celler.

Oleander ekstrakt inneholder også ursolsyre, og bestanddeler som trolig har immunmodulerende egenskaper ved å virke hemmende på effektorceller som undertrykker immunforsvaret, og kan slik gjøre at immunforsvaret igjen kan respondere på kreftceller. Flere polysakkarider er blitt identifisert som mulige immunmodulatorer, men ikke noe enkeltkomponent er alene blitt funnet å stå bak de immunmodulerende mekanismene som observeres. I stede er virkningen trolig indusert av en blanding av komponenter som i synergi har immunmodulerende egenskaper.

 

Tilberedelse

Ifølge patentet til Ozel, så kan alle deler av planten benyttes i arbeidet med å lage et ekstrakt, men friske greiner, blomster og blader er å foretrekke. All høsting og tilbereding av plantemateriellet bør gjøres med hansker, da planten er giftig og kan skape irritasjon ved kontakt med hud. Etter innhøsting vasker man plantematerialet og kutter det opp i biter som er små nok til å passe i kjelen som de skal kokes i. Plantematerialet legges så i kjelen, og dekkes av vann. Her er det viktig å søre for at alt platematerialet til enhver tid er dekket av vann. Under oppkoking vil det skumme en del, så det gjelder å ikke fylle kjelen helt til randen.

Fra det tidspunktet væsken koker tar man på lokk, for så å la plantematerialet småkoke i fire timer. Det er ikke nødvendig å røre, men det er viktig å sjekke væskenivået en gang i timen, og man kan gjerne etterfylle for å holde alt plantemateriell under vann. Tiden og temperaturen kan variere (fire timer er anbefalt), det primære hensynet er at oppvarmingen er lang og høy nok til å inaktivere giftige stoffer som er til stede i planten, og samtidig gjøre de aktive krefthemmende komponentene av planten tilgjengelige i en konsentrasjon høy nok til å gjøre nytte ved en kreftsykdom.

Etter at plantematerialet har kokt i fire timer (det er viktig at det småkoker hele tiden), så tar en ut alt plantemateriale, og lar væske stå i to timer for å avkjøle seg til romtemperatur. Væsken siles så igjennom fire papirfilter (byttes etter hvert som de går tett). Sedimentet som blir igjen i bunn av kjelen skal ikke benyttes og kan kastes. Etter grovsilingen finsiler en væsken igjennom fire eller flere kaffefilter. Finsilingen tar tid, men den er veldig viktig for å slippe de mest vanlige bivirkningene som kvalme og diare.

Etter silingen helles væsken tilbake i en ren kjele, og den kokes ned til ønsket konsistens, eller egenvekt. En stor kjele med plantemateriell holder som regel til å lage litt over en liter med oleander ekstrakt. En god regel kan være at en skal sitte igjen med en liter væske av opprinnelig ti liter veske (1/10). For å preservere ekstraktet, så blandes det med vodka, det er her viktig å benytte nok vodka for å hemme dannelse av sopp. Økologisk eplesyre eddik skal kunne være et alternativ til alkohol.

 

Dosering

En begynner her forsiktig med 1/4 til 1/2 teskje eller mindre av ekstraktet. I begynnelsen gjør en dette en til to ganger daglig for å bygge opp toleransen i mage og fordøyelsessystemet. Etter fire til fem dager på en dosering, så øker man litt, og slik fortsetter man til man ligger på en dosering på opp til tre spiseskjeer daglig. Dosering vil i stor grad være individuell, og vil variere med kroppsvekt og hvor godt man tolererer eventuelle bivirkninger (stort sett kvalme og diare). Men det er viktig å foreta økningen langsomt for å minimere bivirkninger. Mer konsentrerte ekstrakter vil også kreve lavere dosering, og visa versa.

 

Bivirkninger

De første ti dagers bruk vil spesielt fremkalle bivirkninger som kvalme, smerter i ledd, smerter rundt en eventuell tumor, magesmerter, diare ved økning av dosering, og også i enkelttilfeller utslett på mage, rygg, nakke, eller overkropp. En kan også regne med at en vil være ekstra sliten de to første ukene på oleander.

 

Kontraindikasjoner

Ekstraktet vil besitte lignende egenskaper som legemiddelet digitalis, noe som gjør at hjertet må jobbe hardere, så om man har høyt blodtrykk kan man med fordel benytte ekstraktet under medisinsk veiledning. Oleander har også blodfortynnende egenskaper, så om man benytter blodfortynnende medikamenter, så bør eventuelt lege konsulteres. Ingen andre interaksjoner med legemidler er rapportert, eller til dags dato gjort kjente for oss.

Oleander er kjent som en giftig plante, og dødsfall har forekommet blant dyr og mennesker som har inntatt denne planten i sin naturlige tilstand. Ett blad kan være dødelig for et menneske, men ved å koke planten, så forsvinner disse giftstoffene, og i følge litteraturen på området skal en trygt kunne benytte oleander ved å følge doseringene som er blitt gitt i litteraturen.

 

Sluttkommentar

Det er viktig at man vet hva man gjør før man begynner å lage sitt eget oleander ekstrakt, for det er en særs giftig plante man har med å gjøre. Oleander ekstrakt er en potent behandling som kan benyttes ved de fleste kreftsykdommer. Den har også vist seg som et godt alternativ med vanskelige kreftformer som bukspyttkjertelkreft. Legemiddelet Digitoxin vil kunne ha lignende effekt, men det vil trolig ikke virke like bredspektret som oleanderekstrakt.

 

Kilder

• E-bok: Cancer’s Natural Enemy, Tony Isaac