Utprøvende kreftbehandling som forsikrer resultatløshet og den sikre død for kreftpasienten

– Menneskets evne til å lære av andre er utgangspunktet for all fremgang og utvikling

Den etablerte modellen som benyttes for å forske frem nye konvensjonelle behandlingsalternativer anser en til tre måneders lenger overlevelse som suksess – og det selv om behandlingsalternativene gir store fysiske plager og lite livskvalitet.  

 

En villedende strategi

Dette er en villedende strategi som forsikrer resultatløshet og den sikre død for kreftpasienten, for modellens mål for suksess er “prosentvis hemming av kreftvekst”, og ikke langtidsoverlevelse. Det er derfor ikke videre overraskende at det blant de hundrevis av nye kreftmedikamenter som er blitt lansert de to siste tiårene, kun finnes en håndfull som har nevneverdig innvirkning på langtidsoverlevelse.

 

Tre hovedårsaker er: 

  • En modell belønner medikamenter som er så immunødeleggende at kreftpasienten aldri vil kunne overleve sykdommen – for det viktigste er å behandle tumoren og ikke pasienten.
  • Regulerende myndigheter som har foretrukket terapier basert på enkle molekyler med veldefinerte virkningsmekanismer fremfor komplekse molekyler som virker gjennom mindre forståtte mekanismer.
  • At det i hovedsak forskes på en og en medisin (deltakerene i studien får derfor kun benytte denne ene medisinen) der det settes opp eksperimentelle grupper og kontrollgrupper bare for å se hvor mange uker eller måneder lenger pasientene som får medikamentet kanskje, eller kanskje ikke vil overleve i den ene gruppen.

 

En uetisk tilnærming

Dette er høyst uetisk, for man må alltid søke etter en kurativ tilnærming der man benytter seg av den fremste forskningen som til enhver tid foreligger til å sette sammen en individuelt tilpasset kombinasjonsbehandling. For med tanke på alle mulighetene som i dag foreligger kan man ikke la seg begrense av èn patentbar delvis virkbar metode, immunterapi eller cytostatika.

Men unntaksvis kan det dukke opp interessante muligheter, og en gjør derfor klokt i å holde døren åpen for enhet for utprøvende kreftbehandling ved Rikshospitalet, for å se om de har noen formålstjenlige behandlingsalternativer å tilby.

 

Tenk på deg selv

Medisin som fag er en kunstform der praktikeren skal benytte alle tilgjengelige virkemidler for å lindre og lege, og ikke en medisinsk-økonomisk filosofi der de kommersielle hensynene er viktigere enn pasientenes overlevelse – i en situasjon der liv står på spill må man se på hva andre som har vært i tilsvarende situasjon har gjort for å bli friske, og ikke ukritisk ofre livet sitt for å skape profitt for et aksjeselskap som ønsker å kommersialisere sitt patenterte middel.

 

Vurder andre alternativer

Det finnes heldigvis flere valgmuligheter, der et mulig alternativ er å selv sette opp sin egen studie der en selv setter sammen en behandlingsprotokoll bestående av velkjente medikamenter som i studier har vist virkning mot kreft. Dette er medikamenter som har vist lovende resultater i innledende studier, men som ennå ikke er kommersialisert for bruk mot kreft. De har kjente og forholdsvis få og små bivirkninger, og er alternativer som en selv kan benytte ved å besøke en privat kreftklinikk, eller skaffe til veie i fra et internettapotek.

Eksempler på mulige valgmuligheter er: 2DG, 3-bp, Albendazole, Artesunate, Chloroquine, Disulfiram, Neupogen (G-CSF), Salinomycin, Mebendazole, Propranolol, Cimetidine, Dipyridamole, LDN, Metformin, Mifepristone, Phenytoin, Tetrathiomolybdate, med flere…