Ingeborg Senneset leser kreftfri.no som Fanden leser bibelen

Ingeborg Senneset leser kreftfri.no som Fanden leser bibelen

Sak: Kreftfri.no ble omtalt og hengt ut av Aftenposten 12. og 13 april 2018

Oppdatering: Aftenposten har etter et varsel om søksmål i ettertid avpublisert kommentaren, utbetalt en erstatning og trykket en beklagelse.

Her følger Kreftfri.no sin kommentar til Ingeborg Senneset og Aftenposten sin skittpakke (skrevet i samarbeid med kreftforeningen) om kreftfri.no:

Det er vanskelig å få helt grep om Ingeborg Senneset sin kommentar om kreftfri.no, da ikke et eneste argument blir adressert og ikke et eneste argument blir fremmet i kommentaren hennes.

I stedet har hun i ren affeksjon basert fortellingen sin om kreftfri.no på en intuitiv komposisjon av falske påstander, konstruerte sammenhenger og vill spekulasjon – noe som ikke er en unaturlig reaksjon for en person med tvangslidelser som har behov for faste rammer og regler – rammer og regler som hun opplever at kreftfri.no prøver å ta i fra henne…

Kreftfri.no blir i fortellingen til Senneset låst inne i hennes manier, der hun driver skyggeboksing mot sin demoniske stråmann – en demon av uante proporsjoner – som hun går til et hodeløst angrep på.

Et angrep der hun:

  • fremmer en påstand om at kreftfri.no er noe av det verste som er der ute.
  • forfatter et sitat som påstår at kreftfri.no mener at helsevesenet består av “en gjeng korrupte sosiopater uten interesse for pasientenes overlevelse”.
  • påstår at kreftfri.no utnytter syke og svake.
  • beskylder kreftfri.no for å mene at kreftpasienter som ikke “har gjort det riktig” har seg selv å takke for sin død.
  • kobler kreftfri.no til religiøse miljøer med millionomsetning som utsetter sine klienter for sterk sosial kontroll og som krever at man bryter familierelasjoner.
  • spekulerer i at kreftfri.no driver med ulovligheter.
  • beskylder kreftfri.no for å fremme “naturtrenden” (hva nå den er for noe) som visstnok har holdt på å ta livet av en baby i Australia.

…  kommentaren til Senneset foregår helt i sin egen sfære uten kontakt med sidens innhold. Senneset kan rett og slett ikke ha lest særlig mye av innholdet på kreftfri.no, og det hun har lest har hun vranglest og tolket i verst mulig mening, for innholdet på siden har ingenting med de oppsiktsvekkende påstandene som Senneset her fremmer.

Aftenposten, Helsetilsynet, Legemiddelstilsynet, Forbrukertilsynet og NAFKAM og Barne- og likestillingsdepartementet har etter ønske i fra Kreftforeningen gransket Kreftfri.no med lupe, men ingen av dem har valgt å imøtegå argumentasjonen de møter på nettsiden, eller gitt uttrykk for å ha funnet feil eller ulovligheter.

Kreftforeningen har derimot i sin iver etter å skulle “ta” kreftfri.no, brutt loven ved å la sin advokat gå ut offentlig og hevde at kreftfri.no driver med ulovligheter. Å fremsette uberettiget mistanke om at en straffbar handling er begått rammes av straffelovens §225 og kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, men det virker ikke som om dette virker videre avskrekkende for Kreftforeningen.

All granskning av kreftfri.no summeres enkelt opp med at behandlingsalternativene som omtales på kreftfri.no ikke tilfredstiller NAFKAM sitt krav til dokumentasjon, og det kan kreftfri.no fint leve med, da 50% av all praksis på norske sykehus heller ikke tilfredsstiller NAFKAM sitt krav til dokumentasjon. Og det blir da naturlig å spørre seg om NAFKAM mener at vi skal legge ned 50% av all praksis ved norske sykehus?

Alt som er nytt og disrupterende vil kunne vekke sterke følelser.

Senneset, NAFKAM og Kreftforeningen skal få lov til å føle, men det er smått utrolig at en kommentar i form av et infantilt følelsesutbrudd mot journalistens eget fantasimonster kan gå gjennom redaksjonen til en avis som Aftenposten. Og det er ikke minst utrolig at Aftenposten velger å benytte kommentaren for å fremme sin fortelling om det “alternative”/onde mot det konvensjonelle/gode, uten å bry seg nevneverdig om det som skrives medfører riktighet eller ikke.

Aftenposten vet at de bløffer leserne sine, men hvorfor?

Det hele gir bare mening innenfor en kontekst der Aftenposten driver med historiefortelling (fiksjon) og ikke objektiv journalistikk.

Aftenposten ble for eksempel tidlig gjort oppmerksom på at kreftfri.no ikke omtaler helsevesenet som “en gjeng korrupte sosiopater uten interesse for pasientenes overlevelse”, og at dette var et fiktivt sitat forfattet av Senneset for å få kreftfri.no til å passe inn i hennes vrangforestillinger, men Aftenposten valgte allikevel å benytte sitatet aktivt videre for å fremme kommentaren og spre den i sosiale medier.

Aftenposten ble og umiddelbart gjort oppmerksom på at Kreftfri.no aldri har tilbudt produkter eller tjenester, eller markedsført nettsiden på noe sett eller vis – allikevel valgte Aftenposten å bygge opp under kommentaren til Senneset ved å publisere en oppfølgingsartikkel der de slår stort opp at statsråd Helleland fremmer en påstand om at kreftfri.no driver med aggressiv markedsføring mot kreftsyke.

Det er tydelig at Kreftfri er valgt ut til å representere den onde i en fortellingen Aftenposten ønsker å fremme, og at Aftenposten ser på det som sin oppgave og aktivt henge ut og “true” kreftfri.no til taushet. Men heldigvis har vi her i Norge et lovverk som beskytter oss i fra denne type oppførsel/trakassering.

Fornuften seiret

Selv om politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, skrev på det sosiale mediet facebook at Senneset står fritt til å komme med sine subjektive erindringer, da hun er kommentator og ikke en journalist som dekker helsefaglig innhold i Aftenposten, så er lovverket tydelig på området.

Det var derfor ikke en stor overraskelse at Aftenposten sin advokat gikk med på å trekke sakene, trykke en beklagelse og betale seg ut av en rettsak og en PFU klage.

Men det var altså ikke før etter at kreftfri.no sendte et varsel og søksmål og klaget kommentaren til Senneset og den oppfølgende artikkelen inn for PFU, at Aftenposten i særlig grad viste vilje til å rette på sine feil, og det sier mye om deres redaksjonelle etterrettelighet.

Redaktørene Trine Eilertsen og Tone Tveøy Strøm-Gundersen, og journalistene Frøydis Braathen, Nina Selbo Torset og Ingeborg Senneset var alle involvert i saken, og det viser at publiseringen ikke var en glipp i fra èn overivrig journalist, men heller et eksempel på en større ukultur der det er innenfor (god business) å drive heksejakt mot individer og organisasjoner som fremmer ideer som er lite kjente og som ikke er populære i den generelle populasjonen.

Mennesket er et offer, og Aftenposten er en del av redningen

I fortellingen til Aftenposten fremstiller Aftenposten seg selv som de gode som er beskyttere av de svake som ikke vet sitt eget beste, og kreftfri.no som den onde sekteriske som utnytter og lurer sårbare kreftpasienter. Men det de ikke nevner er at kreftfri.no er en “sekt” som hverken tilbyr varer eller tjenester eller har inntekter i fra sitt virke, og først og fremst er en “sekt” som fremmer det syn å være nysgjerrige, stille spørsmål og involvere seg i egen kreftsykdom.

Aftenposten sitt fortellingsperspektiv er at det er synd på mennesket, at mennesket er et offer som ikke er tjent med å tenke selv, og at mennesket må føye seg etter “ekspertene” og byråkratiet. Aftenposten står med det godt plantet i en radikal kollektivistisk ideologisk tradisjon som sier at det er byråkratiet som skal få bestemme over individets liv og død, og de viser ved å publisere denne kommentaren og den oppfølgende artikkelen at de er villige til å lyve og mislede sitt publikum for å bygge støtte for dette perspektivet.

Annerledestenkende, som for eksempel kreftfri.no, som utfordrer denne fortellingen, er i følge Aftenposten sin fortelling enten vantro oppviglere, useriøse aktørere eller ute etter å lure penger ut av sårbare kreftpasienter, og det er de tydeligvis selv i tilfeller der Aftenposten ikke finner støtte for sin (over)tro.

Aftenposten og Senneset ønsker seg en svart-hvit debatt

Aftenposten bruker i sin kommentar og artikkel ekstreme ytringer for å selge aviser, og Senneset bruker kommentaren til å dyrke sitt image som hardcore skeptiker (med de dogma, doktriner og klare fiendebilder som det medfører) for å selge kommentarer, foredrag og intervjuer.

Senneset lever av sine ekstreme meninger, meninger som er identiske med de dogma og doktriner som predikeres i den kontroversielle skeptikerbevegelsen – en nyreligiøs bevegelse (populert av mennesker som er ensporet i tanker og væremåte, og som viser stor motstand mot endring) som utelukker at individet selv kan tilegne seg kunnskap eller oppnå en grad av rasjonalitet som kan benyttes til å lindre eller lege egen sykdom.

Mennesket har siden tidenes morgen hentet sine svar i fra ideologier/fortellinger som kan gi dem enkle svar og en forutsigbar verden. Men man skulle tro at Aftenposten hadde vett nok til å hente sitt vitenskapelig alibi i fra andre miljøer enn dette.

Senneset og hennes meningsfeller har lenge jobbet for en kvakksalverlov

Aftenposten viser seg her som en aktiv motstander av den deregulerte medisinen som gir større rom for eksperimenter og fremgang, og en aktiv motstander av at kreftpasienter skal gjøres i stand til å foreta egne undersøkelser og blir aktive deltakere i egen behandling. Et bekymringsverdig standpunkt, da vi vet at Norge er et U-land når det kommer til utprøvende kreftbehandling.

Senneset, Aftenposten og deres meningsfeller i skeptikerbevegelsen har lenge jobbet for en kvakksalverlov og strengere reguleringer for å ta ifra kreftpasienter all valgfrihet i behandling av egen sykdom, og det på tross av at det norske lovverket allerede i dag gir kreftpasienter marginalt med valgmuligheter eller selvbestemmelse.

Det er vanskelig å tolke kommentaren og artikkelen som noe annet enn et innlegg i denne debatten.

Kreftfri.no mener

Kreftfri.no mener derimot at det må være rom for både de som ønsker å forfølge sin dødsdom og de som ønsker å forfølge sine behandlingsmuligheter. Og at det vil være naturlig å gi innbyggere i Norge samme rettigheter og muligheter som innbyggere i land som Nederland, Danmark, Tyskland, Israel, England og USA.

Kreftfri.no mener videre at kreftpasienter bør gis fullmakt til å få lov til å prøve mer eksperimentelle former for behandling i de tilfeller de har en “uhelbredelig” sykdom. Og at kreftleger bør få lov til å behandle pasienter – om pasienten ønsker det – med midler og metoder som har vist seg effektive i eksperimenter, men som ennå ikke er godkjente eller regulerte av lovverket.

Kreftfri.no har forståelse for at påstander om at kreftpasienter kan oppnå bedre resultater ved å behandle seg selv enn ved bruk av standard behandling, er både ny og oppsiktsvekkende informasjon for de fleste, og at den av den grunn bør møtes med en sunn kritisk sans.

Men det er tydelig at Aftenposten ikke ser på etterrettelighet som sin oppgave, eller behersker formidling av kritisk tenkning, og at de heller ønsker å dyrke den kreative, lekne og engasjerende fortellerstemmen som man ellers finner i den tabloide delen av pressen og i markedsføringslitteraturen.

 

Vedlegg

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *