Hjem

Selen

Selen finnes i organiske forbindelser (seleno-methionine, selenocysteine og methylselenocysteine) som er tilstede i mat, og i uorganiske  forbindelser (selenate eller selenite) som en finner i jordsmon. Disse forbindelsene følger forskjellige metabolske synteseveier, men ender etter hvert opp som selenide, som inngår i syntesen av selenoproteiner.

Lave til moderate doser av selen har blitt rapportert å kunne forebygge kreft. Ulike former for cellulært stress kan gi skader på det genetiske materialet som koder de ulike funksjonene i cellen, og med tiden vil dette kunne gi utslag i sykdommer som f. eks. kreft. Mangel på selen kan således øke risikoen for enkelte kreftsykdommer.

Det finnes imidlertidig en grense for hvor mye selen cellene kan nyttiggjøre seg av. Overflødig selen forblir ubundet i kroppens celler, og når det frie selenet ikke befinner seg bundet i et selenprotein som beskytter cellene mot cellulært stress, så vil det frie selenet i stede reagere med ulike cellekomponenter, som i sin tur kan være skadelig for cellen. Kreftceller har vist seg betydelig følsom for en slik påvirkning.

Studier viser at kreftceller anriker selen, noe som innebærer at de kan utsettes for høye doser med giftige doser selen på tross av at det utenfor cellen er forholdsvis lave nivåer.  Det frie selenet skader kreftcellene, og stressignalene som da sendes ut kan fremprovosere en programmert celledød.

 

Dosering

Selen kan slik fungere både som en antioksidant og som en oksidant – alt etter dosering. Sodium selenite er den formen for selen som er benyttet i studier, og som anbefales hvis en tenker å stress kreftcellene ved hjelp av en høydosert selenium tilnærming. 800-1200 mcg er da en typisk dosering. Doserer man i det øverste siktet, eller i overkant, så må man være obs på mulige forgiftningssymptomer. Disse forsvinner så fort man minker doseringen igjen.

Kronisk selen toksisitet kan forventes hos mennesker etter langvarig inntak på 2400 til 3000 mcg daglig. Forgiftningssymptomer er håravfall, sprø negler, dårlig ånde, metallisk smak i munnen, etc,..)

Men det rapporteres allikevel om enkelte som har benyttet en daglig dosering på 5-6000 mcg sodium selenite, og som har oppnådd komplett respons med forskjellige typer kreft. Det er også de som benytter en protokoll der de tar 20 000 mcg med sodium selenite i tre dager, for så å ta 11 dager av. Det rapporteres da om umiddelbare resultater og en tidsramme på 2-3 måneder for å oppnå komplett respons. Doseringer over 6000 mcg virker å være høyst eksperimentelle, da en ikke har særlig erfaringsgrunnlag å trekke konklusjoner i fra med tanke på mulige bivirkninger, men innledende klinisk bruk av høydose sodium selenite ser lovende ut. Ved høye doseringer benytter man typisk sublingual administrasjon (under tungen).

Ved lave til moderate doser der en søker å regulere det viktige genregulerende proteiner p53 er methylselenocysteine den foretrukne formen, og da i doseringer i størrelsesorden 2-400 mcg.

 


 

Kilder