Ingeborg Senneset leser kreftfri.no som Fanden leser bibelen

Ingeborg Senneset leser kreftfri.no som Fanden leser bibelen

Sak: Kreftfri.no ble omtalt og hengt ut av Aftenposten 12. April 2018

Oppdatering: Aftenposten har etter et varsel om søksmål i ettertid avpublisert kommentaren, utbetalt en erstatning og trykket en beklagelse.

Her følger Kreftfri.no sin kommentar til Ingeborg Senneset og Aftenposten sin skittpakke (skrevet i samarbeid med kreftforeningen) om kreftfri.no:

Det er vanskelig å få helt grep om Ingeborg Senneset sin kommentar om kreftfri.no, da ikke et eneste argument blir adressert og ikke et eneste argument blir fremmet i kommentaren hennes.

I stedet har hun i ren affeksjon basert fortellingen sin om kreftfri.no på en intuitiv komposisjon av falske påstander, konstruerte sammenhenger og vill spekulasjon – noe som ikke er en unaturlig reaksjon for en person med tvangslidelser som har behov for faste rammer og regler – rammer og regler som hun opplever at kreftfri.no prøver å ta i fra henne…

Kreftfri.no blir i fortellingen til Senneset låst inne i hennes manier, der hun driver skyggeboksing mot sin demoniske stråmann – en demon av uante proporsjoner – som hun går til et hodeløst angrep på.

Et angrep der hun:

  • fremmer en påstand om at kreftfri.no er noe av det verste som er der ute.
  • forfatter et sitat som påstår at kreftfri.no mener at helsevesenet består av “en gjeng korrupte sosiopater uten interesse for pasientenes overlevelse”.
  • påstår at kreftfri.no utnytter syke og svake.
  • beskylder kreftfri.no for å mene at kreftpasienter som ikke “har gjort det riktig” har seg selv å takke for sin død.
  • kobler kreftfri.no til religiøse miljøer med millionomsetning som utsetter sine klienter for sterk sosial kontroll og som krever at man bryter familierelasjoner.
  • spekulerer i at kreftfri.no driver med ulovligheter.
  • beskylder kreftfri.no for å fremme “naturtrenden” (hva nå den er for noe) som visstnok har holdt på å ta livet av en baby i Australia.

… Senneset kan rett og slett ikke ha lest særlig mye av innholdet på kreftfri.no, og det hun har lest må hun ha tolket i verst mulig mening, for innholdet på siden har ingenting med de oppsiktsvekkende påstandene som Senneset her fremmer.

Aftenposten, Helsetilsynet, Legemiddelstilsynet, Forbrukertilsynet og NAFKAM og Barne- og likestillingsdepartementet har etter ønske i fra Kreftforeningen gransket Kreftfri.no med lupe, men ingen av dem har valgt å imøtegå argumentasjonen de møter på nettsiden, eller gitt uttrykk for å ha funnet noe ulovlig.

All granskningen summeres enkelt opp med at behandlingsalternativene som omtales på kreftfri.no ikke tilfredstiller NAFKAM sitt krav til dokumentasjon, og det kan kreftfri.no fint leve med, da 50% av all praksis på norske sykehus heller ikke tilfredsstiller NAFKAM sitt krav til dokumentasjon…

Alt som er nytt og disrupterende vil kunne vekke sterke følelser.

Senneset, Nifab og Kreftforeningen skal få lov til å føle, men det er smått utrolig at en kommentar i form av et infantilt følelsesutbrudd mot journalistens eget fantasimonster kan gå gjennom redaksjonen til en avis som Aftenposten. Og det er ikke minst utrolig at Aftenposten velger å benytte kommentaren for å nok en gang fremme sin fortelling om det “alternative”/onde mot det konvensjonelle/gode, uten å bry seg nevneverdig om det som skrives medfører riktighet eller ikke.

Aftenposten vet at de bløffer leserne sine, men hvorfor?

Det hele gir bare mening innenfor en kontekst der Aftenposten driver med historiefortelling (fiksjon) og ikke objektiv journalistikk.

Aftenposten ble for eksempel tidlig gjort oppmerksom på at kreftfri.no ikke omtaler helsevesenet som “en gjeng korrupte sosiopater uten interesse for pasientenes overlevelse”, og at dette var et fiktivt sitat forfattet av Senneset for å få kreftfri.no til å passe inn i hennes vrangforestillinger, men Aftenposten valgte allikevel å benytte sitatet aktivt videre for å fremme kommentaren og spre den i sosiale medier.

Aftenposten ble og umiddelbart gjort oppmerksom på at Kreftfri.no aldri har tilbudt produkter eller tjenester, eller markedsført nettsiden på noe sett eller vis – allikevel valgte Aftenposten å bygge opp under kommentaren til Senneset ved å publisere en oppfølgingsartikkel der de slår stort opp at statsråd Helleland fremmer en påstand om at kreftfri.no driver med aggressiv markedsføring mot kreftsyke.

Fornuften seiret

Selv om politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, skrev på det sosiale mediet facebook at Senneset står fritt til å komme med sine subjektive erindringer, da hun er kommentator og ikke en journalist som dekker helsefaglig innhold i Aftenposten, så er jussen tydelig på området.

Det var derfor ikke en stor overraskelse at Aftenposten sin advokat gikk med på å trekke sakene, trykke en beklagelse og betale seg ut av en rettsak og en PFU klage.

Men det var altså ikke før etter at kreftfri.no sendte et varsel og søksmål og klaget kommentaren til Senneset og den oppfølgende artikkelen inn for PFU at Aftenposten i særlig grad viste vilje til å rette på sine feil, og det sier mye om deres redaksjonelle etterrettelighet.

Mennesket er et offer, og Aftenposten er en del av redningen

I fortellingen til Aftenposten fremstiller Aftenposten seg selv som de gode som er beskyttere av de svake som ikke vet sitt eget beste, og kreftfri.no som den onde sekteriske som utnytter og lurer sårbare kreftpasienter. Men det de ikke nevner er at kreftfri.no er en “sekt” som først og fremst fremmer det syn å være nysgjerrige, stille spørsmål og involvere seg i egen sykdom.

Aftenposten sitt fortellingsperspektiv er at det er synd på mennesket, at mennesket er et offer som ikke er tjent med å tenke selv, og at mennesket må føye seg etter “ekspertene” og byråkratiet. Aftenposten står med det godt plantet i en radikal kollektivistisk ideologisk tradisjon som sier at det er byråkratiet som skal få bestemme over individets liv og død, og de viser ved å publisere denne kommentaren og den oppfølgende artikkelen at de er villige til å lyve og mislede sitt publikum for å bygge støtte for dette perspektivet.

Annerledestenkende, som for eksempel kreftfri.no, som utfordrer denne fortellingen, er i følge Aftenposten sin fortelling enten vantro oppviglere, useriøse aktørere eller ute etter å lure penger ut av sårbare kreftpasienter, og det er de selv i tilfeller der Aftenposten ikke greier å argumentere for sitt ståsted eller mot sin meningsmotstander, for da kan man jo bare benytte seg av stråmannsargumentasjon for å demonisere sine meningsmotstandere.

Senneset og hennes meningsfeller har lenge jobbet for en kvakksalverlov

Senneset, Aftenposten og deres ideologiske meningsfeller i den sekteriske skeptikerbevegelsen har lenge jobbet for en kvakksalverlov og strengere reguleringer for å ta ifra kreftpasienter ytterligere valgfrihet, og det på tross av at det norske lovverket allerede i dag gir kreftpasienter marginalt med valgmuligheter eller selvbestemmelse.

Det er av den grunn vanskelig å tolke kommentaren som noe annet enn et innlegg i denne debatten.

Kreftfri.no mener

Kreftfri.no mener derimot at det må være rom for både de som ønsker å forfølge sin dødsdom og de som ønsker å forfølge sine behandlingsmuligheter. Og at det vil være naturlig å gi innbyggere i Norge samme rettigheter og muligheter som innbyggere i land som Nederland, Danmark, Tyskland, Israel, England og USA.

Kreftfri.no mener videre at kreftpasienter bør gis fullmakt til å få lov til å prøve mer eksperimentelle former for behandling i de tilfeller de har en “uhelbredelig” sykdom. Og at kreftleger bør få lov til å behandle pasienter – om pasienten ønsker det – med substanser som har vist seg effektive i eksperimenter, men som ennå ikke er godkjente og regulerte av lovverket.

Men dette er tydeligvis såpass langt i fra Aftenposten sin fatteevne at de ennå ikke greier å ha en moden meningsutveksling om emnet.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *