Hjem

Ingeborg Senneset leser kreftfri.no som Fanden leser bibelen

Ingeborg Senneset leser kreftfri.no som Fanden leser bibelen

Sak: Kreftfri.no ble omtalt og hengt ut av Aftenposten 12. og 13 april 2018

Oppdatering: Aftenposten har etter et varsel om søksmål i ettertid avpublisert kommentaren, utbetalt en erstatning og trykket en beklagelse.

Her følger Kreftfri.no sin kommentar til Ingeborg Senneset og Aftenposten sin skittpakke (skrevet i samarbeid med kreftforeningen) om kreftfri.no:

Det er vanskelig å få helt grep om Ingeborg Senneset sin kommentar om kreftfri.no, da ikke et eneste argument blir adressert og ikke et eneste argument blir fremmet i kommentaren hennes.

I stedet har hun i ren affeksjon basert fortellingen sin om kreftfri.no på en intuitiv komposisjon av falske påstander, konstruerte sammenhenger og vill spekulasjon – noe som ikke er en unaturlig reaksjon for en person med tvangslidelser som har behov for faste rammer og regler – rammer og regler som hun opplever at kreftfri.no prøver å ta i fra henne.

Kreftfri.no blir i fortellingen til Senneset låst inne i hennes manier, der hun driver skyggeboksing mot sin demoniske stråmann – en demon av uante proporsjoner – som hun går til et hodeløst angrep på.

Et angrep der hun:

  • fremmer en påstand om at kreftfri.no er noe av det verste som er der ute.
  • benytter et fiktivt sitat som påstår at kreftfri.no mener at helsevesenet består av “en gjeng korrupte sosiopater uten interesse for pasientenes overlevelse”.
  • påstår at kreftfri.no utnytter syke og svake.
  • beskylder kreftfri.no for å mene at kreftpasienter som ikke “har gjort det riktig” har seg selv å takke for sin død.
  • kobler kreftfri.no til religiøse miljøer med millionomsetning som utsetter sine klienter for sterk sosial kontroll og som krever at man bryter familierelasjoner.
  • fremmer det syn at kreftfri.no (mest sannsynelig) driver med ulovligheter.
  • beskylder kreftfri.no for å fremme “naturtrenden”, en trend som tar livet av babyer.

…  kommentaren til Senneset foregår helt i sin egen sfære uten kontakt med den ytre virkeligheten.

Senneset kan rett og slett ikke ha lest særlig mye av innholdet på kreftfri.no, og det hun måtte ha lest har hun vranglest og tolket i verst mulig mening, for innholdet på siden har lite med de oppsiktsvekkende påstandene som Senneset her fremmer å gjøre.

Aftenposten, Helsetilsynet, Legemiddelstilsynet, Forbrukertilsynet og NAFKAM og Barne- og likestillingsdepartementet har etter ønske i fra Kreftforeningen gransket Kreftfri.no, men ingen av dem har valgt å imøtegå argumentasjonen de møter på nettsiden, eller gitt uttrykk for å ha funnet feil eller ulovligheter.

Kreftforeningen, en støttegruppe for kreftrammede og pårørende, har derimot i sin iver etter å skulle “ta” kreftfri.no, brutt loven ved å la sin advokat gå ut offentlig og hevde at kreftfri.no driver med ulovligheter. Å fremsette uberettiget mistanke om at en straffbar handling er begått rammes av straffelovens §225 og kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, men det virker ikke som om dette virker videre avskrekkende for Kreftforeningen, som i sin hunger etter testamenterte penger, tydeligvis er villige til å bryte loven for å hindre kreftsyke tilgang på informasjon som potensielt kan redde livet deres.

Kreftforeningen er dessverre en ikke-aktør når det kommer til utprøvende behandlingsalternativer:

  1. Foreningen holder seg dessverre fast i skjørtekanten til industrien, og har ingen kompetanse om behandlinger som ikke er kommersialiserte.
  2. Foreningen drar inn store summer, men fremmer i veldig liten grad uavhengig klinisk kreftforskning med praktisk nytteverdi for kreftpasienter.

All granskning av kreftfri.no summeres enkelt opp med at behandlingsalternativene som omtales på kreftfri.no ikke tilfredstiller Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM) sitt krav til dokumentasjon. En konklusjonen kreftfri.no fint kan leve med, da NAFKAM er en statlig virksomhet som ikke har klinisk- eller forskningsmessig kompetanse på dette området. NAFKAM mener kort og godt at man ikke kan mene noe som helst før et middel eller metode er patentert og kommersialisert og under byråkratisk kontroll, og har med det spilt seg ut over sidelinjen ved spørsmål om eksperimentell kreftbehandling.

 

Alt som er nytt og disrupterende vil kunne vekke sterke følelser.

Senneset, NAFKAM og Kreftforeningen skal få lov til å føle, men det er smått utrolig at en kommentar i form av et infantilt følelsesutbrudd mot journalistens eget fantasimonster kan gå gjennom redaksjonen til en avis som Aftenposten. Og det er ikke minst utrolig at Aftenposten velger å benytte kommentaren til å (nok en gang) fremme sin fortelling om det Underkaste seg autoritet“alternative”/onde mot det konvensjonelle/gode, uten å bry seg nevneverdig om det som skrives medfører riktighet eller ikke.

Inn- og utgrupper benyttes aktivt i fortellingene til Aftenposten for å bygge samhørighet rundt normative ideer.

Det viktige virker å være å fremme en fortelling om at man skal underkaste seg autoritet, og signalere til inngruppen at de nå kan komme sammen for å nikke bekreftende til hverandre, og få sine fordommer mot dem som fremmer tanker som utfordrer denne fortellingen bekreftet.

For man er vantro om man ikke underkaster seg systemet, og det er ingen andre enn “øversteprestene” som skal tolke tekstene.

 

Aftenposten vet at de bløffer leserne sine, men hvorfor?

Det hele gir bare mening innenfor en kontekst der Aftenposten driver med historiefortelling (fiksjon) og ikke objektiv journalistikk.

Ingeborg Senneset sprer artikkelen ved hjelp av løgn og bedrag.l

Aftenposten ble for eksempel tidlig gjort oppmerksom på at kreftfri.no ikke omtaler helsevesenet som “en gjeng korrupte sosiopater uten interesse for pasientenes overlevelse”, og at dette var et fiktivt sitat forfattet av Senneset for å få kreftfri.no til å passe inn i hennes vrangforestillinger, men Aftenposten valgte allikevel å benytte sitatet aktivt videre for å fremme kommentaren og spre den i sosiale medier.

Aftenposten ble og umiddelbart gjort oppmerksom på at Kreftfri.no aldri har tilbudt produkter eller tjenester, eller markedsført nettsiden på noe sett eller vis – allikevel valgte Frøydis Braathen i Aftenposten å bygge opp under kommentaren til Senneset ved å publisere en oppfølgingsartikkel der Braathen slår stort opp at statsråd Helleland fremmer en påstand om at kreftfri.no driver med aggressiv markedsføring mot kreftsyke.

Det er tydelig at Kreftfri.no ble valgt ut til å representere den onde i en fortellingen Aftenposten ønsket å fremme, og at Aftenposten ser på det som sin oppgave og aktivt henge ut og “true” kreftfri.no til taushet. Men heldigvis har vi her i Norge et lovverk som beskytter oss i fra denne type oppførsel/trakassering.

 

Fornuften seiret

Selv om politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, skrev på det sosiale mediet Facebook at Senneset står fritt til å komme med sine subjektive erindringer, da hun er kommentator og ikke en journalist som dekker helsefaglig innhold i Aftenposten, så er lovverket tydelig på området.

Det var derfor ikke en stor overraskelse at Aftenposten sin advokat gikk med på å trekke sakene, trykke en beklagelse og betale seg ut av en rettsak og en PFU dom.

Men det var altså ikke før etter at kreftfri.no sendte et varsel om søksmål og klaget kommentaren til Senneset og den oppfølgende artikkelen inn for PFU, at Aftenposten i særlig grad viste vilje til å rette på sine feil, og det sier mye om deres redaksjonelle etterrettelighet.

Redaktørene Trine Eilertsen og Tone Tveøy Strøm-Gundersen, og journalistene Frøydis Braathen, Nina Selbo Torset og Ingeborg Senneset var alle involvert i saken, og det viser at publiseringen ikke var en glipp i fra èn overivrig journalist, men heller et eksempel på en større ukultur der det er innenfor å drive heksejakt mot individer og organisasjoner som fremmer ideer som er lite kjente og som ennå ikke er populære i den generelle populasjonen.

 

Mennesket er et offer og Aftenposten er en del av redningen

I fortellingen til Aftenposten fremstiller Aftenposten seg selv som den gode som beskytter de svake som ikke vet sitt eget beste, og kreftfri.no som den onde sekteriske som utnytter og lurer sårbare kreftpasienter. Men det de ikke nevner er at kreftfri.no er en “sekt” som hverken tilbyr varer eller tjenester eller har inntekter i fra sitt virke, og som først og fremst fremmer et syn om å være nysgjerrig, stille spørsmål og involvere seg i egen kreftsykdom.

Aftenposten sitt fortellerperspektiv er at det er synd på mennesket, at mennesket er et offer som ikke er tjent med å tenke selv, og at mennesket må føye seg etter “ekspertene” og byråkratiet. Aftenposten står med det godt plantet i en radikal kollektivistisk ideologisk tradisjon som sier at det er byråkratiet som skal få bestemme over individets liv og død, og de viser ved å publisere denne kommentaren og den oppfølgende artikkelen at de er villige til å lyve og mislede sitt publikum for å bygge støtte for dette perspektivet. For det skal koste å utfordre det etablerte og deres fortelling …

Annerledestenkende, som forteller en fortelling som ikke samsvarer med, eller som utfordrer Aftenposten sin fortellingen, blir av Aftenposten karikert som vantro oppviglere, useriøse aktører eller sjarlataner som er ute etter å lure penger ut av sårbare kreftpasienter, og det selv i tilfeller der Aftenposten ikke finner annen støtte for sitt perspektiv enn at man skal føye seg etter autoritet.

 

Aftenposten og Senneset ønsker seg en svart-hvit debatt

Aftenposten bruker i sin kommentar og artikkel ekstreme ytringer for å generere klikk og selge aviser, og Senneset bruker kommentaren til å dyrke sitt image som hardcore skeptiker (med de dogma, doktriner, absolutter og klare fiendebilder som det medfører) for å selge kommentarer, bøker, foredrag og intervjuer.

KultSenneset lever av og identifiserer seg med sine ekstreme meninger, meninger som er identiske med de dogma og doktriner som forkynnes i den kontroversielle skeptikerbevegelsen – en bevegelse som representerer en form for ny-religiøsitet der troen på en gud er erstattet med troen på en ytterst konservativ og “ren” tolkning av vitenskapen.

Dette er en ny-ortodoks bevegelse som ikke bare gir struktur og en forutsigbar verden for individer med umodne binære sinn, den fyller og et tomrom for individer som ikke evner å gi slipp på sitt pubertale behov for gruppetilhørighet.

En gruppetilhørighet som bevegelsen baserer på en ikke-tilhørighet til individer som tror på selvstendig kritisk tenkning/det rasjonelle sinnet. Bevegelsen tror nemlig ikke på at sinnet kan evne å identifisere asymmetri i medisinsk praksis, eller gjenkjenne mønstre eller tilegne seg kunnskap som kan benyttes til å lindre eller lege egen sykdom. Alle omdiskuterte hypoteser som Aftenposten merkelig nok har adoptert, og aktivt fremmer ved hjelp av “ekspertkommentatorer” som Ingeborg Senneset, Nina Kristiansen og Kristian Gundersen.

Hypotesene til bevegelsen, har om man behersker litt kontekst, ikke rot i virkelighetens verden – en verden som sympatisører og tilhørere av bevegelsen kan stifte nærmere bekjentskap med ved for eksempel å åpne sine øyne og ører for Per Egil Hegge sin utmerkede lille bok “Og så må du ikke stille spørsmål!” og Sam Harris sin podcast med Eric Topol.

Senneset virker for kreftfri.no å elske ideologien sin på samme måte som tenåringer elsker hverandre. Hun tilber den blindt, uten evne til å se opplagte feil eller se dens begrensninger. Og med stor entusiasme fremmer hun hat og intoleranse for å styrke sin tro og oppildne stammen.

 

Hatered is the most accessible and comprehensive of all the unifying agents. Mass movements can rise and spread without belief in a god, but never without a belief in a devil. – Eric Hoffer, The True Believer: Thoughts on the Nature of Mass Movements

 

Arv og miljø kan rote det såpass til for enkelte at de har mer enn nok med å holde orden på egen tenkning. Mange velger derfor å binde identiteten sin til ett perspektiv, for på den måten å kunne møte virkeligheten med enkle mekaniske forholdningssett som kan gi klare svar (et fenomen som vi ser forekommer like ofte blant professorer som hos mannen i gata).

Og da er det lett å glemme at det og finnes mange mennesker som har utviklet god dømmekraft og som evner å manøvrere i gråsoner, og som ved en kreftdiagnose har kapasitet og ønske om å gjøre grundige undersøker om hvilke behandlingsalternativer som finnes for seg og sin diagnose.

Senneset har tatt rollen som talsperson for den første kategorien, og med en blind tro på systemet kjemper hun en febrilske kamp for at alle skal føye seg og innordne seg i rekken. En kombinasjon som er særdeles uheldig, for føyelighet og autoritet har aldri drevet vitenskapen fremover.

Mennesket har siden tidenes morgen hentet sine svar i fra autoriteter som forteller fortellinger som kan gi mennesket tilhørighet, enkle svar og en forutsigbar verden. Men man skulle tro at Aftenposten, selv midt i sin poseringsiver, hadde vett nok til å hente sitt vitenskapelig alibi (som skal stå for formidling av kritisk tenkning) i fra andre personlighetstyper og miljøer enn dette.

 

Les mer: Bevissthet, tilbøyeligheter og kritisk tenkning

 

Senneset og hennes meningsfeller har lenge jobbet for en kvakksalverlov

TotalitarismeAftenposten viser seg her som en aktiv motstander av den deregulerte medisinen som gir større rom for eksperimenter og fremgang, og en aktiv motstander av at kreftpasienter skal gjøres i stand til å foreta egne undersøkelser og blir aktive deltakere i egen behandling. Et bekymringsverdig standpunkt, da vi vet at Norge er et U-land når det kommer til utprøvende kreftbehandling.

Senneset, Aftenposten og deres meningsfeller i skeptikerbevegelsen har lenge jobbet for en kvakksalverlov og strengere reguleringer for å ta i fra kreftpasienter all valgfrihet i behandling av egen sykdom, og det på tross av at det norske lovverket allerede i dag gir kreftpasienter marginalt med valgmuligheter eller selvbestemmelse.

Da “skittpakken” til Aftenposten og kreftforeningen mangler argumenter, men har et helt tydelig motiv, er det vanskelig å tolke kommentaren og artikkelen som noe annet enn et innlegg i denne debatten.

 

Kreftfri.no mener

Kreftfri.no mener at det er særs uheldig å pålegge at mennesker skal underkaste seg ortodoks praksis. Kreftfri.no mener derimot at det bør være rom for både de som ønsker å forfølge sin dødsdom og de som ønsker å forfølge sine behandlingsmuligheter. Og at det vil være naturlig å gi kreftrammede i Norge samme rettigheter og muligheter som kreftrammede i land som Nederland, Danmark, Tyskland, Israel, England og USA.

Kreftfri.no mener videre at kreftpasienter bør gis fullmakt til å få lov til å prøve mer eksperimentelle former for behandling i de tilfeller de har en “uhelbredelig” sykdom. Og at kreftleger bør få lov til å behandle pasienter, om pasienten ønsker det, med midler og metoder som har vist seg effektive i eksperimenter, men som ennå ikke er godkjente eller regulerte av lovverket.

For når man er diagnostisert med uhelbredelig kreft, så er det krise. Og da kreves kriseledelse. Man kan da ikke gjøre tiltak som man vet ikke fungerer. Man må heller handle basert på den kunnskapen som foreligger for å forsøke å redde sitt eget liv.

Kreftfri.no har forståelse for at påstander om at kreftpasienter som er diagnostisert med uhelbredelig kreft kan oppnå bedre resultater ved å behandle seg selv enn ved bruk av standard behandling, er både ny og oppsiktsvekkende informasjon for de som ikke kjenner til forskningen eller klinisk praksis på feltet, og at man derfor har behov for å stille kritiske spørsmål vedrørende sidens innhold. Men å skulle “straffe” Kreftfri.no med en særdeles irrasjonell kommentar, som hverken adresserer kreftfri.no sine argumenter, logikk eller den empiri som siden henviser til, har lite med journalistikk eller kritisk tenkning å gjøre.

Aftenposten går tabloid

Kommentaren og artikkelen er derimot erketypiske eksempler på alt det Aftenposten hevder å være en motvekt mot i Aftenposten sin fortellingen om den “skumle” demokratiseringen av informasjon som vi er vitne til (les: internettet). Aftenposten fremstår rett og slett som bipolare når de her fremmer falske nyheter i samme åndedrag som de hevder å bekjempe det.

Det viser at Aftenposten ikke behersker formidling av kritisk tenkning (eller i det hele tatt vet hva kritisk tenkning er), og det er tydelig at de ikke ser på etterrettelighet som sin oppgave. Aftenposten sine handlinger viser derimot at de er en avis som ønsker å dyrke den kreative, lekne og engasjerende fortellerstemmen som man ellers bare finner i klikkhungrige britiske tabloidaviser.

Kreftfri.no ønsker Aftenposten lykke til videre i dette arbeidet.

 

Vedlegg

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *